JAMP er et felles europeisk program i regi av Oslo- og Pariskommisjonen (OSPAR - havmiljøkonvensjon for Nord-Atlanteren).

Programmet er en del av Statlig program for forurensningsovervåking. På enkelte stasjoner langs norskekysten er det målt miljøgifter i marine organismer siden 1981. Fra 1994 har det vært etablert et stasjonsnett langs hele kysten. Statens forurensningstilsyn (SFT) har administrert programmet, mens Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har stått for utførelsen.

Programmet har til hensikt å registrere:

• Regionale variasjoner i forekomst av miljøgifter (i fisk, blåskjell og bunnsedimenter) 
• Utvikling av forurensningsnivåer over tid (lange uavbrutte tidsserier) 
• Økologiske effekter i kystsonen (biomarkører på spesielle arter) 
• Til en viss grad tilstand i relasjon til helserisiko (kostholdsråd/miljøgifter i sjømat).

I tillegg til den nasjonale nytten er JAMP-programmet spydspissen i Norges datarapportering til OSPAR. Data fra nordlige områder leveres også til Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). Programmet bør dessuten på sikt kunne dekke opp deler av den kystovervåkingen som Norge er forpliktet til under EUs nye vannrammedirektiv.

Data fra JAMP-programmet er svært viktige for utvikling av det norske klassifiseringssystemet for miljøgifter, som bygger på målinger av miljøgiftkonsentrasjoner i ulike medier. Ut fra dette systemet kan en overvåkingsstasjon plasseres i én av fem kategorier, fra lite forurenset til meget sterkt forurenset.

En del av målestasjonene er såkalte bakgrunnsstasjoner som gir grunnlag for å beregne referanseverdier for miljøgifter (bakgrunnsverdier eller grensen for hva som defineres som lite forurenset). I tillegg omfatter programmet uavbrutte langtidsserier fra spesielt belastede fjorder som Oslofjorden, Frierfjorden og Sørfjorden. Fra 1996 har det blitt beregnet såkalte "blåskjellindekser" i de antatt mest belastede fjordene.

Biologisk effektovervåking har vært en del av programmet siden 1995. Hoveddelen av denne overvåkingen består av målinger av biomarkører hos fisk. Fisken reagerer på bestemte miljøgifter med visse biokjemiske prosesser som danner stoffkomplekser i for eksempel blod, lever eller galleblære. Flere typer av testmetoder for både metaller og organiske miljøgifter er prøvd de siste årene.

En annen biologisk effektmetode er reaksjoner hos typer av muslinger på organiske tinnforbindelser (blant annet TBT i bunnstoff). Purpursneglen som lever på eksponert klippekyst i nesten hele landet er brukt som testorganisme, og den er meget ømfintlig ovenfor tinnorganiske forbindelser. Selv ved svært lav eksponering for TBT utvikler hunnene mannlige kjønnsorgan. Fenomenet kalles "imposex" og kan føre til sterilitet hos hunnene.

Norge og de andre landene i den Nord-Atlantiske konvensjonen rapporterer årlig til OSPAR, og dataene brukes i jevnlige Quality Status Reports (QSR). Siste QSR kom i 2003 og neste er planlagt i 2010.