Dette heftet skal deles ut til alle tilsatte og studenter ved Det medisinske fakultet (DMF), samt til andre som utfører arbeid i fakultetets lokaler slik at de trenger å kjenne disse reglene.
Heftet skal bringes med ved arbeid i laboratorier, og skal forøvrig være lett tilgjengelig for den enkelte.
Heftet er formelt en del av NTNUs HMS-håndbok, og inngår som en del av kapitel 5 der som gjelder DMF. Nummereringen i dette heftet er derfor i tråd med dets plass i håndboken. NTNUs HMS-håndbok finnes ved hvert institutt og verksted, og skal konsulteres ved behov.
HMS- håndbok finnes på nettet: http://www.ntnu.no/hms/bok/index.htm
"TRÅ VARSOMT" PLAKATEN ER NOE JOURNALISTENE SKAL FØLGE I SIN OMGANG VED MENNESKER, DET ER ALL GRUNN TIL Å BENYTTE SAMME SLAGORD NÅR DET GJELDER OSS SELV OG HELSE- MILJØ OG SIKKERHET
Innledning
Det er lagt vekt på at heftet skal være til hjelp i ansatte og studenters daglige arbeid. Heftet må sees i sammenheng med instituttenes og enhetenes egne informasjonshefter, oppslag, opplæring osv. Heftet er basert på brukernes identifiserte behov. Man har forsøkt å identifisere noen områder som krever ekstra oppmerksomhet i arbeidsmiljøene. Det er viktig at miljøene selv er med å utformer innholdet i et HMS-heftet,- og for at heftet benyttes!
Opplæring
Instituttene og veilederne er ansvarlig for at alle nytilsatte og studenter får opplæring i alle rutiner som gjelder HMS. Det er meget viktig at HMS-håndboken- og heftet blir integrert som en del av " autoriseringen" for å arbeide med- og i risiko områder.
Kommunikasjon
Det blir aldri nok informasjon, uansett tema. Det beror også på kommunikasjonlinjene. En toveiskommunikasjon betinger at to parter lytter, forstår og er i stand til å ta- og gi informasjon. I opplæring av nytilsatte og studenter er det derfor svært viktig at veileder, inst.styrer o.a. gjør seg kjent med hva den nye har av kunnskap ang. HMS. Man bør også gjøre seg kjent med om vedkommende er disponibel for f.eks. allergener o.l. En god introduksjon til arbeidsplassen har stor betydning for motivasjonen og er holdnings- og miljøskapende.
Psykososiale forhold
I de videre kapitlene er det fokusert på konkret informasjon angående det fysiske arbeidsmiljøet og konkrete handlingsmønster. Når det gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet er det et felt vi må arbeide mer med. Miljøene kan være med å definere behovet for et eget kapittel hvor vi samler kunnskap, retningslinjer og forslag til løsninger. Et spesielt felt er de institutter og enheter som i sin hverdag opplever sterkt psykisk og følelsesmessig press eller stress. Vi tenker her på om institutter/enheter som arbeider med mennesker i f.eks. sterkt følelsesmessige belastninger, eller sterkt psykiske belastninger. Kan man identifisere situasjoner hvor ansatte og studenter har behov for spesiell oppmersomhet eller verktøy for å takle situasjoner, som ikke går på den profesjonelle faglige utøvelsen, men som skal hjelpe dem til å takle en tøff hverdag? Det kan være alt i fra forslag til arbeidsfordeling, forslag til forberedelser, kontaktpersoner, telefoner å ringe, erfaringsutveksling. HMS handler om investering i mennesker, mennesker som skal ha en trygg og god hverdag i en arbeidssituasjon.
Psykososialt arbeidsmiljø
Psykososialt arbeidsmiljø er et samlebegrep for det mellommenneskelige samspill på en arbeidsplass, den enkeltes arbeid og hvordan det virker på arbeidstakeren, organisatoriske forhold og organisasjonskultur. Fakultetet oppfordrer alle til å bidra med forslag til hvordan vi skal utvikle og forbedre vært arbeidsmiljø. Det er vanskelig og definere og utdype objektive kriterier for hva som er et godt psykososialt arbeidsmiljø men noen forhold kan nevnes. Og de gjelder uansett hvor man er i en organisasjon:
Balansen mellom krav og forventninger
Stimulans og læringsmuligheter som tilbys
Selvstendighet og kontroll over egen arbeidssituasjon
Det sosiale samspillet, kulturen og klimaet i arbeidsfelleskapet
En forutsetning for å sette seg en målsetting for ivaretakelse og forbedring av Det psykososiale arbeidsmiljøet er bl.a.:
Klargjøring av verdier og holdninger
Kontinuerlig utvikling av systemer og strukturer, organisatorisk og kulturelt
Lederutvikling
Medarbeiderutvikling
Forbedre rammevilkår for lokal systematisk arbeidsmiljø utvikling
Målsetting for fakultetet er:
Sikre ansatte og studenter mot arbeidsrelaterte sykdommer og ulykker
I samhandling med andre mennesker og i kontakt med pasienter og klienter er personlig hygiene viktig. I HMS sammenheng må forståelsen av et handlingsmønster i forhold til kontaminering og smitteoverføring være forstått. Risiko for overføring av mikrobiologiske organismer er tilstede omtrent i enhver handling.
Håndvask
Elementær barnelære er at man vasker hendene før man spiser og etter at man har vært på toalettet. På laboratorier og sykestuer, operasjonssaler er god håndvask den første og viktigste barrieren for smitteoverføring. Et godt eksempel er Salmonella, hepatitt A smitte som gjennom mat og drikkevann. Hva utsettes man så for i laboratoriene og sykestuer etc.? I mange tilfeller kan det ikke påvises noe spesielt, så HMS systemet kan ikke nødvendigvis påpeke spesielle mikroorganismer. Men man kan kontamineres av allergener, toksiner, løsemidler, mikroorganismer etc. Problemet er man kan hverken se, lukte eller påvise elementene vi her nevner. For det første kan man få kontaminert hud, man kan få noe i seg oralt, man kan puste det inn. Det er ikke bare akutte reaksjoner som bekymrer, men også mulige langtidsvirkninger. Så det vi er ute etter at alle har en bevissthet, en forståelse av overføring av smittestoffer, toksiske stoffer, allergener som man systematisk må unngå. Et annet moment, spesielt i laboratoriene er at man kan kontaminere utstyr, tester man utfører etc. hvis man har dårlig håndhygiene. Dette bringer oss over til temaet hanskebruk.
Hanskebruk
Gjelder hanskebruk bare for deg selv og din sikkerhet? Hanskebruk påvirker et helt arbeidsmiljø. Ukritisk bruk av hansker er nesten til større fare enn ikke bruk av hansker i det hele tatt. Feil hanskebruk er både farlig og uhygienisk. Man skal beskytte seg selv, man skal beskytte andre, man skal beskytte det man holder på med.
Et forslag kan være at man må definere områder hvor man benytter hansker, skal man forflytte seg ut av området, skal hansken taes av eller byttes i ny hanske. Man kan også definere hva man har lovt til å berøre med hansker på. Det blir helt feil hvis man f.eks. arbeider med hepatitt- positivt prøvemateriale i avtrekk, og samtidig har samme hanske på når man tar i dørhåndtak, i telefonapparat etc. Hos enkelte leverandører kan man få tak i oversikter som viser hvilke hansketyper som anbefales til ulike typer bruk av kjemikalier etc.
Frakkebruk
Prinsipielt bør rene frakker være tilgjengelige i alle garderober og skitne frakker bør kunne kastes i samme arealer. Når garderobene er plassert et stykke unna arbeidsstedet må skifte av frakker planlegges. Det ideelle frakkebruk er å skifte frakk hver dag, og hver gang man blir tilsølt eller mener seg kontaminert. Man skal ha ren frakk eller gå uten frakk når man skal på kantinen o.l. områder.
Et minimum er å skifte frakk to ganger i uka og hver gang man er tilsølt eller kontaminert. Det vil være opp til den enkelte å vurdere risikoen. Men vi minner om at risiko gjelder ikke bare mikroorganismer, men også kjemikalier, løsmidler, allergener, cytostatika, toksiner. Tenk langtidsvirkninger!!
Areal- og organisasjonsplanlegging
Arbeidsgiveren har ansvaret for å legge alt til rette for at arbeidstakeren skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver under sikre forhold. Ulike arbeidsoppgaver og stillingsgrupper vil ha ulike behov og prioriteringer når det gjelder HMS. Det er derfor svært viktig at alle bidrar i utformingen av arbeidsplassen. HMS bør være med i alle utbyggingsprosesser. Når det gjelder den daglige driften ser vi ofte at ny teknologi blir tatt i bruk, nye oppgaver blir pålagt etc., det krever evne til omstilling. Verktøy som HMS-runder er viktige i dette arbeidet. Fakultetet legger vekt på at instituttene utarbeider handlingsplaner som skal integreres i fakultetets overordede prioriteringer og budsjettplaner. HMS er derfor ikke et statisk system, men et system i stadig utvikling og forandring.
De videre kapitlene i heftet gir retningslinjer og informasjon som er ment skal være til nytte når instituttene skal utforme sine opplæringsplaner, infomasjonspermer, oppslag etc.
Alle kjemikalier skal behandles med forsiktighet. I utgangspunktet må alle kjemikalier betraktes som giftige. Alle som bruker kjemikalier må kjenne til innholdet av de relevante HMS-datablad før arbeidet settes i gang. Blanding av kjemikalier, feil- eller dårlig merking o.l. er risikofaktorer. Nødvendig verneutstyr skal være tilgjengelig. Kjemikaliene skal ikke anskaffes eller taes i bruk før man vet hvordan stoffene og eventuelle reaksjonsprodukter kan lagres og avhendes på en forsvarlig måte, og hvordan søl kan fjernes. Veiledere for studenter, stipendiater og prosjektarbeidere er ansvarlige for at disse er informert om rutinene på laboratoriene.
Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad (HMS-datablad)
Alle enheter som benytter merkepliktige kjemikalier er pålagt å etablere og vedlikeholde et stoffkartotek over disse (Forskrift om produktdatablad og stoffkartotek). Stoffkartoteket er en samling av HMS-databladene for alle kjemikalier som benyttes på enheten eller laboratoriet. Opplysningene i databladene skal gi informasjon om hvordan kjemikaliene kan håndteres på forsvarlig måte. De inneholder følgende punkter:
Identifikasjon av kjemikaliet og leverandør
Opplysninger om kjemisk sammensetning
Viktigste faremomenter
Førstehjelpstiltak
Tiltak ved brannslukking
Tiltak ved utilsiktet utslipp
Håndtering og oppbevaring
Eksponeringskontroll og personlig verneutstyr
Fysiske og kjemiske egenskaper
Stabilitet og reaktivitet
Opplysninger om helsefare
Opplysninger om miljøfare
Fjerning av kjemikalieavfall
Opplysninger om transport
Opplysninger om lover og forskrifter
Andre opplysninger av betydning for brukernes sikkerhet og helse
HMS-datablad skal medfølge ved innkjøp av kjemikalier og foreligge på norsk.
HMS-datablad ajourføres når det foreligger vesentlige nye opplysninger som har betydning for å forebygge skader på helse og miljø. Ajourført utgave skal leveres gratis og uoppfordret til alle som har mottatt det farlige kjemikaliet til yrkesmessig bruk i løpet av de siste 12 måneder. Det må utarbeides rutiner ved hvert laboratorium som sikrer at stoffkartoteket oppdateres.
NTNU har vedtatt å bruke CHESS (elektronisk database for HMS-datablad) som sentralt stoffkartotek. Det vil imidlertid ta noen tid før samtlige stoffer er registrert og alle HMS-datablad er tilgjengelige elektronisk. Likevel må hver enkelt laboratorium og verksted hvor kjemikalier brukes, ha eget papirbasert kartotek. Kartoteket skal være systematisk ordnet med innholdsfortegnelse. Kartoteket skal ajourføres. Egenframstilte stoffer skal også registreres.
Personlig verneutstyr
Følgende verneutstyr er aktuelt:
Vernebriller skal finnes lett tilgjengelig og brukes i laboratoriet ved eksperimentelt arbeid
Gassmasker skal finnes lett tilgjengelig på alle laboratorier der det kan oppstå behov for dem. Maskene må oppbevares slik at de ikke blir kontaminert - fortrinnsvis i lukket plastpose og inni skap. Det skal finnes riktige filter for alle aktuelle kjemikalier. Anbefalt gassmaskefilter for et kjemikalium vil oftest være oppgitt i stoffets HMS-datablad.
Arbeidshansker anbefales brukt ved alt arbeid med kjemikalier og skal brukes når hansker er nevnt som vernetiltak i stoffets HMS-datablad. Anbefalt hanskemateriale skal være oppgitt i HMS-datablad.
Annet utstyr såsom visirer, spesielle forklær osv. anskaffes/utplasseres etter behov.
Arbeidstøy bør være lett å vrenge av seg raskt, og bør være av materiale som ikke samler statisk elektrisitet.
Laboratoriefrakker skal benyttes som standard arbeidstøy ved arbeid i laboratoriene.
Innkjøp av kjemikalier
Ansvaret for innkjøp, mottak og kartotekføring skal være tillagt en eller et fåtall personer ved hver enhet/institutt. Hvis innkjøp besørges av andre, må dette skje i forståelse med en ansvarshavende. Innkjøpsmengdene må tilpasses behovet - det skal ikke kjøpes inn større kvanta enn nødvendig. Alle kjemikalier skal kartotekføres ved ankomst og registreres i CHESS databasen under riktig lagersted. Leverandør av kjemikalier skal alltid levere HMS-datablad med kjemikaliet ved første gangs innkjøp. Innkjøpere skal etterspørre dette og så langt det lar seg gjøre etterstrebe å få HMS-databladet levert i elektronisk form på CHESS-format"
Oppbevaring av kjemikalier i lagerrom
Lagrene må være sikret mot uvedkommende. Inngangsdøren skal merkes. Reoler må ha tilstrekkelig avstand fra hverandre, og være stabile. Hyllene bør være av flammeresistent materiale. Tunge beholdere, store glassflasker eller særlig farlige kjemikalier må ikke lagres høyere enn at de kan nås uten stige.
NTNUs stoffkartotek, CHESS, vil etterhvert inneholde HMS-datablad for alle stoffer som er i bruk på fakultetet. I tillegg skal det finnes en ordnet samling HMS-datablad ved hvert institutt. Den kjemikalieansvarlige ved instituttet skal varsles dersom mangler oppdages. CHESS planlegges å bli tilgjengelig via fakultetets interne websider med bruksanvisning.
Kjemikalier skal oppbevares i eget rom med ventilasjonsanlegg eller skap som er koblet på eget avtrekk. Alle kjemikalier skal være forskriftsmessig merket.
Brannfarlige væsker og andre brannfarlige stoffer skal oppbevares slik brannforskriftene krever. Brennbare væsker/kjemikalier som må oppbevares kaldt, skal oppbevares i eksplosjonssikre kjøleskap.
Narkotiske eller spesielt giftige stoffer skal oppbevares i låste skap der bare de som trenger det har nøkkel. Kjemikalier som kan reagere med hverandre må lagres tilstrekkelig adskilt.
Lagrene skal ha nødvendig verneutstyr tilgjengelig. Lagrene skal holde god orden og ha rutiner for kontroll. Ubrukbare kjemikalier skal avhendes.
Det gjennomføres risikovurdering på lagerrom på lik linje med laboratoriene.
Oppbevaring av kjemikalier utenfor lagerrom
Kjemikalier skal oppbevares i lagerrom når bruksmessige grunner ikke tilsier annen oppbevaring.
Kjemikalier som ikke lenger brukes, leveres tilbake til instituttets kjemikalielager. Kjemikaliene skal beholde sin originale merking.
Kjemikalier skal lagres i skap eller hyller, mest mulig samlet. Skap eller hyller skal være tydelig merket. Gulv skal ikke nyttes som lagerplass for kjemikalier.
Stoff som er benevnt Meget giftig, skal alltid stå i avlåst skap. Meget giftige stoffer lagres utenfor lagerrom bare når det er helt påkrevet for virksomheten. Romansvarlig er ansvarlig for nøklene til skapene.
Brennbare væsker/kjemikalier skal oppbevares i brannsikre kjemikalieskap med avtrekk og skal ikke oppbevares i treskap. Det kan i følge regelverket maksimalt oppbevares 5 liter A-væske i ett rom (lab./verksted) og 20 liter A-væske i lagerrom. Lagring utover dette volum krever dispensasjon fra brannvesenet. Dispensasjonssøknad skal fremmes via fakultetet.
Ikke brannfarlige kjemikalier skal ikke lagres i samme skap som brannfarlige.
Avtrekksskap kan nyttes til lager for brannfarlige væsker, etsende væsker og dunstende stoffer. Andre kategorier kjemikalier enn de ovennevnte skal ikke lagres i avtrekksskap. Avtrekksskap hvor brannfarlige væsker, etsende væsker og dunstende stoffer oppbevares, skal ikke nyttes til annen virksomhet.
Brennbare væsker/kjemikalier som må oppbevares kaldt, skal oppbevares i eksplosjonssikre kjøleskap.
Sterke syrer, sterke baser og andre korrosive kjemikalier skal oppbevares i kjemikalieskap med avtrekk, helst skap av tre. Flaskene bør plasseres i "trau" av plast
Sett ikke side om side flasker som inneholder syrer og ammoniakk, eller reduserende og oksiderende stoffer, eller andre kjemiske forbindelser som reagerer heftig med hverandre.
Sett aldri flasker med etsende forbindelser på hyller over hodehøyde. Slike flasker skal åpnes med forsiktighet. Bruk beskyttelsesbriller. Flytt aldri på slike flasker ved å gripe dem om "halsen".
Flasker som inneholder stoffer som har høyt damptrykk ved romtemperatur - som dietyleter, aceton, alkohol, petroleter, benzen, brom, salpetersyre, saltsyre - skal aldri være helt fulle. De skal heller ikke utsettes for sollys eller varme. Slike flasker må åpnes med forsiktighet. Bruk beskyttelsesbriller og -hansker.
Alle flasker, bokser eller andre beholdere som ikke har original merking skal ha merkelapp som klart viser innholdet, brukerens navn, eventuelle R-og S-setningsnr og merkelapp for faretype.
Mengden kjemikalier i et rom skal holdes på et minimum. Ubrukbare/ukurante kjemikalier skal avhendes.
Ved transport utenfor laboratoriet skal kjemikalieflasker bæres i solide plastbøtter. Bruk tralle for tyngre enheter.
Behandling av kjemikalier
Sterke syrer og baser
Hell aldri vann i en syre. Huskeregel: "Syre i vann, det går an" og " Vann i syre blir et uhyre". Hell syren langsomt ned i vann.
Beskytt syreflasker mot både varme og sol. Flaskene skal skylles godt når de er tomme.
Sørg for at både flaskenes ytre og flaskenes propp holdes tørre og rene.
Pass opp for sprut når en syreflaske åpnes.
Bruk helst målesylinder eller byrette ved utmåling av sterke syrer og andre farlige væsker.
Små mengder syre og base kan fortynnes i mye vann, nøytraliseres om nødvendig til pH mellom 6 og 9 og helles i vasken.
Brennbare og eksplosive kjemikalier
Brannfarlige væsker inndeles i følgende fareklasser.
Definisjon på A, B og C flammepunkt:
A Flammepunkt < 21 ° C
B 21° C ? flammepunkt ? 55° C
C Flammepunkt > 55° C
Bruk aldri brennbare væsker nær åpen flamme. Arbeid alltid i avtrekksskap når du anvender væsker med lavt flammepunkt. Destiller aldri brennbare væsker over åpen flamme. Bruk dampbad, vannbad, elektrisk plate eller spesiell elektrisk varmekappe.
