HANDLINGSPLAN

FOR

FUNKSJONSHEMMEDE STUDENTER

2000 - 2003

Forord:

Høgskolen i Østfold ønsker at alle studenter skal ha et likeverdig og godt studietilbud, også de av våre studenter som  har en eller annen form for funksjonshemning (skjult eller synlig) og som derfor har behov for særlig tilrettelegging av sin studiesituasjonen.

FNs standardregler legger en sterk forpliktelse på sine medlemsstater om å iverksette tiltak for å sikre mennesker med funksjonshemning like muligheter. De inneholder viktige prinsipper angående ansvar, handling og samarbeid. De påpeker områder som er av avgjørende betydning for livskvalitet og for å oppnå full deltaking og likestilling. I Norge er det bestemt

at hvert departement har ansvar for oppfølgingen av reglene på sine ansvarsområder. Regel 6 (av de i alt 22) omhandler utdanning. Her heter det:

"Staten bør anerkjenne prinsippet om at barn, unge og voksne med funksjonshemninger har lik rett til grunnskoleopplæring, videregående opplæring og høyere utdanning i integrerte miljøer. De bør sørge for at slik utdanning er en integrert del i det vanlige utdanningssystemet."

I stortingsmelding nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998 - 2001 varsles det også om en tiltaksplan fra KUF. I en oversikt over tiltak som departementet sendte ut sommeren 1999 heter det således følgende (3.5.2.1)"alle høgre utdanningsinstitusjoner skal arbeide fram handlingsplaner for funksjonshemma studentar i løpet av 1999".

Målet er å tilrettelegge studiesituasjonen slik at de ulemper funksjonshemningen medfører, så langt råd er, kan oppveies. Funksjonshemmede skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som resten av befolkningen, og dette skal skje gjennom praktisk og organisatorisk

integrering.

Funksjonshemmede studenter vil ha de samme behov som andre studenter til å delta på forelesninger, gruppemøter, kontakte forelesere, gå i kantinen, biblioteket, bokhandelen osv. Behovene er de samme, men mulighetene for å utføre oppgavene kan ha ulike begrensninger.

Holdningen til studenter og ansatte med funksjonshemning vil i stor grad være avgjørende for graden av integrasjon ved høgskolen vår. Tilrettelegging av tiltak er derfor ikke bare et spørsmål om bygningsmessige og fysisk tiltak, pedagogisk differensiering og organisatoriske og praktisk tilrettelegging under eksamen. Det er først og fremst et spørsmål om holdninger og verdier om likeverd og menneskeverd.

Høgskolen i Østfold ønsker å arbeide for å fremme positive holdninger gjennom menneskelig samhandling og legge til rette for en integrasjon til beste for alle studenter og ansatte ved høgskolen. Da sikrer vi best mangfold og de rikeste muligheter for vekst og utvikling.

Hva er funksjonshemning og hvem er funksjonshemmet?

Begrepet er diskutert og utredet i mange sammenhenger uten at det er blitt enighet om felles begreper og begrepsforståelse. Funksjonshemning er imidlertid en tilstand av varig karakter.

I dagens trygdesystem knyttes begrepet uførhet til:

"En tilstand av langvarig alvorlig nedsettelse av funksjonsevnen på grunn av sykdom, skade eller medfødt misdannelse".

Stønadsordninger ytes for eksempel til hjelpemidler, opplæringstiltak osv. til den som på grunn av sykdom, skade eller lyte har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne. Jmf. folketrygdlovens paragraf 5-8. (4)

I Regjeringens handlingsplan 1990-1993 ble følgende definisjon benyttet:

    "Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og

    miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering av

    selvstendighet og sosial tilværelse".

Funksjonshemninger deles ofte inn i følgende kategorier:

·        Synshemmede (blinde/svaksynte)

·        Hørselshemmede (døve/tunghørte)

·        Bevegelseshemmede

·        Dyslektikere

·        Skjulte funksjonshemninger (for eksempel astma, allergi, diabetes, hjerte/kar., epilepsi)

Det er også innenfor disse grupper Høgskolen i Østfold har hatt erfaring med funksjonshemmede studenter. Handlingsplanen vil derfor primært ta opp problemstillinger knyttet til disse ulike grupper funksjonshemmede.

