Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep.
0030 Oslo

Dato: 20.06.01
Vår ref.: 2001/699

Konsekvensutredning for utbygging og drift av Snøhvit LNG 

Miljøverndirektoratenes vurdering av konsekvensutredningen

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Snøhvit LNG representerer begynnelsen på en bitvis utbygging av petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Vi har ingen helhetlig forståelse av hva konsekvensene av øket virksomhet kan bli for Norges mest sårbare havområde. Direktoratet for naturforvaltning, Norsk polarinstitutt og Statens forurensningstilsyn mener derfor at det ikke bør gis tillatelse til utbygging og drift av ny virksomhet som kan påvirke Barentshavets økologi, før det er gjennomført en strategisk konsekvensutredning av realistiske utbyggingsscenarier. Det bør videre utarbeides en overordnet, økosystembasert forvaltningsplan for havområdet og etableres et overvåkingsprogram som kan gi tidlig varsling av eventuelle skader på økosystemene.

Konsekvensutredningen for Snøhvit LNG har lagt vekt på å belyse de utbyggings- og driftsløsninger som er valgt for prosjektet. Utredningen mangler imidlertid på flere områder en tilstrekkelig belysning av mulige, alternative løsninger for utbygging og drift. Dette gjelder for eksempel alternative løsninger for kraftvarmeverket og mulighetene for å redusere luftutslippene fra kraftgenerering. Uten at det presenteres alternative løsninger, og kostnadsanslag for de forskjellige løsningene, får ikke høringsinstansene et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere Statoils valg. Vi ber videre om at det gjennomføres nye vurderinger av miljørisiko, mulig miljøskadelige effekter og avbøtende tiltak for utslipp til sjø. Utredningen bør ikke godkjennes uten at disse manglene er rettet opp.
_______________________________________________________________________________

Vi viser til brev fra Miljøverndepartementet (MD) av 19. april 2001 om høring av konsekvensutredning for Snøhvit LNG og til brev av 1. juli 1999 hvor Statens forurensningstilsyn (SFT) blir bedt om å koordinere miljøverndirektoratenes høringsuttalelser i konsekvensutredningssaker for petroleumsvirksomheten.

Høringsuttalelsene fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), Norsk polarinstitutt (NP) og Riksantikvaren (RA) er på overordnede punkter sammenfallende med SFTs vurderinger, og gir i tillegg detaljerte kommentarer på disse direktoratenes ansvarsområde. Uttalelsene fra DN, NP og RA er vedlagt i sin helhet. SFTs vurdering følger nedenfor.

SFTs vurdering av konsekvensutredningen
______________________________________________________________________________

Bakgrunn

Konsekvensutredningen for Snøhvit LNG omfatter i følge Statoil: 1) utbygging av gass- og kondensatforekomstene på Snøhvit, Albatross og Askeladden, 2) anlegg for transport av brønnstrømmen til land, 3) LNG-anlegg på Melkøya og 4) utskipning av produktene fra LNG-anlegget. Utredningen omfatter ikke eventuell utbygging av oljereservene i området.

Den delen av Barentshavet Syd hvor Snøhvit-området ligger (Tromsøflaket) ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1980, uten forutgående konsekvensutredning. Resten av Barentshavet Syd ble åpnet i 1989 etter konsekvensutredning for letevirksomhet.

Myndighetene har ikke gjennomført en overordnet konsekvensutredning av hva utbygging og drift av oljevirksomhet i Barentshavet vil bety for miljø og ressurser. Utbyggingen av Snøhvit LNG betyr derfor starten på en bit-for-bit utbygging, uten at det foreligger en helhetlig analyse som kan gi myndighetene grunnlag for styring i bærekraftig retning.

Barentshavet er etter SFTs vurdering det mest miljøfølsomme, større havområdet på norsk sokkel, og også det havområdet som i fremtiden vil bety mest for bærekraftig utnytting av marine ressurser. Området har dessuten store bestander av sjøfugl og marine pattedyr som er verneverdige i global sammenheng. Norge har et særlig forvaltningsansvar for disse ressursene. I tillegg er våre kunnskaper om effektene av forurensning i dette havområdet mangelfulle. Det gjelder særlig eventuelle langtidseffekter av kroniske utslipp og akutthendelser i forbindelse med petroleumsvirksomhet.

