En bachelorgrad i biomatematikk gir forskjellige jobbmuligheter avhengig av valg av studieretning og videre masterstudier. Med en mastergrad innenfor feltet medisinsk statistikk vil du ha jobbmuligheter innenfor legemiddelindustrien og innen medisinsk forskning i privat og offentlig sektor.

Velger du videre masterstudier i statistikk innenfor feltet biomodellering eller studieretningen teoretisk biologi med videre masterstudier i biologi vil aktuelle arbeidsområder bl.a. kunne være sårbarhetsanalyser for truede arter, bevaring av biologisk mangfold, optimal høsting og populasjonsgenetikk. Jobbmulighetene innen dette området er innenfor forskning (ved universitetene, Norsk institutt for naturforskning, Havforskningsinstituttet og andre forskningsinstitutter).

Med en mastergrad i statistikk etter endt bachelorstudium har du i tillegg samme jobbmuligheter som andre statistikere. Mange statistikere jobber ved Norsk regnesentral, Statistisk sentralbyrå, i det private næringsliv og innen forsikring. Generelt vil du som statistiker kunne jobbe tverrfaglig med forskning innen alle samfunns- og realfag.

Nedenfor finner du noen presentasjoner av personer som jobber innenfor både biologi/medisin og matematikk/statistikk. Se også Norsk statistisk forenings yrkesveiledning .

Ola Håvard Diserud

Ola Håvard Diserud, 38. Jeg er Siv.ing. i statistikk fra Gløshaugen med Dr.scient. i biostatistikk fra NTNU.

Jeg jobber på NINA, Norsk Institutt for Naturforskning, i Trondheim. NINA er et av de nasjonale miljø- og naturforskningsinstituttene, med hovedvekt på terrestrisk- og ferskvannsøkologi og naturforvaltning. En stor del av aktiviteten kan karakteriseres som ren forskning på alt fra bunndyr i vann via laks til ørn, bjørn og elg. Vi holder også på med konsekvensutredninger (før naturinngrep ala kraftutbygging), overvåkning av f.eks. biologisk mangfold og utredningsarbeid. NINA har hovedkontor i Trondheim, og har virksomhet i Tromsø, Lillehammer, Oslo og på Ims i Rogaland.

Min arbeidsdag er svært variert og tildels uforutsigbar. I "bunnen" har jeg en postdoc finansiert av forskningsrådet som går på å modellere laksens livsløp, slik at jeg får anledning til å grave meg litt ned og være "hard-core" statistiker. Dilemmaet oppstår når det kommer kollegaer med spennende datasett som trenger hjelp til statistisk analyse eller modellering, så resultatet blir en hard prioritering på hva jeg skal bruke tiden på. Men det er, og føles som, et luksusproblem. Noen av de siste oppgavene har vært å modellere hvordan rømt oppdrettslaks påvirker ville bestander, hvordan lakselus i fjordene påvirker laksens dødelighet under utvandring, om to geografisk adskilte indiske ørnebestander er så forskjellige at de kan sies å være to forskjellige arter og hvordan insektfaunaen på trær i Panama endrer seg med avstand og slektskap mellom trærne. Sålenge en klarer å få til et godt samarbeid mellom statistikere og biologer er det nesten ubegrenset med spennende oppgaver på NINA.

En god grunnutdanning innen matematikk/statistikk er svært viktig i all modellering/analyse, men for å få et godt resultat kreves det også at en må investere tid på å forstå feltet en skal arbeide opp mot (biologi/medisin etc.). Jeg føler at jeg kontinuerlig må "etterutdanne" meg, både mer målrettet innen de feltene av biologien jeg jobber med men også innen f.eks. moderne statistiske metoder.

