Miljøverndepartementet
Postboks 8103, Dep
0032 OSLO

 

Dato: 22.06.01
Vår ref.: 1998/2396-32

Emballasjeavtalene - Redegjørelse for bransjens egenrapportering for 2000

I henhold til inngåtte avtaler om reduksjon, innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall skal emballasjekjeden sørge for at det årlig rapporteres om hvordan forpliktelsene i avtalene er etterlevd.

Generert mengde emballasjeavfall har økt i perioden 1999 til 2000. Bransjens egen indikator tyder på at det også har vært en økning i forbrukt emballasje per krone omsatt. SFT kan derfor, tross positive eksempler og enkelttiltak, ikke se at bransjen oppfyller sine forpliktelser knyttet til avfallsreduksjon i emballasjeavtalene.

Alle materialselskapene har økt andelen gjenvunnet materiale. Måloppnåelse for flere av selskapene bør være innen rekkevidde, dog ikke etter tidsplanen i avtalene. SFT mener materialselskapene samlet sett gjør en god jobb med avfallet som blir samlet inn.

I henhold til inngåtte avtaler om reduksjon, innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall skal emballasjekjeden sørge for at det årlig rapporteres om hvordan forpliktelsene i avtalene er etterlevd. Rapportene skal sendes til SFT innen 1. april påfølgende år.

Emballasjekjedene skal i samarbeid arbeide for at det gjennomføres avfallsreduserende tiltak for eksempel ved redusert materialbruk, endrede produksjonsprosesser, ombruksløsninger, refilløsninger og økt standardisering av emballasje. Det skal utarbeides årlig oversikt over faktisk oppnådd avfallsreduksjon, som skal inngå i den årlige rapporten.

Materialretur AS er opprettet for å koordinere aktiviteter innen innsamling, gjenvinning, forbrukerkommunikasjon og vederlagsordninger. Styringskomiteen for reduksjon av emballasjeavfall (SfA) skal stimulere til avfallsreduserende tiltak i næringslivet og rapportere resultatene til myndighetene.

Rapportene som er oppsummert og kommentert er rapporten fra SfA, Plastretur (plast og EPS), Norsk Returkartong (drikkekartong og kartong (KAS)), Norsk Resy (brunt papir), Norsk Glassgjenvinning (glass) og Norsk Metallgjenvinning (metall).

Avfallsreduksjon

Styringskomiteen for reduksjon av emballasjeavfall (SfA) skal på vegne av emballasjekjedene få satt i verk tiltak i samsvar med § 5.2 i bransjeavtalene, som omhandler avfallsreduksjon. SfA har levert "Næringslivets rapport om emballasjeoptimering og reduksjon av emballasjeavfall 2000". I rapporten beskrives følgende tiltak:

· SfA har videreført et forskningsprosjekt (Stiftelsen Østfoldforskning - StØ). Hovedmålet har vært å vise utviklingen i emballasjeoptimering over en tidsperiode, gjennom bruk av enkle nøkkeltall for materialeffektivitet. SfA har valgt å legge vekt på emballasjeoptimering og forvaltning av avfallsressurser fra emballasje.

· SfA har utført en analyse av bruk av emballasje ved et utvalg bedrifter. Resultatene fra den bedriftsrettede analysen viser at det gjennomgående har vært en viss økning i emballasjeindikatoren (emballasjeforbruk per kroner omsatt) i perioden. Analysen omfatter 27 bedrifter. Det er dog ikke en entydig økning for alle bedriftene. Rapporten viser at det har skjedd en reell nedgang i emballasjeforbruk for to større bedrifter som er analysert siden 1995/96, og at det dermed også er oppnådd en avfallsreduksjon både for forbrukeremballasje og for transport og distribusjonsemballasje i denne perioden. Imidlertid er denne utviklingen stagnerende, og det har ikke vært noen signifikant endring for 1999 til 2000. For de to produktgruppene juice og saft er det påvist økt materialeffektivitet i forbrukeremballasje og dermed redusert avfallsgenerering, men med en utflating det siste året.

· SfA arrangerer kurs for bransjen, der kursets mål er å gi kunnskap og kompetanse om helhetlige/ optimale løsninger som er praktiske, lønnsomme og miljømessig optimale.

· SfA presenterer også i år et utvalg eksempler på emballasjeoptimering. Disse omfatter blant annet tiltak knyttet til emballasjens funksjon, råvarebruk, gjenvinnbarhet og avfallsminimering.