I St.meld. nr. 40 (1988-89), om åpning av Barentshavet Syd for letevirksomhet, ble det pekt på behovet for å etablere et helhetlig overvåkingsprogram som grunnlag for forvaltning av ressursene i området totalt sett. Noe slikt overvåkingsprogram er fremdeles ikke iverksatt for havområdene. Vi har heller ingen anerkjente metoder som kan brukes til å overvåke effekter på havmiljøet og gi tidlig varsling. Ut fra en føre var-holdning er det derfor ikke forsvarlig å gi nye tillatelser til industriaktiviteter eller utslipp av kjemikalier og olje i det miljøfølsomme Barentshavet på det nåværende tidspunkt.

Etter SFTs vurdering bør det gjennomføres en strategisk konsekvensutredning, utarbeides en samlet, økosystembasert forvaltningsplan og etableres et tilstrekkelig overvåkingsprogram for tidlig varsling av skader på miljøet, før det gis tillatelse til nye aktiviteter i Barentshavet. Dette bør senest gjøres før Snøhvit LNG settes i produksjon.

Generelt om utredningen

Konsekvensutredningen er resultatet av en planprosess som ble startet allerede i 1991, men stanset senere samme år av kostnads- og markedsmessige årsaker. Arbeidet ble gjenopptatt i 1997 og resulterte i et forslag til utredningsprogram som ble oversendt Olje- og energidepartementet i 1998 og godkjent i 1999.

Utredningen omfatter de fleste aktuelle temaer, og inneholder mye verdifull informasjon. Den virker imidlertid til dels noe overfladisk og er på flere punkter upresis. I tillegg kommer det ikke alltid frem hvilke alternative løsninger som er utredet i tillegg til de som er valgt, og konklusjonene av vurderingene er ikke presentert slik at høringsinstansene kan etterprøve Statoils vurderinger. Dette kommer vi tilbake til nedenfor.

Snøhvit LNG representerer begynnelsen på en utbygging av petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Det er påvist oljeressurser i Snøhvitområdet, og det er rimelig å anta at disse ressursene vil bli bygget ut i fremtiden. Rørledningstraséen fra Snøhvit til land er også forberedt for videre utbygging. Statoil burde derfor også presentert en vurdering av miljøkonsekvensene ved en eventuell oljeutvinning. Dette er en helt nødvendig del av grunnlaget når myndighetene skal ta stilling til om det skal tillates utbygging i Barentshavet.

Utslipp til sjø

SFTs detaljerte vurderinger knyttet til utslipp til sjø er gitt i vedlegg til dette brevet. Hovedpunktene gjengis nedenfor.

SFT anser konsekvensutredningen for å være utilstrekkelig som grunnlag for å kunne vurdere om de valgte løsningene er tilfredsstillende. Dette skyldes bla manglende vurderinger av alternativer, miljørisiko og avbøtende tiltak. SFT anser videre miljøvurderingene knyttet til utslipp til sjø fra LNG-anlegget som uakseptable, da vurderingene er basert på fortynningsprinsippet, dvs at vurderingene er relatert til effekter av avløpsvann etter at dette er fortynnet med store mengder kjølevann.

SFT forventer at Statoil ved valg av prosessutstyr, materialer, kjemikalier, rensesystemer, kjølesystemer, utslippsarrangementer etc legger beste tilgjengelige teknikker (BAT) til grunn, samt at forutsetningene knyttet til design av LNG-anlegget ikke legger begrensninger i forhold til å anvende effektive teknologier mht å redusere kjemikaliebruk og utslipp til sjø.

Det er videre uklart hvordan Statoil vil sikre at grøfting, steindumping og boreutslipp ikke påvirker det biologiske mangfoldet eller skader sårbare miljøressurser som for eksempel korallrev.

Utslipp til luft

SFT anser opplysningene i konsekvensutredningen for å være utilstrekkelige til å kunne vurdere om valgte løsninger er tilfredsstillende, bla som følge av manglende vurderinger av alternative løsninger, og stiller spørsmål ved valgt energiløsning, LNG-anleggets totale virkningsgrad og de høye utslippene av CO₂ og NOx.