Eva Skovlund

Eva Skovlund, 46. Jobber på Statens Legemiddelverk og Universitetet i Oslo. Utdannet som farmasøyt (cand. pharm) ved Universitetet i Oslo. Dr. grad i biostatistikk (også UiO)

På Legemiddelverket jobber ca 180 personer med vurdering av kvalitet, effekt og sikkerhet av nye legemidler og eventuell godkjenning. I tillegg arbeides det med vurdering av nye kliniske studier, bivirkningsregistrering, prisfastsettelse, tilsyn av apotek og en rekke forvaltningsmessige saker.

Jeg er ansatt som seniorrådgiver på Medisinsk seksjon, og min jobb dreier seg i hovedsak om vurdering av effekt og sikkerhet av nye legemidler som skal godkjennes i Europa (EU/EØS-landene). Jeg sitter som norsk representant i en vitenskapelig komité som har månedlige møter i London der vi diskuterer effekt og sikkerhet av gamle og nye legemidler og gir råd til EU-kommisjonen.

Dokumentasjonen av kvalitet, effekt og sikkerhet av et nytt legemiddel er enormt omfattende – mange ganger flere hundre permer med rapporter og resultat av statistiske analyser. Man må like å grave og finne den viktige informasjonen! Mitt bidrag til utredningen er i hovedsak vurdering av (statistisk) metode og forsøksplanlegging. Jeg forsøker å finne ut om legemiddelfirmaer har gjort gode nok studier som gir troverdige og holdbare resultater slik at vi kan stole på at et nytt legemiddel både har effekt og en akseptabel sikkerhetsprofil.

På Universitetet har jeg en professor II stilling og underviser medisinerstudenter og dr.gradsstudenter i statistisk metode. Jeg er opptatt av anvendelser av statistikk til å løse kliniske problemstillinger og forsøker å formidle den praktiske nytten av faget. Den er for øvrig enorm innenfor medisinsk forskning! Jeg bruker også en del til på veiledning av leger som trenger hjelp til forskningsprosjekter.

Det aller mest spennende med jobben min er at jeg får være med på å påvirke hvilke legemidler som skal være tilgjengelige på markedet i Europa. Det er veldig morsomt å delta i faglige diskusjoner og se konkrete resultater av egne vurderinger.

Nigel Yoccoz

Nigel Yoccoz, 41. Jeg er ikke særlig norsk, eller fransk selv om jeg er opprinnelig fransk mens jeg ble født i USA... litt komplisert historie! Jeg er 41 år gammel, og nå har jeg bodd i Norge i nesten 10 år – og de siste 7 årene i Tromsø. I Tromsø jobbet jeg først som forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning, avd. for arktisk økologi, før jeg fikk en stilling ved Universitetet i Tromsø som professor i statistisk biologi.

Jeg har en utdanning både i biologi og i matematikk/statistikk. Jeg har alltid trodd det var viktig – og morsommere – å være med i både feltstudier, statistiske og teoretiske analyser (litt fra A til Å...) Det gjør det selvfølgelig vanskelig å gå i dybden alle felter, men så lenge man jobber med dyktige kolleger går dette veldig fint.

Her i Tromsø driver vår gruppe med studier på mange forskjellige økologiske systemer: dynamikk og demografi (reproduksjon, overlevelse) av tamrein flokker, småpattedyr (mus, lemen, spissmus), målere, sammen med studier av økologiske interaksjoner mellom planter og herbivorer, eller herbivorer og rovdyr. Det er ofte slik at man undervurderer hvor vanskelig det er å få god kunnskap på relaterte problemstillingene - for eksampel, selv om man har studert musesvingningene i over 100 år er det fortsatt ukjent hva er årsaken(e): rovdyr, planter eller klima? Ett hovedproblem er at dataene som finnes er ofte veldig begrenset - både med hensyn til kvalitet og kvantitet. Det er derfor kunnskaper i statistikk og matematikk er så viktige for å gå videre - vi trenger både bedre studieopplegg og bedre matematisk verktøy for å forstå interaksjoner. Og vi trenger nye data - derfor man får anledning å være i felt og!

