http://www.sft.no/arbeidsomr/overvaking/program/dbafile1294.html

Atmosfærisk nedfall av tungmetaller: Metaller i moser En av årsakene til forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i norsk natur er langtransporterte tilførsler via luftstrømmer.  Konsentrasjon av tungmetaller i mose i Norge bestemmes i stor grad av utslipp i andre land, og er en god indikator på utviklingen i tilførslene. Moser tar opp sin næring fra luft, og metallinnholdet i moser antas å reflektere det atmosfæriske nedfallet av tungmetaller med luft og nedbør.  Landsomfattende undersøkelser Landsomfattende undersøkelser av tungmetaller i moser har som mål å overvåke langtransporterte tilførsler av tungmetaller, og har tidligere blitt gjennomført i 1977, 1985, 1990 og 1995. Den siste undersøkelsen ble gjennomført i 2000. Analyseprogrammet Analyseprogrammet omfatter ti metaller: arsen, kadmium, krom, kobber, jern, kvikksølv, nikkel, bly, sink og vanadium. Den landsomfattende undersøkelsen omfatter ca. 470 prøvepunkter fordelt over hele landet. Undersøkelsene er basert på analyser av etasjemose (Hylocomium splendens). Basis for metoden er at moser generelt mangler rotsystem, og derfor tar opp næring fra luft og nedbør via bladene. Moser har dessuten evne til å binde mange tungmetaller ganske sterkt, og vil akkumulere disse stoffene fra atmosfæren. Etasjemose er velegnet til denne undersøkelsen fordi den finnes de fleste steder i Norge. Dessuten vokser etasjemose med en ”etasje” hvert år, og det er lett å identifisere tilveksten pr år. Prøvetakingen er enkel, og analysene er også relativt enkle fordi tungmetallene er sterkt oppkonsentrert. Denne teknikken er derfor velegnet for nedfallsundersøkelser i stor geografisk skala. Kvantifisering av nedfallet I utgangspunktet gir metoden en relativ fordeling av nedfallet på geografisk basis, og ikke nøyaktige tall for størrelsen av nedfallet. Ved å kalibrere konsentrasjoner av tungmetaller i moser med konsentrasjonene i nedbørprøver er det mulig å regne om data fra denne typen moseundersøkelser til tall som viser nedfall pr areal og tidsenhet for flere av de viktigste tungmetallene. Mer om metoden Innsamling av mosene blir foretatt i sommerhalvåret. Prøvene tas minst 300 meter fra hovedveier og tett befolkede områder, og minst 100 meter fra lokal vei, enkeltstående hus eller dyrka mark. Så vidt mulig unngås det å ta moser som vokser under trær og busker. Årets tilvekst og årsskuddene fra de tre foregående år av etasjemose blir skilt ut for analyse. Veksten av årets nye skudd starter først i juli-august og fortsetter utover høsten og vinteren. Det betyr at for f.eks 2000-innsamlingen er det i hovedsak skuddene fra 1999, 1998 og 1997 som tas med. Konsentrasjoner av tungmetaller i moseprøvene bestemmes ved ICP-massespektrometri. Kvikksølv bestemmes ved atomfluorescens. Moseprøvene analyseres for tungmetallene arsen, kadmium, krom, kopper, jern, kvikksølv, nikkel, bly, sink og vanadium. Samarbeid med andre land Sverige og Finland vil gjenta sine landsomfattende undersøkelser og undersøkelsene i de nordiske landene vil bli samordnet. Andre europeiske land er også invitert til å delta i undersøkelsene gjennom Langtransportkonvensjonen. I 1995 deltok nærmere 20 land i Europa i en tilsvarende undersøkelse. Rapporter fra programmet  Nedfall av tungmetaller (Miljøstatus i Norge) Kilde: Rühling, Å. og Steinnes, E. 1998. Atmospheric heavy metal deposition in Europe 1995 – 1996. NORD 1998:15.

Tips en venn                Utskriftsversjon

Send tipset til:		Din e-post:
Din melding:

Statens forurensningstilsyn (SFT)

Strømsveien 96, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo | Tlf: 22 57 34 00 | Faks: 22 67 67 06 | E-post: postmottak@sft.no