Ved ISH er sosial- og helsetjenesteforskningen i dag inndelt i sju interesseområder/tema/underkategorier. Fellesfokus for disse områdene er der politikken treffer bakken, dvs. at tyngdepunktet av aktiviteten tar utgangspunkt i brukerens/pasientens og dens nærmeste sitt perspektiv. Områdene er
Psykisk helsearbeid
Brukerperspektiv, brukermedvirkning
Hverdagsliv og livsløp
Organisering
Utøvelse av sosialpolitikk
Forståelsesrammen hos ansatte i det offentlige helse-, sosial-, og pedagogiske tjenesteapparat
Atferd og interaksjon mellom tjenesteutøver og tjenestemottaker
Forskning om funksjonshemming er et svært bredt og sammensatt felt, der mange kanskje i første rekke vil tenke på medisin eller andre fag med en terapeutisk eller behandlende innretning. Forskningen ved ISH er ikke klinisk, men har i sin helhet en samfunnsvitenskapelig profil. Dette innebærer at fokus primært rettes mot de konsekvenser funksjonsnedsettelser har i hverdagen. En undersøker for eksempel levekår, erfaringer med tjenesteapparatet, konsekvenser av politiske reformer, praksis og hverdagsliv ute i skoler og barnehager med mer.
Problemstillingene for forskningen ved ISH er i all hovedsak preget av et miljørelativt syn på funksjonshemming. Det vil si at funksjonshemming ses som et samspill (et problematisk sådan) mellom individet og dets omgivelser. Handlingspotensialet i forlengelsen av prosjektene ved ISH ligger imidlertid utelukkende på ”omgivelsessiden”. Det handler om politikk, tjenester og tjenesters utførelse og organisering.
Ved institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap er den psykosomatisk forskningen i dag inndelt i fem interesseområder/temaer/underkategorier.
helsefremming, sykdomsforebygging, sykdomsutvikling, behandling og rehabilitering
uvikling og behandling av koronare hjertelidelser
utvikling og behandling av diffuse kroniske lidelser
arbeidslivshelse
fysisk aktivitet og idrett
Forskningen ved instituttet er organisert i en forskningsgruppe kalt Psykosomatisk forskningsgruppe. Denne gruppen inneholder også forskere fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Flere av forskerne har et vidt nettverk. Forskningsgruppen er også knyttet til Nasjonalt senter for sammensatte lidelser ved St.Olav og Det medisinske fakultet. Forskningsgruppen inngår i Forum for sammensatte lidelser og psykosomatikk.
Det forskes på flere aspekter ved suicidal atferd: holdninger, intensjonalitet, suicidal atferd som kommunikasjon, kulturelle og epidemiologiske aspekter. ISH deltar blant annet i flere internasjonale multisenterstudier både innenfor og utenfor Europa. Av samarbeidsland utenfor Europa kan nevnes Ghana, Uganda, Sør-Afrika og India.
Forskning om medisinsk etikk
I skjæringspunktet mellom medisinsk teknologi, sykdom og funksjonshemming, er behovet stort for etisk refleksjon og forskning. Teknologien endrer vår forståelse av sykdom og helse. Teknologien gir oss valg i forhold til hvem som skal bli til og hvem som ikke skal bli til. Forskning på etiske problemstillinger ved instituttet skjer dels i form av empiriske studier og dels i form av teoretiske studier. Sentrale forskningsfelt er:
Fosterdiagnostikk, preimplantasjondiagnostikk og funksjonshemming
Assistert befruktning
Biobanker
Gentesting og genetisk eksepsjonalisme
I tillegg til at så å si alle av ISH's forskningsfelter gir viktige bidrag til normative spørsmål og svar, så drives etikkforskningen fremover også ved et godt samarbeid med etikkforskere fra andre institutter ved NTNU. Dette samarbeidet er konkretisert i Bioetisk forskergruppe , som koordineres fra instituttet.
