om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Registeringer i Mjøsa



Registeringer i Mjøsa

Deltakere som har undersøkt Mjøsa

Følgende deltagere har utført aktiviteter i Mjøsa eller meldt at de kommer til å gjøre det.

DeltakereAntall registrerte
aktiviteter i Mjøsa
Arstad Skole9
Breidablikk skole3
Børstad Ungdomsskole0
Fagerlund Skole4
Fagernes Skole4
Greveløkka skole2
Hamar naturskole13
Helgøya Skole10
Hoberg skole2
Ingeberg Skole6
Jønsrud Oppvekstsenter0
Kilde skole8
Kylstad Skole3
Lovisenberg Skole5
Lunden Skole127
Mauset Skole2
Moelv Ungdomsskole1
Mørkved skole2
Prestrud Skole16
Ridabu Skole4
Rollsløkken Skole16
Stavsberg Skole3
Stenby skole5
Tangen Skole10
Ådalsbruk Oppvekstsenter1
Åsbygda skole1
Østvang Oppvekstsenter2

Aktiviteter som er utført i Mjøsa

AktivitetBeskrivelse
VA11 - Bekkene og dammeneFå kunnskap om de små vannforekomstene i landskapet, deres funksjon og verdi. Skaffe fram oversikt over hvor stor del av bekkene og dammene som er forsvunnet de siste 30-40 årene.
VN12 - Fisk i ferskvatnKartleggje kva for artar som finst i området. Sjå på samanhengen mellom førekomst og levetilhøve. Undersøkje den fysiske tilstanden og den økologiske rolla til fiskeartane.
VN14 - Smådyr i ferskvatnKartleggje smådyr i elvar, bekker og innsjøar. Sjå på samanhengen mellom smådyr og miljøtilstanden.
VN19 - Plankton i ferskvatnUndersøkje kva slags planteplanktontypar som finst i innsjøen, og sjå det i samanheng med miljøtilhøva, mellom anna kor næringsrikt vatnet er. Sjå på korleis dyreplankton speglar tilhøva i innsjøen, korleis forsuring, overgjødsling og andre organismar påverkar samansetjinga av plante- og dyreplanktonet.
VN20 - Undersøkje utsjånad og luktUndersøkje korleis vatnet ser ut og luktar, og få kunnskapar om kva som påverkar desse tilhøva. Diskutere samanhengar mellom korleis vatnet ser ut og luktar, og forskjellige ureiningstypar.
VN22 - Er det nok oksygen i vatnet?Kartleggje oksygentilhøva i vatnet. Forstå samanhengen mellom oksygeninnhald og temperatur og korleis produksjon og nedbryting av organisk stoff påverkar oksygeninnhaldet. Lære om kva oksygen har å seie for dyrelivet i vatnet. Få innsikt i korleis overgjødsling av vatnet påverkar oksygeninnhaldet i overflatevatn og botnvatn.
VN23 - Er vatnet vårt surt?Surleiksgraden (pH) i eit vatn er bestemt både av naturleg avrenning frå områda ikring vatnet og av sur nedbør og annan ureining. I denne aktiviteten skal du kartleggje surleiksgraden i vatnet, helst gjennom fleire målingar over fleire år. Målet er å få kunnskapar om årsaker til forsuring og korleis livet i ferskvatn blir påverka av surt vatn, undersøkje behovet for lokale tiltak mot forsuring og eventuelt vere med på det kalkingsarbeidet kommunen driv for å redusere effektane av forsuring.
VN4 - Vér og vindKartleggje vêr- og vindtilhøva ved det undersøkte området. Forstå korleis vêr- og vindtilhøva påverkar det biologiske mangfaldet i området, drøfte korleis vêr- og vindtilhøva påverkar bruken av området.
VN5 - Variasjonar i temperatur og isFølgje med i temperatursvingingar og kartleggje istilhøva. Sjå samanhengen mellom temperaturen og livet i vatnet. Diskutere årsaker til og verknader av globale temperaturendringar.
VR1 - Bruk av vannmiljøet/tiltakKartlegge bruk av vannområdet eller kystområdet og vurdere miljøkonsekvensene av bruken. Lære å finne løsninger på miljøproblemene i området. Få kunnskap om hvilke tiltak som egner seg for ulike problemer. Forstå at noen tiltak er viktigere enn andre (prioritering). Få innsikt i hvordan tiltakene kan gjennomføres, og hvordan elevene kan påvirke og bidra.
VR15 - DrikkevannDrikkevann er vårt viktigste næringsmiddel. Hvilke drikkevaner har elevene i klassen? Gjør liten undersøkelse og finn ut hvor mye klassen drikker av hver vanntype.
VR2 - VannkvalitetenBestemme vannkvaliteten i elva, bekken eller innsjøen for å finne ut om vannet er rent eller forurenset. Få kunnskaper om hva som påvirker vannkvaliteten, og om hvordan plante- og dyrelivet i vannet kan brukes som indikator på vannkvaliteten. Se sammenhengen mellom vannkvaliteten og naturlige og menneskeskapte påvirkningsfaktorer som forsuring og overgjødsling. Drøfte om noe bør gjøres for å bedre vannkvaliteten.
VR3 - Hvem forurenser vannet?Kartlegge eventuell forurensning av ferskvann og saltvann. Få kunnskaper om forskjellige typer av forurensning og hvor forurensningene kommer fra. Drøfte skadevirkninger av forskjellige typer forurensning på helse og miljø og hvordan forurensning minsker mulighetene våre for å bruke vannet til drikkevann, bading, fiske og så videre. Forstå sammenhengen mellom egen atferd og forbruk og belastningen på vannforekomstene Diskutere hvilke tiltak som kan hjelpe mot de aktuelle forurensningstypene i området, og hva elevene kan gjøre for å fremme gjennomføringen av aktuelle tiltak
VR4 - Forsøpling av vannmiljøetRegistrere søppel i og langs vassdraget eller kystområdet. Få kunnskap om hvordan forsøpling skader området (estetisk problem, forurensningsproblem). Se sammenhengen mellom forbruk, avfall og avfallshåndtering, og miljøtilstanden i området. Drøfte aktuelle tiltak og hvordan elevene kan påvirke gjennomføringen.
VR7 - KloakkFå kunnskaper om rensing av vann og forstå konsekvensene av egen atferd og miljøkostnadene ved rensing.

Mjøsprosjektets feltbåt
Mjøsprosjektets feltbåt
 

Mjøsrensken
Her brukes aktiviteten Forsøpling av vannmiljøet
Til aktiviteten
Resultater fra Mjøsa

Mjøsfiske
Her brukes aktiviteten Fisk i ferskvatn
Til aktiviteten
Resultater fra Mjøsa

Planter og dyr i Mjøsa
Funn av arter i Mjøsa

 

Alle aktiviteter i nettverket

Stasjoner
400meter utenfor Hias
Akersvika/Ideal
Bergvika
HIAS
Hamarskjæret
Havnebassenget
Hias/stange i mjøsa
Koigen
Kvarbergvika
Mjøsstrand
Moelv brygge
Nessundet
Nordsveodden,Hamar-naturreservat
Ridehusstranda
Rosenlundvika
Stange
Stangestranda
Stela
Tangenvika
Tjuvholmen
Utafor Hias
Utenfor Åkersvika
Veslemjøsa
Vingrom
havnebasseng
Åkersvika


Forstørr kart