Problemer som kan oppstå for funksjonshemmede ved høgskolen er bla. problem med hensyn til :

·        Fysisk tilgjengelighet ved høgskolen, herunder sikkerhetsspørsmål

·        Pedagogisk tilgjengelighet, herunder tilrettelegging og tilgjengelighet av litteratur, hjelpemidler, informasjonsteknologi

·        Kommunikasjon og informasjonstilgang

·        Sosialt liv, tilrettelegging av aktiv deltakelse i studentaktiviteter.

I tillegg vil det være viktig å arbeide med samarbeidsspørsmål og bevisstgjøring for alle ansatte ved høgskolen om et felles løft som gir lik mulighet til utdanning for alle grupper studenter.

Hvordan tilrettelegge for studenter med funksjonshemning?

Handlingsplanen bygger på følgende prinsipper:

·        Alle avdelinger ved Høgskolen i Østfold med ansvar for studenter har også ansvar for studenter med funksjonshemning.

·        Tilgjengelighet for alle skal være et nøkkelbegrep.

·        Tilrettelegging skal først og fremst ta sikte på å kompensere for en ulempe.

·        Særordninger skal bare brukes i den grad det er nødvendig.

·        Ved bygningsmessige endringer og innføring av nye systemer skal enhetene vurdere hvordan forandringene vil virke for studenter med funksjonshemning

·        Høgskolen i Østfold skal tilstrebe en universell utforming som gjør at høgskolen skal kunne brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.

1.      Opptak

Funksjonshemmede kan søke om spesiell vurdering når de har  særlig tungtveiende grunner for å be om det og eller når det er forhold som en kan anta gjør at eksamensresultatene ikke gir det riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. Det må dokumenteres at karakterene er dårligere enn man normalt vil være god for, på grunn av funksjonshemmingen.

Vurderingen av søknad om opptak til grunnstudier utenom poengreglene ligger i dag på

den enkelte høgskole. Samordnet opptak foretar poengberegningen og sender ut svarene normalt ved hovedopptaket 25. juli.

Søknadsfrist for å søke om særskilt vurdering er 1. mars.

Forhåndsløfte om opptak kan gis dersom søker oppfyller opptakskravene og eksempelvis har spesielle behov for særskilt tilrettelegging på studiestedet.

Opptak til påbyggingsstudier ligger på den enkelte avdeling, men registreres og samordnes i fellesadministrasjonen.

Opptaksutvalg

For å kvalitetssikre opptaksarbeidet faglig og rettssikkerhetsmessig har HiØ en opptaksansvarlig som sammen med et opptaksutvalg forestår opptaket. Utvalget består av en representant fra hver avdeling. Opptaksansvarlig er saksforbereder og sekretær for utvalget.

Oppstart av studieåret

For å sikre at den enkelte student skal få en best mulig oppstart av studietiden, er det viktig at høgskolen så snart som mulig er klar over hvilke funksjonshemninger og tilpassede behov en student har. Den enkelte student har et særskilt ansvar for selv å fremme og presentere sine behov for tilrettelagte tiltak.

Tiltak:

·        Høgskolen vil tilskrive studenter som takker ja til studietilbudet og som har søkt på særskilt grunnlag og be dem ta kontakt med aktuell avdeling slik at oppstart skjer på best mulig måte.

·        Studenter som søker opptak på ordinær måte og som har varige funksjonshemninger, må selv ta kontakt med sin avdeling/studiested slik at administrasjonen eventuelt kan planlegge tilrettelegging av studietilbudet. 

·        Høgskolen vil vurdere om en i velkomstbrev etter opptak oppfordrer studenter med særbehov å ta kontakt med aktuell avdeling for å tilkjennegi sine behov.

·        En kortfattet informasjonsbrosjyre om tiltak for funksjonshemmede studenter kan eventuelt legges ved opptaksbrev.

Ansvar: Fellesadministrasjon og avdelingsadministrasjonene.