Generert mengde emballasjeavfall har økt i perioden 1999 til 2000. I emballasjeavtalene står det at materialselskapene skal arbeide for at det gjennomføres avfallsreduserende tiltak, for eksempel ved redusert materialbruk, endrede produksjonsprosesser og så videre. Emballasjeindikatorene, utarbeidet av Stiftelsen Østfoldforskning for SfA, viser at det i perioden har vært en økning i forbrukt emballasje pr. kroner omsatt. SFT kan derfor, tross positive eksempler og enkelttiltak, ikke se at bransjen oppfyller sine forpliktelser knyttet til avfallsreduksjon i emballasjeavtalene.

Gjenvinning

Materialselskapene har i samsvar med inngåtte avtaler rapportert om gjenvinningsresultater og administrative data. I tillegg har Norsk Glassgjenvinning AS (NGG) rapportert på lik linje med de materialselskapene som arbeider på grunnlag av inngåtte avtaler. Alle materialselskapene og NGG har benyttet et rapporteringsskjema som ble utarbeidet av SFT foregående år.

Generelt er tallene for genererte mengder emballasje mangelfullt dokumentert. Det vises her til kommentarer i tilknytning til de enkelte materialselskap. Tallene for innsamlet mengde er i hovedsak tilfredsstillende, men det er et problem at enkelte materialselskaper ikke synes å fylle ut rapporteringsskjema i samsvar med utsendte veiledning.

I tabell 1 har vi oppsummert innrapporterte tall for 2000. Til sammenlikning har vi tatt med tilsvarende tall for 1999 i tabell 2.

Tabell 1 : Innrapporterte data for 2000

Emballasje- materiale:	Generert mengde	Materialgjen-vinning	Oppnådd gjenvinning	Gjenvin-ningsmål	Energiutnyt-ting	Oppnådd en-ergiutnytting	Mål for ener-giutnytting
	(tonn/år)	(tonn/år)	(%)	(%)	(tonn/år)	(%)	(%)
Brunt papir	190 000	163 115	85,9	65	5950	3,1	15
Plast eksl. EPS	95 600	20 593	21,5	30	42 788	44,8	50
EPS	3 000	500	16,7	50	210	7,0	10
Metall	10 011	5 109	51,0	60	-	-	-
Kartong (KAS)	26 688	12 989	48,7	50	2 519	9,4	10
Drikkekartong	19 601	9 201	46,9	60	-	-	-
Glass	45 940	39 202	85,3	-	-	-	-
SUM:	390 840	250 619	64,1	-	54 299	13,9

Tabell 2 : Innrapporterte data for 1999

Emballasje- materiale:	Generert mengde	Materialgjen-vinning	Oppnådd gjenvinning	Gjenvin-ningsmål	Energiutnyt-ting	Oppnådd en-ergiutnytting	Mål for ener-giutnytting
	(tonn/år)	(tonn/år)	(%)	(%)	(tonn/år)	(%)	(%)
Brunt papir	190 000	151 723	79,9	65	6 400	3,4	15
Plast eksl. EPS	95 600	17 221	18,0	30	38 029	39,8	50
EPS	2 900	310	10,7	50	192	6,6	10
Metall	10 027	3 715	37,0	60	-	-	-
Kartong (KAS)	23 830	10 249	43,0	50	2 458	10,3	10
Drikkekartong	18 497	7 187	38,9	60	-	-	-
Glass	47 545	38 196	80,3	-	-	-	-
SUM:	388 399	228 601	58,9	-	47 079	12,1

Brunt papir (Norsk Resy AS)

Generert mengde er oppgitt å være den samme som de to foregående år. Norsk Resy konkluderer etter en diskusjon med at det i sum ikke har fremkommet forhold som tilsier at det er grunnlag for å endre deres vurdering. Verken beregningsmetode eller tallgrunnlag er dokumentert. SFT anser dokumentasjonen av generert mengde som lite tilfredsstillende.

SFT har tiltro til tallet for materialgjenvinning. Norsk Resy har anslått at 3,7 % av generert mengde går til energigjenvinning, dette utgjør 7000 tonn. Videre anslår de at gjennomsnittlig grad av utnytting er på 85 %. SFT vurderer dette anslaget som høyt, sett i forhold til gjennomsnittlig energiutnyttelse i de aktuelle forbrenningsanleggene.

