Instituttets forskning finner sted i alle verdensdeler, og omfatter studier av tradisjonelle samfunn, globaliseringsprosesser og modernitetens uttrykksformer. Flere av instituttets prosjekter berører politisk brennbare temaer, som den sosiale bakgrunn for sultkatastrofer i Afrika, politiske aspekter ved fundamentalisme og nye religiøse bevegelser, og konsekvenser av den frie flyt av arbeid og kapital.
En overskrift over instituttets forskningsaktivitet kan være kontinuitet og endring i prinsippene for identitetsdannelse og fremvekst av nye forståelsesformer. Studiet av identitets- og betydningsdannelse inkluderer nære personlige relasjoner, emosjon- og personforståelser, forhold til døden og forståelse av helse og sykdom. Disse intime sidene ved menneskelivet settes i relasjon til forhold til politiske og økonomiske makroprosesser på globalt nivå.
Antropologi har tradisjonelt dreid seg som studiet av ulike rasjonalitetsformer i ikke-europeiske samfunn, og dette er fortsatt et av instituttets forskningsfelt. Men stadig mer innebærer slike studier at vi undersøker møter mellom rasjonaliteter og interaksjon mellom kulturformer. Slike møter kommer til uttrykk i nye ritualformer og deres artikulasjon med politiske bevegelser, og de kommer til syne i nye medisinske regimer og rettighetsforståelser som i sin tur endrer forståelsen av hva en person er.
På instituttet nedfeller slike temaer seg i prosjekter som urbanisering i Vest-Afrika, arbeidsmigrasjon i Øst-Afrika, former for religiøs revitalisering og fundamentalisme flere steder i verden, endring i emosjons- og personforståelse i Stillehavsområdet, møter mellom økonomiske rasjonaliteter i Mellom-Amerika, nye arbeidsformer og deres føring på identitetsdannelse, sosiale trekk ved sultkatastrofer i Etiopia, religiøse prosesser i Midt-Østen, revitalisering av urfolks-identiteter.
Antropologiske analyser har vist seg å være fruktbare i studiet av moderniserings- og globaliseringsprosesser blant annet fordi faget studerer hvordan folk lager mening i sine liv under endrede omstendigheter. Den frie flyt av arbeid og kapital og den kunnskapsbaserte økonomien er slike omstendigheter som legger nye premisser for lokal identitetsforvaltning og meningsdannelse. Globaliseringen medfører standardisering av teknologi, praksiser og kunnskapsformer, samtidig som de nye standardene blir transformert i møter med lokale forutsetninger og praksiser. Disse temaene inngår også i instituttets forsknings-portefølje.
Et trekk ved den moderne eller den postmoderne identitetsdannelse er knyttet til opplevelsesøkonomien og bruk av fortiden i dannelsen av identiteter – i form av heritage-industri, kulturarv og turisme. Instituttet er involvert i studiet av slike opplevelsesaspekter ved moderniteten/postmoderniteten, inklusive studiet av rusens betydning i vår tid. Brytninger mellom sameksisterende ideologier er del av denne modernitetsantropologien - et eksempel på det er møtet mellom tradisjonell landbruksideologi og økologisk jordbruk, som er del av instituttets forskning.
Antropologien har spilt en sentral rolle i utformingen av vår selvforståelse fra de store oppdagelsers tid, gjennom koloniseringsfasen til den postkoloniale æra. Instituttet forsker på antropologien som forståelsesform, slik den er sammenvevd med andre kunnskapstradisjoner. Mer enn noen annen disiplin har antropologien reflektert over og vært vitne til Europas møte med resten av verden, og faget tar med seg denne akkumulerte erfaringen når vi nå forsøker å kaste lys over spekteret av globaliseringsformer som kjennetegner vår tid.