2. Fysisk tilgjengelighet ved høgskolen

Status

Høgskolen i Østfold er i dag geografisk spredd på seks studiesteder. I Halden planlegges nybygg for å samle fellesadministrasjon og Avdeling for informatikk og automatisering, Avdeling for lærerutdanning og Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk på Remmen. Antall studiesteder vil da være redusert til 4. 

Lokalene som høgskolen leier er definert som offentlige lokaler/bygninger hvor det i byggeforskriftene stilles strenge krav  om tilgjengelighet for funksjonshemmede. Kravene  gjelder heiser, handikaptoalett og rullestolramper med definert helningsvinkel. Dersom disse kravene ikke er oppfylt vil byggeprosjektene ikke bli godkjent. Høgskolen har derfor ikke behov for en spesiell gjennomgang av disse forholdene.

Ved Avdeling for helsefag på Kråkerøy ble det tatt hensyn til disse forskriftene ved utbyggingen i 1994, 1996 og 1999. Ved utbyggingen i 1999 ble det i tillegg lagt til rette for automatiske døråpnere. Disse vil bli anskaffet og installert så snart finansieringen er orden.

Ved Seksjon for figurteater i gamlebyen i Fredrikstad ble det ved etableringen søkt om dispensasjon fra kravet om heis opp til 2. etasje. Begrunnelsen var at studiet stiller så vidt strenge fysiske krav til studentene at de må kunne bevege seg i trapper. Det er imidlertid lagt til rette med rampe til 1. etasje. Dispensasjonssøknaden ble godkjent av Arbeidstilsynet og bygningsmyndighetene.

I Sarpsborg er bygningsmassen så vidt gammel at nåværende bygningsforskrifter ikke er løst fullt ut, bl.a. mangler handikaptoalett. Her er det imidlertid planer om renovering av bygningsmassen og tilgjengeligheten for funksjonshemmede vil da bli løst. Inntil dette skjer, er tilgjengeligheten løst etter behov med bl. a. en trappeheis og døråpnere.  

Mål:

Lokalene som Høgskolen i Østfold leier skal være godt tilrettelagt for funksjonshemmede studenter.

Tiltak:

·        Dersom det blir tatt inn funksjonshemmede studenter ved høgskolen, som har behov utover det som allerede er løst i eksisterende bygningsmasse, skal de bygningsmessig tilpasningene løses så snart som praktisk mulig.

Ansvar:

Bygningsmessig drift

·        Høgskolen skal avsette 5 % av post 45. vedlikeholdsbudsjettet øremerket funksjonshemmedes behov.

·        Evakuering

Studenter med funksjonshemning har samme plikt og rettighet, som alle andre, til å forlate bygninger og rom ved  en eventuell evakuering.

Kommentar:

-         I instruksen for brann og evakuering skal det innarbeides egne rutiner for funksjonshemmede der ordinære rutiner ikke kan følges.

-         Den brannansvarlige skal gi funksjonshemmede spesiell orientering om evakueringsrutiner.

-         De brannsoneansvarlige har ansvar for at alle kommer seg ut av bygningene ved en evakuering, også funksjonshemmede.

-         Dersom en sterkt hørselshemmet har fast arbeidsplass og delvis oppholder seg alene der, bør det installeres visuell varsling for brannalarm.

-         Ved brannøvelser skal funksjonshemmede rent unntaksvis kunne varsles på forhånd.

      Ansvar:

      Den brannansvarlige og de brannsoneansvarlige.

·        Høgskolen følger årlig opp behovet for egnede  parkeringsplasser for funksjonshemmede, da behovene kan variere fra studieår til studieår.

Ansvar:

Bygningsmessig drift i samråd med avdelingene.

·        Høgskolen skal følge opp tilgjengeligheten til og mellom høgskolens bygninger i den årlige vedlikeholdsrunden:

Kommentarer knyttet til tiltaket:

-         Automatiske døråpnere skal, der dette ikke finnes, prioriteres ved oppussing. 

-         Ramper for rullestolbrukere sjekkes med tanke på eventuelle forbedringer, eventuelt nye behov for ramper vurderes.

