Regulering av kvikksølvutslipp i Norge

Utslipp av kvikksølv til luft og vann fra industri (inkl. offshorevirksomheten), avfallsforbrenning og produkter var i 1998 totalt 466 kg. Dette er en reduksjon på ca 90 % siden 1985. Av utslippene fra 1998 var utslippene fra industri 238 kg, utslippene fra avfallsforbrenning 52 kg og tilførslene fra produkter 176 kg (1997).
I tiltaksanalysen, som for tiden gjennomføres for kvikksølv, vurderes mulige tiltak for ytterligere reduksjon av utslippene.
I tillegg redegjøres for utslippssituasjonen ved de tre manganverkene, samt forhold ved saksbehandlingen av disse verkene i SFT fra 1975 til 1999. Bruk av substitusjonsprinsippet vurderes også.

Vi viser til Miljøverndepartementets brev av 5.8.99 hvor SFT bes om å gi en redegjørelse om utslippsnivåene ved gjenstående enkeltkilder med kvikksølvutslipp i Norge, hvilke krav SFT stiller for å begrense utslipp av kvikksølv fra disse punktkildene, og mulighetene for å redusere utslippene framover.

For å gi et mest mulig fullstendig bilde av tilførslene til miljøet av kvikksølv i Norge redegjør SFT for utslipp fra både industri- og offshorevirksomheten og utslipp fra produkter.

I tillegg gis det en spesiell redegjørelse for utslippssituasjonen ved de tre manganverkene, samt forhold ved saksbehandlingen av disse verkene i SFT fra 1975 til 1999.

Substitusjonsmuligheter ved manganverkene vurderes også.

Stortingsmelding nr 58 (1996-97) setter som mål å fase ut, eller redusere vesentlig i forhold til i 1995, utslippene av en rekke prioriterte miljøgifter. Utslippet av kvikksølv skal reduseres vesentlig senest innen 2010 . SFT gjennomfører for tiden tiltaksanalyse for kvikksølv og de 15 andre miljøgiftene som har tilsvarende reduksjonsmål. Tiltaksanalysene forventes å være ferdige innen 1.12.99.

Historikk
Ut fra dagens kunnskap anslås de totale kvikksølvutslippene i 1985 til luft og vann i Norge til ca 5 tonn. Av dette kom 2,4 tonn fra industrien. Norzink slapp alene ut ca 1,1 tonn, men også Borregaards kloralkali-fabrikk, Sulitjelma Gruber, Elkems ferromanganverk i Sauda og Porsgrunn og Tinfos Øye smelteverk var betydelige industrikilder.
2,3 tonn kvikksølv ble sluppet ut fra produkter. De største produktkildene var amalgam fra tannleger, kvikksølvtermometre og elektrisk utstyr. I tillegg ble 350 kg sluppet ut fra avfallsforbrenning og 100 kg fra krematorier. Utviklingen av kvikksølvutslipp fordelt på industri, produkter og avfallsforbrenning i perioden 1985 til 1998 er gitt i figur 1.

Figur 1 : Rapporterte kvikksølvutslipp i perioden 1985 til 1998 fordelt på industri, produkter og avfallsforbrenning

Siden 1985 er kvikksølvutslippene i Norge redusert med 90%. De største reduksjonene fant sted fram til begynnelsen av 90-tallet. Norzink har f.eks gjennomført betydelige tiltak og har de siste årene rapportert utslipp av 7 kg kvikksølv mens tidligere betydelige industrikilder som Borregaards kloralkalifabrikk og Sulitjelma Gruber er nedlagt. De største produktkildene er regulert og avfallsforbrenningen er i stor grad konsentrert til større anlegg med avgassrensing.

UTSLIPPSNIVÅER, EKSISTERENDE UTSLIPPSGRENSER OG MULIGHETER FOR FREMTIDIG UTSLIPPSREDUKSJON

Kildene for utslipp av kvikksølv til miljøet i Norge er industrien, avfallsforbrenning og produkter. Figur 2 gir en oversikt over rapporterte kvikksølvutslipp fra disse utslippskategoriene:

Figur 2: Rapporterte kvikksølvutslipp til luft og vann fra industri inkl. offshorevirksomheten (1998), avfallsforbrenning (1998) og produkter (1997).

