Vil du være med å realisere morgendagens hydrogensamfunn gjennom utvikling av nye nanostrukturerte materialer for bruk i solceller, superledere, batterier, brenselceller og katalysatorer? Vil du bli ekspert på metallframstilling og resirkulering, på bruk av aluminium, stål og titan i bil, båt, fly og offshoreinstallasjoner? Materialer er viktige de redder liv, skaper arbeidsplasser og sparer miljøet.

Hva er materialteknologi?
Materialteknologi er tverrfaglig og omfatter alt fra fremstilling av aluminium, stål og silisium til utvikling av nye materialer for energiproduksjon og hydrogenlagring. Materialteknologi er derfor et viktig satsningsområde for norsk industri. Du vil, som ferdig utdannet materialteknolog, stå ovenfor spennende utfordringer når det gjelder miljøvennlig metallframstilling og resirkulering, avansert materialbruk innenfor olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen og i Nordområdene, samt utvikling av nye materialer basert på nanoteknologi for miljøvennlig utnyttelse av våre nasjonale energiressurser.

Et blikk for korrosjon bør en materialteknolog ha

Foto: Helga Wiik Stangeland

Hvorfor velge materialteknologi?
Sivilingeniørutdanning materialteknologi gir kompetanse på områder som er viktige for Norge som industrinasjon, både i dag og i framtiden. NTNU har en av verdens beste profesjons- og forskerutdanninger innenfor dette fagområdet. Du vil som materialteknologistudent nyte godt av denne kompetansen, og få en utdannelse som oppleves både relevant og karrierefremmende i en senere jobbsituasjon.

Samtidig har dette programmet små klasser med ca. 30 studenter, noe som gjør at man raskt blir kjent med alle medstudenter. Det er denne klassefølelsen, samholdet og den personlige kontakten med faglærerne ved instituttet som gjør materialteknologistudiet helt unikt, og som skiller dette fra de fleste andre universitetsstudier. Derfor bør du velge å studere materialteknologi ved NTNU.

Foto: Institutt for materialteknologi

Utfordringer og muligheter
Visste du at metaller kan framstilles på ulike måter, enten fra naturlige råmaterialer eller ved resirkulering av skrapmetall? Aluminium og stål er eksempler på materialer som i økende grad resirkuleres, og som derfor byr på mange nye og spennende utfordringer for deg som materialteknolog. Solcellesilisium er et viktig materiale som i dag fremstilles ved resirkulering av kostbart silisium fra elektronikkindustrien. Nå satser norsk solcelleindustri stort på å masseprodusere dette materialet gjennom direkte reduksjon av SiO₂ (kvarts) til Si ved bruk av karbon. Her kan du som fremtidig materialteknolog være med å utvikle denne viktige industrien i Norge.

Har du tenkt over hvilke materialer en bil, båt, et fly eller en offshoreinstallasjon er laget av? Hvorfor akkurat de materialene er valgt, hvilke materialegenskaper som er viktige, og ikke minst hva det er som bestemmer materialegenskapene? Dette krever grunnleggende kunnskaper om hvordan nano- og mikrostrukturen til materialene påvirker bruksegenskapene. Som et verktøy for strukturkarakterisering benyttes avanserte elektronmikroskoper med en oppløsning helt ned på atomnivå. Bli med og lag fremtidens biler i aluminium, eller legg grunnlaget for sikker og miljøvennlig utnyttelse av olje- og gassressursene i Nordsjøen og Nordområdene som materialteknolog.

Har du tenkt på at økt bruk av hydrogen som energibærer forutsetter at det skjer et kvantesprang i utviklingen av såkalte funksjonelle materialer? Dette er smarte materialer som du finner i solceller, superledere, PC´er, batterier, brenselceller og katalysatorer, og som har en fysisk egenskap som kan utnyttes. Miljømessig sett er hydrogen en attraktiv energibærer. Derfor har elleve av de største bilprodusentene i verden utviklet brenselcelledrevne biler basert på hydrogen. Har du lyst til, med basis i nanoteknologi, å utvikle billigere og mer robuste materialer til bruk i brenselceller og dermed bidra til at denne teknologien blir mer konkurransedyktig i fremtiden? Da er materialteknologistudiet ved NTNU akkurat noe for deg.

Keramisk brenselcelle for miljøvennlig strømproduksjon.

Illutrasjon: Institutt for material

Læringsmål
Siden materialteknologi er tverrfaglig, må du ha solide basiskunnskaper innen matematikk, fysikk, kjemi og datafag. Samtidig må du forstå hvordan materialene framstilles, hvordan de er oppbygd, hvilke egenskaper de har og hvordan de formes og brukes. Det er dette du lærer de tre første årene. Fordypning starter i fjerde årskurs ved valg av hovedprofil, og avsluttes med en hovedoppgave på våren i femte klasse. Som ferdig utdannet materialteknolog skal du ha opparbeidet deg ferdigheter i bruk av vitenskapelige metoder for løsningen av større industri- og forskningsprosjekter innenfor ditt spesialområde.

---

• Metallproduksjon og resirkulering
• Materialutvikling og -bruk
• Materialer for energiteknologi

Studieveileder kan hjelpe deg med å finne den hovedprofilen som passer akkurat for deg.

Videre spesialisering frem mot en mastergrad skjer i femte årskurs ved at du velger fordypningsemner, prosjekt- og masteroppgave. Sistnevnte er knyttet opp mot løpende industri- og forskningsprosjekter.

---