SFT forventer at Statoil ved valg av prosessutstyr, energisystem, fakkelsystem, utslippsreduserende teknologier etc legger beste tilgjengelige teknikker (BAT) til grunn. Videre at forutsetningene knyttet til design av LNG-anlegget ikke legger begrensninger på mulighetene til å oppnå en effektiv og energioptimal produksjon eller til å anvende effektive teknologier mht å redusere NOx- , NMVOC og klimagassutslipp. I tillegg bør en streng fortolkning av føre var-prinsippet legges til grunn ved valg av løsninger for å kunne ivareta miljøhensyn, samtidig som det gis rom for fremtidige aktiviteter som oljeutvinning, utvidelse av LNG-anlegget, etablering av nedstrømsanlegg etc.

SFT gjør oppmerksom på at kommentarene til utslipp til luft ikke er endelige, da vi vil komme tilbake med ytterligere og mer utfyllende kommentarer i tilknytning til utredningsprogram, som nå er mottatt, og konsekvensutredning for energianlegget (kraftvarmeverket).

Avfall

SFT forventer at Statoil utarbeider planer for avfallsminimering både for anleggs- og driftsfasen.

Støy

SFT forventer at støy fra Snøhvit LNG søkes redusert ved detaljprosjekteringen, og at anlegget vil tilfredsstille kravet om 40 dBA målt ved nærmeste nabo.

Forhold knyttet til akutt forurensning og beredskap

Statoil konkluderer med at miljørisikoen er svært lav og langt innenfor Statoils egne akseptkriterier. Eksisterende beredskap er vurdert å være tilfredsstillende både for feltet, rørledningene og LNG-anlegget.

SFT vil påpeke at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om blant annet langtidsvirkninger av akutte utslipp av kondensat til å kunne konkludere med at miljørisikoen er svært lav.

På grunn av manglende analyser av Snøhvitkondensatets fysikalske egenskaper vil alle vurderinger og beregninger knyttet til spredning og drift i vannsøylen og på havoverflaten bli usikre. Avhengig av kjemisk sammensetning kan for eksempel løselighet, giftighet og evnen til emulsjonsdannelse variere. Løste komponenter i vannsøylen kan ha effekter vi ikke kjenner godt nok til i dag.

Barentshavet har et hardt klima vinterstid. Kombinert med mørketid og lave temperaturer kan dette gi svært begrensede muligheter for effektiv beredskap mot akutt forurensning både på sjø og i strandsonen i lengre perioder. SFT forventer at Statoils miljørisikoanalyser og beredskapsplan ivaretar disse miljøutfordringene.

Avvikling av felt

Regelverket for avhending av installasjoner og rørledninger etter feltets levetid er under utvikling. Statoil må derfor forvente at myndighetene vil stille krav i forbindelse med fjerning av utrangerte installasjoner og rørledninger. Det er viktig at dette tas med i vurderingene i forbindelse med valg av utbyggingsløsning på Snøhvitfeltet.

Videre behandling

SFT har i det ovennevnte kommet med kommentarer til konsekvensutredningen som beslutningsgrunnlag, og har angitt på hvilke områder den etter SFTs oppfatning er mangelfull. SFT har også angitt på hvilke områder som det kan bli stilt ytterligere krav til under en behandling av søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven. SFT forventer at Statoil tar nødvendig kontakt med SFT i den videre prosjekteringsfasen.

Oppsummering av forhold som etter SFTs vurdering krever ytterligere dokumentasjon eller ny konsekvensvurdering

SFT anser konsekvensutredningen for ikke akseptabel mht
· Vurderinger av miljøskadelige effekter og avbøtende tiltak, samt bruk av EIF-faktor knyttet til utslipp til sjø fra LNG-anlegget

