Interessekonflikter

Mennesker har forskjellige interesser knyttet til bruk og vern av land og vann, så ofte må vi ta valg som får konsekvenser for noen. Skal vi for eksempel utnytte skogen og fjellet som sauebeite, eller la rovdyrene herske? Hvor skal vi få maten fra når matjord blir lagt under asfalt og betong? Hvor kan vi finne badeplasser hvis strandsonen blir okkupert av hytter? Mange endringer skjer gradvis slik at vi ikke legger merke til hva som går tapt. Hvordan kan vi komme til enighet slik at flest mulig blir fornøyd? Er vi villige til å sikre interessene til kommende generasjoner og til mennesker i andre verdensdeler? Undersøk aktuelle konflikter i ditt nærområde og bidra til løsninger.

Nyheter

Interessekonflikter i butikkhyllene? (19.08.2007)

Mye av det vi kjøper i butikken er produsert i andre land og kontinenter. Mange jordbruksprodukter som kaffe, sjokolade, sukker og bomull lages i utviklingsland. Hvordan kan vi som forbrukere være sikre på at varene vi kjøper er produsert på en miljøvennlig måte som ikke skader lokalmiljøet til andre mennesker på planeten? Hvordan kan vi vite at for eksempel kakaoprodusentene, som er med å lage sjokoladen vår, har fått utbetalt en lønn det går an å leve av?

Endringer i arealbruken truer dyr- og plantearter (06.12.2006)

Mange typer planter og dyr er truet av utryddelse i Norge. Den viktigste årsaken er tap av leveområder, som skyldes menneskelig aktivitet. La elevene selv undersøke hvordan bruken av arealene har endret seg i deres hjemkommune. Hvilke konsekvenser har det hatt for dem, eller for naturen?

Artikler

Skogforsk.no:
Bruk av skogen i historisk perspektiv
Artiklene ser nærmere på hvordan vi har benyttet oss av skogen som ressurs, og hvilke konsekvenser det har hatt. I tillegg til informasjon om biologisk mangfold

Nettverk for miljølære:
Kampen om arealene
Bakgrunnsinformasjon utarbeidet av Nettverk for miljølære.

Nettverk for miljølære:
Arealbruken påvirker miljøet
Bakgrunnsinformasjon utarbeidet av Nettverk for miljølære.

artsdatabanken.no:
Truede dyrearter og biologisk mangfold - en oversikt
Artsdatabanken har siden 2005 jobbet for å innhente og samordne informasjon om landets arter fra ulike biologiske miljøer. Her finnes informasjon om truede dyre- og plantearter på det som kalles "rødlista" (publisert 6 des 2006), i tillegg til artikler om biologisk mangfold, forskjellige fremmede dyrearter og ulike typer av biologisk miljøer i norsk natur.

Kjersti Thorkildsen:
Redde eller redd for ulven?
Rovdyrpolitikken i Norge gir et godt bilde på hvordan motsettende målsetninger i forskjellige departementer og interesseorganisasjoner kan føre til konflikter. Mål som bevaring av biologisk mangfold, forvaltning av kulturlandskapet og økonomisk vekst strider imot hverandre, og det er på grunnlag av dette at det er inngått et kompromiss for å bevare rovviltet samtidig som å sikre et levedyktig landbruk. Dessverre gir ikke rovdyrforliket noen universell løsning på interessekonfliktene, og staten ved miljødepartementet har nå blitt stevnet for retten etter anklage fra WWF Norge, Foreningen Våre Rovdyr og Norges Naturvernforbund om brudd på Bern-konvensjonen. Denne forplikter Norge til å ha en egen levedyktig ulvebestand, som strider imot at fem ulver ble lovlig felt vinteren 2005. Oslo tingrett skal 23.-27. oktober 2006 behandle denne saken. Avgjørelsen kan ha stor betydning for fremtidig lisensjakt på ulv. Selv om felling av ulv har blitt tillatt, er den største satsingen på miljøverndepartementets budsjett neste år tiltak for å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Faktisk legger de fire store rovdyr artene ulv, bjørn, jerv og gaupe, beslag på mer enn hver femte naturvern krone. Totalt 150 millioner kroner skal gå til rovviltarbeid i 2007. Av dette skal 44 million gå til erstatning, forebyggende tiltak for å begrense skader på beitedyr, og for konfliktdempende og omstillingstiltak for folk i de mest utsatte distriktsområdene. Vil tiltakene oppnå forvaltningsmålet eller vil rovviltforliket være en sløsing av statens ressurser?

Nettverk for miljølære:
Mangfold, mat og miljø
Helt siden mennesket begynte å dyrke jorda for 10 000 år siden, har vi valgt ut de plantene som er best egnet til dyrking. I dag bruker vi i tillegg genteknologi for å ytterligere effektivisere jordbruket.

Lenker

Miljøstatus i Norge: Arealbruk

Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Forvaltningsplan for store rovdyr i Oslo og Akershus