-         Utearealet gjennomgås med tanke på å lette tilgang for funksjonshemmede studenter, både rullestolbrukere og blinde/svaksynte. tiltak som her kan vurderes er f.eks. bruk av kantstein, egnet veidekke på ferdselsveiene mm.

-         Det skal foretas en gjennomgang av hindringer og gjenstander som er til hinder eller kan medføre skade med tanke på fjerning, omplassering.

Ansvar:

Utleier og bygningsmessig drift i samråd med avdelingene.

·        Høgskolen vil føre løpende tilsyn med tilgjengeligheten i bygningene, fellesarealer, undervisningsrom, laboratorier, bibliotek etc. i den årlige vedlikeholdsrunden:

            Kommentarer:

-         Det vurderes om belysning i ganger, auditorier og undervisningsrom er gode nok, med tanke på eventuelle forbedringer og tilpasninger.

-         Fremkommeligheten for rullestol og synshemmede vurderes fortløpende, f.eks. om planter og oppslagstavler er hensiktsmessig plassert mv.  

-         Ved oppussing vurderes bruk av farger for å lette orienteringsmulighetene

-         Heiser er som nevnt installert på alle studiesteder. Det kan likevel være behov for en vurdering av om dørene er lette å åpne for rullestolbrukere og om de funksjonshemmede kan betjene betjeningspanelet.

-         Inneklima, renhold mm. vurderes med vektlegging på å finne tilstrekkelig utbedringer tilpasset asmatikere og allergikere.

-         Høgskolen skal følge opp og utbedre mangelfull merking av dører, heiser og trapper

-         Timeplanleggerne skal forsøke å samarbeide med administrasjon og veiledere som har oversikt over funksjonshemmede studenters studieprogram, slik at en i så stor grad som mulig prøve å legge til rette for en hensiktsmessig plassering av undervisningsrom for funksjonshemmede studenter.

-         I så stor grad som mulig vurdere og eventuelt utbedre dårlige akustiske forhold og lysforhold

-         Gi, der hvor det er teknisk mulig, opplegg for bruk av tekniske hjelpemidler, tilkobling til data, leselamper annet nødvendig utstyr

-         En skal foreta en gjennomgang med tanke på å vurdere behov for tilrettelagte lesesalsplasser, behov for ekstra lys, lette tilgjengeligheten for rullestolbrukere mm.

-         Bibliotekene må tilpasses rullestolbrukere, om mulig vurderes innkjøp av lese-TV, stor terminalskjerm etc.

-         Det bør åpnes mulighet for å reservere lett tilgjengelige lesesalsplasser for funksjonshemmede

-         En gjennomgang av tilgjengelighet for funksjonshemmede i laboratorier foretas med tanke på mulige utbedringer.

Ansvar:

Utleier, bygningsmessig drift, avdelingene og biblioteket

3. Tilrettelegging under studiet

Tilrettelegging av undervisning og undervisningsopplegg

Mål:

a) Høgskolen i Østfold har som mål å legge til rette for at alle studenter skal få, så langt det er fysisk, økonomisk og praktisk mulig, likeverdige studieforhold.

b): En egen informasjonsfolder for funksjonshemmede utarbeides.

I informasjonsfolderen framgår det hvordan saksgang generelt skal være vedrørende tilrettelegging for funksjonshemmede studenter.

Ansvar og rutiner for gjennomføring:

-         Studenten melder sitt behov til den avdelingen han/hun har fått plass

-         Avdelingene har ansvar for å registrere/kartlegge behov, og melde disse behov til øvrige berørte driftsenheter som f.eks. bygningsmessig drift, bibliotek og IT-drift

-         Avdelingene skal også være kontaktorganet til eksterne samarbeidspartnere som trygdekontor, hjelpemiddelsentral ol

-         IT-drift og driftenheten bør ha oversikt og ansvar for tilgjengelig utstyr, samt vedlikehold og nyanskaffelser

-         Biblioteket vil formidle kontakt og undersøke tilgjengelighet til utstyr for utlån av lydbøker, punktbøker, forstørret tekst, elektronisk tekst ol. Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) har hovedansvar for produksjon av pensumlitteratur i lyd og i blindeskrift, men deres katalog er ennå ikke tilgjengelig på internett.

