Arbeidsområder

Finansministeren er Finansdepartementets leder. Det arbeidet som Finansdepartementet gjør, står finansministeren ansvarlig for. Finansministeren har en politisk stab med statssekretærer og en politisk rådgiver til å bistå seg i arbeidet. Finansråden er departementets administrative leder. Departementet har seks fagavdelinger og en administrasjonsavdeling.

I henhold til Grunnloven er Stortinget den lovgivende makt, mens Kongen i statsråd er den utøvende. Den myndighet som er gitt Kongen i statsråd utøves av regjeringen. Med et hovedansvar for landets økonomiske politikk har finansministeren en viktig stilling i regjeringen.

Det er finansministerens ansvarsområder i regjeringen som avgjør hvilke oppgaver Finansdepartementet skal utføre. Innenfor de rammene som regjeringen og Stortinget setter skal Finansdepartementet:

• planlegge og iverksette den økonomiske politikken

• samordne arbeidet med statsbudsjettet

• sørge for skatter og avgifter som gir det offentlige inntekter

• overvåke og utarbeide regler for finansmarkedene

• forvalte statens finansformue.

Finansdepartementet er sekretariat for finansministeren. Departementet utarbeider dokumenter til Stortinget, og bakgrunnsmateriale for regjerin­gen med faglige råd, for eksempel i den økonomiske politikken og skatte-politikken. I tillegg har departementet viktige forvaltningsoppgaver. Dette innebærer at departementet setter i verk politiske vedtak og styrer virksomheten i ytre etater, blant annet skatte- og avgiftsetatene.

Den økonomiske politikken

Finansministerens ansvar i regjeringen er å utarbeide og samordne den økonomiske politikken. Det er politiske myndigheter - regjeringen og Stortinget - som tar beslutningene, men Finansdepartementet skal både gi faglige råd før beslutningene fattes og følge opp de vedtakene som blir gjort.

Regjeringen legger fram sine planer og forslag for Stortinget hver høst i nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, og hver vår i revidert nasjonal­budsjett. Før budsjettene legges fram gir Finansdepartementet råd om hvor store statens utgifter skal være, og hvilke skatter og avgifter som skal kreves inn for at staten skal kunne dekke sine utgifter.

Økonomiavdelingen overvåker og analyserer den økonomiske utviklingen i Norge og utlandet.

Økonomiavdelingen har ansvaret for samordning av den økonomiske politikken, herunder finanspolitikken og pengepolitikken. Finansdepartementet skal også analysere hvilke konsekvenser de årlige lønnsforhandlingene i arbeidslivet og inntektsoppgjørene har for landets og statens økonomi. Overføringen av penger fra staten til kommunene er en annen viktig del av arbeidet. Samordningen av arbeidet med nasjonalbudsjettet skjer i Økonomiavdelingen.

Finansdepartementet har et ansvar for å samordne regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling. Sekretariatsfunksjonen for dette arbeidet ligger i Økonomiavdelingen.

Økonomiavdelingen har ansvar for opptak og betjening av statens egne lån utenlands og innenlands, samt for statens beholdning av kontanter og såkalte kortsiktige fordringer, som i hovedsak er innskudd i Norges Bank.

Avdelingen utfører andre mer langsiktige analyser og utredninger, blant annet om befolkningsutvikling, inntekt og levekår, miljøforhold, utviklingen på arbeidsmarkedet og om pensjoner og offentlig tjenesteyting. Slike analyser kan inngå i offentlige utredninger, stortings­meldinger eller i de årlige budsjettdokumentene. Økonomiavdelingen har også et spesielt ansvar for analyser av økonomisk utvikling og politikk. I dette arbeidet har departementet løpende kontakt med universitets- og forskningsmiljøer.

Avdelingen har et ansvar for departementets arbeid med internasjonale saker, herunder forholdene til internasjonale organisasjoner og institusjoner på disse områdene.

Budsjettarbeid og statlig økonomistyring

Finansdepartementet er budsjettsekretariat for regjeringen, og skal derfor samordne arbeidet med budsjettene som regjeringen legger fram for Stortinget. Det innebærer at nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet blir utarbeidet i Finansdepartementet - i samarbeid med de øvrige departementene.

De andre departementene skal legge fram for Finansdepartementet alle saker som kan få betydning for utgifter eller inntekter i statsbudsjettet eller for norsk økonomi. Det skjer før regjeringen behandler sakene, blant annet utkast til stortingsmeldinger, stortingsproposisjoner og lovforslag (Odelst­ingsproposisjoner) til Stortinget.