Det er lurt å foreta et prøveeksperiment med små stoffmengder på forhånd.
Mange organiske kjemikalier, hvorav dietyleter er det best kjente, danner peroksider.
Peroksider i dietyleter kan påvises med KI-oppløsning: Gul farge p.g.a. utskilt jod viser tilstedværelse av peroksider. Peroksider kan fjernes med jern(II)sulfat.
Husk at beskyttelsestiltak kan hindre dannelsen av peroksider, men de fjerner ikke peroksider som allerede er dannet.
I sterk sol kan flasker virke som linser og på den måten starte brann. Blend av for solen i tide.
Destillasjonsflasker bør helst ikke fylles til mer enn 1/3 og skal alltid etterfylles ved romtemperatur. "Kokestein" bør tilsettes væsken før oppvarming, alternativt benyttes røring med magnetrører. Varm aldri opp for hurtig og unngå lokal overoppvarming.
Brennbare gasser
Brennbare gasser som hydrogen, propan og butan danner eksplosive blandinger med luft. Disse gassene krever spesiell aktsomhet ved bruk.
Det er kun tillatt å benytte brennbare/giftige gasser i rom med god ventilasjon.
I rom hvor gassalarm (ildsfarlig-lageret) er utløst skal ansvarshavende kontaktes straks. Følg instruksen som er slått opp på døren til rommet.
I rom med gassdetektorer skal disse kalibreres i henhold til gjeldende regler (gjøres i samråd med NTNUs brannvernleder og Trondheim Brannvesen).
Støveksplosjoner
Vær oppmerksom på at antennelse av en blanding av (oppvirvlet) brennbart pulver og luft i en beholder kan gi like kraftig eksplosjon som en blanding av brennbar gass (brennbar damp) og luft. Farlige støveksplosjoner av denne art kan skje f.eks. med finfordelte organiske kjemikalier og med pulver av enkelte metaller (magnesium, aluminium o.a.)
Søl av kjemikalier
Generelt skal søl fjernes snarest mulig og normalt av den som har forårsaket det. Sørg for å ha tilstrekkelige mengder absorbsjonsmateriale tilgjengelig før forsøket settes i gang. Les HMS-databladet for å få klarlagt hvordan søl skal fjernes før forsøk starter.
Væskesøl på benker, gulv o.l.
Se alltid relevant HMS-datablad for informasjon.
Mindre mengder: Absorberes på papirhåndkle e.l. (hvis det ikke er reaktivt)
Større mengder: Vannløselige væsker kan spyles til sluk, eventuelt taes opp med våt klut som skylles og vris i vasken. Vannløselige stoffer som regnes som spesialavfall skal ikke spyles til sluk, men samles og behandles som spesialavfall.
Væsker kan også absorberes på sand eller av diverse typer absorpsjonsputer av inert materiale, se oppslag på laboratoriet om hvor dette finnes.
Vannstøvsuger kan benyttes ved store mengder vannsøl.
Faremomenter
Absorbert materiale får samme fareegenskap som væsken. Ved absorpsjon av flyktige, ikke-reaktive væsker må det brukte absorpsjonsmidlet straks pakkes i plast eller lignende så ikke væsken fordamper, og avhendes i henhold til gjeldende rutiner.
Absorberte, reaktive væsker må behandles som de rene væsker og avhendes etter gjeldende rutiner.
Oppkosting etter spill av A-væske (brannfarlig væske) kan gi antennelsesrisiko p.g.a. statisk elektrisitet. Dette kan unngås ved å fukte absorpsjonsmidlet og kosten (helst saltvann).
Arbeid med større mengder A-væske må bare foregå i rom hvor det ikke er antennelseskilder, og hvor man dessuten kan mestre en spillsituasjon: Enten ved å spyle direkte i sluk, eller ved å la brannsikker ventilasjon ta unna væske og damp i sin helhet. Væsken må hindres i å spre seg til andre rom ved dørterskel, eller i nødsfall ved rikelig mengde absorpsjonsmiddel.
Væskesøl på klær og hud
Normalt skylles huden først med kaldt vann for å lukke porene, deretter vaskes med lunkent vann og såpe.
Ved sprut i øynene skylles grundig med vann fra egen flaske, fra egen øyendusj eller fra springen. Som hovedregel skal lege oppsøkes snarest etterpå.
Ved søl på klær bør disse fjernes og skylles, eventuelt skylles først. De bør vaskes snarest mulig etterpå.
Klær som tørker etter søl av oksiderende forbindelser er meget lett antennelige.
Avhending av kjemikalier
Gjeldende regelverk
Avhending av kjemikalier reguleres av Forskrift om spesialavfall, fastsatt av Miljøverndepartementet 19 mai 1994, med senere endringer.
Innledning
Forskrift om spesialavfall definerer forskjellige typer og kategorier av spesialavfall. Hver bruker av kjemikalier, i samråd med ansvarshavende, er ansvarlig for å identifisere kjemikalieavfall på egen arbeidsplass. Det skal etableres rutiner for korrekt avhending, slik at avfall ikke fører til skade for medarbeidere eller omgivelsene.
Det produseres ulike typer avfall, f.eks. radioaktivt avfall, stikkende-skjærende avfall, mikrobiologisk smitteavfall, cytostatika, oljeavfall, løsemiddelavfall og annet giftig, helseskadelig eller miljøskadelig avfall.
Skjemaet "Deklarasjon av spesialavfall" skal fylles ut før levering av spesialavfall til godkjent spesialavfallsoperatør (f.eks. Trondheim Renholdsverk, Børstad Transport AS og Veglo Miljøservice AS).
Organiske peroksider eller eksplosivt materiale kan leveres til NAD (Norwegian Ammunition Disposal Company AS).
Det er inngått avtale mellom NTNU og Trondheim Renholdsverk om henting av scintillasjonsvæske-avfall.
Spesielle regler gjelder for radioaktivt avfall, jfr "Strålevernsbestemmelser for bruk og behandling av åpne radioaktive kilder", utgitt av Statens institutt for strålehygiene og Håndbok i strålevern for NTNU. Skjemaet "Rekvisisjon for forsendelse, behandling og lagring av radioaktivt avfall" skal sendes Institutt for energiteknikk, Radavfallanlegget, Postboks 40, 2007 Kjeller, før avfall leveres.
Risikoavfall (i risikoavfallseske) leveres til St.Olavs Hospital etter avtale. Eget deklarasjonsetikette klistres på alle kolli som leveres.
Sortering, lagring av avfall
Ved midlertidig lagring før avhending skal all emballasje merkes tydelig, og bare kjemikalier som kan lagres sammen, oppbevares sammen. Avfallet skal merkes tydelig med nøyaktig innhold og konsentrasjoner. Det skal sørges for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport.
For hver avfallstype må det taes stilling til om avfallet skal:
lagres på flasker eller plastdunker og plasseres på avfallslager (mellomlagring før avhending)
legges i søppeldunk/container (gjelder fast ufarlig stoff, ikke spesialavfall)
nøytraliseres/uskadeliggjøres, deretter deponeres i søppeldunk
i unntakstilfelle (bare for meget små kvanta) slås i vasken/inndampes i avtrekk
Avhending
Direkte avhending
Ved utslipp til kloakk gjelder følgende regler:
Alle utslipp skal foretas med rikelig utslipp av kaldt vann. Dette gjelder også utslipp av større mengder varmt vann.
Større støtvise utslipp skal unngås, f.eks. ved tømming av beholdere og apparatur. Spre utslippene over tid i den ordinære arbeidstid. Unngå større utslipp om natten og i helgene.
Større sure eller basiske utslipp skal nøytraliseres til pH 6-9 på forhånd, kontroller med indikatorpapir.
Avløpsvannet er erfaringsmessig surt, og utslipp må derfor ikke danne utfellinger eller kunne avspalte farlige eller illeluktende forbindelser ved senkning av pH (f eks sulfider, salter av tiofenoler og tiosyrer).
Ved utslipp av små mengder (f eks inntil 200 ml) vannløselige oksygen-holdige brennbare væsker (f eks alkoholer, aldehyder, ketoner, dimetylsulfoksyd, dioksan m.m.) må vanntilsatsen være så stor at det ikke kan dannes tennbare damper. Større mengder må avhendes som spesialavfall.
Utslipp av lite vannløselige brennbare eller illeluktende forbindelser må unngås.
Avhending til søppel
Væsker, reaktive forbindelser og tungmetallsalter tillates ikke avhendet i søppeldunkene.
Avfall skal ikke kunne forårsake støving, stikking, drypping eller andre farer og ulemper.
Rent knust glass plasseres i container for glassavfall.
Sprøytespisser og annet skjærende og stikkende avfall emballeres i beholder som er godkjent til formålet og plasseres i risikoavfallsesker, som merkes med type innhold.
Oppsamling for forsendelse
Generelt:
Stoff som skal oppbevares før avhending må ikke kunne reagere med seg selv (dekomponere, polymerisere) eller med hverandre, og de må derfor heller ikke inneholde spor av som stoff som kan medføre slike uønskede reaksjoner.
Lagring av kjemikalierester og -avfall må skje på forsvarlig måte etter de samme regler som gjelder nye kjemikalier. Avfall må sorteres etter EAK kode/avfallsnummer i skjemaet "Deklarasjon av spesialavfall".
Løsemidler:
Hvert enkelt institutt ved det medisinske fakultet sørger for å avhende sine egne løsemidler.
Med biologiske faktorer menes i denne sammenheng mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker som kommer i kontakt med slike.
