Nye bøker ved Institutt for kunst- og medievitenskap

Boka gir en oversikt over sentrale filmer, serier og andre dokumentaruttrykk: fra Robert Flahertys "Nanook", om livet blant inuittene i Canada ved begynnelsen av det 20. århundret, til "Big Brother", om livet i en TV-overvåket leilighet utenfor Oslo ved inngangen til det 21. århundre. Forfatteren stiller spørsmål ved den blinde tillit som er blitt dokumentarfilmen til del.

Få ting har skapt så mange kontroverser og debatter som vold i mediene.

Visuelle voldsrepresentasjoner oppleves som sterke, skremmende og farlige. Samtidig har mange mennesker glede av skytespill eller skrekkfilm. Hvorfor er voldelige framstillinger både kontroversielle og fascinerende? Hva er det med de visuelle mediene som gjør at de kan betraktes som skadelige?

Dette er den første boken om vold i mediene på norsk. Boken gir en oversikt over medieutvikling, debatter og forskning innen feltet. Anne Gjelsvik argumenterer for nødvendigheten av å forstå fiktive representasjoner av vold som nettopp det – fiksjoner og representasjoner, og viser hvor viktig det er å analysere voldsrepresentasjonenes form og funksjon. Med utgangspunkt i filmvitenskapen gir hun nye perspektiver på hvordan vi kan forstå opplevelsen av voldelige fremstillinger.

Boken inneholder en rekke analyser av sentrale og kontroversielle amerikanske filmer som Natural Born Killers, Kill Bill, Fight Club og Apocalypto.

Forfatteren gjennomgår de forskjellige formene for fiksjonsvold og viser hvordan vold kan være vondt, viktig og vakkert.

Anne Gjelsvik er førsteamanuensis i filmvitenskap ved Institutt for kunst- og medievitenskap NTNU. Hun har forsket på vold i fiksjonsfilm i en årrekke, og har tidligere gitt ut bøkene Mørkets øyne. Filmkritikk, vurdering og analyse og Femme Fatalities. Representations of Strong women in the Media (sammen med Rikke Schubart), samt en rekke artikler om film og fjernsyn.

Sykkeltyvene regnes som en av de største klassikerne i filmens historie. Det er få filmer som har hatt like stor betydning som Vittorio de Sicas mesterverk fra 1948 — og filmen inspirerer fremdeles filmskapere verden over.

Dette temaheftet gir en grundig presentasjon og analyse av Sykkeltyvene, og setter filmen inn i sin historiske og estetiske sammenheng. Heftet blir slik også en introduksjon til den italienske neorealismen i etterkrigstiden.

GUNNAR IVERSEN er professor i filmvitenskap Ved N T N U

i Trondheim. Han har tidligere utgitt en rekke bøker om filmhistorie, dokumentarfilm og norsk filmkultur.

Det har været tydeligt både i selve krops- og performancekunsten, men også i den stigende anerkendelse af beskuerens krop, som kunsten lige så længe har gjort til en aktiv del af kunstværket og kunstrummet. Kunstteorierne har været mere træge til at anerkende dette; i de senere år har dette imidlertid ændret sig. Kropslig kunst tager del i denne diskussion om beskuerens rolle.

Analyserne i Kropslig kunst teoretiserer som noget nyt beskueren som et kropsligt og tænkende subjekt, der møder kunstværket i en situation. Eftersom alle sanserne spiller en stadig større rolle i samtidskunsten leder forfatteren efter steder i psykoanalysen, semiotikken og fænomenologien, hvorfra forbindelsen mellem sanselig krop og kultur kan teoretiseres.

Kropslig kunst - Æstetik, køn og kunstanalyse består af fem næranalyser af installationer, objekter og performances af kunstnerne Helena Almeida (Portugal), Janine Antoni (USA), Ann Hamilton (USA), Mona Hatoum (England) og Kirsten Justesen (Danmark).

Ulla Angkjær Jørgensen (f. 1963) er ph.d. i kunsthistorie fra Aarhus Universitet og ansat som førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved Norges teknisk-naturviten-skapelige universitet i Trondheim.

The former malaria-infested Pontine swamps in Lazio, south of Rome, had been almost deserted for centuries when Benito Mussolini in 1928 by law decided to drain and cultivate this fertile soil. The enormous project was called Agro Pontino. In the years between 1932 and 1938 five new towns were built in Lazio. Eighteen new villages and 3000 new farms were also created. This in-depth study concerns planning and building of one of these towns, Sabaudia, the administrative centre in the region, and its surrounding area. Today this is a prosperous area with a growing population. Prof. Helga Stave Tvinnereim at the Faculty of Arts at the Norwegian University of Technology and Science (NTNU) in Trondheim, Norway. shows in this book how Agro Pontino was realised.

Funkisstilen er stadig aktuell. Fra modernismens gjennombrudd har funksjonalismens kvaliteter blitt opplevd som ”riktige”. Også i dag identifiserer moderne mennesker seg med forenklingens form og funksjon. Funksjonalistiske boliger fra 1920- og 1930-årene uttrykker en klar, nesten vektløs skjønnhet. Enkle bygningskropper har glatte fasader og flate tak. Vindusbånd og store glassflater skaper diffuse overganger mellom ute og inne. Luftige rom med gode proporsjoner gjennomlyses av sjenerøse lysinnfall fra flere sider. Planløsningen er rasjonell og oversiktlig og tilbyr en komfortabel livsstil for moderne mennesker. Slik kan funksjonalismens stil ses som et ressursbesparende og sympatisk samfunnsprosjekt. Funksjonalismens boliger belyser sammenhengen mellom periodens internasjonale forbilder og de konkrete resultatene i den norske boligarkitekturen. Boken er rikt illustrert med bilder av boligmiljøer, hus, interiører og møbler. Her er en rekke eksempler på internasjonal arkitektur, med boliger skapt av fremstående norske arkitekter, som for eksempel Lars Backer, Ove Bang og Arne Korsmo. – Wenche Findal er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Trondheim (NTNU), med nyere arkitektur som spesialfelt.

Analisi iconografica del matrimonio mistico nel tardo medioevo e del rapporto profondo tra arte e società. Nello specifico si analizza la connessione tra l'evento storico dell'introduzione del celibato ecclesiastico e l'emergere della nuova iconografia sulle nozze mistiche.

Indice generale:

1. Vergine, madre, sposa e regina. L’Incoronazione La corona regale Maria, Sedes sapientiae La corona della Sposa La corona nella tradizione matrimoniale

2. La Chiesa Vergine. Continenza sessuale nei primi secoli della cristianità Il celibato nel medioevo Le nozze spirituali del clero “La voce della tortora” Uomini spirituali e la fine dei tempi L’Evangelista e la Chiesa dei vergini Giovanni al banchetto del Signore L’assunzione del corpo Il bacio dello Spirito

3. Altre nozze mistiche. L’Incoronazione nel Trecento italiano Lo Sposalizio della Vergine Nozze mistiche: Caterina d’Alessandria Le sante vergini, spose di Cristo Nozze mistiche: Caterina da Siena Le sacre stimmate: Caterina e Francesco Caterina e la Chiesa di Roma

Denne katalogen er laget i forbindelse med at Norsk rettsmuseum setter opp utstillingen «Maktens bilder». I forarbeidet til utstillingen har det vært et nært samarbeid mellom det nasjonale forskningsprosjektet Fotografiet i kulturen, representert ved dr. art./førsteamanuensis Aud Sissel Hoel ved NTNU, og Norsk rettsmuseum, representert ved konservator NMF/daglig leder Johan Sigfred Helberg. Fra et rettshistorisk ståsted er utstillingens grunntema nødvendigheten av og farer ved

kriminalitetsbekjempelse gjennom systematisk registrering av forskjellige data om personer. Fra et medievitenskapelig ståsted formidler den innsikt om at fotografiet ikke er et nøytralt medium og at det kan brukes som maktmiddel. Et hovedelement i utstillingen er portretter av fanger og offenlig prostituerte fra siste halvdel av 1800-tallet. Dette er et billedmateriale som kommuniserer sterkt til betrakteren, og det har vært en sentral tanke i utformingen av utstillingen at det som fremvises i minst mulig grad skal være fulgt av styrende kommentartekster. Utstillingskatalogen, som i sin helhet er skrevet av Hoel, blir derfor i større grad enn vanlig nødvendig for å gi utdypende informasjon. Katalogen er imidlertid utformet slik at den kan leses selv uten at man har sett utstillingen. Utstillingen "Maktens bilder" åpner ved Norsk rettsmuseum i Trondheim 26. oktober 2007.

