Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for helsepolitikk, folkehelse, helsetjenester, kommunale tjenester til eldre og funksjonshemmede, helselovgivning og deler av sosiallovgivningen i Norge.

Helse- og omsorgsministeren er departementets øverste leder. Hun har en politisk stab bestående av to statssekretærer og en politisk rådgiver.

Departementsråd Anne Kari Lande Hasle er departementets øverste administrative leder. I departementsrådens stab inngår Presse- og informasjonsenheten og forværelse for departementsråd og politisk ledelse.

Helse- og omsorgsdepartementet har syv avdelinger ledet av hver sin ekspedisjonssjef:

Folkehelseavdelingen - ekspedisjonssjef Jon-Olav Aspås
Spesialisthelsetjenesteavdelingen - ekspedisjonssjef Vidar Oma Steine
Eieravdelingen - ekspedisjonssjef Per Bleikelia
Helserettsavdelingen - ekspedisjonssjef Kari Sønderland
Kommunetjenesteavdelingen - ekspedisjonssjef Andreas Disen
Budsjett- og økonomiavdelingen - ekspedisjonssjef Hans Knut Hauge

Administrasjonsavdelingen - fung. ekspedisjonssjef Tale Teisberg

Brosjyre om Helse- og omsorgsdepartementet (PDF-format)

Departementets ansvarsområder

Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi, og skal bidra til å fremme god folkehelse. Departementet styrer helse- og omsorgstjenesten gjennom et omfattende lovverk, årlige bevilgninger (ca. 97 milliarder kroner i 2006) og ved hjelp av statlige etater, virksomheter og foretak.

Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde favner vidt.

Folkehelsearbeidet skal bidra til at folk får flere leveår med god helse, redusert risiko for sykdom og bidra til å redusere sosial ulikhet i helse. Tobakksforebygging, økt fysisk aktivitet, god ernæring og trygg mat er viktige innsatsområder for å bedre folkehelsen. Folkehelsearbeidet omfatter også miljørettet helsevern, smittevern og strålevern med tilhørende lovområder. Departementet har også ansvar for alkohol- og narkotikapolitikken.

Primærhelsetjenesten i kommunene skal gi folk trygghet for at de får nødvendig helsehjelp der folk bor eller oppholder seg. Fastlegene er en viktig del av denne tjenesten, sammen med blant annet legevakt, helsestasjoner og skolehelsetjeneste.

Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus, poliklinikker, legespesialister, ambulanse-tjeneste og annet. Ansvaret for spesialisthelsetjenesten er tillagt de fem regionale helseforetakene (RHF), som er eid av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. Spesialisthelsetjenester ytes i sykehus og fra privatpraktiserende spesialister og klinikker. De regionale helseforetakene (RHF) skal sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen, enten gjennom sykehus som RHFene eier, og som er organisert som helseforetak, eller ved avtale med private tjenesteytere.

Tannhelsetjenesten er et offentlig tilbud for en del grupper. Det offentlige har et ansvar for at det skal være likeverdig tilgang til tannhelsetjenester over hele landet og til alle aldersgrupper.

Hjelp til personer med psykiske lidelser gis dels gjennom primær- og dels gjennom spesialisthelsetjenesten, samt gjennom kommunale og frivillige tilbud utenfor helse-tjenesten. Psykisk helse har vært et satsingsområde siden slutten av 1990-tallet, og følges opp gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Helsetjenester til rusmiddelavhengige er gjennom de siste årene bygget opp som et supplement til den ordinære helsetjenesten. Dette omfatter blant annet lavterskel helsetilbud og legemiddelassistert rehabilitering. RHFene skal sørge for at rusmiddel-avhengige får nødvendig helsehjelp og tverrfaglig spesialisert behandling.

Befolkningen skal ha god tilgjengelighet til legemidler. Det offentlige gir pasientene med størst behov for legemidler økonomisk støtte. Apotekvesenet i Norge er privat, men det offentlige skal sikre pålitelig og trygg tilgang til legemidler.

Kommunene har ansvar for tjenestetilbudet til personer med behov for pleie- og omsorgstjenester. De viktigste brukergruppene for disse tjenestene er eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og rusmiddelavhengige.