-         Avdelingene kan etter behov samarbeider med SIØ´s Psykososiale rådgivingstjeneste.

Tiltak:

·        Det skal legges vekt på å utforme brukervennlige undervisningsrom

Kommentar:

Dersom den funksjonshemmedes behov krever utforming av lokaliteter og utstyr utover eksisterende standard skal dette løses utfra den enkelte driftsenhets ansvar. I slike tilfeller skal det også kunne samarbeides med Hjelpemiddelsentralen i Østfold.

·        Pedagogisk tilrettelegging:

Kommentarer:

-         Undervisningspersonalet, bibliotekpersonalet,og eventuelt andre fag-grupper skal gjøres kjent med de vansker ulike funksjonshemninger møter i undervisningen og hvordan de kan overvinnes.

-         Det skal legges vekt på å utvikle og å ta i bruk gode og strukturerte undervisningsformer

-         Det skal legges til rette for at studenter kan ta notater fra forelesninger f.eks. ved opptak på kassett, ved å få kopier av forelesers notater og/eller transparenter, ved PC-bruk etc.

-         Faglærerne skal ha informasjon om funksjonshemmede studenter som trenger tilrettelagte opplegg.

-         Når det avtales undervisning med eksterne forelesere, må den som inngår disse avtalene gjøre oppmerksom på om det i studentgruppen er studenter som har behov for tilrettelegging.

Ansvar: Administrasjon, studieansvarlig, faglærere.

·        Praksisperioder:

Studenter i profesjonsutdanninger der praksis er en obligatorisk del av studiet må gjennomføre og bestå de ulike praksisperioder for å kunne fortsette i utdanningsprogrammet:

-         Studenter med funksjonshemninger kan søke om å få fortrinn ved valg av praksisplass med tanke på praksisstedets hensiktsmessighet, nærhet og tilgjengelighet fra bostedet.

-         Behovet for tilrettelegging meldes til ansvarlig praksislærer og til praksisstedet. Forholdene forsøkes lagt til rette så langt det er forenlig i forhold til det som er praksisperiodens studiekrav og krav til tilstedeværelse i praksis.

Ansvar:

HiØs avdelinger ved praksisansvarlig

·       Tilrettelegging under eksamen

-         Høgskolen i Østfold har muligheter for å gi særordninger for kandidater som har fysisk eller psykisk vanskelighet med å gjennomføre eksamen på vanlig måte. Retningslinjene går fram av Forskrift om eksamen ved høgskolen og i utfyllende regler for særordninger ved eksamen.

-         de til enhver tid gjeldende retningslinjer gjøres lett tilgjengelig på høgskolens web-sider, i informasjonsbrosjyre til funksjonshemmede, annen skriftlig studieinformasjon skal det gis informasjon om at slike rettigheter finnes.

-         Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemningen medfører, samtidig som man i størst mulig utstrekning sørger for at kandidatene prøves likt.

Tilleggskommentarer knyttet til eksamensavvikling:

* Studentene må selv på eget søknadsskjema søke om særordninger innen gitte frister.

* Frist for søknad går fram av oversikter i studiekatalog og semesterkataloger og

offentliggjøres også ved administrative oppslag tilgjengelig for alle studenter, og på internett.

* Informasjon om prosedyre for søknad, krav til dokumentasjon og frister framgår av forskrift 

   og utfyllende forskrift om særordningene.

* Søknader om særordninger behandles administrativt, men kan påklages til avdelingstyret og 

   til høgskolens styre.

* Prosedyre for klage er utarbeidet og tilgjengelig for de som ønsker å benytte seg av  

   adgangen.

Ansvar :

Eksamensansvarlig har ansvar for oppfølging og gjennomføringen av eksamensavvikling for funksjonshemmede ved den enkelte avdeling.

Studentene kan også få informasjon og hjelp fra konsulentene med ansvar for funksjonshemmede.

·        Tilrettelegging av velferdstilbud under studietiden

Det er studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) som er studentenes lovfestede velferdsorganisasjon, og som, sammen med høgskolen, har ansvar for å tilrettelegge et best mulig helhetlig læringsmiljø for alle typer studenter.