Biologisk faktorer er lovmessig klassifisert i fire risikogrupper i forhold til den infeksjonsfare de representerer:
gruppe 1 forårsaker sannsynligvis ikke sykdom hos mennesker.
gruppe 2 kan forårsake sykdom hos mennesker og være til fare, men det er usannsynlig at den vil spre seg til samfunnet og det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak.
gruppe 3 kan forårsake alvorlig sykdom hos mennesker. Det kan være risiko for spredning til samfunnet, men det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling.
gruppe 4 forårsaker alvorlig sykdom hos mennesker. Det kan være stor risiko for spredning til samfunnet, og det finnes vanligvis ingen effektive forebyggende tiltak eller behandling.
Liste over de biologiske faktorer som er klassifisert i risikogruppe 2, 3 og 4 er gitt i "Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer", best.nr.550
Ved Det medisinske fakultet arbeides det for det meste med mikroorganismer i gruppe 1 og 2. Mikroorganismer innenfor gruppe 3 kan forekomme i arbeid på St. Olavs Hospital. Mikroorganismer i gruppe 4 er særskilt og vil under enhver omstendighet være under spesiell overvåking, tiltak og rapportering. HMS-rutinene i arbeid med mikroorganismer på St. Olavs Hospital vil være i henhold til gjeldene bestemmelser, både sentralt og lokalt på St. Olavs Hospital. Før arbeidet startes skal det gis en orientering om de enkelte bakteriene som brukes og deres potensielle helserisiko basert på opplysninger fra "leverandøren" og utlagt faglitteratur på laboratoriet. Fakultetet har, ut i fra en risikovurdering om mulig helsefare, ikke funnet det nødvendig å sette opp advarselsskilt om biologisk helsefare i de laboratoriene som benyttes til mikrobiologisk arbeid. Av disse grunner anses datablad for tiden som mindre aktuelle, og benyttes ikke.
Instrukser/rutiner for arbeid med mikroorganismer
Grunnregler
Alle mikroorganismer skal behandles med forsiktighet.
Det er viktig å huske at mikroorganismene som brukes kan være humanpatogene.
Renslighet og nøyaktighet er viktig for egen sikkerhets skyld.
Renslighet og nøyaktighet er også en forutsetning for å unngå kontaminering av prøve/forskningsmateriale fra omgivelsene.
Det er ikke tillatt å spise eller drikke under arbeidet.
Personlig verneutstyr
Under arbeid med mikroorganismer fra gruppe 2 skal alle benytte personlig verneutstyr både for egen beskyttelse mot infeksjon og for å minske faren for egen kontaminering av kulturen.Ved gruppe 4 er det påbudt med full omkledning.
Verneutstyr som kan benyttes er:
Overtrekkskappe/frakk ("Papir/Engangs")
Hansker ("Latex/Engangs/Pudderfri")
Hette ("Papir/Engangs")
Overtrekkssko ("Plast/Engangs")
Verneantrekket skal bare benyttes der arbeidet foregår.
Før laboratoriet forlates skal verneavtrekket taes av og hendene vaskes grundig.
Verneantrekket oppbevares i eget skap på laboratoriet. Ved eventuell søl destrueres antrekket og nytt tas i bruk.
Ved forsøksslutt eller etter behov destrueres antrekket.
Behandling av materialet
Sterilteknikk er helt nødvendig for aseptisk overføring av mikroorganismer fra et sted til et annet, f .eks fra en kultur til et annet medium. Kun sterilisert utstyr benyttes til overføringene.
Før og etter prøveuttak foretas det flambering, eller man benytter engangsutstyr som kastes..
Plassen hvor arbeidet foregår må være godt rengjort før arbeidet startes, og rengjøres/desinfiseres igjen etter bruk. Desinfeksjonsmåte vurderes i hvert enkelt tilfelle. Eksempler kan være ethanolvask eller 5% kloraminvask. Eventuelt kan arbeidsområdet ha ultrafiolett belysning når det ikke arbeides på området.
Søl fjernes umiddelbart ved å tørke opp mest mulig med tørkepapir. Eventuelt vask over med såpe og vann (bruk tørkepapir som kastes), deretter desinfiseres området med ethanol eller 5%Kloraminløsning.
Ved bruk av sterilskap ved overføringer/inokulering skal skapet før og etter arbeidet vasket med etanol eller 5% kloraminløsning og eventuelt UV-bestråles, dette utføres av bruker.
Oppbevaring.
I forsøks/inkubasjonsperioden oppbevares stamkulturene "forseglet" i eget kjøleskap, og de lukkede og godt merkede kulturene i eget inkubatorskap.
Etter forsøksperioden destrueres og avhendes alle "kulturene".
Destruksjon/avhending
Alt utstyr som har vært i kontakt med mikrorganismene has i autoklavposer og autoklaveres før det kastes (engangsutstyr) eller vaskes og desinfiseres for ny bruk (flergangsutstyr)
Brukte bakteriekulturer autoklaveres og avhendes som søppel.
Dersom kulturen er tilsatt skadelige stoffer vil den etter eventuell autoklavering behandles som risikoavfall og, etter avtale gå til varmedesinfeksjon på St. Olavs Hospital og deretter brennes, etter avtale med Trondheim Renholdsverk.
Genteknologi
Bruk av genteknologiske metoder er regulert av egne lover og forskrifter. I enhver sammenheng må de etterkommes. Vi skal ikke her utrede regelverket men viser til offentlig lov og forskrifter. Det som er helt klart er at genteknologiske metoder og fagene innen molekylærbiologi har forandret mye av vår bevissthet og kunnskap innen biologifagene. En av konsekvensene er at vi i HMS sammenheng er ikke bare opptatt av hva vi faktisk har av kunnskap om biologiske faktorer, men også hva vi foreløpig ikke har kunnskap om. Konsekvensen av dette er bl.a. strengere sikkerhetstiltak i omgang og destruksjon av biologiske materialer. Genteknologer er opptatt av at nye brukere av utstyr og laboratorier har satt seg inn i sikkerhetsrutinene og organiseringen av arbeidet. Arbeider man på molekylært nivå har kontaminering en helt annen konsekvens. Ikke nødvendigvis for de som arbeider, men for det materialet de arbeider med.
Omgang med og bruk av mulig helsefarlige strålende kilder (åpne og lukkede ioniserende og ikke-ioniserende strålekilder) er regulert med bestemmelser beskrevet i NTNUs Håndbok i strålevern, jfr for øvrig kap 7.4 i NTNUs Håndbok i Helse, miljø og sikkerhet.
Instituttene og enhetene skal utarbeide et eget kapittel i strålvernhåndboken som viser hvordan lover, forskrifter og lokale regler skal overholdes lokalt. Omgang med strålekilder og isotoper krever ekstra oppmerksomhet. Ingen får arbeide med strålekilder og isotoper uten opplæring og autorisasjon. Det som er viktig i HMS-sammenheng er at brukerne forstår alvoret med risikoen for skadevirkninger for seg selv og andre i miljøet. God planlegging av arbeidsområdene, god opplæring og arbeidspraksis er en forutsetning for at man føler seg trygg. Vi vil ikke her gå i detaljer ang. temaet i og med at regelverket er relativt omfattende og følges opp av strålvernansvarlig på NTNU, yrkeshygieniker Margareth Bardal, HMS-seksjonen.
Væsker og gasser på trykkflasker skal oppbevares og håndteres etter de gjeldende lover og forskrifter.
Varselskilt settes opp på døren til rom der det brukes komprimert gass. Romkort skal angi mengde og type gass.
Gassbeholdere skal sikres forsvarlig til benk eller vegg, med for eksempel kjetting. Beholderne må ikke utsettes for høyere temperatur enn 45o C
Flasker for ulike gasser skal holdes adskilt. Avstanden mellom oksygenflasker og flasker med brannfarlig gass skal være minst fem meter ved lagring. Under bruk er det ingen begrensning.
Bruk reduksjonsventiler med gjenger som passer til beholderen. Gassene og ventilene har bestemte fargekoder. La aldri oljer eller fett komme i berøring med ventiler eller koblinger for komprimert oksygen.
Gassflaskene skal håndteres varsomt, og ved transport skal flasketralle med festekjetting benyttes. Toppventil skal holdes stengt, og reduksjonsventil kobles fra, ved transport.
Alt gassrelatert utstyr så som koblinger, ventiler og gassanlegg skal ha rutinemessig kontroll av kompetent personale. Fakultetets HMS-koordinator skal ta initiativ til og sørge for gjennomføring av slik kontroll. Anbefalt hvert 5 år.
Beholdere som skal fylles med flytende luft, nitrogen eller oksygen, må være absolutt tørre og fri for organiske stoffer.
Når beholderne ikke er i bruk, skal de ikke lukkes med propp, men med et løst lokk eller en hette slik at det ikke bygger seg opp overtrykk.
De fleste uønskede hendelser er uhell, nesten-ulykker eller mindre ulykker. Det er svært viktig at også tilsynelatende ubetydelige hendelser rapporteres. Bare på den måten kan en opprettholde oppmerksomhet på å unngå ulykker, og sikre at flest mulig lærer av det som skjer og kunne ha skjedd.
Se også Beredskapsplan for NTNU (pt under utarbeidelse), som gir retningslinjer for NTNUs håndtering av større ulykker og kriser.
Ved skader gjelder følgende på skadestedet:
Ta ledelsen
Opptre rolig og bestemt
Organiser arbeidet og fordel oppgaver.
Gi direkte og entydige ordrer.
Varsle ved rop
Skaff oversikt
Personskader, hva slags skader, hvor mange personer?
Må de flyttes?
Fordel oppgaver
Flytt skadede i sikkerhet. Slukk brann i klær
Undersøk skadde og iverksett førstehjelp.
Skader som påvirker bevissthet , åndedrett og blodsirkulasjon, behandles først.
Utløse brannalarm ved brann og gassutslipp
Følgende nødnummer gjelder:
110 Brann
112 Politi
113 Medisinsk nødhjelp
Det er tilstrekkelig å ringe ett av numrene. Husk å oppgi følgende:
Hvem navn og adresse det ringes fra
Hva hendelse, hvor mange antatt skadede
Hvor nøyaktig sted for ulykken
Kontroller lokalet for nye farer, slå av apparatur o.l.
