|
Master oppgaver/Hovedfagsoppgaver
ved Protein Engineering and Proteomics (PEP) gruppen ved IKBM 2005
- 2007
Last ned de ferskeste masteroppgavene (per
sept 2005)
her!
.doc
eller .pdf
Nb!. Vi kan formidle plasser hos våre samarbeidspartnere på
Ås, f eks. ved
Planteforsk: functional genomics of plant-pathogen interactions
Og
Matforsk: functional genomics
of food microbes; proteomics
Vi har også kontakter i Oslo.
TEMA: Melkesyrebakterier som cellefabrikk og "delivery
vehicle
Tema: melkesyrebakterier er "food grade" bakterier med
GRAS (Generally Regarded As Safe) status. Derfor er disse bakterier
svært interessant som trygg produsent av biomolekyler, f eks
enzymer. I samarbeid med Matforsk jobber vi med å utvikle
genetiske systemer slik at disse bakterier (Lactobacillus) kan bli
gode cellefabrikker. Disse systemene er baserte på regulerbare
promotorer som bakteriene til vanlig bruker for å styre produksjon
av anti-mikrobielle peptider (bakteriosiner). Vi har tre aktiviteter
hvor studenter kan bidra:
1. Produksjon av enzymer, f eks kitinaser.
Kitinaser blir valgt som modellenzymer siden uttrykk av disse enzymer
i prinsipp kan føre til at vi får melkesyrebakterier
som klarer å bryte ned rekeskall og annet kitinholdende avfall.
Dette passer fint sammen med en del enzym-relatert arbeid som foregår
i gruppen. Målsetningen vil være å få maksimalt
uttrykk av en eller flere kitinase gener. I tillegg må vi
prøve å få cellene til å skille ut kitinasene
(ved hjelp av signal peptider). Det er ikke nødvendig å
begrense denne oppgaven til kitinaser; man kan også se på
andre enzymer, samt på medisiner (dvs proteiner med medisinsk
virkning, f eks interleukiner).
2. Produksjon av fiskevaksiner (melkesyrebakterier
som "delivery vehicle"). Her er ideen å få
melkesyrebakterien til å produsere fiskevaksiner som bakterien
kobler fast på sitt overflate. En slik bakterie kan da, eventuelt
etter å ha blitt drept, tilsettes fiskefôr, slik at
fiskene immuniseres gjennom fôret. Vi bruker fiskevaksiner
som modell; denne teknologien kan også tenkes anvendt i andre
sammenhenger (f eks "yoghurt-vaksiner" for mennesker).
Det er stor interesse i utvikling av melkesyrebakterie-baserte vaksiner
innenfor en rekke anvendelsesområder.
3. Forbedring av våre genetiske systemer
gjennom "directed evolution" (in vitro evolusjon). Dette
vil si at vi bruker in vitro evolusjon til å gjøre
våre systemer for genuttrykk bedre, mens vi samtidig få
fram grunnleggende kunnskap om hvordan disse systemen virker. Her
kobles altså grunnleggende studier av proteiner som er involvert
i genuttrykk og signaloverføring til et anvendbar system
for genuttrykk i melkesyrebakterier. Dette arbeidet beskrives i
mer detalj nedenfor.
En aktiv og god student kan muligens klare
å kombinere elementer av disse tre punktene.
Tema 1 og 2 innebærer mye avansert molekylærbiologi
og noe biokjemi. Oppgave 3 er mer protein-orientert men innebærer
også bruk av en god del molekylærbioliogiske teknikker.
Forholdet mellom molekylærbiologi og protein biokjemi kan
varieres noe, etter studentens behov.
Praktisk veileder: Post.doc Geir Mathiesen
Samarbeid: MATFORSK, SINTEF-Trondheim og et Nederlandsk bedrift.
Du finner mer om prosjektet her.
Mulige titler på en hovedoppgave (sterkt
avhengig av hva man velger å jobbe med):
- Utvikling av et system for overuttrykk og sekresjon av proteiner
i melkesyrebakterier.
- Overuttrykk av fiskevaksiner i melkesyrebakterier med hjelp av
bakteriosin promotorer
- Utvikling av et system for overuttrykk, sekresjon og forankring
av proteiner i Lactobacillus
TEMA: In vitro ("directed")
evolusjon av proteiner og peptider som brukes i systemer for genuttrykk
i Lactobacillus***
Dette temaet ligger midt i mellom melkesyrebakterieprosjektet ("cellefabrikken")
og gruppens enzym prosjekter. Vi skal bruke teknikker som brukes
i enzym engineering for å forbedre våre systemer for
genuttrykk i melkesyrebakterier. Dvs at vi skal utføre vilkårlig
mutagenese (kombinert med screening) på en eller flere av
de protein komponentene som utgjør vår system for genuttryk
(f eks den involverte transkripsjonsfaktoren). Vi skal selektere
for varianter som kan brukes til å forbedre våre systemer
for genuttrykk (f eks mer uttrykk, eller bedre regulering av uttrykk).