Mål:    Alle studenter ved HiØ skal ha et likeverdig velferstilbud. Studentsamskipnaden vil arbeide for at funksjonshemmede studenter får et godt sosialt studentliv.

Tiltak og kommentarer:

-         Det skal kunne tilbys tilpassede boliger/hybler for funksjonshemmede

-         Tilgjengelighet i utearealene ved studentboligene skal ha en universell utforming

-         SiØ kan bistå studenter med hjelp  ved privat hybelformidling

-         Tilgjengeligheten for funksjonshemmede studenter til studenthusene skal prioriteres ved opp-pussing og vedlikehold

-         Studentsamskipnaden skal ha en kontaktperson som kan bistå med hjelp og tilrettelegging

Noen utfyllende merknader :

Deler av Samskipnadens virksomhet drives i høgskolens lokaler, kantinedriften i Halden og Fredrikstad og servicekontorene i Fredrikstad og Sarpsborg. Tilrettelegging av funksjonshemmedes behov framgår av denne handlingsplanen og ivaretas gjennom høgskolens arbeid på området.

I tillegg har SiØ egne boliger i Fredrikstad og Halden. På begge steder finne hybler tilrettelagt for rullestolbrukere, i studenthyblene i Fredrikstad er det også valgt materialer som er gunstige for allergikere.

Utearealene har universell utforming.

Det er studenthus i alle tre byene. I studenthusene i imidlertid tilgjengeligheten varierende. Bygningene er ikke offentlige og derfor ikke omfattet av byggeforskriftene som stiller krav til tilgjengelighet. For å gjøre bygningen mer tilgjengelige for rullestolbrukere er det anskaffet "skinner" som legges i trapper. I Halden planlegges et tilbygg i bakgården, her vil det bli plass til heis og toalettene skal utbedres og gjøres tilgjengelig for funksjonshemmede.

4. Informasjon om tiltak knyttet opp mot ulike funksjonshemninger:

Her følger en kort oversikt over eksempler på hva som kan oppleves vanskelig i en undervisningssituasjon for så vel student som foreleser, og noen tips/råd om hvordan studiesituasjonen kan bedres.

Studenter med synshemning:

Skriftlig materiale:

Pensumlister og forelesningsoversikter må leveres så raskt som mulig til studenten. Dette vil øke mulighetene for å få nødvendig fagstoff innlest i tide. Dersom denne typen informasjon finnes i elektronisk form bør studenten få dette på diskett, for å kunne leses ved hjelp av forstørringsprogram, punktleselist eller syntetisk tale. Tekstmateriale f.eks. transparenter som skal benyttes i forelesningen bør (så sant mulig) leveres ut i papirutgave, og evnt. forstørret før undervisningstart.

Forelesninger:

Snakk med studenten, og spør om hva som er vanskelig, ønsker han for eksempel å bli gjort oppmerksom på hvor det er ledig sitteplass? Ved bruk av tavle er det viktig med gode kontraster, og at foreleser skriver så  "ryddig" som mulig. Si hva som skrives! Si hva en peker på! Vær beskrivende, unngå ord som "her", "der", "sånn", "slik" o.l. Tavlebelysning kan for mange være en fordel.

Lydbasert innholdsformidling kan ha en positiv effekt som letter innlæring av stoffet.

Opptak av forelesninger kan være til hjelp i studentens læringsprosess.  Dersom studenten ønsker det, bør det la seg gjøre å ta opp forelesninger på kassett.

Notater:

Studenten har ikke krav på å få forelesningsnotater. Her er det opp til den enkelte foreleser å vurdere hva studenten bør få utlevert. Kopi av dyktige studenters notater er en brukbar erstatning. Studenten kan ha rett på lese-og sekretærhjelp og bør ved behov søke om dette.

Studenten kan få gratis kopieringskort.

Bibliotek:

Bibliotekene har bibliotekarer som kan gi informasjon og  veiledning til synshemmede studenter. Studentene kan ved behov innvilges en lengere låneperiode for bøker som ikke omfatter pensumlitteratur som det forutsettes at studentene skal kjøpe selv. Biblioteket kan bistå ved kopiering av bøker og tidsskrifter.