SFT anser konsekvensutredningen for mangelfull mht
· Vurderinger av mulige effekter på miljøet som følge av utslipp av hydraulikkvæske til sjø fra brønnene i Barentshavet
· Vurderinger av miljørisiko og avbøtende tiltak knyttet til utslipp av kjemikalier ved trykktesting og oppstart av rørledninger
· Vurderinger knyttet til biologisk mangfold og påvirkning på økosystemet som følge av grøfting og steindumping, dvs klargjøring av rørtrasé
· Miljørisiko og avbøtende tiltak i forhold til formasjonsvannet og utkondensert vann
· Opplysninger om kjølevannsutslippet, miljøvurderinger og avbøtende tiltak
· Alternative energiløsninger og tiltak for økt energioptimalisering og for reduserte utslipp av CO₂ og NOx
· Mulighetene for anvendelse av CO₂-reduserende teknologier i tilknytning til kraftvarmeverket og for deponering og anvendelse av utskilt CO₂
· Vurderinger av alternative NOx-reduserende tiltak/teknologier, herunder kraftvarmeverket, boreoperasjoner og skipstransport
· Beskrivelse av utslippet av NMVOC og metan
· Analyser av Snøhvitkondensatets fysikalske egenskaper og vurdering og beregning knyttet til spredning og drift i vannsøylen og på havoverflaten

SFT anser konsekvensutredningen for uklar mht:
· Om det er gjennomført undersøkelser av mulige forekomster av særlige sårbare ressurser innenfor influensområdet, som for eksempel koraller, og om det er tatt hensyn til dette ved valg av borevæske og vektmateriale
· Hvor klargjøringskjemikaliene for rørledninger vil bli sluppet ut, ved land eller offshore
· Utslipp til luft fra hhv Fase I og II
· Feltets levetid og årlige mengder CO₂-reinjisert
· Vurderinger av endret luftkvalitet i nærområdene som følge av etablering av LNG-anlegget

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.)
Direktør for Næringslivsavdelingen

Marie Nordby
Avdelingsdirektør

Vedlegg:
SFTs vurderinger av KU med spesiell vekt på utslipp til luft og vann
Vurderinger av konsekvensutredningen fra DN, NP og RA.

Kopi til: DN, NP, RA

Vedlegg til høringsuttalelse for KU Snøhvit LNG

SFTs vurderinger av konsekvensutredningen med spesiell vekt på utslipp til sjø og luft

Generelt

Det er et problem for leseren at mange av figurene er så små og utydelige at det er svært vanskelig eller umulig å lese benevnelser eller se tilstrekkelig med detaljer. Særlig gjelder dette fargekoder i kart og diagrammer (eks.:, fig 3-17, fig 4-3, fig 4.5). Samtidig er figurforklaringene i mange tilfeller slik at det kreves spesialkunnskap for å forstå dem. Det burde også være en selvfølge at utbyggingsområdene og alle navn som brukes i figurforklaringene merkes på kartene (eks.: fig 4-18, fig 4-19, fig 4-20, fig 4-22). Likeledes burde det være unødvendig at det blandes inn enkelte figurer med engelsk tekst (eks.: fig 5-3, fig 5-10). Det er videre uheldig når figurtekst og figur ikke stemmer overens (i fig 5-15 refereres det til 3 uhellsscenarier, mens figuren viser 4). Slike ting forringer verdien av utredningen som et ledd i en bred høringsprosess.

Utslipp til sjø

De planlagte utslippene til sjø fra Snøhvit LNG omfatter utslipp fra
1) feltet, dvs boring, sementering, komplettering, utslipp i drift etc
2) rørledninger, dvs trykktesting, oppstart og drift av rørledningen
3) LNG-anlegget, dvs regulære utslipp i anleggsfasen og driftsfasen

Det fremgår av konsekvensutredningen at Nord-Norge og Barentshavet er karakterisert som relativt upåvirket. Dette er også situasjonen i området rundt Melkøya.

Nedenfor følger SFTs kommentarer til de planlagte utslippene til sjø.

Feltet

Stortingsmelding 58 (1996-97), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, bygger i stor grad på et forsterket føre-var-prinsipp og substitusjonsplikten. Stortingsmeldingen innfører også prinsippet om at bevisbyrden skal snus; det er forurenser som må bevise at utslipp ikke fører til miljøskade. Den inneholder videre målsetninger om betydelige utslippsreduksjoner til vann fra petroleumssektoren. For nye funn med selvstendige utbyggingsløsninger skal det som hovedregel ikke tillates mulig miljøfarlige utslipp til sjø (nullutslipp).

