Det europeiske frihandelsforbund – EFTA
EFTA har eksistert i over 40 år, og har hatt varierende antall
land som medlemmer. De nåværende medlemmer foruten Norge, er Island,
Liechtenstein og Sveits.
Norges faste delegasjon i Genève har blant sine oppgaver å ivareta
norske interesser i tilknytning til EFTAs virksomhet ved hovedkvarteret i
Genève. Norges ambassadør til WTO er også Norges faste representant til EFTAs
Råd, som er organisasjonens øverste organ.
EFTA ble grunnlagt i 1960 av flere industriland i Europa, herunder
Norge. Disse land ønsket ikke å slutte seg til de seks grunnleggerne av det
daværende europeiske økonomiske fellesskap, det nåværende EU. Opprettelsen av
EFTA var på mange vis en reaksjon på etableringen av EU og et økonomisk
eksperiment blant land som av ulike årsaker ikke ønsket å gå så langt i
økonomisk integrasjon som forutsett under Roma-traktaten.
Den viktigste forskjellen mellom EFTA og EU er at EU er en
tollunion med felles ytre tollsatser, mens EFTA er et frihandelsforbund hvor
hvert medlem beholder sin nasjonale handelspolitikk overfor andre land. Dette
har ikke forhindret at EFTA-landene sammen har fremforhandlet og inngått et
omfattende nettverk av frihandelsavtaler med land utenfor EFTA og EU, jf.
nedenfor.
I løpet av EFTAs levetid har antallet medlemmer variert. Ved
undertegningen av EFTA-konvensjonen 4. januar 1960 deltok - foruten Norge - Danmark,
Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike. Island sluttet seg til i
1970, og Finland ble fullt medlem i 1986, etter å ha vært assosiert medlem
siden 1961. Siden har Danmark og Storbritannia meldt seg ut og sluttet seg til
EU (fra 1973), det samme gjorde Portugal (fra 1986) og senere også Finland,
Sverige og Østerrike (fra 1995), mens Liechtenstein kom til som nytt EFTA-medlem
i 1991.
EFTAs
nåværende rolle er tredelt:
EFTA-konvensjonen utgjør rammen for de økonomiske forbindelsene
mellom de fire medlemslandene. En fullstendig revidert og sterkt utvidet
EFTA-konvensjon trådte i kraft 1. juni 2002. Den sikrer blant annet EFTA-borgere
og -foretak likebehandling med EU-borgere og -foretak i forhold til et nytt
avtaleverk mellom Sveits og EU som trådte i kraft samme dag (jf nedenfor). Den
reviderte EFTA-konvensjonen blir holdt løpende oppdatert i lys av utviklingen i
EFTA-landenes forhold til EU.
EFTA-landene har sammen inngått et av verdens mest omfattende
nettverk av frihandelsavtaler med land utenfor EFTA og EU, og forhandler stadig
avtaler med nye land. EFTA har ved utgangen av 2005 virksomme avtaler med 14
land (Bulgaria, Chile, Kroatia, Israel, Jordan, Makedonia, Mexico, Marokko,
Palestinske myndigheter (PA), Romania, Singapore, Tunisia og Tyrkia.) En avtale
med Libanon er undertegnet, men ennå ikke trådt i kraft. En avtale med Sør-Korea
ble undertegnet 15. desember 2005. En avtale med SACU (South African Customs
Union - Botswana, Lesotho, Namibia, Sør Afrika og Swaziland) ventes undertegnet
tidlig i 2006. Forhandlinger pågår med Canada, Egypt og Thailand.
Samarbeidserklæringer er inngått med Albania, Algeria, Egypt, Gulf Cooperation
Council (Bahrain, De forente Arabiske Emirater, Kuwait, Oman, Qatar og
Saudi-Arabia), Mercosur, Ukraina, og Serbia - Montenegro. Innledende samtaler
om studie for mulig frihandelsavtale med Indonesia har funnet sted. Videre er
blant annet India, Japan, Kina og Russland ansett som fremtidige viktige land
for frihandelsavtaler.
Det er et samarbeid innenfor EFTA i Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde (EØS). Dette omfatter Island, Liechtenstein og Norge, men ikke
Sveits. Sveits stående utenfor EØS-avtalen etter at en folkeavstemning i 1992
ikke ga det nødvendige flertall for tilslutning. Sveits har senere inngått et
sett på sju bilaterale avtaler med EU som dekker saksfeltene tekniske
handelshindringer, fri bevegelighet for personer, landtransport, lufttransport,
offentlige anskaffelser, handel med jordbruksvarer og forskningssamarbeid.
Disse avtalene regulerer Sveits' forhold til EUog trådte i kraft 1. juni 2002,
samtidig med den reviderte EFTA-konvensjonen, jf ovenfor.
EFTA er
organisert som følger:
EFTAs Råd er øverste organ, og møtes regelmessig i Genève. To
ganger i året møtes Rådet på ministernivå. Formannskapet går på omgang mellom
EFTAs medlemsland og varer i seks måneder.
EFTAs Faste komité er det styrende organ på EFTA-siden for
samarbeidet om EØS-saker. Komiteen møtes vanligvis en gang i måneden i Brussel
for å klarere saker som skal opp i EØS-komiteen dagen etter. [Les mer om EØS]
EFTA-sekretariatet har sitt hovedkvarter i Genève. Det har
ansvaret for samarbeidet EFTA-landene imellom, organisasjonens administrasjon
og budsjett samt forvaltning og fremforhandling av avtaler med land utenfor
EFTA og EU. EFTA-sekretariatet i Brussel tar hånd om saker knyttet til
EØS-avtalen. Overvåkingsorganet for EØS-avtalen, ESA, ligger i Brussel og EFTAs
domstol er lagt til Luxemburg. I tillegg har EFTA et kontor i Luxembourg som
samarbeider med EU om statistikkspørsmål.
Les mer om EFTA:
EFTAs egne hjemmesider
(Sist oppdatert: desember 2005)
