Forskning og utvikling

Forskning og utvikling ved Meteorologisk institutt utføres innenfor meteorologi og oseanografi med vekt på instituttets hovedområder: varsling, klima og miljø. Aktivitetene utføres av rundt 70 forskere, ingeniører og meteorologer og er en viktig forutsetning for at instituttet skal fylle sin rolle i samfunnet gjennom å gi nødvendig informasjon om vær og klima og bidra til å sikre liv og verdier. Denne rollen innebærer blant annet å utvikle metoder for den operasjonelle vær- og havvarslingstjenesten og å bidra med nye ideer og metoder som kan gi en bedre tjeneste. Et viktig forskningsfelt er klimaanalyse og beregninger av regionale klimaendringer som henger sammen med globale endringer.  

Det foregår kontinuerlig utvikling av de numeriske modellene som benyttes for varsling av vær, strøm, bølger, vannstand og isforhold. Omfattende oppdragsforskning utføres innenfor klima, miljø, energi, offshore og informasjonsteknologi. Flere forskningsprosjekter er tilknyttet EU-systemet, og det gjennomføres forskningsprosjekter for Norges forskningsråd. Forskningen er avhengig av store regnemaskinressurser, og benytter tungregneanlegget ved NTNU i Trondheim samt regneanlegget ved ECMWF i England.

Fagområder

Meteorologi

Forskningen innenfor meteorologi omfatter numerisk modellering av atmosfæren og utnyttelse av observasjoner i dataassimilasjon og verifikasjon. Formålet er å gi et best mulig grunnlag for værvarslingen. Det legges spesielt vekt på lokalvarsling og kartlegging av lokale vindforhold ved bruk av numeriske modeller med stor nøyaktighetsgrad. Les mer

Oseanografi

Formålet med oseanografiske studier ved Meteorologisk institutt er å erverve og anvende kunnskap om sjøtilstanden i våre nære havområder. Dette er et viktig bidrag for å gi maritim virksomhet, og samfunnet for øvrig, et best mulig beslutningsgrunnlag. Sentralt i studiene står oseanografiske modeller, som blir benyttet både i den operative varslingstjenesten og til underlag i klima- og miljøstudier. Les mer

Fjernmåling

Forskningen innenfor fjernmåling utføres på hovedområdene aktive og passive sensorer i satellitter og radarer, og formålet er å utnytte fjernmålte data innen varsling og klima. Den omfatter assimilasjon av satellittdata i numeriske modeller, metoder for bruk av satellittdata i praktisk værvarsling, utvikling av algoritmer for å beregne havoverflatetemperatur,  isdekke/-type fra satellittdata og nedbørmengde fra radardata. Les mer

Miljøforskning

Formålet med miljøforskningen er å utvikle og videreføre atmosfæriske spredningsberegninger som kan benyttes som vitenskapelig beslutningsgrunnlag i miljøspørsmål. Det utvikles numeriske transportmodeller for beregning av svovel, nitrogen, flyktige kjemiske forbindelser, fotokjemiske oksidanter og tungmetaller. Informasjon om luftforurensningskonsentrasjoner og utslipp i Europa er tilgjenglig via Internett (EMEP). Les mer

Klimamodellering

Forskningen på klimamodellering er hovedsaklig rettet mot det regionale klimaet i Nord-Europa og de tilhørende havområdene. Formålet er å studere klimaendringer i dette området, men endringene her henger også sammen med de globale klimaendringene. Vi bruker regionale klimamodeller for atmosfæren og havet for å framskaffe statistikk for både dagens klima og framtidige klimascenarier. Les mer

Klimaanalyse

Grunnlaget for klimaanalysen er kvalitetskontrollerte observasjoner. Som et ledd i å forstå dagens og fremtidens klima utføres det studier av sammenhengen mellom sirkulasjonsmønstre i atmosfæren og ulike værparametre. Det forskes også på utvikling av empiriske sesongvarslingsmodeller, hyppighet av ekstreme værepisoder og analyse av nedbør- og temperaturforhold. 

To our English R&D pages