Oppfølging i Norge

Norge er forpliktet til å:

vurdere om landskap er godt nok ivaretatt i lovverket
integrere landskap i politikk på områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap
forbedre de faktiske kunnskapene om egne landskap
utdanne fagfolk og fremme undervisningsopplegg i skoler og universiteter
bidra til å bevisstgjøre folk i det sivile samfunnet, private organisasjoner og offentlige etater
gi befolkningen, lokale og regionale myndigheter og andre mulighet for å medvirke i landskapspolitikken
legge til rette for samarbeid over landegrensene på lokalt og regionalt nivå

Bakgrunn

I arbeidet med å få fram konvensjonen har Miljøverndepartementet ved Kulturminneavdelingen sammen med Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning bidratt fra Norges side. I iverksettingsfasen etter 1. mars 2004 er ansvaret lagt til Miljøverndepartementets avdeling for regional planlegging. Dette gjenspeiler to forhold:

Konvensjonen krever tverrfaglighet. Ingen enkeltprofesjon eier landskapet; det er nødvendig å samarbeide.
Konvensjonen krever samarbeid mellom forvaltningsnivåene; lokal og regional politikk og planlegging vil være viktige arenaer i arbeidet.

Les mer: pressemelding om iverksettingen.

1. Vurdere om landskap er godt nok ivaretatt i lovverket

Norsk politikk og forvaltningspraksis er langt på vei i tråd med konvensjonens intensjoner og innhold. Det samme gjelder eksisterende regelverk og forskrifter. Landskap er blant de tema som skal vurderes i den pågående gjennomgangen av plan- og bygningsloven.

Se også: planlovutvalget

2. Integrere landskap i politikk på områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap

Ulike samfunnssektorer påvirker landskapet på forskjellige måter. Næringssektorer som jordbruk, skogbruk og reindrift setter markante preg på landskapet der de utøver sin virksomhet. Det samme gjør energi- og samferdselssektorene. Landskapet betyr mye både for verdiskaping, helse og livskvalitet. Samtidig er landskapet en ressurs både for barn og unge, skoleverk og forskere, et sted der de kan hente kunnskaper og opplevelser.

I St.meld nr. 21(2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand foreslår regjeringen nye arealpolitiske mål med betydning for landskap

I meldingen formuleres følgende strategiske mål for arealpolitikken: Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. Gjennom en samordnet arealpolitikk skal de nasjonale målene for lokal og regional omstilling og utvikling forenes med de nasjonale målene for bevaring av natur- og kulturverdier.

To nasjonale resultatmål er knyttet spesielt til landskap:

Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre.
Miljøkvaliteter i landskapet skal sikres og utvikles gjennom økt kunnskap og bevisst planlegging og arealpolitikk.

Les mer om arealpolitikken i kapittel 11 i stortingsmeldingen. Meldingen skal behandles av Stortinget før sommeren.

Miljøverndepartementet har innledet samarbeid med andre departementer om landskapskonvensjonen.

Les mer: Brev til departementene

3. Forbedre de faktiske kunnskapene om landskap i Norge

4. Utdanne fagfolk og fremme undervisningsopplegg i skoler og universiteter

Som et ledd i oppfølgingen av punkt 4 i implementeringen av Den europeiske landskapskonvensjonen "Utdanne fagfolk og fremme undervisningsopplegg i skoler og universiteter." har Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, ved institutt for landskapsplanlegging, mottatt støtte til å frembringe kunnskap om tilgjengelighet og universell utforming som en del av steds- og landskapsanalyser. Instituttet ønsker videre å øke kompetansen og bevisstheten om betydningen av landskapsanalyser for å fremme universell utforming og tilgjengelighet for alle. Dette skal bla gjøres ved:

Lage en statusrapport over tilgjengelig materiale som spesielt kombinerer tilgjengelighet og landskapsanalyser
Arrangere workshop for å få innspill til en rapport som kan danne grunnlag for videre arbeid med integrering av universell utforming i landskapsanalyser.

Arbeidet vil også støtte opp om punkt 5 i landskapskonvensjonen "Bidra til å bevisstgjøre folk i det sivile samfunnet, private organisasjoner og offentlige etater.

5. Bidra til å bevisstgjøre folk i det sivile samfunnet, private organisasjoner og offentlige etater

6. Gi befolkningen, lokale og regionale myndigheter og andre mulighet for å medvirke i landskapspolitikken

Konvensjonen favner våre samlete landskapsomgivelser. Dette betyr at lokale og regionale myndigheter er viktige aktører i landskapspolitikken.

Miljøverndepartementet har i perioden oktober 2004 - mars 2005 møtt fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner over hele landet på regionale konferanser om plan- og bygningsloven. Landskapskonvensjonen er et av de tema som ble tatt opp på disse konferansene. Du kan se foredraget (pdf).

2. mars 2004, dagen etter at konvensjonen trådte i kraft, gikk det brev fra Miljøvernministeren til kommuner, fylkeskommuner og Sametinget.

Les mer: Brev til kommunene m. fl.

7. Legge til rette for samarbeid over landegrensene på lokalt og regionalt nivå.

Nordisk samarbeid
Norge var vertskap for en nordisk konferanse om implementering av landskapskonvensjonen i lokal og regional planlegging i september 2004. Hensikten var å utvikle nettverk mellom fagfolk i Norden og legge grunnlag for felles nordisk innsats for å fremme intensjonene i konvensjonen. Konferansen fulgte opp det nordiske forprosjektet "Nordens landskap".

Les mer:

foredrag og program fra nordisk seminar om implementering av den europeiske landskapskonvensjonen i planleggingen
sluttrapport (pdf) fra nordisk seminar om implementering av den europeiske landskapskonvensjonen i planleggingen

Se også:
rapport (pdf) fra nordisk forprosjekt "Nordens landskap"

Tilbake til toppen av siden

Landskapskonvensjonen hovedside