Vis bort de som ikke har noen oppgaver.
Varsle overordnet
Personer som kommer til kan bistå ved behov. Personer som har spesiell kompetanse i førstehjelp melder fra om dette til den som er leder på skadestedet.
Tabellen under gir en summarisk oversikt over en del mulige ulykker, skader og handling
Gassforgiftning
Bevisstløshet
Varsle i nærheten.
Ring nødnummer 113.
Varsle ved brannalarm om nødvendig.
Ta på gassmaske (Ikke bli nytt offer selv!)
Slep (ikke løft) den skadede bort
Førstehjelp: Kunstig åndedrett og hjertekompresjon
Steng lekkasje
Åpne/knus vindu?
Transport til legevakt
Brann
Brannsår
Slukk brann i klær (nøddusj eller kvel med klær)
Førstehjelp: Kjøl brannsår med vann (skyll, dusj)eller bruk Watergel
Slukk annen brann
Varsle ved alarm om nødvendig
Transport til legevakt
Eksplosjon
Sår (brannskader, etseskader, brudd)
Indre blødning ved kraftige slag
Førstehjelp: Stopp blødning, hev skadet kroppsdel, kjøl brannsår
Sjekk for sekundære skader i rommet: Lekkasjer
Transport til legevakt
Elektrisk støt
Bevisstløshet
Slå av strøm
Førstehjelp: Kunstig åndedrett og hjertekompresjon
Transport til legevakt
Søl, sprut
Etseskader
brannsår
Førstehjelp: Skyll rikelig med vann, ved øyeskader: skyll under transport
Transport til legevakt, ta med aktuelle datablad
Kutt
Sår
Førstehjelp: Stopp blødning
Transport til legevakt, ta med eventuelle løse legemsdeler.
Fall
Bevisstløshet
hodeskade
ryggskade
brudd
Førstehjelp: Stabilt sideleie ved bevisstløshet.
Ikke flytt. Transportér til legevakt
Bevisstløshet
Hjerteinfarkt
hjerneslag
Førstehjelp: Hjerte-lungeredning
Tilkall ambulanse: nødnummer 113
Førstehjelp
I alle laboratorier, enheter og på sentrale steder det skal være opphengt plakater om hvordan førstehjelp utføres.
Ved alle skader og ulykker gjelder at alle skadede skal passes etter førstehjelp. Skadde som må ligge alene skal ligge i stabilt sideleie. Bevisstløse personer skal ikke forlates, bevisste personer skal snakkes med. Ved større ulykker, skal alle personer passes på i nærmeste tid etterpå, personer kan være skadet uten å være klar over det.
Generelt skal personskader behandles videre av medisinsk personell. Personer som sendes til Legevakten i drosje/privatbil skal følges ned og inn.
Oppfølging
Umiddelbart
Ved evakuering: Politiet avgjør når en kan gå tilbake. Ved farlige utslipp må kompetent personale avgjøre om området er farefritt.
Gi informasjon til kolleger, studenter og andre etter behov.
Ulykkestedet ryddes, eventuelt når politi og brannvesen tillater det.
Involverte i ulykken samles, og finn ut om det er behov for psykisk oppfølging. (Ved større ulykker vil fakultet eller sentral ledelse sørge for dette.) Kontakt eventuelt HMS-seksjonen.
Evaluering av ulykken
HMS-ansvarlig sender i samarbeid med verneombud melding om skadene i henhold til NTNUs instruks og på NTNUs skjema for varsling om ulykke.
Ulykker, skader og tilløp til ulykker skal meldes på skjema for dette, se kap. 7.1 i den sentrale HMS-håndboken.
Finn ut hva som virket bra og hva som virket dårlig. (Ved større ulykker gjøres dette av NTNU sentralt eller fakultetet) Noter ned punktene, rapporter til Verneutvalget.
Ved ulykke og også mindre uhell kan media ønske informasjon. All mediakontakt skal gå gjennom Infodirektør hvis ikke annet er avtalt.
Apparaturene ved fakultetet er av mange typer, og de endres stadig. Det er i første rekke den som er ansvarlig for hver enkelt apparatur som skal vurdere farer og vernetiltak, og eventuelt trekke inn faglig bistand ved vurderingen. Ved vurderingen av farer og tiltak må den ansvarlige også forsikre seg om at relevante lover og forskrifter følges.
Lover og forskrifter er dels av generell karakter, dels er det gitt spesielle forskrifter for spesiell virksomhet eller for spesielle kjemikalier. De relevante lover og forskrifter finnes ved å lete på Arbeidstilsynets og SFTs hjemmesider, se lenker i HMS-håndboken.
Vurderinger av farer og tiltak bør foreligge skriftlig, og de skal alltid foreligge skriftlig hvis apparaturen er kompleks eller eksperimentet innebærer stor fare. Ved tvil avgjør den romansvarlige eller HMS-koordinatoren når det skal foreligge skriftlig analyse. Den skriftlige analysen skal foreligge ved apparaturen, og den romansvarlige skal oppbevare en kopi utenfor rommet.
All dokumentasjon som vedrører apparatur/utstyr (ansvarlig person, risikoanalyser, driftsinstrukser, etc) skal oppbevares samlet i en egen mappe som skal være tilgjengelig for alle brukere av utstyret.
Ved skriftlig vurdering av risiki skal vedlagte skjema benyttes. Til hjelp ved utfyllingen av skjemaet er det nedenfor gitt eksempler på
Risikomomenter
Uønskede hendelser
Konsekvenser
Tiltak
Mer informasjon om risikoanalyser finnes i NS 5814 "Krav til risikoanalyser".
Risikomomenter
Ved vurdering av mulige farer kan følgende liste være til hjelp. Listen er ikke altomfattende, og enhver må vurdere farene ved egen virksomhet uten å være begrenset av det som er tatt med her.
Kjemikalier
husk regelen om at i utgangspunktet bør alle kjemikalier betraktes som "giftige"
som er eksplosive alene, brannfarlige, etsende, korrosive, vanskelige å avhende
særlig helsefarlige: kreftfremkallende, allergene, reproduksjonsskadelige, arvestoffskadelige
som er miljøfarlige
som kan reagere uønsket med hverandre, reagere eksplosivt med luft eller fuktighet
som stiller spesielle krav til oppbevaringhvor det mangler data for helsefare og reaktivitet
Sykdomsfremkallende organismer
Avklaring av type mikroorganisme og risikoklasse
Virulens, smitteoverføring
Stråling
Ioniserende, røntgen, laser, ultrafiolett, infrarød og lyd/ultralyd.
Elektrisitet
Høye spenninger, kraftige elektriske felt, store strømstyrker, overledning eller jordingsfeil, kortslutning, gnister (antennelse, ozondannelse) og statisk elektrisitet (kunststoff i klær og utstyr)
Andre
Kraftige magnetfelt, åpen flamme, temperatur, trykk, vakuum, sentrifuger, heisekraner, vibrasjoner, belastninger på personer, apparatur, gjenstander som kan falle eller velte, skjøre/utsatte/roterende apparaturdeler, støv (tilsmussing, åndedrettsproblemer, eksplosjon), støy, sprut, søl, overoppheting, dyppkokere, tunge løft, farlig transport, hindring av ferdsel og rømningsveier, vansker for vedlikeholds- og rengjøringspersonell, personer som ikke kan norsk, arbeid etter normal arbeidstid, apparatur som skal gå uten tilsyn og fare for/fra forsøk i nærheten.
Uønskede hendelser
Kjølevannet faller ut, vannslanger ryker, varmeelementer koker tørre, elektrisiteten faller ut, tilstopping i rør, brudd i rør eller slanger, ventiler åpnes for fort/for mye eller åpner ikke, lekkasjer av alle slag, slitasje og uhell i andre deler av lokalet.
Konsekvenser
Videre må det vurderes hva som kan hende om det likevel skjer et uhell, uansett årsak. Eksempelvis:
Hvor kraftig kan en eksplosjon maksimalt bli (kJ eller MJ)?
Hvor mye stoff kan maksimalt antennes?
Kan brann spre seg? Hvordan?
Hva kan antennes sekundært?
Vil brann gi ekstra mye røyk, eller giftige gasser?
Kan eksplosjon gi sekundære splinter? (Særlig farlig er vindusglass i dører og vinduer.)
Kan eksplosjon gi lekkasjer av farlige stoff?
Kan fallende gjenstander utløse brann, etsing o.a.?
Kan det oppstå skadelig sprut ved uhell eller ved utløsning av sprengskiver eller sikkerhetsventil?
Kan noen form for ulykke blokkere rømningsvei?
Hvor stort kan søl bli? Hva blir konsekvensene?
Kan uhell utløse uhell/ulykker ved annen apparatur?
Tiltak
På bakgrunn av risiko- og konsekvensanalysen (se også kapitlet om Generelle sikkerhetsregler) må tiltak vurderes, eksempelvis:
Bruk av instrumentering for kontroll og varsling
Valg av materialer (f.eks. metall istedenfor plast eller glass)
Valg av rør istedenfor slanger
Bruk og plassering av utstyr for å varsle eksplosive eller giftige gasser
Bruk og plassering av sprengskiver eller sikkerhetsventiler
Bruk og plassering av reduksjonsventiler
Merking av brytere og ventiler
Skillevegger e.l. mot brann eller eksplosjon
Krav til manuell overvåking
Krav til mengder og beskyttelse av kjemikalier
Spyling med inert gass eller væske før start, etter stopp, under drift
Beskytte mot søl og sprut (ved normal drift og ved uhell)
Krav til vedlikehold og utskifting av deler
Behov for plassering i avtrekk eller for egne avsug
Beholdere for å fange opp lekkasjer
Absorpsjonsmiddel mot søl tilgjengelig
Krav om sluk i gulvet
Begrensninger i arbeidstid
Bruk av verneutstyr
Passende type gassmaske i beredskap utenfor lokalet
Plan for å analysere atmosfære etter utslipp for å kunne gi tillatelse til å gå tilbake til rom og bygning etter utslipp
Analyse av blod, urin med jevne mellomrom
Plan for varsling om evakuering ved uhell
Driftsinstruks og opplæring
Ved kompleks/farlig apparatur bør det utarbeides en driftsinstruks basert på vurderingen av farer og nødvendige tiltak. HMS-ansvarlig eller romansvarlig avgjør om dette er nødvendig.