Plast (Plastretur AS)

Plastretur har rapportert separat for 4 retursystemer som alle er omfattet av emballasjeavtale. Oppgitte tall i tabell 1 er summen av disse fire systemene. I tillegg er det gitt separat rapport for EPS (se under).

Rapporteringen fra 1999 viste at det var 3.117 tonn på lager pr. 31.12.1999. I rapporteringen for 2000 er det rapportert om et netto lager av emballasjevavfall pr. 01.01.2000 på 0 tonn. SFT velger å bruke de tallene som er rapportert inn for år 2000, og forutsetter at rapporteringsskjemaet er fylt ut i samsvar med SFTs veiledning.

Mengde generert plast baserer seg på tidligere undersøkelser og beregninger som har ligget til grunn for innrapporteringen i 1998. Dette har medført at tallet for generert mengde i 2000 er det samme som i de to foregående år. SFT anser dokumentasjonen av generert mengde som ikke fullt ut tilfredsstillende.

EPS (Plastretur AS)

Rapporteringen for 1999 viste at det var 1.014 tonn på lager pr. 31.12.1999. I rapporteringen for 2000 er det rapportert om et netto lager pr. 01.01.2000 på 0 tonn. SFT velger å bruke de tallene som er rapportert inn for år 2000, og forutsetter at rapporteringsskjemaet er fylt ut i samsvar med SFTs veiledning.

Plastretur AS har i rapporteringsskjemaet skrevet at generert mengde emballasje utgjør 3.000 tonn. I vedlegg 8 Emballasjeberegning hvor de har beregnet genererte mengder emballasjeavfall (plast) er det antatt at EPS-emballasje utgjør 3.500. Hvis vi hadde lagt disse tallene til grunn ved beregning av oppnådd materialgjenvinning og energigjenvinning ville vi fått henholdsvis 14,3% (mot 16,7%) og 6 % (mot 7%).

Metall (Norsk Metallgjenvinning AS - NMG)

Metoden for beregning av generert mengde er mangelfullt dokumentert og det er dermed vanskelig å evaluere den. SFT kan for eksempel ikke se hvordan lokk inngår i mengde importert emballasje. Dette utgjør over 61 millioner enheter og dermed en betydelig vekt.

Det er grunn til å tro at en del "fremmedmetall", blant annet uregistrert import, smugling, metall som ikke er emballasje etc. kommer inn i igloene. Dette metallet inngår ikke i beregnet generert mengde.

Statistisk sentralbyrå (SSB) påpekte i fjor at rapportert totalmengde virket meget lav i forhold til SSB sitt anslag. SSBs anslag for 1998 var på 34700 tonn mens innrapportert mengde fra NMG var 12000 tonn. Dette spørsmålet er fremdeles uoppklart og tallene for genererte mengder må derfor anses som svært usikre.

Kartong (KAS) (Norsk Returkartong AS - RK)

Norsk Returkartong har anslått at det er betalt vederlag til Materialretur for 85 % av totalt generert mengde kartong. Emballasjestrømmene for generert mengde er ikke opplyst i rapporteringsskjemaet.

Det er manglende dokumentasjon av utnyttingsgrad ved energigjenvinning. Når det gjelder hvor mye av restavfallet som går til energiutnytting er oppgitte tall noe høyere enn det SFT sitter inne med. RK har ikke dokumentert hvordan de er kommet frem til sine tall. Dette ble også påpekt av SSB i fjor.

Drikkekartong (Norsk Returkartong AS - RK)

Norsk Returkartong har rapportert inn tall energiutnytting men da dette ikke inngår i emballasjeavtalen er det ikke oppført i tabellen for 2000.

Glass (Norsk Glassgjenvinning AS - NGG)

Det skilles ikke mellom glass som er omfattet av drikkevareforskriften og annet glass, verken for generert eller innsamlet mengde.

Generert, innsamlet og solgt mengde er revisorbekreftet. Revisor har derimot skrevet at generert mengde er gitt ved 46372 tonn mens NGG har oppgitt at generert mengde er gitt ved 45940. Skulle man brukt de revisorbekreftede tallene vil oppnådd materialgjenvinning være 84,5 % istedenfor 85,3 %.

Det er grunn til å tro at en del "fremmedglass", blant annet uregistrert import, smugling, glass som ikke er emballasje etc. kommer inn i igloene. Dette glasset inngår ikke i beregnet generert mengde.