I det følgende gis en oversikt over utslippsnivåer, eksisterende utslippsgrenser og muligheter for fremtidige utslippsreduksjoner for hver kategori:

Industri inkl. offshorevirksomheten

Generelt
SFT stiller normalt emisjonsgrenser for kvikksølvutslipp. Det er opp til bedriften hvordan disse kravene oppfylles. SFT kan gi tillatelse til å slippe ut kvikksølv til luft og vann og til deponering av kvikksølvholdig avfall. Vanligvis gis utslippsbegrensninger for kvikksølv til luft i form av konsentrasjonsgrenser (normalt 0,1 mg/Nm3 eller mindre) og total maksimal mengde (for eksempel i kg/år). Dersom totalt utslipp er lite, gis det ikke en grense for total mengde, men bare en konsentrasjonsbasert grense. Tilsvarende grense for utslipp av kvikksølv til vann gis i form av konsentrasjonsgrenser (oftest 0,001 mg/l) og/eller maksimal mengde kvikksølv (kg/år, kg/dag, g/dag). OSPARCOM har satt 0,05 mg/l som minimumskrav for utslipp av kvikksølv til vann fra industri. Bedrifter med utslippstillatelse er pålagt årlig utslippsrapportering av en rekke prioriterte miljøgifter, bl.a. kvikksølv.

For 1998 rapporterte 12 norske industribedrifter kvikksølvutslipp større enn 0,1 kg. Blant disse bedriftene finnes produsenter av kjemikalier og kjemiske produkter, fragmenteringsanlegg, sementverk, ferrolegeringsverk, sinkverk, karbidverk, illuminitt-smelteverk og petroleumsvirksomheten på sokkelen. Samlet utslipp til luft og vann fra disse punktutslippene utgjorde 238 kg, hvorav størst bidrag kom fra Tinfos Øye Smelteverk A.S. (92 kg), Norcem A.S, Brevik (38,3 kg) og Borregaard Ind. Ltd (30,8 kg). Oversikt over utslippene framgår av vedlagte tabell 1.

Ytterligere utslippsreduserende tiltak vil for mange bedrifter bestå i at det skiftes til råstoff eller brensel med lavere kvikksølvinnhold eller, i noen tilfeller, at det installeres kvikksølvrenseanlegg.
For tiden pågår det i SFT arbeid med tiltaksanalyser for en rekke miljøgifter, deriblant kvikksølv. I tiltaksanalysen vurderes mulige nye tiltak.

Større enkeltkilder
Kloralkalifabrikken til Borregaard Ind. Ltd. ble nedlagt høsten 1997 da Borregaard gikk over fra kvikksølvbasert til membranbasert teknologi. Utslippet har gått ned siden 1997, men saneringsarbeid har ført til fortsatte utslipp av kvikksølv til luft og vann. Bedriften har hatt mistanke om at deres vannmåleutstyr har vært forurenset og dermed har vist for høye verdier for kvikksølvutslipp. Dette er nylig bekreftet av et eksternt konsulentfirma og bedriften har meddelt SFT at de innmeldte utslippstall for 1998 vil bli korrigert til betydelig lavere nivå når det gjelder vannutslippet. Bedriften forventer at utslippet til luft reduseres ned mot lave nivåer etter hvert som saneringsarbeidene i den nedlagte fabrikken opphører. Utslippene så langt i 1999 viser nedgang.

