Norsk senter for barneforskning (NOSEB) har som mål å utvikle forskningsbasert kunnskap om barndom og barns hverdagsliv i et samfunn i endring. Forskningen er teoretisk og metodologisk forankret i den tverrfaglige sosiale barneforskningen der barndom forstås som et sosialt fenomen skapt i en bestemt historisk og kulturell kontekst. Det er et dynamisk forhold mellom samfunnsstrukturelle forhold, politikkutforminger og hvordan barns som sosiale aktører aktivt bidrar til å utforme sin egen barndom. Barns rettigheter og et barneperspektiv står sentralt i den pågående forskningen.
Tematisk er forskningen knyttet til tre satsingsområder:
Institusjonalisering av barns liv i det moderne velferdssamfunn
Barns rettigheter i et globalt perspektiv
Barn som konsumenter
Det moderne barn og det fleksible arbeidsmarked: Institusjonalisering og individualisering av barn i lys av endringer i velferdsstaten Prosjektledelse: Førsteamanuensis, daglig leder Anne-Trine Kjørholt og Professor Jens Qvortrup
NOSEB er i ferd med å gjennomføre et forskningsprosjekt som ser på i hvilken grad barnehager er en del av moderne diskurser om fleksibilitet, neoliberalistiske tilnærminger og brukerorientering, på samme måte som de er det i arbeidsmarkedet. Prosjektet inkluderer fem beslektede underprosjekter og har en viktig komparativ profil samtidig som det bestreber å kontrastere hovedtrender innen institusjonalisering med såkalte naturbarnehager, for eksempel i forhold til deltakelse. 1 Fleksible arbeidskulturer og foreldres tidskonflikter, 2 Fleksibilitet, brukertilpasning og kvalitet: barn som deltakere og brukere, 3 Velferdsstatens småbarnspolitikk: Ved et veiskille? En historisk-komparativ undersøkelse av Norge, Sverige og Tyskland, 4 ’Naturlige barndommer’ i norske barnehager? 5 Institusjonalisering i en generasjonskontekst.
Barn som medborgere og ‘barnets beste’ – en utfordring for moderne demokratier Prosjektledelse: Førsteamanuensis, daglig leder Anne-Trine Kjørholt og Professor Jens Qvortrup
Målet er å få forskningsbasert innsikt i relasjonene mellom globale diskurser om barns rettigheter og velferdspolitikk, samt om barns opplevelser og perspektiver på velferd. Prosjektets mål er, fra forskjellige perspektiver og på flere samfunnsnivå (jvf. Velferdsprogrammet, s. 3), å undersøke nærmere hvordan globale diskurser om barns rett til deltakelse (art. 12) og prinsippet om barns beste (art. 3) blir fortolket i Barnekonvensjonen og praktisert i forskjellige samfunn. Prosjektet forsøker å utvikle nyansert tenkning om generelle endringer innen demokrati og barndom, og om de erfaringer og opplevelser unge mennesker har i forhold til sin egen velferd. I prosjektet blir de begreper, perspektiver og tilnærmingsmåter som ligger i de globale diskursene om rettigheter kritisk analysert. Delprosjekter er: 1 Medborgerskap og nasjonsbygging i et komparativt perspektiv, 2 Barndommens tvetydighet – politikk og praksis om barns rettigheter i kontekst av familieendringer, 3 Barn som asylsøkere, medborgerskap og ’barns beste’.
Barn som forbrukere. Kommersialisering og endring i synet på barndom Prosjektledelse: Professor David Buckingham og førsteamanuensis Vebjørg Tingstad
Prosjektet har som mål å studere markedsføring rettet mot barn og hvilken rolle kommersialisering og forbrukskultur spiller når det gjelder endringer i hvordan barndom defineres og erfares. Prosjektet vil integrere tre aspekter ved fenomenet, nemlig markedsføringen, produktet og forbrukeren. Delprosjekt 1 vil utforske historiske dimensjoner ved markedsføring rettet mot barn, dagens praksiser i media, reklame og industrier, samt konkurrerende diskurser som sirkulerer i offentligheten og i politisk debatt. Delprosjekt 2 og 3 vil se nærmere på markedsføring rettet mot barnehagebarn og tweens-gruppen. Delprosjekt 4 vil utforske implikasjoner av denne utviklingen med hensyn til medieregulering og utdanning.
