Krav til beredskap mot akutt forurensning

Vi viser til Statoils søknad om samtykke av 14.12.2000, samt miljørisikoanalyse, beredskapsanalyse og beredskapsplan for boring av brønn 7121/5-3 med boreriggen Transocean Arctic.

1. Bakgrunn

Borekampanjen i Barentshavet Sør 2000-2001 med boring av 4 brønner i perioden august 2000 til februar-mars 2001 har gått raskere enn beregnet. Det har vært et ønske i denne forbindelse å utnytte boreriggen Transocean Arctic til å gjennomføre enda en leteboring mens den er i Barentshavet og før boretidsbegrensningene inntrer 20. mars. For den planlagte boringen er det utarbeidet en ny miljørisikoanalyse tilpasset den nye posisjonen, men basert på den analysen som ble utført i forbindelse med de fire foregående brønnene. Det er også utarbeidet en beredskapsanalyse og en beredskaps-plan, også med basis i det arbeidet som ble gjort for de fire andre brønnene. Brønn 7121/5-3 er den tredje brønnen som bores i det samme området. De to forrige ble boret henholdsvis 07.06. - 28.09.1985 og 05.05. - 06.07.1986.

2. Resultater fra høringsrunde

Miljørisikoanalyse, beredskapsanalyse og beredskapsplan (samt søknad om utslipps-tillatelse) ble sendt på høring fra SFT 05.12.2000 med frist 19.01.2001. Ved fristens utløp var det kommet inn 8 høringsuttalelser. I det følgende vil vi kort oppsummere høringspartenes kommentarer.

Direktoratet for naturforvaltning (DN)
DN mener at SMO (spesielt miljøfølsomme områder) burde vært dratt mer inn i miljørisikoanalysen. De savner en helhetlig risikoanalyse der også operasjonelle utslipp, samt en vurdering av korallrev burde vært med. DN mener at risikoanalysen gir et feilaktig bilde av risikoen for tap av viktige naturverdier i influensområdet.

Havforskningsinstituttet (HI)
HI påpeker at det er uheldig at oljeselskapene selv definerer akseptkriterier for miljørisiko. HI vil også påpeke at det faktisk er fisk i sjøen på det tidspunkt boringen vil foregå. Noen av disse artene er på vandring og forurensninger i vannmassene kan forstyrre vandringsmønsteret og dermed også gyteforløpet. Deres konklusjon er at miljørisikoanalysen i altfor liten grad tar hensyn til mulige påvirkninger på marine organismer og aktuelle fiskeressurser spesielt.

Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet mener at det er en stor svakhet at analysearbeidet tar utgangspunkt i den synlige forurensningen og antar at all oljen kommer til overflaten. De kan ikke se at søkeren i tilstrekkelig grad har vurdert mulige konsekvenser for marine ressurser og de savner en vurdering i forhold til den store bestanden av lodde som er på gytevandring mens boringen pågår. Fiskeridirektoratet stiller videre spørsmål ved hvorfor søker har unnlatt å illustrere oppsamlingsutstyrets effektivitet ved ikke å foreta en sammenligning mellom statistisk bølgehøyde for februar i det aktuelle området og kunnskapen om reduksjon av effektivitet ved økt bølgehøyde.

Norges Fiskarlag
Norges Fiskarlag mener at den planlagte oljeletingen i Barentshavet må stilles i bero inntil oljevernberedskapen er godt nok utviklet til å takle et oljeuhell under de til enhver tid rådende forhold. Videre mener de at bruk av dispergeringsmidler er uakseptabelt all den tid det ikke foreligger dokumentasjon om langtidseffekten ved tilføring av slike kjemikalier til det marine miljø. Forurensning til sjø er av minst like stor viktighet som forurensning til land og må vektlegges tilsvarende i analysene.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF)
NOF stiller seg kritisk til videre leteboring i Barentshavet. De kan ikke se at den miljørisikoanalyse som er lagt til grunn for leteboringen tar høyde for den miljørisiko som faktisk foreligger i sammenheng med den aktuelle operasjonen. De mener det ikke er undersøkt eller vektlagt aktuelle fuglebestander eller eventuelle forekomster av sårbart plankton, som fiskelarver eller rekelarver. NOFs viktigste ankepunkt er at miljørisikoanalysen ignorerer de skader som kan oppstå på fugl i åpent hav, og at de ikke kan tilbakevise om det finnes store konsentrasjoner av sjøfugl i området den aktuelle perioden.