Når det gjelder Norcem-fabrikkene, er muligheten for reduksjon av kvikksølvutslippene å redusere konsentrasjonen av kvikksølv i avfallet som benyttes til forbrenning. Norcem A.S, Brevik benytter organisk spesialavfall som brensel i forbrenningsovnene. Noe av kvikksølvutslippet kommer fra dette spesialavfallet som erstatter bruken av kull. Kvikksølv i spesialavfallet reguleres gjennom NOAHs konsesjon og leveringsavtalen mellom NOAH og Norcem. Norcem A.S, Kjøpsvik erstatter noe av kullet med å forbrenne kommunalt avfall. Også kull kan inneholde lave konsentrasjoner av kvikksølv. Selv lave konsentrasjoner av kvikksølv i brenselet kan føre til vesentlige kvikksølvutslipp til luft da Norcem forbrenner store mengder og produserer store avgassvolumer. Norcem A.S, Brevik har grense på 0,1 mg Hg/Nm³, noe som er i overensstemmelse med minimumskravet i EU-direktivet for forbrenning av farlig avfall. Norcem AS, Kjøpsvik har foreløpig ingen spesifisert utslippsbegrensning for kvikksølv i utslippstillatelsen. Mulige reduksjoner vurderes i pågående tiltaksanalyse for Norcem-fabrikkene.

Norzink A.S har søkt ny utslippstillatelse i forbindelse med at de planlegger en fremtidig dobling av sin sinkproduksjon og denne søknaden er for tiden på høring. Bedriften har siden 1985 iverksatt omfattende tiltak for å redusere utslipp av kvikksølv til vann og luft samt for å behandle kvikksølvholdig avfall og søknaden legger ikke opp til noen utslippsøkning av betydning.

Kvikksølvutslippene fra manganverkene til Eramet og Tinfos Øye skyldes urenheter av kvikksølv i malmen bedriftene benytter som råvare. På grunn av de store malmmengdene vil selv et kvikksølvinnhold på 1 ppm kunne gi utslipp til luft på opp mot 100 kg/år eller mer dersom utslippene ikke renses. Kvikksølvproblemene man nå opplever på Eramets bedrifter skyldes at de den senere tid har skiftet til malm med høyere kvikksølvinnhold.

Eramet Norway A.S vil innen 15.9.99 søke om ny utslippstillatelse for kvikksølv fra verkene i Sauda og Porsgrunn. Fram til SFT har fattet avgjørelse i disse sakene har bedriften søkt om midlertidig utslippstillatelser og søknadene har vært på en kort høring. SFT ga 30.8.99 midlertidige utslippstillatelser fram til søknaden om økte kvikksølvutslipp er avgjort. Her gis verket i Sauda tillatelse til utslipp av inntil 6 kg kvikksølv pr måned fram til 1.11.99 og 3 kg/måned deretter, og verket i Porsgrunn tillatelse til 1,25 kg pr måned. Disse tillatelsene følger som Vedlegg til dette brevet. SFT vil ved behandlingen av søknaden om varig utslippstillatelse gi bedriften de pålegg som er nødvendig for å redusere utslipp av kvikksølv til et nivå som på lengre sikt er akseptabelt. Utslippet fra Eramet Norway A.S fører trolig til noe økede utslipp av kvikksølv i 1999. Vi har ennå ikke full oversikt over Eramets utslipp hittil i år. Utslipp opp mot utslippsgrensene i de midlertidige utslippstillatelsene vil gi utslipp på til sammen 23 kg fra de to bedriftene for resten av 1999.

Tinfos Øye Smelteverk A.S bygger nå renseanlegg og det antas at dette vil redusere kvikksølvutslippene vesentlig. Bedriften har søkt om å få slippe ut 30 kg kvikksølv pr år fra 1.6.2000 med ytterligere reduksjoner etter 1-2 år. Inntil renseanlegget er på plass ønsker bedriften å fortsette å slippe ut inntil 100 kg i året. Søknaden er nå på høring. Utslippstillatelsen til bedriften skal revideres slik at verksdriften og slamdeponiet kommer inn under samme konsesjon. Vi viser for øvrig til redegjørelse for behandling av disse sakene senere i brevet.