Samtidig bør det fastlegges skriftlig hvilke krav til opplæring som skal forlanges før apparaturen kan kjøres. Eksempler på krav er
Kjenne driftsinstruks
Kjøre et antall ganger under veiledning
Deltatt i førstehjelpskurs, brannslukningskurs
Ta på og tilpasse gassmaske raskt
Ved skriftlig driftsinstruks skal operatør kvittere for at opplæring er gitt og at instruksen er forstått. Utstyrsmappen skal inneholde en liste over de operatører som er opplært og dermed godkjent.
Trykkapparatur
Se forskrift nr. 192 om trykkluftanlegg og nr. 221 om tekniske innretninger.
All egenbygget apparatur som utsettes for høye trykk skal styrkeberegnes av kompetent personale.
Apparaturen skal trykktestes over arbeidstrykket før det tas i bruk. Testingen skal foretas med vann (hvis overhodet mulig) eller inertgass (medfører eksplosjonsfare under testingen).
Testresultater skal dokumenteres på apparaturen eller skriftlig. Dersom slik dokumentasjon mangler, må apparaturen testes på nytt før den kan tas i bruk for nye forsøk.
Apparaturen skal så langt det er mulig bygges av sertifiserte deler (rør, koblinger, ventiler og lignende).
Ved sveising på trykkapparatur skal det benyttes sertifisert verksted
Metallbeholdere kan garanteres for spesifiserte trykk. Trykkbeholdere av glass, safir osv. beregnes etter de samme formler, men kan likevel svikte uforutsigbart etter kortere eller lengre tid. Dette må det tas hensyn til ved bygging og plassering av apparaturen.
Elektriske opplegg
Elektriske installasjoner skal være i henhold til de gjeldende lover og forskrifter.
Alle kaffetraktere og vannkokere skal være koblet til en tidsbryter for å unngå overoppheting og brann.
Ledninger skal ikke utsettes for mekaniske belastninger. Bruk strekkavlastning.
Ledninger skal ikke ligge på gulvet eller andre steder de kan utsettes for tråkk og søl.
Varmetråder skal være fullstendig isolert.
Vanlig Variac transformator brukes ofte for å gi redusert spenning. Det vil uansett spenning mellom polene være ca 120 V mellom hver pol og jord.
Riktig bruk av avtrekksskap framgår av instruks utarbeidet for hver enkelt type skap. Instruksen skal utarbeides av romansvarlig i samarbeid med driftsavdeling NTNU (ev. leverandør) og være tilgjengelig på hvert enkelt laboratorium. Riktig bruk fører til bedre kapasitet for de som har behov for avtrekk (slipper å fordele luftmengden på flere brukere), samt redusert energiforbruk (lavere energiforbruk til vifter og lavere luftmengder å varme opp). Ansvaret for riktig bruk delegeres til romansvarlig.
Skap som ikke er i bruk skal ha luke i skapåpning lukket og bryter for forsert avtrekk skal være avslått. Ved bruk av skapet slås bryter for forsert avtrekk på og maksimal åpningshøyde på luke skal være 30 cm. Skapet er ikke dimensjonert for å arbeide i ved høyere lukeåpninger. Høyere lukeåpninger vil før til for lav gripehastighet i åpningstverrsnittet.
Kontrollrutiner for avtrekksskap ved brukermiljøen
Dette gjøres av brukerne/servicefirma.
Kontrollmåling av avtrekksskap
Sjekk at luke i avtrekksskap går som den skal.
Sjekk at lys virker.
Sjekk renhet på overflater i skapet, skjerm over lys, spalter etc.
Sjekk eventuell mulighet for å regulere avtrekk i topp eller bunn av skapet.
Sjekk bryter for justering av forsert avtrekk, samt indikasjonslys der dette finnes.
Sjekk at klistremerker for "maks åpningshøyde" for luke og merke for "lukk luke og slå av forsert avtrekk når skapet ikke er i bruk" er montert.
Skapet skal være tømt for utstyr, flasker etc som forstyrrer luftstrømmen ved måling. Utstyr plassert i skapet vil forstyrre luftstrømmen og vi vil få en unøyaktig måling dersom denne utføres med utstyr i skapet.
Sjekk at bryter for forsert avtrekk er slått av for alle avtrekksskap i rommet, dvs kun grunnventilasjon. Sjekk at luker i skap er lukket, dvs ca 5 cm åpning. Dersom det er mulig å regulere avtrekk mellom topp eller bunn av skapet justeres denne slik at det ca 50% åpning både oppe og nede.
Sjekk at det er svakt undertrykk i rommet ved å åpne en liten glipe på 1-2 cm på dør til korridor. Bruk røykampull, hastighetsmåler, nesen el. for å sjekke at det er undertrykk i rommet.
Juster åpningshøyde for alle skap i rommet til 30 cm. Med kun grunnventilasjon foreta kontrollmåling av gjennomsnittshastighet i åpningstverrsnittet. Måling foretas i to høyder; 7,5 cm fra topp og bunn av åpningstverrsnittet. Antall målepunkt i horisontalplanet er avhengig av bredde på skapet. Første måling gjøres 5 cm fra sidevegg og deretter for hver 10 cm i begge høyder. Vær påpasselig med at kroppen ikke skjermer for luftstrømningene.
Med åpningshøyde på 30 cm på for alle skap i rommet skru på alle brytere for forsert ventilasjon. Gjenta kontrollmåling for alle skap med tilsvarende prosedyre som beskrevet i pkt. 4. Gjennomsnittshastighet skal være minimum 0,5 m/s (gripehastighet).
Sjekk at det er svakt undertrykk i rommet som beskrevet i pkt. 3. Det skal ikke være vanskelig å få opp dør til korridor pga for stort undertrykk.
Slå deretter av alle brytere for forsert ventilasjon (der slike finnes) og lukk luken i avtrekksskapet.
LAF-benker
På det medisinske fakultet benyttes det LAF-benker (laminar air flow). Generelt er det klasse II typen som benyttes. Det er benker som har to filter og avtrekkk. Det er svært viktig at brukerne får god opplæring i bruk av LAF-benker. Benkene benyttes som en barriere mellom det materialet man arbeider med og en selv som person. Gode arbeidsrutiner er svært viktig for at sikkerheten blir ivaretatt. Et godt samarbeid med leverandørene er viktig, både når det gjelder informasjon og serviceavtaler. Gode ergonomiske LAF-benker er vanskelig å oppdrive. Det er derfor svært viktig at man gjør seg noen tanker om hva som prioriteres ved innkjøp. Planlegging og organisering av arbeidet er derfor en svært viktig sikkerhets- og helsefaktor når man benytter LAF-benker. Faktorer som må vurderes er, hvor stor er selve arbeidsflaten, hvilken lysarmatur benyttes, er det rett eller skrå vegg, høyden på skapet (arbeidsstilling) og ikke minst støynivå. Det man ofte ser i laboratoriene er at LAF-benker blir stående på områder hvor det ikke er benkeplass direkte plassert ved skapet. Uansett når man arbeider i LAF-benker har man behov for benkeplass utenfor, vær derfor nøye med plasseringen av skapet. Fri luftstrøm inn i skapet skal være minimum 0,5 m/s.
Forberedelser
Arbeid i LAF-benker krever gode forberedelser. En forutsetning er at skapet fungerer etter forskriftene. Vær oppmerksom på at skapet ikke må fylles med for mye utstyr o.l., det ødelegger luftstrømmen og man risikerer at sikkerhetsnivået reduseres (falsk trygghet). Man må også ha et bevisst forhold til hva man arbeider med i LAF-benker. Ikke alt er egnet for å arbeide med i LAF-benker. Spesielt når det gjelder kjemikalier o.l., de skal man arbeide med i avtrekkskap.
Sørg for å ta med det materiale, utstyret o.l. man trenger for å utføre arbeidsoppgaven. F.eks. Glasskolber, reagenser, pipetter, tipper, avfallsbokser etc.
Sørg for at man har benkeplass eller trillebord tilgjengelig, det samme gjelder risikoavfallsbok og vanlig avfallsbøtte.
Sørg at korrekt verneutstyr benyttes. Arbeides det med humanpatogene mikrober anbefales det bruk av bomullsfrakker med lang arm (mansjett) og munnbind.
Bruk alltid engangshansker, som skiftes eller kastes når man forlater skapet, trekk dem over frakkearmen slik at man unngår åpning mot huden. I spesielle tilfeller kan også plastforkle og arm-plastmansjetter vurderes.
Tilpass stolen
God sterilteknikk er en forutsetning.
Når arbeidet er ferdig, fjern alt avfall, utstyr og materiale. Vask grundig med såpe og vann. Desinfiser med ethanol. Sett på utrafiolett lys hvis det er montert.
Vedlikehold
De fleste LAF-benker på markedet har god kvalitet og varer i mange år, forutsatt godt vedlikehold. Brukeren skal sørge for riktig plassering og bruk av skapet. Skikkelig renhold må gjøres med jevne mellomrom (obs- ta av bunnplate i arbeidsrommet/kammeret), vask bunn, plater og vegger. Det bør inngås serviceavtale med leverandøren, minimum en gang i året. De sjekker bl.a. at luftstrømmen er korrekt og at filtrene ikke er skadet. I og med at servicen krever at de går inn i skapet og filtrene krever det at brukerne sørger for at skapet er desinfisert før de begynner å arbeide:
Sørg for at skapet er rent og fritt for utstyr o.l.