Lesesalplass:

Biblioteket kan bistå med å skaffe en tilpasset evnt. fast lesesalplass.

Førerhund:

Dersom studenten har førerhund, er den å anse som et hjelpemiddel for studenten. Førerhunder er gitt dispensasjon fra §29 i hygieneforskrift "for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler", og har således rett til å være med i kantiner, matbutikker o.s.v. Dersom studenter i klassen er allergiske for hunder, må dette avklares, slik at en ivaretakelse av begge parter blir mulig (evnt. ved bytting av gruppe e.l.).

Eksamen:

Funksjonshemmede studenter kan få tilrettelagt eksamen i tråd med eksamensforskriftene og høgskolens regler for særordninger. Dette er eksamensansvarliges ansvar i samarbeid med konsulenten for funksjonshemmede.

Studenten må selv søke eksamenskontoret om særordninger, innen fastsatt frist.

Generell informasjon:

Synshemmede studenter kan ha problemer med å få med seg beskjeder på informasjonstavler. Oppslag eller annen papirbasert informasjon bør derfor i tillegg gis muntlig, mer omfattende informasjon bør kunne utleveres på diskett.

Studenter med hørselshemning:

Teleslyngeanlegg:

Det er installert teleslyngeanlegg i noen auditorier i Fredrikstad og Os alle. Teleslyngen vil automatisk fungere når foreleser slår på mikrofonen, eller annet AV-utstyr.

Forelesninger:

Undervisningen bør så sant det er mulig foregå i auditorier med teleslyngeanlegg. Studenten må kunne ha blikk-kontakt, og ikke bli blendet av sjenerende lys. Mange vil foretrekke å sitte langt fremme i rommet. Det er viktig at foreleser passer på å snakke tydelig og i et rolig tempo. Snakk med ansiktet vendt mot studentene, og en bør unngå å snu seg mot tavlen mens en snakker. Det siste er lett å glemme, kanskje spesielt når en samtidig skal forklare en figur, et bilde e.l. Vær flink til å gjenta spørsmål fra medstudenter.

Døvetolk:

Mange sterkt  hørselshemmede studenter vil ha med seg tolk. Det er viktig at tolken får en god plassering i rommet, i forhold til å kunne gjøre et godt faglig arbeid i samspill med studenten. Studenten bør ha en plass langt fremme i rommet. Både tolken og studenten ønsker å forberede seg i forkant av forelesningen. Hvis det er mulig, er det ønskelig med kopi av transparenter på forhånd, både til tolk og student. Tolken trenger samme lærebøker som studenten. Avdelingene har ansvar for å skaffe pensumbøker til tolk.

Notater:

Tolkesituasjonen er svært krevende, både for student og tolk. Studenten får ikke tatt notater underveis, og trenger kopi av manus eller notater.  Studenten har ikke krav på å få forelesningsnotater. Her er det opp til den enkelte foreleser å avgjøre hva som kan gjøres tilgjengelig. Kopi av dyktige studenters notater er en brukbar erstatning.  Studenten kan få gratis kopieringskort.

Uten døvetolk:

Sterkt hørselshemmede studenter kombinerer ofte munnavlesning, bruk av høreapparat og FM-utstyr. Noen få klasserom har montert teleslynge for mobilt anlegg tilhørende studenten (ved spørsmål kontakt veilederne). Generelt gjelder prinsippene nevnt under forelesningspunktet.

Eksamen:

Funksjonshemmede studenter kan få tilrettelagt eksamen i tråd med eksamensforskriftene og høgskolens regler for særordninger. Dette er eksamensansvarlig ansvar .

Studenten må selv søke eksamenskontoret om særordninger innen fastsatt frist.

Generell informasjon:

Det er viktig å legge vekt på god kommunikasjon mellom student, lærere og administrasjon! Det er ofte enkelt å foreta justeringer som gir en bedre læringssituasjon for studenten. Høgskolen bør overveie å installere en teksttelefon for hørselshemmede - eventuelt en flyttbar - alt etter hvilken avdeling som har hørselshemmede studerer ved.