Krav til kvikksølvutslipp fra ferromanganverk utenfor Norge
Innenfor EU pågår arbeid for å etablere "best available techniques" (BAT) med tilhørende minimums utslippsgrenser for store deler av metallindustrien. Så vidt vi kjenner til regulerer ingen andre land, verken innenfor EU eller i resten av verden, kvikksølvutslipp fra ferromanganverk. "Draft reference document on best available techniques in non ferrous metals industries" som nylig er produsert av det europeiske Integrated Pollution Prevention Control (IPPC)-byrået omtaler heller ikke slike kvikksølvutslipp, men den omtaler generelt metoder for å rense bl.a. kvikksølv fra luft. Disse metodene involverer bruk av selenfilter eller aktivt kull, men er kun beskrevet meget kort. Rensing av luftutslippene fra de norske ferromanganverkene vanskeliggjøres av at kvikksølvkonsentrasjonene i avgassene er svært lave samtidig som avgassmengdene er svært store.

Petroleumssektoren
Petroleumsvirksomheten på sokkelen har rapportert utslipp av 36 kg kvikksølv med produsert vann (1998). Kvikksølvet skyldes naturlige forekomster i reservoarene som olje og gass utvinnes fra. Det er i dag ikke satt grenser til innhold av tungmetaller i produsert vann, bl.a. pga de store vannmengdene og de lave konsentrasjonene. I tillegg ble det i 1998 fra plattformene sluppet ut barytt som inneholder 170 kg kvikksølv. Barytt brukes som vektmateriale i boreslam. Kvikksølvet, som forekommer naturlig som forurensning i barytt, vurderes å være kjemisk bundet i metallstrukturen og regnes for å være lite biotilgjengelig. I forbindelse med de pågående tiltaksanalysene vil mulige tiltak bli vurdert.

Avfallsforbrenningsanlegg

For 1998 rapporterte 9 norske avfallsforbrenningsanlegg kvikksølvutslipp større enn 0,1 kg. Utslipp fra avfallsforbrenning stammer fra sykehus, renovasjonsselskaper, rene avfallsforbrenningsanlegg og behandlere av spesialavfall. Samlet rapportert utslipp til luft og vann fra disse punktutslippene utgjorde 52,4 kg, hvorav størst bidrag kom fra Oslo kommune, Renholdsverket, Klemetsrudanlegget (21,8 kg). Oversikt over utslippene framgår av vedlagte tabell 2.

Det er fremmet et forslag om EU-direktiv for blant annet regulering av kvikksølvutslipp til luft fra forbrenningsanlegg. Dette direktivet vil vedtas innen kort tid og vil være et minimumskrav ved fastsettelse av grenseverdier for kvikksølvutslipp fra forbrenningsanlegg. Minimumskravet vil være på 0,05 mg/Nm³ med en midlingstid på 8 timer. I Norge får i dag nye konsesjoner automatisk denne grenseverdien, mens gamle konsesjoner skal oppdateres på sikt. Da dette kun er et minimumskrav, har SFT anledning til å sette strengere grenser. I den sist gitte utslippstillatelsen for avfallsforbrenningsanlegg, ble gitt en grenseverdi for kvikksølv til luft på 0,03 mg/Nm³ (KS Nordmøre Energigjenvinning). Bedriften har en teknologi som gjør det mulig å overholde en slik grense.

Kvikksølv i produkter

Tilførsel av kvikksølv til luft og vann fra produkter er for 1997 beregnet til henholdsvis 125 kg og 51 kg. I tillegg var utslippet til jord fra produkter på 198 kg og det er estimert at 1301 kg Hg fra produkter ble levert som avfall/spesialavfall. Oversikt over utslippene framgår av tabell 3:

Tabell 3: Tilførsel av kvikksølv fra produkter til miljøet i 1997

De største bidragsytere blant produkter til kvikksølvutslipp er febertermometere, tannfyllingsmaterialer (som også fører til utslipp fra krematorier og til kirkegårder), batterier, lyskilder, laboratoriekjemikalier, blodtrykksmålere, barometre, mineralgjødsel og kalk. Mange av produktene har lang levetid og vil derfor være en kilde til forurensning lenge etter at produksjon og salg har opphørt. Dette gjelder for eksempel for febertermometere med kvikksølv. Fra 1. oktober 1998 er det forbudt å produsere, importere og omsette termometre som inneholder kvikksølv. Inntil 1. januar 2001 er det fortsatt tillatt å produsere, importere, eksportere og omsette termometre som inneholder kvikksølv for yrkesmessig bruk til:

1. meteorologiske, hydrologiske og oceanografiske målinger. 
2. kontrollmålinger og kalibreringer på laboratorier.