Sett f.eks. en glass-petriskål i skapet, legg to/tre tørkepapir i skålen (brettes), hell over formalin til papiret er gjennomtrukket (ca. 5 ml).
Sett på frontpanelet, la viftene gå som normalt i ca. 10 min., slå av viftene og la skapet stå avslått, med viftene av (med petriskålen inne i skapet) over natt. På morgenen settes viftene på igjen, frontpanelet er på i ca. 10 min., ta det så av slik at formalinen trekkes opp i viftene og ut. La skapet stå med viftene på til servicefolkene begynner å arbeide (minst en time).
Samme teknikk kan benyttes ved desinfeksjon av f.eks. inkubasjonsskap. Men vær meget bøye med utlufting. Formalinen kan henge i lenge og man har erfart at bl.a. cellekulturer reagerer med formalinen og ødelegges. Man bør ikke arbeide i rom hvor formalin benyttes, den er helseskadelig, sørg for god utlufting av rommet.
Ved vask på laboratorier skal gummihansker benyttes, hanskematerialet skal være tilpasset aktiviteten på det laboratoriet.
Renholdspersonalet skal gjøre seg kjent med plassering av følgende innen sine områder:
Førstehjelpskap
Flasker for øyeskylling
Nøddusjer
Romansvarlig
Ved søl av kjemikalier på huden skal man:
Først skylle med kaldt vann (for å lukke porene i huden).
Deretter vaske grundig med lunket vann og såpe.
Ved sprut i øynene skal man:
Skylle grundig (lenge) med skyllevæske på egne flasker eller med vann fra springen. Flere plasser er det øyedusjer montert på springen.
Lege bør oppsøkes.
Ved søl av kjemikalier på klær bør man:
Fjerne disse snarest mulig.
Vaske klærne før de brukes igjen.
Kun ryddede benker og andre arbeidsplasser skal rengjøres.
Apparatur og utstyr skal ikke flyttes.
Avtrekkskap regnes som laboratorieutstyr, og skal ikke vaskes av renholder.
Renholdspersonalet skal ikke rengjøre søl av kjemikalier eller knust glass, selv om de har forårsaket det selv.
Rot og søl meldes til ansvarlig person på instituttet, fortrinnsvis til den som er oppført på romkortet.
Renholdspersonalet skal orienteres om farer og sikringstiltak innen deres egne ansvarsområder. Slik orientering gis av Renholdsleder, og snarest mulig ved nyansatt renholdspersonale. Driftsavdeling må informere instituttene om endring blant renholdspersonalet innen instituttets område.
Tilsatte ved instituttet (fortrinnsvis romansvarlig) bør kontaktes ved søl av kjemikalier på klær eller kropp.
Et viktig ledd i det arbeidet med å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø er tillagt instituttleder (jfr vedtak i K-sak 34/99), som har personalansvar for alle tilsatte ved instituttet. Dette betyr at instituttlederen som HMS-ansvarlig skal
motivere, stimulere og inspirere de tilsatte til høy kvalitet og produktivitet og påse at staben har den nødvendige kompetanse
arbeide for å etablere samarbeid og team og ha medarbeidersamtaler med de tilsatte
For andre enheter (verksteder, ED-tjeneste og andre) er enten fakultetsdirektøren eller mellomledere som rapporterer direkte til fakultetsdirektøren (enhetsleder) tillagt tilsvarende oppgaver mht det psykososiale arbeidsmiljøet og ansvaret for å gjennomføre medarbeidersamtaler.
Målet er å få medarbeidere som gjør en god jobb, et velfungerende institutt, og at instituttet når sine mål. For at dette skal fungere er det nødvendig at
forutsetningene er klargjort
forholdene er lagt til rette
det er god kommunikasjon
leder og medarbeidere har felles mål og resultatkrav og at forventningene de har til hverandre blir avklart.
Medarbeidersamtaler er et virkemiddel i dette arbeidet og skal bidra til et realistisk bilde av nå-situasjonen og utsiktene framover.
Medarbeidersamtaler skal gjennomføres en gang årlig. Ved behov kan det gjennomføres en eller flere oppfølgingssamtaler. Det er instituttleder eller enhetsleder som skal gjennomføre medarbeidersamtalene.
Det gis ingen retningslinjer for gjennomføring av medarbeidersamtaler, men følgende momentliste kan være til hjelp under forberedelse til, gjennomføring og oppfølging av slike samtaler.
Sjekkliste for medarbeidersamtaler
Medarbeider:
Avdeling:
Overordnet:
Dato:
1.Oppfølging fra forrige medarbeidersamtale
Ha med konklusjon/notater fra forrige medarbeidersamtale:
Hvilke arbeidsmål/resultater har du nådd?
Hvilke oppgaver står tilbake og hva er årsaken til det?
Hva kan vi lære av dette med tanke på planlegging og gjennomføring av nye tiltak?
2.Klargjøring av hvordan du opplever arbeidssituasjonen
Er de fysiske arbeidsforholdene tilfredsstillende?
Er de psykososiale forholdene tilfredstillende?
Er din arbeidsmengede og dine arbeidsoppgaver i tråd med dine forventninger?
Hvordan opplever du arbeidsdelingen ved instituttet/enheten?
Er rutinene klare?
Hva opplever du som positivt?
Hva kunne du tenkt deg annerledes?
Kom gjerne med forslag til endringer/forbedringer.
3.Personlige forutsetninger
Momenter for diskusjon
Grad av selvstendighet, rom for initiativ
Måter beslutninger treffes på
Gjensidig informasjon
Vurdering av arbeidet/prestasjonen (veiledning/tilbakemelding)
4.Utveksling av forventninger til hverandre
Hva skulle jeg sett at du
gjorde mere av og hvorfor?
skal fortsette å gjøre og hvorfor?
skal gjøre mindre av og hvorfor?
Eventuelt andre forventninger
5.Arbeidsoppgaver og ansvarsområder
Ta utgangspunkt i instituttets mål
Er det klart hva som er dine oppgaver?
Er det klart hva som er ditt ansvarsområde?
Hvilke arbeidsmål bør vi sette for neste periode?
Hva gjør vi med gjenstående oppgaver fra punkt 1.
6.Utviklingstiltak
Hvilke utviklingstiltak vil du foreslå for instituttet?
Hvilke utviklingstiltak vil du foreslå for deg selv?
7. Andre forhold som har innflytelse på arbeidet
Dette er ment som en hjelp til egenforberedelsene for både leder og medarbeider til medarbeidersamtalen. Noter stikkord som medbringes til samtalen.
Ved advarselsmerking av farlige kjemikalier, iht. § 15 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier, skal setninger som benyttes for å beskrive faremomenter (R-setninger) ha følgende ordlyd:
R1
Eksplosjonsfarlig i tørr tilstand.
R2
Eksplosjonsfarlig ved støt, gnidning, ild eller andre antennelseskilder.
R3
Meget eksplosjonsfarlig ved støt, gnidning, ild eller andre antennelseskilder.
R4
Danner meget følsomme eksplosjonsfarlige metallforbindelser.
R5
Eksplosjonsfarlig ved oppvarming.
R6
Eksplosjonsfarlig ved og uten kontakt med luft.
R7
Kan forårsake brann.
R8
Brannfarlig ved kontakt med brennbare stoffer.
R9
Eksplosjonsfarlig ved blanding med brennbare stoffer.
R10
Brannfarlig.
R11
Meget brannfarlig.
R12
Ekstremt brannfarlig.
R14
Reagerer voldsomt med vann.
R15
Reagerer med vann under dannelse av ekstremt brannfarlige gasser.
R16
Eksplosjonsfarlig ved blanding med oksiderende stoffer.
R17
Selvantennelig i luft.
R18
Ved bruk kan brennbare damper/eksplosive damp-luft- blandinger dannes.
R19
Kan danne eksplosive peroksider.
R20
Farlig ved innånding.
R21
Farlig ved hudkontakt.
R22
Farlig ved svelging.
R23
Giftig ved innånding.
R24
Giftig ved hudkontakt.
R25
Giftig ved svelging.
R26
Meget giftig ved innånding.
R27
Meget giftig ved hudkontakt.
R28
Meget giftig ved svelging.
R29
Ved kontakt med vann utvikles giftig gass.
R30
Kan bli meget brannfarlig under bruk.
R31
Ved kontakt med syre utvikles giftig gass.
R32
Ved kontakt med syre utvikles meget giftig gass.
R33
Kan opphopes i kroppen ved gjentatt bruk.
R34
Etsende.
R35
Sterkt etsende.
R36
Irriterer øynene.
R37
Irriterer luftveiene.
R38
Irriterer huden.
R39
Fare for alvorlig varig helseskade.
R40
Mulig fare for varig helseskade.
R41
Fare for alvorlig øyeskade.
R42
Kan gi allergi ved innånding.
R43
Kan gi allergi ved hudkontakt.
R44
Eksplosjonsfarlig ved oppvarming i lukket rom.
R45
Kan forårsake kreft.
R46
Kan forårsake arvelige skader.
R48
Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning.
R49
Kan forårsake kreft ved innånding.
R50
Meget giftig for vannlevende organismer.
R51
Giftig for vannlevende organismer.
R52
Skadelig for vannlevende organismer.
R53
Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.
R54
Giftig for planter.
R55
Giftig for dyr.
R56
Giftig for jordlevende organismer (jordbunnsorganismer).
R57
Giftig for bier.
R58
Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet.
R59
Farlig for ozonlaget.
R60
Kan skade forplantningsevnen.
R61
Kan gi fosterskader.
R62
Mulig fare for skade på forplantningsevnen.
R63
Mulig fare for fosterskade.
R64
Kan skade barn som får morsmelk.
R65
Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging.
R215
Mulig fare for kreft.
Kombinasjonssetninger
Når flere setninger kombineres i én setning, iht. § 15 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier, skal ordlyden på setningene være som angitt nedenfor. Kombinasjonen regnes som en setning:
R14/15
Reagerer voldsomt med vann under dannelse av ekstremt brannfarlige gasser.