Studenter med bevegelseshemning:

Personlig assistent:

Studenten kan ved behov for personlig - og praktisk hjelp i forbindelse med studiesituasjonen søke sin hjemkommune om en personlig assistent.

Fremkommelighet:

Studenten bruker ofte lengere tid og mye energi på å forflytte seg fra et forelesningssted til et annet. Dette bør det bli tatt hensyn til i størst mulig grad, ved planlegging vedr. valg av undervisningsrom. Du må forsikre deg om at lokalet er godt tilgjengelig. Det er høgskolen som primært er ansvarlig for at studiestedet er tilgjengelig.

Auditorier:

Studenter kan ha behov for tilpasset plass i enkelte auditorier og klasserom, dette er høgskolens ansvar. Det er viktig at meldingen når frem til timeplanlegger/studieveilederne med angivelse av aktuelle rom, så mulighetene for og grad av tilrettelegging kan bli vurdert.

Notater:

Enkelte studenter kan ha problemer med å skrive notater. Studenten har ikke krav på

forelesningsnotater. Her er det opp til den enkelte å avgjøre hva som bør gjøres tilgjengelig. Kopi av dyktige studenters notater er en brukbar erstatning. Bruk av bærbar PC / diktafon bør tillates.

Eksamen:

Funksjonshemmede studenter kan få tilrettelagt eksamen i tråd med eksamensforskriftene og høgskolens regler for særordninger. Dette er eksamenskontorets hovedansvar. Studenten må selv søke eksamenskontoret innen fastsatt frist.

Lesesalsplass:

Biblioteket skal kunne tilby bevegelseshemmede en tilpasset fast lesesalsplass, eventuelt spesialtilpassede stoler.

Generell informasjon:

Enkelte  bevegelseshemmede studenter  kan ha tilleggsproblemer, som fører til lengre fravær. I samarbeid med studenten og andre involverte bør vi finne frem til gode løsninger, uten at de faglige kravene tilsidesettes.

Studenter med dysleksi:

Alle lese- og skrivehemmede vil ha sine individuelle og høyst personlige opplevelser fra lese- og skrivesituasjoner, noe som igjen vil virke inn på deres måte å forholde seg til problemene på. I Norge regner en med at ca. 1% av studentene i høyere utdanning har dysleksi. For mange vil lydbasert innholdsformidling kunne ha en positiv effekt på muligheten for innlæring av pensum. Opptak av forelesninger kan være til stor hjelp i studentens læringsprosess. Dersom studenten ber om det, bør det la seg gjøre å ta opp forelesninger på kassett. Mange vil ha stor nytte av å bruke PC (gjerne med rettefunksjoner) ved skriving/redigering av forelesningsnotater.

Også fremmedspråklige studenter kan ha til dels store lese- og skriveproblemer. Mange av disse vil ha stor nytte av de samme pedagogiske hjelpemidlene som studenter med dysleksi.

Eksamen:

Funksjonshemmede studenter kan få tilrettelagt eksamen i tråd med eksamensforskriftene og høgskolensregler for særordninger. Dette er eksamensansvarligs ansvar.

Studenten må selv søke om særordning innen fastsatt frist.

Studenter med skjulte funksjonshemninger:

Generell informasjon:

Noen studenter har fysiske funksjonshemninger som ikke er synlige. Studenten bør selv gi melding om hvilke følger tilstanden kan ha i forhold til  studiesituasjonen.

Mange lidelser kan være diffuse, og studentene kan kvie seg for å snakke om hvordan de har det.  Det kan i stor grad variere i hvilket omfang studentene vil be om hjelp, selv med tilsynelatende samme type og grad av funksjonshemning. Årsakene til dette kan være mange, da vi alle har forskjellige livssituasjoner og erfaringer. Det er viktig at hver student blir sett i relasjon til egen situasjon.

Eksamen:

Studenter med funksjonshemninger kan få tilrettelagt eksamen i tråd med eksamensforskriftene og høgskolens regler for særordninger. Dette er eksamensansvarligs ansvar. Studenten må selv søke om særordning innen fastsatt frist.

Skriv ut

Sideoversikt