Norsk Glassgjenvinning rapporterer om 1740 tonn innsamlet glass som verken er materialgjenvunnet eller deponert. Dette skyldes problemer med å vurdere lageret ved eksporthavn som er i stadig bevegelse. De viser videre til at det er en differanse mellom glass veid ved salg og glass veid ved mottak hos kunde, samt svinn ved transport.

Utviklingstrekk

Utvikling i andeler materialgjenvinning for ulike materialslag i perioden 1998-2000 er framstilt i figur 2. Tallene er sammenholdt med gjenvinningsmål gitt fra emballasjeavtalene.

Fremstillingen er basert på materialselskapenes tall for genererte mengder. Det må understrekes at tallene ikke er direkte sammenlignbare, verken over tid eller innbyrdes mellom de ulike materialtypene. I denne sammenheng vil vi særlig framheve følgende.

· I 1998 ble det benyttet et annet rapporteringsskjema enn det som har vært benyttet for rapporteringen i 1999 og 2000. Det er i skjemaet som benyttes i dag blitt stilt mer spesifikke krav til rapporteringen. Dette har etter alt å dømme medført bedret datakvalitet. En kan imidlertid ikke se bort fra at de nye kravene kan ha ført til endringer i den måten det rapporteres på.

· De ulike materialselskapene beregner genererte mengder emballasjeavfall på forskjellige måter. Videre er det stor forskjell på dokumentert kvalitet i - og grunnlag for beregningene. (se over)

Likevel må man kunne konkludere med at det for alle materialselskapene er en økning i gjenvinningsandelene.

Vurdering av resultater

Oppnådde resultater er her vurdert opp mot mål i emballasjeavtalene, og minimumsmål i EU sitt emballasjedirektiv. Vurderingene er gjort på grunnlag av materialselskapene sine tall for genererte mengder.

Resultater i forhold til mål i emballasjeavtalene

Kun for brunt papir er gjenvinningsmål i emballasjeavtalene nådd. Kartong (KAS) har hatt en økning fra 43 til 48,7 prosent, og ligger tett opp mot målet på 50% materialgjenvinning.

Alle materialselskapene har økt andelen gjenvunnet materiale. Måloppnåelse for flere av selskapene bør være innen rekkevidde, dog ikke etter tidsplanen i avtalene.

Resultater i forhold til mål i direktiv 94/62/EC

I henhold til EU sitt emballasjedirektiv (artikkel 6) skal minst 50% av emballasjeavfallet gjenvinnes innen år 2001, hvorav minst 25% skal materialgjenvinnes. I tillegg kreves det at minst 15% av hvert emballasjemateriale skal materialgjenvinnes. Med den inndelingen av materialer som EU benytter, har Norgenådd målene for alle aktuelle materialer.

Andre tiltak gjennomført av materialselskapene

Gjennom utfylte skjema, og øvrig dokumentasjon har materialselskapene vist stor aktivitet når det gjelder gjennomført og planlagt informasjon m.m. SFT vil i denne omgang ikke gå inn på noen kvalitativ vurdering av tiltakene, men vi har generelt sett et meget positivt inntrykk av det arbeidet som drives.

Andre forhold

I emballasjeavtalenes § 5.1 er det beskrevet en del krav som skal nedfelles i materialselskapenes vedtekter og/ eller aksjonæravtale. Enkelte av disse kravene er for noen materialselskap ikke nedfelt i vedtektene.

Bransjens egenrapportering har en tendens til å inneholde for liten dokumentasjon på oppgitte tall som er angitt i rapporten. SFT anser det som formålstjenlig at tallene som blir oppgitt i rapportene i fremtiden blir dokumentert av en uavhengig tredjepart.

SFT mener materialselskapene samlet sett gjør en god jobb med avfallet som blir samlet inn.

Med hilsen

Hans Aasen (e.f.)
Seksjonssjef

Jostein Hamberg
Førstekonsulent

Kopi til:
Norsk Glassgjenvinning AS
Norsk Metallgjenvinning AS
Norsk Resy AS
Norsk Returkartong AS
Kartonggjenvinning AS
Plastretur AS
Materialretur AS
Styringskomiteen for reduksjon av emballasjeavfall
Statistisk sentralbyrå
Fylkesmennene v/ miljøvernavd.
LOOP