Dette prosjektet har ikke bare en bioteknologisk side, men også
en ren fundamentell vitenskapelig side. Det er nemlig slik at vi
vil lære mye om våre systemer for genuttrykk (genregulering)
mens vi forsøker å forbedre de. Prosjektet kombinerer
molekylkærbiologi (f eks genregulering) og biokjemi (protein
evolusjon) på en utmerket måte. Dette kan bli en krevende
oppgave, men den vil garantert være spennende og du vil bruke
en del "state-of-the-art" teknikker innen molekylærbiologi
og protein kjemi; det vil bli en del bioinformatikk også.
Praktisk veileder: Geir Mathiesen
Mulig tittel: In vitro evolusjon av et system for regulert genuttryk
i melkesyrebakterier
TEMA: Kitinaser, enzym engineering
Kitin er et stoff som det per år produseres ufattelige 1 milliard
tonn av i naturen. En god del kitin blir hvert år fraktet
i land av verdens fiskere i form av reke- og krabbeskall, ikke minst
i Norge. Dette betyr at det produseres store mengder kitin-holdende
avfall og det er derfor stor interesse i å finne metoder for
å utnytte dette avfallet. Kitin og beslektede stoffer (kitosan)
består av lange sukkerkjeder. Korte fragmenter av disse lange
kjeder har muligens en rekke interessante anvendelsesområder.
Her er det snakk om mulig bruk som insektisid, fungicid, medisin,
og gjødsel. Vi satser på å utvikle en verktøykasse
med spesialtilpassede enzymer for bearbeiding av kitin og kitosan,
slik at vi kan omdanne disse billige polymerer til høy-verdi
produkter. Til dette formålet gjør vi flere typer studier:
" Grunnleggende studier av enzymer som bryter ned kitin og
relaterte polymerer
" "Engineering" (forbedring) av potensiell nyttige
enzymer
" Leting etter potensiell nyttige enzymer i naturen
Vi er ikke bare interessert i kitinaser, men også i kitinasehemmere.
Det er nemlig slik at kitinholdende organismer (insekter, sopp)
trenger kitinaser for å kunne vokse. Paradoksalt nok er det
slik at kitinfragmenter som vi framstiller ved hjelp av kitinaser
kan være gode hemmere for andre kitinaser (f eks. fra insekter).
Vi samarbeider med Norsk
Biopolymer Laboratorium ved NTNU i Trondheim, med Morten Sørlie's gruppe ved IKBM, og med
en rekke utenlandske grupper.
Du kan finne mer om disse aktiviteter
her.
Dette prosjektet består av en rekke
delprosjekter som varierer i karakter. Som oftest er det mulig å
sy sammen oppgaver etter studentenes ønske, med en spesialtilpasset
blanding av molkylærbiologi, protein biokjemi, biofysikk og
litt bioinformatikk. Nednefor følger noen eksempler, men
det beste er å ta kontakt med Vincent for å finne ut
hva mulighetene er. Ikke alle prosjekter er åpne for studenter
hele tiden.
Mulig tittel: Karakterisering av subtstrat og produkt spesifisitet
av naturlige og mutante kitinaser og engineering av kitinaser med
endret produkt- og substrat spesifisitet
Mål: Å utvikle nye kitinaser som bryter ned kitin og
kitosan på nye måter; utvikling av kitinaser som har
produkter med interessante (anvendbare) biologiske aktiviteter (f
eks. insecticid, fungicid).
Område/teknikker: kombinasjon av middels avansert molekylæbiologi
med biokjemi (enzymologi, protein rensing, HPLC); en del bioinformatikk
(protein modellering); noe karbohydratkjemi hvis ønskelig.
Praktisk Veiledning: Morten Sørlie (første am.), Svein
Horn (forsker)
Samarbeid: NTNU, Trondheim
Mulig tittel: Utvikling av forbedrede kitinaser ved "Directed
evolution"
Mål: Å forbedre "industrielle" egenskaper
(f eks stabilitet, aktivitet ved lav pH og/eller lav temperatur)
av kitinaser med hjelp av sete-rettet mutagenese. I tillegg satser
vi på å ta i bruk vilkårlig mutagenese kombinert
med robotisert leting etter gode varianter ("directed evolution").
Følgende tema er i prinsipp interessante for oss:
- In vitro evolusjon av en kitinase som er aktiv ved lav temperatur
- Utvikling av kitinaser med forbedrede egenskaper gjennom engineering
av enzymets overflate
- Utvikling av kitinaser med forbedrede egenskaper gjennom in vitro
evolusjon av enzymets overflate
- Engineering av kitinase varianter med forbedret aktivitet ved
lave temperaturer
- Engineering og in vitro evolusjon av en kitinase med forbedret
aktivitet ved lav pH
Men det mangler arbeidskraft til å jobbe med alt.