I 1998 foregikk det en innsamling av kvikksølvholdige termometere i Norge i samarbeid med apotekene. Resultatet av aksjonen var innsamling av 220 kg kvikksølv. EU-kommisjonen har etter press fra OSPAR lovet å ta opp til vurdering om blant annet kvikksølvtermometere og elektriske kvikksølvbrytere skal forbys innen EU.

Tannfyllingsmaterialet amalgam inneholder om lag 50 prosent kvikksølv. I henhold til amalgamforskriften skal det derfor være montert amalgamavskiller med en avskillingsgrad på minimum 95 prosent ved alle tannklinikker. Avfallet blir levert til spesialavfallsystemet. Allikevel havnet 25 kg kvikksølv (av de 670 kg kvikksølv som ble omsatt i tannfyllingsmaterialer og 650 kg som ble borret ut av gamle tannfyllinger) som utslipp til vann i 1998.

Bruken av amalgam i tannfyllinger fører også til utslipp fra krematorier og kirkegårder. I 1998 hadde de 39 krematoriene i Norge et utslipp på ca. 70 kg kvikksølv til luft. Omtrent 175 kg kvikksølv ble tilført jord i 1998 i forbindelse med begravelser. For å redusere utslippet av kvikksølv fra krematorier er det mulig å installere renseanlegg slik som det er blitt gjort i Sverige.

Fra 01.01.95 har det vært forbud mot produksjon, import og omsetning av batterier med mer enn 0,001 vektprosent kvikksølv. Det er gjort unntak fra forbudet for sink/luftbatterier, sink/sølvoksidbatterier og sink/mangandioksidbatterier, som inneholder ca 1 % Hg frem til 01.01.2001. Levetiden for kvikksølvbatterier varierer fra under ett år til 7-8 år, avhengig av batteritype og bruk. Kvikksølvholdige batterier er farlig avfall og blir samlet inn ved innlevering til forhandler eller spesialavfallsmottak.

Lyskilder som lysstoffrør, kompaktrør (energisparelamper) kvikksølvdamplamper, metall halogenlamper og lysreklamerør inneholder kvikksølv. Av disse utgjør lysstoffrørene den største kvikksølvkilden. De senere årene har omsetningen av Deluxe/Suplexrør som inneholder mindre kvikksølv enn standard lysrør, økt. Lysstoffrør blir samlet inn ved innlevering til forhandler eller spesialavfallsmottak.

For en rekke bruksområder (slik som lysbrytere i kjøleskap og frysere, lysbrytere i dører og bagasjelokk på biler osv.) har bruken av kvikksølvholdige brytere opphørt eller blitt sterkt redusert de siste årene, fordi det er utviklet alternativer. Siden disse produktene har lang levetid kan det imidlertid ta lang tid å få skiftet ut alle som inneholder kvikksølv. Kvikksølvutslipp fra fragmenteringsanlegg stammer fra behandling av produkter med slike brytere.

Kvikksølv slippes også ut med kommunalt avløpsvann og tilføres kommunalt slam. Kildene for disse utslippene vil hovedsakelig være påslipp til kommunalt nett fra industribedrifter og utslipp fra husholdningene/produkter. Utslippsmengdene vurderes derfor i stor grad å inngå i de industri- og produktutslipp som er omtalt foran. I 1997 er det beregnet et utslipp på 170 kg kvikksølv med kommunalt avløpsvann.

UTSLIPPSSITUASJONEN OG FORHOLD VED SFTS SAKSBEHANDLING AV MANGANVERKENE I SAUDA, PORSGRUNN OG TINFOS ØYE

Manganverkene til Eramet i Porsgrunn og Sauda (overtatt fra Elkem i 1999) samt Tinfos Øye Smelteverk har siden 1975/76 hatt tillatelse til utslipp i medhold av forurensningslovgivningen.

Tillatelsene ble fornyet i 1992 og Tinfos Øye fikk ytterligere fornyet tillatelse i 1996.

Det må legges til grunn at bedriftene i utgangspunktet har tillatelse til de utslipp som følger av virksomheten. Dette gjelder også utslipp som ikke er uttrykkelig regulert i tillatelsens vilkårsdel, f.eks av kvikksølv, men da begrenset til det omfang man la til grunn ut fra opplysningene som forelå for forurensningsmyndigheten da vedtakene ble fattet.

I tillatelsene er det fastsatt spesielle og generelle vilkår. Bedriftene har hatt spesifikke utslippsgrenser på støv til luft og mangan, sink, PAH og suspendert stoff til vann. Det vil si at SFT har satt uttrykkelige begrensninger på enkelte av utslippene fra bedriften. Det er disse stoffene SFT har fokusert på ut fra kunnskap om mengde og miljøvirkning. Utslippene av disse stoffene er som følge av dette redusert med opptil 98 %.

Det er ikke uttrykkelig formulert gjennom vilkår særskilte begrensninger for utslipp av kvikksølv i tillatelsene til Sauda og Porsgrunn. Det betyr imidlertid selvsagt ikke at kvikksølvutslipp i ethvert omfang kan anses tillatt. Det tillatte omfang vil her være begrenset av det som fremkom ved behandlingen av søknaden og som for øvrig må anses forutsatt da vedtaket ble fattet.
Utslipp som klart overstiger et slikt omfang vil ikke være omfattet av tillatelsen og vil således være i strid med forurensningsloven § 7.
Tinfos Øye har i sin tillatelse fra 1996 hatt en spesifikk utslippsgrense for utslipp av kvikksølv til luft.

Anleggene i Sauda og Porsgrunn har hatt krav om å måle og rapportere utslipp av kvikksølv, kadmium og bly til vann en gang pr. år. i tillegg til den rapportering av egenkontroll som gjelder for alle bedrifter. Det har vært store mangler fra bedriftenes side med hensyn til denne rapporteringen.
Tallene indikerer jevnt over lave utslipp av kvikksølv til vann. I 1993-94 ble det oppdaget høye utslipp av kvikksølv til luft ved Tinfos Øye. På forespørsel til Sauda og Porsgrunn fikk SFT i 1995 bekreftet at det i perioden fram til ca. 1992 hadde vært høye utslipp av kvikksølv til luft fra verkene. SFT fikk også informasjon om at utslippene varierer med kvikksølvinnholdet i malmen som nyttes. Ved Porsgrunn og Sauda var utslippene da kommet ned på et lavt nivå fordi bruk av særlig kvikksølvholdig malm var opphørt. Bruk av slik malm foregikk fortsatt ved Øye. Samtlige verk opplyste på dette tidspunkt at de fortsatt ville bruke kvikksølvholdig malm i varierende mengder.

I perioden 1993-1998 var Porsgrunn og Sauda 50 % eiet av BHP Australia og hadde BHP-gruve med malm med lavt kvikksølvinnhold som hovedleverandør.
Da skifte av malmleverandør til verkene i Sauda og Porsgrunn ble aktualisert våren 1999, gjennom Eramets overtakelse av verkene, ble dette tatt opp med verkene av SFT.

Rapporterte utslipp i perioden 1993-98 fra de tre manganverkene viser utslipp til luft mellom 71 kg/år og 92 kg/år fra Tinfos Øye Smelteverk, 5-6 kg/år fra hver av Sauda og Porsgrunn, med unntak av 1998 hvor utslippet fra verket i Porsgrunn var 17,6 kg. Utslippene er beregnet av bedriftene.