Finnmark har en lang kyststrekning som er vanskelig tilgjengelig om været er på det verste. NOF synes det er urovekkende at det ikke er blitt avholdt en realistisk oljevernøvelse i dette området for å se om en vellykket oppsamling er mulig på denne tiden av året. NOF stiller spørsmål ved hvordan mannskapsressursene som skal møte oljen som treffer land, skal organiseres, og de mener at det ikke vil være mulig å stille det antall mannskapsressurser som kreves. I tillegg spør de om hvordan mannskapet skal klare å utføre et arbeid langs denne kysten i uvær.

Norges Miljøvernforbund (NMF)
NMF krever at søknad om leteboring etter olje og gass i brønn 7121/5-3 må avslås. Dette begrunner de med at en utblåsning i Barentshavet vil få for store konsekvenser for de sårbare økosystemene i Barentshavet og langs kysten av Troms og Finnmark. Oljevernberedskapen er ikke tilstrekkelig for leteboring i høyrisiko-områder som Barentshavet.

Natur og Ungdom
Natur og Ungdom mener å påvise flere feil og mangler ved høringsdokumentene. De vil komme tilbake med flere innspill så snart de får tilgang på den manglende informasjonen. De reagerer på det de mener er gjentatte brudd på risiko- og beredskaps-forskriftene. De mener at konklusjonene i miljørisikoanalysen er trukket på basis av grove forenklinger og mangelfull utvelgelse av VØK-arter. I tillegg mener Natur og Ungdom at en svært usikker beredskap er trukket inn som en garanti for å få boring til å framstå som forsvarlig. Beredskapsanalysen mangler vurderinger av flere forhold som vil være avgjørende både for sikkerheten og muligheten for å få opp oljen. De mener at oljevernberedskapen blir omtalt som langt bedre enn det er grunnlag for å hevde. Natur og Ungdom konkluderer med at miljørisikoen ved å gjennomføre boring i Barentshavet er svært høy og at oljevernberedskapen på ingen måte kan gi betydelige reduksjoner i miljøkonsekvensene av en ulykke. De mener at det ikke må gis samtykke til å gjennomføre den planlagte boringen i Barentshavet Sør.

Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark viser til sin tidligere uttalelse i forbindelse med den gjennomførte borekampanjen og ber SFT sørge for at det stilles strenge krav slik at beredskapen dimensjoneres tilstrekkelig til å takle eventuelle utslipp.

3. SFTs kommentarer til høringsuttalelsene

Et gjennomgående tema i høringsuttalelsene er konsekvensene dersom verst tenkelige scenario blir virkelighet. En faktor som i liten grad blir nevnt, er sannsynligheten for at et slikt scenario inntreffer. Det er korrekt som høringspartene påpeker, at akseptkriterier for miljørisiko settes av operatørselskapene, men disse behandles av miljøvern-myndighetene.

SFT er enig i at høringsdokumentene for brønn 7121/5-3 i for liten grad viser til mulige effekter på organismer i vannmassene. Dette ble belyst i miljørisikoanalysen for de fire foregående brønnene, og koblingen mot den analysen og konklusjonene derfra burde vært mer synliggjort i analysen for brønn 7121/5-3. SFT har tatt stilling til de tidligere utførte analyser og kartlegginger, både når det gjelder fiskeforekomster og sjøfugl, og mener at de kan gjøres gjeldende også for brønn 7121/5-3.

Effektivitet av beredskapen mot akutt forurensning har vært diskutert tidligere og var også tema under høringsrunden for borekampanjen. SFT understreker at effektiviteten av konvensjonelt, mekanisk oppsamlingsutstyr er sterkt væravhengig. Men det framgår av analysene at en akseptabel miljørisiko oppnås selv uten at effekten av beredskap medregnes. Beredskapen vil derfor i de periodene den fungerer, bidra til å redusere miljørisikoen ytterligere i forhold til akseptkriteriene.

Statoil ga en tilbakemelding på høringsuttalelsene i brev av 26.01.2001. Sammendrag av dette er gjengitt nedenfor.

