Internasjonal barnebortføring

Innledning

Når mor og far har tilknytning til mer enn ett land, kan det av og til bli uenighet mellom foreldre om hvor deres felles barn skal bo. I noen tilfeller fører denne uenigheten til en ulovlig bortføring til - eller tilbakeholdelse - i et annet land. I et forsøk på å forhindre dette har en rekke land avtalt regler som skal gjelde når en bortføring eller tilbakeholdelse har skjedd.

Norge er tilsluttet to konvensjoner på dette området, Europarådkonvensjonen av 20. mai 1980 og Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980. Konvensjonene er gjennomført i norsk rett ved lov av 8. juli 1988 nr. 72 (barnebortføringsloven).

Hvis et barn er bortført til et land som ikke har undertegnet noen av konvensjonene, må en tilbakeføring skje etter dette landets rett. Norske myndigheters hjelp må i såfall ytes gjennom Utenriksdepartementet.

Haagkonvensjonen omhandler de sivile sidene ved barnebortføring. Politiet blir bare koblet inn hvis det er nødvendig for å finne barnet. Grunnen til dette er at en automatisk anmeldelse trolig vil tilspisse konflikten og gjøre det vanskeligere å få til en god løsning for barnet. Barnebortføring er likevel forbudt etter straffeloven ¤ 216. En anmeldelse må skje direkte til politiet. Justisdepartementet ber om å få beskjed hvis saken er anmeldt.

Målsetning

Hovedregelen i Haagkonvensjonen er at barn som er blitt ulovlig bortført skal tilbakeføres så raskt som mulig. Målet er å gjenopprette situasjonen slik den var før bortføringen. Bak en barnebortføring ligger gjerne uenighet om foreldreansvar eller samværsrett, og konvensjonen skal forhindre selvtekt. En eventuell sak om foreldreansvaret skal føres i landet der barnet bodde før bortføringen. Haagkonvensjonen skal også sikre at rett til foreldreansvar og rett til samvær i en konvensjonsstat respekteres i andre konvensjonsstater.

Hovedreglene

Barnet må være under 16 år.
Barnet må ha hatt bosted i Norge umiddelbart før bortføringen fant sted.
Bortføringen må være i strid med en rett til foreldreansvar, og foreldreansvaret må faktisk ha vært utøvet i fellesskap eller alene på det tidspunkt da bortføringen skjedde.
Bortføringen må ha skjedd etter at konvensjonen trådte i kraft mellom de to statene.

De viktigste unntakene

Tilbakelevering kan unnlates hvis

foreldreansvaret ikke ble utøvet på bortføringstidspunktet eller søkeren senere har godtatt bortføringen i ord eller handling.
det er mer enn ett år fra bortføringen til fremsettelsen av tilbakeleveringssøknaden, og barnet har fått en så sterk tilknytning til det nye oppholdsstedet at en tilbakelevering ikke bør skje.
det er en alvorlig risiko for at tilbakelevering vil påføre barnet fysisk eller psykisk skade.
barnet motsetter seg tilbakelevering og har oppnådd en alder og modenhetsgrad som gjør at det er naturlig å ta hensyn til barnets mening.

Praktiske opplysninger

Alle land som er tilknyttet Haagkonvensjonen har utpekt en sentralmyndighet. I Norge er dette Justisdepartementet ved Sivilavdelingen. Sentralmyndighetenes rolle er å formidle søknader og annen informasjon til den instans som skal avgjøre søknadene. Dette er som regel en domstol. Den som søker vil normalt henvende seg til sentralmyndigheten i sitt hjemland som vil videreformidle søknaden, men konvensjonen hindrer ikke søkeren i å kontakte sentralmyndigheten i landet der barnet befinner seg direkte.

Søknaden skal leveres på et eget skjema og fullmaktserklæring som er utarbeidet av Justisdepartementet. For å spare tid og utgifter er det en fordel om skjemaet fylles ut på engelsk, men det er ikke et vilkår. Nærmere opplysninger om bortføringen osv. kan gis på et følgebrev.

Som nevnt i skjemaet bør det vedlegges en del dokumentasjon (f.eks. dom eller avtale om barnefordeling/samværsrett). Justisdepartementet vil sørge for oversettelse av nødvendige dokumenter. Hvis foreldreansvaret bygger direkte på reglene i barneloven, vil departementet opplyse mottagerlandet om disse reglene.

Hvis man frykter at et barn er blitt ulovlig bortført eller tilbakeholdt, er det lurt å sende inn en søknad så fort som mulig. Det er bedre å sende inn en søknad som trekkes tilbake enn å vente for lenge.

Bruk av advokat

I praksis benytter mange søkere advokat i slike saker, men det er ikke nødvendig for å få søknaden behandlet. Erfaringsmessig er det en stor fordel med advokat selv om Justisdepartementet vil bistå så langt som mulig. Den utenlandske domstol som behandler søknaden kan også velge å høre vitner eller sakkyndige. Da vil det ofte være betryggende å være representert av en lokal advokat.

Den som ønsker fri rettshjelp i forbindelse med en barnebortføringssak, må søke fylkesmannen i Oslo og Akershus om dette. Advokaten eller fylkesmannen kan opplyse nærmere om denne ordningen. Hvis man trenger advokatbistand i mottagerlandet, kan man også søke om fri rettshjelp etter dette landets rettshjelpsordning. En slik søknad kan sendes gjennom Justisdepartementet.

Nærmere informasjon

Ved henvendelse til Justisdepartementets sivilavdeling, kan man få en nærmere redegjørelse for hvilke regler som gjelder og få tilsendt departementets rundskriv om barnebortføring. Adressen er:

Justisdepartementet

Sivilavdelingen

Postboks 8005 Dep.

0030 OSLO

Tlf: 22 24 54 51

Faks: 22 24 27 22

E-post: postmottak@jd.dep.no

Liste over medlemsland

En oppdatert oversikt over konvensjonspartene finnes på Haagkonvensjonens hjemmesider.

Lagt inn 23. september 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen