Nødvendige forkunnskaper for masteroppgaven beror på oppgavens detaljerte innhold.

Aktuelle masteroppgaver kan grovt inndeles i områdene biofysiske systemanalyser, biopolymerfysikk, fotobiofysikk, medisinsk teknologi og transportprosesser.
Oppgavene på disse områdene kan spenne fra måletekniske oppgaver til simulerings- og modellstudier.

Biofysiske systemanalyser omfatter undersøkelser av reguleringssystemer på organismenivå, f.eks. balansesystemer (forhold i vektløshet) og oscillative biologiske prosesser (spesielt døgnrytmiske). Elektromagnetiske felters biologiske virkning blir også studert. Oppgaver innen synsbiofysikk kan gis i tilknytning til Masterstudiet i nevrovitenskap . Synsbiofysikk spenner fra psykofysiske og elektrofysiologiske målinger på svaksynte og normaltseende til teoretiske modellberegninger.

Biopolymerfysikk omfatter eksperimentell bestemmelse av ulike fysiske egenskaper til biologiske makromolekyler samt teoretisk beregning av disse ut fra kjennskap til molekylær struktur.

Fotobiofysikk omfatter lysinduserte reaksjoner i biologiske eller fysiske/kjemiske systemer. Oppgaver kan være sentrert om spektroskopiske undersøkelser av biofysisk viktige molekylers forekomst, egenskaper og reaksjoner, herunder unimolekylære reaksjoner (fluorescens, fosforescens, etc.) og bimolekylære reaksjoner (energitransport, etc.).

Medisinsk teknologi omfatter medisinsk diagnostikk og terapi, med vekt på molekylær optisk avbildning ved hjelp av konfokal laser scanning mikroskopi. Transportprosesser for spesifikke terapeutiske molekyler studeres i levende vev og vevsmodeller ved hjelp av optiske teknikker og magnetisk resonans avbildning.

---

Fra masteroppgavens sammendrag (abstract):
“Photodynamic therapy (PDT) is a cancer therapy that acts through interactions between light, a photosensitizer, oxygen and cells. In this thesis some aspects of this therapy is studied, and to do this protoporphyrin IX (PP) was used as photosensitizer, and a Jurkat cell line as a model system. [...]”

Hilde Nortvedt Andersen, august 2006
“Strukturen av ekstracellulær matriks og dens betydning for diffusjon av makromolekyler i kreftvev”

Fra masteroppgavens sammendrag:
”Tumorspesifikke behandlinger kan benytte terapeutiske makromolekyler, slik som monoklonale antistoffer som bærer giftstoffer, DNA-vektorer som bærer terapeutiske gen eller liposomer som bærer cytostatika. For at disse behandlingene skal lykkes, må de terapeutiske makromolekylene nå fram til alle kreftcellene i tilstrekkelig store mengder til å ødelegge kreftcellene. På veien til kreftcellene må disse terapeutiske makromolekylene overkomme flere barrierer. En barriere er transporten av makromolekylene gjennom tumorenes ekstracellulære matriks (ECM). Passiv diffusjon er den viktigste transportmekanismen av terapeutiske makromolekyler i kreftvev. Dermed kan måling av diffusjon og kjennskap til hvilke egenskaper av ECM som fremmer eller hindrer diffusjonen av makromolekyler, si noe om muligheten for vellykket terapi. [...]”