Område/teknikker: enzym engineering; en del bioinformatikk
(databehandling; protein modellering); biokjemiske og molekylærbiologiske
teknikker; gene shuffling; in vitro evolusjon; robotized biochemistry.
Praktisk veiledning: en eller flere forskere ved enzymgruppen etter
nærmer avtale og/eller ønske.
Bemerkninger:
- Det er ikke sikker at alle studentprosjekter virkelig vil komme
så langt at man kjører gene shuffling osv. Dette vil
ikke gjøre prosjektene mindre interessante.
- Hver oppgave vil i prinsipp bestå av laging av en del enzymvarianter
(muligens inklusiv gene shufling og screening) pluss "noe mer
biokjemisk" ( feks noen studier av protein folding, noe avansert
enzymologi, e.l.)
- I noen tilfeller kan det bli aktuelt med noe reising (Trondheim,
Aalborg), men dett er avhengig av framgang og studentens interesse
og pågangsmot.
Mulig tittel: Kloning, overuttrykk og karakterisering av kitinaser
og beslektede enzymer ("genome mining")
Dette er en oppgave rettet mot overproduksjon og karakterisering
av proteiner og det er sånt sett en typisk "proteomics
oppgave". Vi skal ikke nødvendigvis lete etter "nye"
enzymer, men vi skal ta kjente gener som koder for enzymer som vi
er interesserte i og vi skal prøve å overuttrykke disse
gener. Vi skal så fokussere på detaljstudier av disse
proteiner (muligens inkl. krystal struktur) og vi skal evaluere
om enzymene er interessante for vår enzym-verktøykasse.
Område/Teknikker: overuttrykk og rensing av proteiner, enzymologi,
in vitro translasjon og transkripsjon.
Praktisk veiledning: stipendiat Ingunn Alne
Nb. Vi jobber for tiden med isolering av en kitinase fra torsk.
Det kan bli et av enzymene vi jobber med, men det er avhengig av
framgangen.
TEMA: Molekylær plantepatologi (proteomics)
Enzymer og anti-mikrobielle peptider fra Clavibacter
bakterier***
Oppgaven er aktuell fra januar 2005.
Tema: Clavibacter er en Gram-positiv bakterie som forårsaker
sykdom på en rekke viktige kulturplanter. De to underartene
Cm michiganensis og Cm sepedonicus som angriper hhv. tomat og potet
er underlagt strenge internasjonale karantene bestemmelser. Cm sepedonicus
er et problem i Norge og man kan ikke bekjempe den med vanlige plantevernmidler.
Man vet veldig lite om disse bakteriene; for eksempel er det uklart
hvilke enzymer blir produsert under infeksjonsprosessen. I enzymgruppen
ønsker vi å identifisere, isolere, karakterisere (og
eventuelt utnytte) disse enzymene. Dette kan en student jobbe med,
sammen med en stipendiat på dette prosjektet. Oppgaven vil
i utgangspunkt være rettet mot protein biokjemi, proteomics,
osv., men, avhengig av studentens interesser kan oppgaven vinkles
mer mot molekylærbiologi. Det vil uansett bli en blanding
av begge.
Veileder: Stipendiat Ingrid Holtsmark (Planteforsk), Vincent Eijsink,
forsker May Bente Brurberg (Planteforsk),
Arbeidssted kan være både i Bioteknologibygget og i
Fellesbygget (Planteforsk)
Enzymer fra oomyceten Phytophtora infestans
Oppgaven er aktuell fra våren-sommeren 2005.
Tema: Phytophtora infestans forårsaker tørråte
i potet og på Planteforsk prøver man å finne
gener som blir slått på eller av under infeksjonsprosessen.
Kunnskap om gener som er viktige under infeksjonsprosessen kan muligens
gi et grunnlag for utvikling av nye bekjempelsesstrategier mot P.
infestans. Det er ikke genene selv men deres produkter (f eks enzymer
som "spiser opp" potetplanta under infeksjonen) som er
avgjørende for en infeksjon. Derfor foregår det et
komplementært prosjekt på IKB hvor vi prøver
å finne fram til nøkkelgener / genprodukter ved å
se på hvilke proteiner (f eks enzymer) som P. infestans produserer
under en infeksjonsprosess. Her bruker vi mange teknikker fra protein
kjemien og det som kalles "proteomics".
Veiledere: Stipendiat Kristine Bråthen Hein, Vincent Eijsink
Vite noe mer? Se nærmere på prosjektbeskrivelsen.
Dersom
du ønsker mer informasjon om hovedfagsoppgavene eller har lyst til
å prøve deg på en, ta kontakt med Vincent
|