Utenfor fjellhagen – Dovrefjells flora

Klikk her for å se et større kart (i nytt vindu/ny fane)

Utenfor fjellhagen
Hagen rommer ikke alle artene som vokser på Dovrefjell. Den gir en forsmak på hva som venter den som tar beina fatt, enten det er vestover gjennom de fattigere delene av nasjonalparken, langs Pilegrimsleia eller opp til det mest vidgjetne plantefjellet i Sør-Norge: Knutshø. Husk bare at plantelivet i Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen landskapsvernområde og Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark er vernet: det er ikke tillatt å forstyrre planter unødig eller å felle hule trær og tørre stammer.

Dovrefjells flora
Den rike floraen på Dovrefjell ble oppdaget av botanikeren G.C. Oeder som i 1755-60 reiste i Norge for å samle stoff til floraverket Flora Danica, som også omfatter Norge. Det var først etter Christiania-professoren M.N. Blytts besøk i 1836 at Knutshø fikk ry som plantefjell. Senere har norske og utenlandske botanikere, studenter og amatører valfartet til Dovrefjell. I perioder var Dovrefjell, og særlig Kongsvoll-Knutshø-området gjenstand for intense innsamlinger av planter. Virksomheten var så omfattende at Norge her fikk sitt første botaniske verneobjekt i 1911.

Flere av plantene som Kongsvoll-Knutshø-området ble kjent for, har vist seg å gå vestover til de rike fjellene i Sunndal, nord til Trollheimen, nordøstover i Oppdal og Tynset og østover i Folldal.

Flora og vegetasjon på østsiden av Drivdalen står i sterk kontrast til vestsiden, der kalkfattige ("sure") bergarter dominerer. Den rike fjellfloraen følger de kalkholdige bergartene i Trondheimsfeltet, en geologisk formasjon som består av grønnstein, fyllitt m.m. Utenom Knutshø er det rik flora i fjellområdet øst for Drivdalen og Vinstradalen (Oppdal), Råtåsjøhøi, Høggia, Pigghetta-Storhø (Folldal), i dalen mellom Dombås og Hjerkinn og i Grimsdalen (Dovre) og Grøvu-området (Sunndal). Flertallet av Sør-Norges fjellplanter vokser i Dovrefjell-området. Noen er funnet bare ett eller et par steder, eller vokser innen et avgrenset område, mens andre er ganske vanlige.

Denne konsentrasjonen av arter i Dovrefjell-området gav opphav til en teori om at plantene hadde overlevd istidene på områder som stakk opp over isen (refugier). Selv om kritiske røster fantes, var "overvintringsteorien" god botanisk lære til slutten av 1980-årene. I dag mener man at utbredelsen av fjellplantene kan forklares ved en kombinasjon av overlevelse på steder som var isfrie, innvandring i flere bølger etter istiden og ved evolusjon i løpet av ca. 10 000 år.