Fra observasjon til varsel

For å kunne si noe meningsfylt om atmosfærens framtidige tilstand, "været", må vi ha mest mulig informasjon om nåtilstanden. Vi må stille diagnosen før vi kan komme med prognosen. For å få kunnskap om atmosfærens tilstand, må vi foreta observasjoner og målinger. Til dette benyttes forskjellige instrumenter sammen med menneskelig skjønn. 

Bakkemålinger

De fleste observasjoner rundt om på jorden foregår på bakken. Til faste klokkeslett (internasjonal tid!) måler observatører vindretning og -styrke, temperatur, fuktighet og lufttrykk på et stort antall steder rundt om i verden. I tillegg gir observatøren en vurdering av værtypen (for eksempel oppholdsvær, regn, snø, tåke eller torden), hvor god sikten er, hva slags skytyper som sees og hvor høyt skyene ligger over bakken. 

Enkelte skip som krysser de store åpne havstrekningene foretar tilsvarende målinger underveis og telegraferer resultatene til landstasjoner. 

Alle disse enkeltobservasjonene skrives om i kodeform og sendes ut på det internasjonale meteorologiske kommunikasjonsnettet til meteorologiske institutter over hele verden. 

Automatiske meteorologiske målestasjoner blir plassert på steder der det ikke er mennesker som kan avlese måleinstrumentene, f.eks. i polare strøk, høyt til fjells eller til havs (drivende bøyer).   

Her kan du lese mer om ulike typer observasjonsstasjoner.

Observasjoner gjort fra luften

De første enkle meteorologiske målingene ble foretatt på bakken, men kjennskap til forholdene oppover i atmosfæren er også nødvendig. Da internasjonal flytrafikk fikk et visst omfang ble behovet for målinger så stort at et omfattende nett av radiosondestasjoner ble opprettet: gassballonger ble sendt opp med instrumenter, som måler lufttrykk, temperatur og fuktighet, hengende under. En liten radiosender formidlet måledataene ned til stasjonen på bakken. Ved å kartlegge ballongens avdrift, fant man vindretning og styrke i forskjellige høyder. Slike radiosondemålinger foregår fortsatt, men det har skjedd en stor utvikling av det tekniske utstyret. Derfor blir målingene stadig forbedret.

Radar

Radar brukes i mange sammenhenger for å påvise objekter som befinner seg i atmosfæren. Det kan være fly som skal rettledes ned på en landingsplass eller en kraftig snøbyge som brøytemannskapene gjerne vil forberede seg på. Radaren registerer omfang, bevegelse og intensitet på nedbøren. Her finner du radarbilder som sier noe om værsituasjonen morgen og kveld hver dag for den delen av Sør-Norge som dekkes av Meteorologisk institutts to værradarer. Værradarnettet er under utbygging. Norge trenger til sammen 11 værradarer for å dekke hele landet, men har pr. 2003 bare 4. Her kan du lese mer om radar.

Satellitt

Værsatellittene har instrumenter som måler atmosfærens tilstand ovenfra. Noen satellitter befinner seg alltid over samme sted ved ekvator i 36 000 kms høyde. Disse kalles geostasjonære satellitter. Andre beveger seg rundt jorda fra pol til pol i en høyde av ca. 800 km og kalles polarbanesatellitter. Instrumentene ombord i satellittene kartlegger bl.a. temperatur, fuktighet og bevegelse i lufta under. Vi har lagt ut bilder fra flere værsatellitter på våre sider. Disse kan du se på her.

Fly

Rutefly går på kryss og tvers i atmosfærens lavere lag. Mange av disse har nå måleinstrumenter ombord, som registrerer forholdene i lufta som flyet beveger seg gjennom. Disse målingene kan fortløpende sendes ned til mottakerstasjoner på bakken. 

Når man samler alle disse måleresultatene fra bakke, luft og satellitter vil de gi et bilde av atmosfærens tilstand på et bestemt tidspunkt.

Varsling

Atmosfæren er et medium som oppfører seg etter kjente fysiske lover. Kjenner vi forholdene på ett tidspunkt kan vi ved hjelp av disse lovene beregne tilstanden på et annet tidspunkt, et stykke inn i framtida. At slike beregninger er mulig å gjøre har vært kjent i snart 100 år, men det var først da de elektroniske regnemaskinene ble tatt i bruk at det praktisk lot seg gjøre å utføre det store antallet regneoperasjoner som må til for å utstede et godt værvarsel.  Les mer om numerisk værvarsling her.

Tung regnekraft er nødvendig

Resultater fra alle de forskjellige målingene som er nevnt over, mates nå inn i regnemaskiner ved de meteorologiske instituttene verden rundt. Når dette er gjort har regnemaskinen dannet seg et bilde av atmosfærens tilstand på et bestemt tidspunkt, og vi har en modell av atmosfæren. De fysiske lovene som gjelder kan uttrykkes i matematiske ligninger. Disse kan regnemaskinen benytte til å beregne atmosfærens tilstand f.eks. ett døgn framover i tid.   

Meteorologen kvalitetssikrer

Når meteorologen skal utarbeide forskjellige typer varsler, er resultatene som kommer ut av regnemaskinen av veldig stor verdi, men det er alltid en usikkerhet knyttet til beregningene. Selv om vi har et meget stort antall målinger i forskjellige deler av atmosfæren, vil det alltid være store hull i observasjonsnettet. Utgangspunktet for beregningene er altså ikke fullstendig og dette kan resultere i feil i sluttresultatet. 

Meteorologene kjenner til atmosfæremodellenes svake og sterke sider. De har også god lokalkunnskap om det distriktet de skal lage varsler for, slik at de kan bruke regnemaskinberegningene på en kvalifisert måte. Beregningene tolkes av personer som har lært hvordan det skal gjøres. 

Et varsel er ikke et løfte

Tross avanserte instrumenter og målemetoder, kraftige regnemaskiner, detaljerte modeller av atmosfæren og høyt kvalifisert personell som tolker beregningene, vil muligheten for feilvarsling av været alltid være der. Derfor hender det at værmeldingene ikke stemmer helt overens med hvordan været faktisk blir.

Her finner du informasjon om de varslene som Meteorologisk institutt utsteder, og som du blant annet kan finne under Været her på våre hjemmesider.

Værskipet Polarfront

Flyværsjef Arnulf Heidegård med statellittmottaker.

Observatør Arne Baklien på Bjørnholt i Nordmarka sjekker nedbørsmengden.

Det produseres mange værkart ved met.no!

Alle foto: Bård Gudim AS

Klikk på bildene for større versjon.