Statsbudsjettets utgifter er på 693 milliarder kroner i budsjettforslaget for 2007 som Regjeringen har lagt fram for Stortinget. Offentlig forvaltnings utgifter, hvor også kommunesektoren er inkludert, utgjør 40 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Sammensetningen av statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside spiller en svært viktig rolle for verdiskapingen i det norske samfunnet og for fordelingen av de verdiene som skapes.

Arbeidet med statsbudsjettet samordnes i Finansavdelingen.

Regjeringens arbeid med statsbudsjettet er basert på prinsippet om ramme­budsjettering. Dette betyr at regjeringen prioriterer områder, fastsetter samlet budsjettramme og fordeler den på de ulike departementene.

De enkelte statsrådene står i stor grad fritt til å disponere og prioritere innenfor det enkelte departements ramme. Det må tas hensyn til flere hovedmål: Det skal være god kontroll med statens løpende utgifter, god politisk styring av de oppgavene staten utfører og god utnyttelse av de økonomiske ressursene statsforvaltningen rår over.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for det kommende året legges fram for Stortinget om høsten, i flere forskjellige dokumenter. Stortingsmelding nr. 1 er nasjonalbudsjettet, der regjeringen presenterer hovedtrekkene i den økonomiske politikken og der statsbudsjettet ses i sammenheng med utviklingen i norsk økonomi. Stortingsproposisjon nr. 1, “Gul bok”, inneholder en samlet framstilling av regjeringens forslag til budsjettvedtak. Her blir det samlede statsbudsjettet fordelt på kapitler og poster, etter departe­ment. Den detaljerte beskrivelsen av budsjettforslaget kommer i de såkalte “fagproposisjonene” for hvert departement.

Finansdepartementet starter arbeidet med statsbudsjettet rundt ett år før det skal legges fram for Stortinget. Om lag et halvt år før framleggelsen har regjeringen sin første konferanse om budsjettforslaget. Deretter pågår arbeidet løpende fram til høsten. Straks Stortinget er kommet sammen i høstsesjonen legger finansministeren frem regjeringens budsjettforslag og holder finanstalen i Stortinget. Deretter behandler Stortinget budsjettforslaget fram mot desember. I løpet av oktober og november gjennomgås regjeringens budsjettforslag i finanskomiteen, som legger fram forslag om totale utgifter og inntekter. Samtidig foreslås utgiftene og inntektene fordelt på utgifts- og inntektsrammer. Stortinget behandler disse forslagene i plenum og vedtar fordelingen av budsjettet på de ulike rammene i ett vedtak. På dette grunnlag gjennomgår Stortingets fagkomiteer budsjettene på sine områder og foreslår hvordan utgiftsrammene skal fordeles til forskjel­lige formål. På bakgrunn av fagkomiteenes forslag vedtar Stortinget i løpet av desember det statsbudsjettet som skal gjelde fra 1. januar det påfølgende året.

Det skjer normalt en rekke endringer i statsbudsjettet i løpet av det året budsjettet gjelder for. De mest omfattende endringene skjer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om våren og ved nysalderingen av statsbud­sjettet i desember.

Arbeidet med statsbudsjettet (Gul bok) skjer for en stor del i Finansavde­lingen, i nær kontakt med alle departementene. Finansavdelingen har også ansvar for å utarbeide forslag til regler for regjeringens budsjettarbeid.

Finansdepartementet har et generelt overordnet ansvar for statlig økonomistyring. Det innebærer blant annet at Finansavdelingen utvikler og fastsetter regelverk, prinsipper og standarder for økonomistyring i staten, og ivaretar et systemansvar for statsregnskapet og statlig betalingsformi­dling. Avdelingen følger opp Senter for statlig økonomistyrings operative oppgaver på området.

Senter for statlig økonomistyring fører statsregnskapet og rapporterer forbruk månedlig. Etter at budsjettåret er over, utarbeider Finansdeparte­mentet stortingsmeldingen om statsregnskapet, som legges fram våren etter budsjettåret (stortingsmelding nr. 3). Her redegjøres det for hvordan de ulike bevilgningene er brukt.

Skatter og avgifter

Skatter og avgifter utgjør størstedelen av det offentliges, det vil si statens, kommunenes og fylkeskommunenes inntekter. Inntektene brukes til å finansiere en rekke viktige offentlige oppgaver som helsetjenester og drift av sykehus, utdanning og veiutbygging. Skatte- og avgiftssystemet skal sikre offentlig sektor tilstrekkelige inntekter. Samtidig er det viktig med en rimelig og rettferdig fordeling av skattene. I tillegg brukes avgifter som virkemiddel for å redusere forbruket av helse- og miljøskadelige produkter.