En gjennomgang av overvåkningsresultater viser at utslipp til luft fra Saudaområdet fortsatt bidrar til noe forhøyede kvikksølvkonsentrasjoner i miljøet, mens arbeidsmiljøkartlegging ikke viser påvirkning på mennesker. Resultater fra tilsvarende målinger i miljøet fra Kvinesdal og Porsgrunn skiller seg ikke ut fra det bakgrunnsbildet som har sin opprinnelse i langtransporterte tilførsler med atmosfæren.

Videre oppfølgning

Utslipp av kvikksølv innenfor rammen av det som ble lagt til grunn som forutsetninger da vedtakene ble truffet, omfattes altså av tillatelsene slik de forligger i dag. Vesentlig økte utslipp ut over dette trenger ny (utvidet) tillatelse, og bedriftene har derfor søkt om en midlertidig tillatelse fram til endelig søknad som fremmes i september kan ferdigbehandles. Dette fremtidige utslippet skal SFT ta stilling til i henhold til fl. § 11 og 18 gjennom saksbehandling på vanlig måte av søknadene.

SFT vil ta stilling til i hvilken grad bedriftene har hatt utslipp av kvikksølv ut over det de har hatt tillatelse til i forbindelse med vår uttalelse til politiet.

SFT ser i ettertid at vi i større grad burde ha fulgt opp manglende rapportering og kvalitetssikring av innrapporterte tall. På bakgrunn av dette vil SFT gå gjennom og endre våre rutiner for behandling, kontroll og tilbakemelding på bedriftens egenkontrollmeldinger

SFT ser i ettertid at vi også burde ha fulgt opp informasjonen om bruk av kvikksølvholdig malm og at vi burde ha pålagt målinger og stilt spesifikke krav til utslippene allerede i 1995/96 da vi ble gjort kjent med at bedriften hadde hatt høye utslipp i perioden fra 1985 til 1992. Slike krav ville imidlertid ikke redusert de totale utslippene i vesentlig grad, både fordi utslippene ved Sauda og Porsgrunn var lave på det tidspunkt og på grunn av manglende utviklet renseteknologi for denne typen utslipp. SFT vil også på disse punktene gå gjennom og endre våre rutiner slik at vi kan sikre en videre reduksjon av denne typen utslipp. Vi vil også gå gjennom våre kontrollrutiner for å sikre at valg av kontrollobjekter og kontrolltemaer er best mulig.

ANVENDELSE AV SUBSTITUSJONSPRINSIPPET PÅ MANGANVERKENE

Anvendelse av substitusjonsprinsippet vil for manganverkene innebære at de bytter ut en malmtype med en annen for å redusere helse og miljørisikoen. Helse- og miljørisikoene ved lettflyktige tungmetaller (kvikksølv, kadmium, arsen, bly) eller organiske miljøgifter (dioksiner eller PAH) vil i dette tilfelle være forårsaket av utslipp fra produksjonsprosessen til miljøet. Sluttproduktet vil ikke inneholde slike komponenter i konsentrasjoner som kan medføre noen miljømessig risiko ved bruk av produktene. Det kan derfor konkluderes med at substitusjon i dette tilfelle kun er relevant for manganmalm, ikke for manganproduktene.

Substitusjon av malmer er imidlertid svært komplisert og en rekke forhold må vurderes.

Substitusjon vil i dette tilfelle komme i tillegg til - og ikke erstatte - de krav om utslippsbegrensende tiltak, akuttberedskap, overvåking etc. som inngår i utslippstillatelser etter forurensningsloven.

Med hilsen

Håvard Holm

Ingrid Bjotveit

Vedlegg:
Tabell 1: Oversikt over industri som rapporterer kvikksølvutslipp større enn 0,1 kg i 1998.
Tabell 2: Oversikt over avfallforbrenningsanlegg som rapporterer kvikksølvutslipp større enn 0,1 kg i 1998
Vedlegg: Midlertidige utslippstillatelser for Eramet Norway A/S Sauda og Porsgrunn