I tillegg får jeg ganske mange muligheter for å samarbeide med andre grupper i Norge eller resten av verden – og da får jeg lære om hjort på Vestlandet eller villsau i Canadian Rockies, samtidig at jeg bruker interessante statistiske metoder eller modeller. En virkelig perfekt jobb om man liker å samarbeide med andre forskere og å få erfaring fra forskjellige personer og steder!

Heine Strand

Heine Strand, 31. Jobber som forsker på Folkehelseinstituttet i Oslo. Jeg startet som student i Trondheim i ' 93 og skulle bli noe innen "data". For å studere informatikk trengte man matematikk, men ren matematikk ble litt for teoretisk for meg. Statistikken ble et lysglimt som jeg syntes var spennende og anvendbart, og jeg droppet informatikken til fordel for statistikk. Etter hvert ble det hovedfag statistikk i tillegg til grunnfag i biologi. Senere dro jeg tilbake til Østlandet og Folkehelseinstituttet (FHI) i Oslo. De siste 3 årene har jeg fulgt doktorgradsutdanningen ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) og er på siste året i doktorgradsutdanningen - en av fordelene ved å jobbe på FHI er man kan ta doktorgrad her.

Folkehelseinstituttet, Divisjon for epidemiologi skal overvåke helsetilstanden i befolkningen ved å samle inn helsedata og biologiske prøver og drive forskning på det innsamlede materialet. Divisjonen skal også drive rådgiving, med fokus på formidling av kunnskap basert på egen og andres forskning og helseovervåking.

Mitt hovedarbeidsfelt er forskning på sosiale forskjeller i helse. Vi bruker diverse helseregistre hvor vi blant annet har informasjon om blodtrykk, kolesterol, høyde og vekt i tillegg til spørreskjema med spørsmål om livsstil slik som røyking, fysisk aktivitet etc. Disse kan kobles mot utdannings/yrke/inntektsregistre i Statistisk sentralbyrå samt dødsårsakregisteret. Nylig publiserte vi en studie hvor vi så på dødelighetsforskjeller i brystkreft mellom kvinner med høy og lav utdanning, og her fant vi at overdødeligheten i brystkreft blant høyt utdannede kvinner skyldes at de får barn sent samt at de får færre barn enn lavt utdannede. I en annen studie så vi på hva livsstilsvariabler kunne forklare av den store utdanningsgradienten i hjerteinfarktdødelighet. Som statistiker og forsker på Folkehelseinstituttet består min hverdag av å gjøre statistiske analyser og skrive vitenskapelige artikler, samt å holde foredrag på konferanser etc. Jeg synes det er spennende å ha hypoteser og så teste disse ved å analysere reelle data, det er veldig spennende når man finner nye ting...noe man sjelden gjør for det er nesten alltid noen andre som har gjort tilsvarende ting før - men muligheten er der og det er det som gjør dette spennende! Helseforskning er media interessert i og ikke sjelden blir vi kontaktet av journalister for uttalelser og intervju. En annen erfaring jeg har gjort meg er at statistikere er etterspurte - ikke sjelden kommer kolleger og spør om jeg kan hjelpe de med noen statistiske analyser eller de lurer på hvordan man kan analysere sine data på best mulig måte.

Ikke sjelden blar jeg opp i den gamle statistikkboka mi for å finne en formel jeg trenger. Min erfaring er at utdanningen i Trondheim la et godt fundament for mitt senere arbeid som anvendt statistiker, og ting jeg enten har glemt eller ikke lærte kan jeg på en rask måte sette meg inn i. Mange leger, sosiologer og andre jeg samarbeider med synes statistikk er et vanskelig fag men som de gjerne skulle hatt mer kursing i. Særlig når man begynner med forskning har man stor nytte av å kunne statistikk, og folk som tidligere var negative til statistikkfaget ser da på det med nye øyne og ser nytteverdien av faget.