Skattelovavdelingen har ansvaret for å utvikle og forvalte regelverket om skatt, avgifter og toll gjennom å forberede lovforslag for Stortinget, og sørge for en effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. Avdelingen utformer, fortolker og administrerer lovgivningen på områdene alminnelig inntekts- og formuesskatt, petroleumsskatt, skatt på kraftforetak, folketrygdavgifter, eiendomsskatt, arveavgift, merverdiavgift, toll, særavgifter, lovgivningen om innkreving av skatter og avgifter og folkeregistrering.

Norges internasjonale økonomi forutsetter et tett samarbeid med andre land og internasjonale organisasjoner. Avdelingen har også det koordinerende ansvaret for Finansdepartementets arbeid mot økonomisk kriminalitet.

Avdelingen ivaretar Finansdepartementets ansvar som overordnet myndighet for skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevings­sentral. Som etatsstyrer har avdelingen et ansvar for at disse etatene realiserer politiske mål og intensjoner. Styringsdialogen er basert på prinsippene om rammestyring og resultatstyring. Avdelingen skal også bidra til at etatene har en organisering og styringsform som gir effektiv og riktig oppgaveløsning.

Skatteøkonomisk avdeling vurderer de samfunnsøkonomiske sidene ved skatte- og avgiftssystemet. Avdelingen analyserer hvordan skatte- og avgiftsreglene påvirker blant annet forbruksinvesteringer, arbeidstilbud, inntektsfordeling og skatteinntekter, og har ansvaret for skatter og avgifter i budsjettet. Avdelingen har dessuten et koordinerende ansvar for struktur­politikken og petroleumssektoren.

Finansmarkedene

Finansdepartementet har ansvar for statens regulering av finansielle markeder og finansinstitusjoner i Norge. Dette arbeidet skjer i Finans­markedsavdelingen. Avdelingens overordnede mål er å sikre stabilitet i finansmarkedene, at finansinstitusjonene er tilstrekkelig solide, og at det er konkurranse mellom dem. Forbrukerhensyn er også viktig å ivareta i finansmarkedsreguleringen.

Finansinstitusjonene omfatter blant annet forretnings- og sparebanker, finansieringsforetak, forsikringsselskaper og pensjonskasser. Avdelingen arbeider også med spørsmål knyttet til børser og autoriserte marked­splasser, verdipapirhandel og verdipapirfondsforvaltning, tjenestepensjon, eiendomsmegling, betalingsformidling, regnskap, revisjon og revisorer.

Finansmarkedsavdelingen forbereder forslag til lover og forskrifter, og behandler også en rekke enkeltsaker. Dette kan være konsesjonssøknader, lovtolkningsspørsmål og lignende. Regelverket for Norges Bank og Kredittilsynet behandles også i denne avdelingen.

Formuesforvaltning

Store inntekter fra petroleumssektoren har bidratt til at Finansdepartemen­tet nå forvalter en betydelig finansiell formue gjennom Statens pensjons­fond. Formålet med Statens pensjonsfond er å understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Petroleumsinntektene har en annen karakter enn statens øvrige inntekter, ettersom de delvis har sitt motstykke i en reduksjon av statens petroleumsformue.

Statens pensjonsfond ble opprettet i 2006 og er en overbygning over Statens pensjonsfond – Utland (tidligere Statens petroleumsfond), og Statens pensjonsfond – Norge (tidligere Folketrygdfondet). Inntektene til Pensjonsfondet – Utland består av statens samlede petroleumsinntekter samt fondets avkastning. Fondets utgifter er det beløp som kreves for å finansiere det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, slik at nettoavsetnin­gen til fondet er lik det samlede budsjettoverskuddet (inkludert petroleum­sinntekter). Avkastningen til Pensjonsfondet – Norge legges til fondets kapital, mens det for tiden ikke finner sted overføringer fra fondet til statsbudsjettet.

Finansdepartementets oppgaver som ansvarlig for forvaltningen av Statens pensjonsfond ivaretas i første rekke av Avdeling for formuesforvaltning, hvor sentrale arbeidsområder er å arbeide med investeringsstrategien for fondene, oppfølging av den operative forvaltningen og oppfølging av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond - Utland.

Den operative forvaltningen av Pensjonsfondet – Utland er delegert til Norges Bank, som investerer fondets kapital i utenlandske aksjer og obligasjoner i tråd med retningslinjer fastsatt av departementet. Den operative forvaltningen av Pensjonsfondet – Norge er ivaretatt av Folketrygdfondet. Den samlede verdien av de to fondene var omlag 1 600 milliarder kroner ved inngangen til 2006, og det er forventet at fondet vil vokse raskt de neste årene.