Boken inneholder fem tekster skrevet av den tyske filosofen Ernst Cassirer mellom 1927 og 1931. Med sin lære om "symbolske former" etablerer Cassirer en ramme rundt erkjennelsen som åpner for nye forbindelser på tvers av etablerte filosofiske og vitenskapelige skillelinjer. Tekstene vektlegger det formative og frembringende ved menings- og kunnskapsdannelsen. De innreflekterer ikke bare språket, myten og vitenskapen i formgivningsproblematikken, men også bildet og teknikken.

Den tyske filosofen Ernst Cassirer (1874-1945) etablerer gjennom sin symbolfilosofi en ny ramme rundt erkjennelsen. Tekstene i utvalget utfordrer teoridannelsen på kulturvitenskapenes så vel som på naturvitenskapenes felt gjennom sin vektlegging av de formative og frambringende aspektene ved menings- og kunnskapsdannelsen.

Kommunikasjonssamfunnet

Moral, praksis og digital teknologi

«Kommunikasjonssamfunnet» handler om informasjons- og kommunikasjonsteknologi - om hva den gjør med oss, og hva vi gjør med den. IKT har for de fleste av oss blitt en integrert del av stadig flere daglige gjøremål og rutiner. Men ofte kan introduksjonen av ny IKT forårsake uro og konflikt. Boken tar for seg hvordan etablerte sosiale mønstre utfordres og nye moraler og praksiser vokser frem gjennom tilegningen av ny teknologi.

Denne boka utfordrer den dominerende forståelsen av utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, nemlig som en teknologi som først og fremst håndterer informasjon, dvs. tilgang, innhenting, lagring og bearbeiding. Forfatterne griper fatt i et annet markant trekk ved utviklingen de siste 15 årene, nemlig den økte vekten på kommunikasjon i tilknytning til IKT.

Det er særlig fremveksten av Internett som gjør det mulig å snakke om en kommunikativ vending, selv om andre teknologier også spiller en viktig rolle, ikke minst mobiltelefonen. Hvordan kan vi best forstå de samfunnsmessige endringene i bruken av digitale teknologier som vi har opplevd siden 1990-tallet, ikke minst knyttet til utbredelsen av Internett og mobiltelefoni?

Mens mye teoretisering om IKT-utviklingen har foregått på makroplan, er dette en studie der bidragene er forankret i en rekke empiriske studier og mange eksempler. Forfatterne viser hvordan IKT-praksiser og IKT-moral blir til i lokale kontekster, i vekselspill med videre kulturelle, politiske og økonomiske diskurser. Kapitlene i boka bidrar alle til den internasjonale teoretiseringen av IKT-feltet, enten det nå handler om fremveksten av mobile moraler, problemet med digitale kløfter, endrete måter å operere i tid og rom på, eller utviklingen av nye offentligheter.

Drama Boreale er et nordisk nettverk for pedagoger, forskere og kulturarbeidere som arbeider med drama- og teaterpedagogikk. Siden 1994 har det vært arrangert samlinger hvert tredje år, hvor fagpersoner får ny kunnskap og utveksler arbeid og erfaring. Dette er en arena som også gir rom for kulturpolitiske diskusjoner om drama- og teaterpraksiser i nåtid og fremtid.

Bidragsyterne i denne boken deltok på nettverksamlingen ved NTNU i Trondheim i 2006. Et knippe forskere, kunstnere og pedagoger gir her innblikk i noen av de tema som opptar nettverket i Norden og England for tiden; dramatikk for unge mennesker, teater for de minste, teatermetodisk utviklingsarbeid, meningsteori, samt drama/teater i ulike samfunnskontekster. Felles for bidragene er interessen for å forstå betydningen av drama og teater for unge mennesker, og ønsket om å utvikle metoder og kunnskap som kan styrke fagfeltet i de ulike nordiske land.