4. Statoils kommentarer til høringsuttalelsene

Statoil henviser til den gjennomførte miljørisikoanalysen som viser at aktiviteten er innenfor akseptkriteriene for miljørisiko. Dette skyldes lav sannsynlighet for utslipp fordi rigg, utstyr og mannskap er tilpasset de lokale forholdene, og spesielt fordi lav utblåsningsrate gir påfølgende lavere sannsynlighet for at sårbare naturressurser rammes.

Som svar på de mange spørsmål knyttet til manglende vurderinger av fiskeressurser, da spesielt lodde, henviser Statoil til den separate miljørisikovurderingen for fiskeressurser som ble utført i forbindelse med borekampanjen. Der ble skadepotensialet for lodde ansett som størst i mai-juni. Brønn 7121/5-3 bores på et tidligere tidspunkt enn dette og er lokalisert i et område med lavere tetthet av lodde enn for brønn 7228/7-1S. Brønn 7228/7-1S ble ansett som dimensjonerende i forhold til lodde, men også her viste analysen en begrenset miljørisiko. Statoil legger til grunn for analysene at mesteparten av oljen fra et undervannsutslipp vil komme opp til overflaten. Dette mener de gir en mer konservativ analyse i og med at boringen foregår utenfor den viktigste gyte- og larvedriftperioden for fisk.

5. SFTs behandling

Barentshavet Sør er åpnet av Stortinget for leteaktivitet, under forutsetning av at sikkerheten skal være den samme som ved øvrig leteaktivitet på norsk kontinentalsokkel. SFT mener at denne leteboringen tilfredstiller Stortingets forutsetninger fordi sannsynligheten for utslipp til sjø er oppgitt som lav. I tillegg er det estimert en lav utblåsningsrate. SFT kan derfor akseptere at det gis samtykke til leteboringen.

Boringen skal gjennomføres i en periode av året med signifikant bølgehøyde over 3 meter i ca. 50 % av tiden¹. Det vil si at mekanisk beredskapsutstyr vil kunne ha liten eller ingen effekt på åpent hav i store deler av boreperioden, noe som medfører at olje vil kunne strande etter en utblåsning. I en slik situasjon vil Statoil være avhengig av at beredskapen i kyst- og strandsone fungerer tilfredsstillende. SFT mener derfor at denne beredskapen må klargjøres og konkretiseres ytterligere for å kunne øke effektiviteten og redusere responstiden.

Operatør har beregnet at en utblåsning mest sannsynlig vil skje fra havbunnen. Boringen foregår i en tid da store mengder lodde er på gytevandring i området. Selv om voksen fisk er mindre sårbar enn larver/yngel anser SFT det som viktig at konsentrasjoner av hydrokarboner og eventuelle effekter på organismer i vannsøylen overvåkes og dokumenteres ved et større utslipp.

6. Nærmere krav til beredskapen mot akutt forurensning

Vi viser til tabell 2 i Statoils beredskapsplan. SFT tar planen til etterretning og forutsetter at den gjøres gjeldende for den planlagte boreaktiviteten. SFT fastsetter følgende tilleggskrav til Statoil:

1) Statoil skal kunne dokumentere hvordan beredskapsressurser for åpent hav, kyst- strand og tidevannssone vil bli anvendt ved ulike værsituasjoner.

2) En aksjonsplan for vannsøyleovervåking ved større utslipp skal foreligge.

En bekreftelse på at kravene er ivaretatt skal sendes SFT innen en uke etter dette brevs dato.

7. Krav til operasjonelle utslipp - utslippstillatelse

Utslippstillatelse for boringen er gitt i brev av 02.02.01 fra SFT til operatørselskapet.

8. Klagebehandling

SFTs vedtak om spesifikke krav til virksomheten er fattet i medhold av lov av 13.mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) § 40.

Kravene til virksomheten kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter innen 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Eventuell klage skal angi hvilke forhold klagen omfatter, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger for saken bør nevnes. Klagen skal sendes SFT.

Med hilsen

Morten Hauge (e.f.)
Seksjonssjef 

Ann Mari Vik
Avdelingsingeniør

Kopi til:
Direktoratet for Naturforskning
Havforskningsinstituttet
Fiskeridirektoratet
Norsk Ornitologisk Forening
Norges Fiskarlag
Fylkesmannen i Finnmark
Miljøvernforbundet
Natur og Ungdom

1 Data for Tromsøflaket i februar hentet fra DNMIs hindcast modell.

Les mer:

• Statoil får utslippstillatelse og beredskapskrav for ny letebrønn i Barentshavet