R15/29
Reagerer med vann under dannelse av giftige og ekstremt brannfarlige gasser.
R20/21
Farlig ved innånding og hudkontakt.
R20/22
Farlig ved innånding og svelging.
R20/21/22
Farlig ved innånding, hudkontakt og svelging.
R21/22
Farlig ved hudkontakt og svelging.
R23/24
Giftig ved innånding og hudkontakt.
R23/25
Giftig ved innånding og svelging.
R23//24/25
Giftig ved innånding, hudkontakt og svelging.
R24/25
Giftig ved hudkontakt og svelging.
R26/27
Meget giftig ved innånding og hudkontakt.
R26/28
Meget giftig ved innånding og svelging.
R26//27/28
Meget giftig ved innånding, hudkontakt og svelging.
R27/28
Meget giftig ved hudkontakt og svelging.
R36/37
Irriterer øynene og luftveiene.
R36/38
Irriterer øynene og huden.
R36/37/38
Irriterer øynene, luftveiene og huden.
R37/38
Irriterer luftveiene og huden.
R39/23
Giftig: Fare for alvorlig varig helseskade ved innånding.
R39//24
Giftig: Fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt.
R39/25
Giftig: Fare for alvorlig varig helseskade ved svelging.
R39/23/24
Giftig: Fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og hudkontakt.
R39/23/25
Giftig: Fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og svelging.
R39/24/25
Giftig: Fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt og svelging.
R39/23/24/25
Giftig: Fare for alvorlig varig helseskade ved innånding, hudkontakt og svelging.
R39/26
Meget giftig: Fare for alvorlig varig helseskade ved innånding.
R39/27
Meget giftig: Fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt.
R39/28
Meget giftig: Fare for alvorlig varig helseskade ved svelging.
R39/26/27
Meget giftig: Fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og hudkontakt.
R39/26/28
Meget giftig: Fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og svelging.
R39/27/28
Meget giftig: Fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt og svelging.
R39/26/27/28
Meget giftig: Fare for alvorlig varig helseskade ved innånding, hudkontakt og svelging.
R40/20
Farlig: Mulig fare for varig helseskade ved innånding.
R40/21
Farlig: Mulig fare for varig helseskade ved hudkontakt.
R40/22
Farlig: Mulig fare for varig helseskade ved svelging.
R40/20/21
Farlig: Mulig fare for varig helseskade ved innånding og hudkontakt.
R40/20/22
Farlig: Mulig fare for varig helseskade ved innånding og svelging.
R40/21/22
Farlig: Mulig fare for varig helseskade ved hudkontakt og svelging.
R40/20/21/22
Farlig: Mulig fare for varig helseskade ved innånding, hudkontakt og svelging.
R42/43
Kan gi allergi ved innånding og hudkontakt.
R48/20
Farlig: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding.
R48/21
Farlig: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt.
R48/22
Farlig: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved svelging.
R48/20/21
Farlig: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og hudkontakt.
R48/20/22
Farlig: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og svelging.
R48/21/22
Farlig: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt og svelging.
R48/20/21/22
Farlig: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding, hudkontakt og svelging.
R48/23
Giftig: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding.
R48/24
Giftig: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt.
R48/25
Giftig: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved svelging.
R48/23/24
Giftig: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og hudkontakt.
R48/23/25
Giftig: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og svelging.
R48/24/25
Giftig: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt og svelging.
R48/23/24/25
Giftig: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding, hudkontakt og svelging.
R50/53
Meget giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.
R51/53
Giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.
R52/53
Skadelig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.
§ 4. Sikkerhetssetninger
Ved advarselsmerking, iht. § 15 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier, skal følgende setninger benyttes for å beskrive nødvendige forholdsregler for forsvarlig håndtering og bruk av kjemikaliene:
S1
Oppbevares innelåst.
S2
Oppbevares utilgjengelig for barn.
S3
Oppbevares kjølig.
S4
Må ikke oppbevares i nærheten av bolighus.
S5
Oppbevares under ... (En egnet væske som angis av produsent, importør eller omsetter).
S6
Oppbevares under ... (En inert gass som angis av produsent, importør eller omsetter).
S7
Emballasjen skal holdes tett lukket.
S8
Oppbevares tørt.
S9
Oppbevares på et godt ventilert sted.
S12
Emballasjen må ikke lukkes tett igjen.
S13
Må ikke oppbevares sammen med næringsmidler, drikkevarer eller dyrefôr.
S14
Oppbevares adskilt fra ... (Uforenelige kjemikalier som angis av produsent, importør eller omsetter).
S15
Må ikke utsettes for varme.
S16
Holdes vekk fra antennelseskilder - Røyking forbudt.
S17
Holdes vekk fra brennbart materiale.
S18
Skal behandles og åpnes med forsiktighet.
S20
Det må ikke spises eller drikkes under bruk.
S21
Det må ikke røykes under bruk.
S22
Unngå innånding av støv.
S23
Unngå innånding av gass/røyk/damp/sprøytetåke. (Den eller de aktuelle betegnelser angis av produsent, importør eller omsetter).
S24
Unngå hudkontakt.
S25
Unngå kontakt med øynene.
S26
Får man stoffet i øynene: Skyll straks grundig med store mengder vann og kontakt lege.
S27
Tilsølte klær må fjernes straks.
S28
Får man stoff på huden, vask straks med store mengder ... (Angis av produsent, importør eller omsetter).
S29
Må ikke tømmes i kloakkavløp.
S30
Vann må ikke tilsettes.
S33
Ta forholdsregler mot utladning av statisk elektrisitet.
S35
Produktet og emballasjen skal uskadeliggjøres på en sikker måte.
S36
Bruk egnede verneklær.
S37
Bruk egnede vernehansker.
S38
Ved utilstrekkelig ventilasjon, må det benyttes egnet åndedrettsvern.
S39
Bruk vernebriller/ansiktsskjerm.
S40
Gulv og tilsølte gjenstander rengjøres med ... (Angis av produsent, importør eller omsetter).
S41
Unngå innånding av røyken som oppstår ved brann eller eksplosjon.
S42
Bruk egnet åndedrettsvern ved utgassing/sprøyting. Den eller de aktuelle betegnelser angis av produsent, importør eller omsetter
S43
Ved brannslukning, bruk ... (Produsent, importør eller omsetter skal oppgi korrekt type av brannslukningsutstyr. Hvis bruk av vann øker faren, tilføy: "Bruk ikke vann").
S45
Ved uhell eller illebefinnende er omgående legebehandling nødvendig, vis etiketten om mulig.
S46
Ved svelging, kontakt lege omgående og vis denne beholderen eller etiketten.
S47
Må ikke oppbevares ved temperatur som er høyere enn ... °C. (Angis av produsent, importør eller omsetter).
S48
Skal holdes fuktig med ..(Egnet materiale angis av produsent, importør eller omsetter).
S49
Må kun oppbevares i den originale emballasjen.
S50
Må ikke blandes med ... (Angis av produsent, importør eller omsetter).
S51
Må bare anvendes på godt ventilerte steder.
S52
Bør ikke benyttes på større flater i beboelses- eller oppholdsrom.
S53
Unngå direkte kontakt - innhent spesielle opplysninger før bruk.
S56
Ta hånd om dette kjemikaliet og dets emballasje og lever til godkjent avfallsbehandlingsanlegg.
S57
Oppbevares/håndteres slik at forurensning i miljøet unngås. (Sørg for forsvarlig emballering for å forebygge miljøforurensning).
S59
Innhent opplysninger om gjenvinning og ombruk hos produsent/importør/omsetter.
S60
Dette kjemikaliet og dets emballasje skal behandles som spesialavfall.
S61
Unngå utslipp til miljøet. Se produktdatablad for ytterligere informasjon.
S62
Ved svelging må ikke brekning fremkalles. Kontakt lege omgående og vis denne etikett eller emballasje.
S210
Bruk trykkluft- eller friskluftsmaske i trange rom.
Kombinasjonssetninger
Når flere setninger kombineres i én setning, iht. § 15 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier, skal ordlyden på setningene være som angitt nedenfor. Kombinasjonen regnes som en setning.
S1/2
Oppbevares innelåst og utilgjengelig for barn.
S3/7
Emballasjen oppbevares godt lukket på et kjølig sted.
S3/9/14
Emballasjen oppbevares på et kjølig, godt ventilert sted adskilt fra ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.)
S3/9/14/49
Må kun oppbevares i den originale emballasjen på et kjølig, godt ventilert sted adskilt fra ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.)
S3/9/49
Må kun oppbevares i den originale emballasjen på et kjølig, godt ventilert sted.
S3/13
Oppbevares kjølig og adskilt fra ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.)
S7/8
Emballasjen skal holdes tett lukket og oppbevares tørt.
S7/9
Emballasjen skal holdes tett lukket og oppbevares på et godt sted.
S7/47
Emballasjen skal holdes tett lukket og oppbevares ved en som ikke er høyere enn ... °C. (Angis av produsent, importør eller omsetter).
S20/21
Det må ikke spises, drikkes eller røykes under bruk.
S24/25
Unngå kontakt med huden og øynene.
S29/56
Må ikke tømmes i kloakkavløp, ta hånd om dette kjemikaliet og dets emballasje og lever til godkjent avfallsbehandlingsanlegg.
S36/37
Bruk egnede verneklær og vernehansker.
S36/37/39
Bruk egnede verneklær, vernehansker og vernebriller/ansiktsskjerm.
S36/39
Bruk egnede verneklær og vernebriller/ansiktsskjerm.
S37/39
Bruk egnede vernehansker og vernebriller/ansiktsskjerm.
S47/49
Må kun oppbevares i den originale emballasjen ved temperatur som ikke er høyere enn ... °C. (Angis av produsent, importør eller omsetter).
NTNU, 7491 Trondheim, tlf. 73 59 50 00.
Kontakt oss
Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Christian Fossen