Utslippene til sjø fra Snøhvit vil hovedsakelig bestå av borekaks, vannbasert borevæske, sementerings- og kompletteringskjemikalier, samt hydraulikkvæske. I følge Statoil vil det under normale omstendigheter kunne brukes vannbasert borevæske bestående av PLONOR kjemikalier i alle seksjoner av de 22 brønnene, innbefattet horisontal-seksjonene på Snøhvit og Askeladd. Statoil legger opp til at den vannbaserte borevæsken i størst mulig grad skal gjenbrukes. SFT ser positivt på at Statoil vil gjenbruke vannbasert borevæske. Dette er dessuten i tråd med SFTs krav. Statoil må således påregne at det også vil bli stilt vilkår om dette i utslippstillatelsen.

Utredningen er mangelfull med hensyn til om det er gjennomført undersøkelser av mulige forekomster av særlige sårbare ressurser innenfor influensområdet

Organismene i Barentshavet er tilpasset lav sedimentering, og avsetning fra boreaktiviteten vil derfor ha negativ innvirkning på organismer i det påvirkede området. Statoil har angitt størrelsen på influensområdet til å være fra 20x20 km til 30x35 km for de tre feltene. SFT forventer at Statoil har undersøkt om det finnes forekomster av særlige sårbare ressurser innenfor influensområdet, som f.eks. koraller, og at det er tatt hensyn til dette ved valg av borevæske og vektmateriale i denne.

I følge Statoil vil oljebasert borevæske kunne bli benyttet i 12,25" og 8,5" seksjonene av hensyn til brønnsikkerheten. På grunn av mangel på egnet formasjon for reinjeksjon av oljeholdig borekaks vil det i følge Statoil bli nødvendig å transportere dette til land. SFT har tidligere varslet (dokument av 20.03.00; Vilkår til operasjonelle utslipp i forbindelse med leteboring i Barentshavet) at det i forbindelse med boring i Barentshavet normalt kun vil bli gitt tillatelse til bruk av vannbasert borevæske. Statoil kan således ikke påregne å få tillatelse til å bruke hverken oljebasert eller syntetisk borevæske i forbindelse med boring i dette området.

SFT har ved tidligere boringer i Barentshavet ført en restriktiv linje når det gjelder hvilke kjemikalier det gis utslippstillatelse til. Ved boring på Snøhvit må derfor Statoil påregne å kun få tillatelse til kjemikalier der sannsynligheten for skade på det marine miljø er svært lav.

Utredningen er mangelfull mhp vurderinger av mulige effekter på miljøet som følge av utslipp av hydraulikkvæske til sjø

Det er opplyst i konsekvensutredningen at det vil bli sluppet ut inntil 1000 liter hydraulikkvæske per brønn per år i driftsfasen. Det vil samlet være 22 brønner på feltet, hvilket tilsvarer utslipp av inntil 22.000 liter hydraulikkvæske per år. Dette er et høyt tall i et miljøfølsomt område som Barentshavet, og vi savner en vurdering av mulige effekter på miljøet, selv om det sies at det bare vil bli brukt "grønne" væsker.

Statoil forventer bare mindre mengder produsert vann som vil bli renset gjennom landanleggets biologiske renseanlegg før utslipp til sjø. SFTs kommentarer knyttet til dette er derfor omhandlet under landanlegget.

Fysiske inngrep

De fysiske inngrepene vil innbefatte oppankring av boreinstallasjon, montering av bunnrammer og legging av rørledninger, herunder grøfting og steinfylling. SFT forventer at Statoil i tillegg til miljøundersøkelser også har kartlagt havbunnen for eventuelle forekomster av sårbare ressurser som korallrev, og at Statoil tar hensyn til eventuelle funn i sine planer. SFT kan stille vilkår i utslippstillatelsen knyttet til bla. oppankring av rigg for å unngå skade på korallrev.

Rørledninger

Det fremgår av konsekvensutredningen at materialvalget i rørledningen begrenser utslipp av kjemikalier såvel som frigjøring av metaller ved klargjøring av rørledningen. Materialvalget innebærer at rørledningen må klargjøres med ferskvann fra land samt at det vil bli anvendt biosider for å hindre begroing i rørledningen. Korrosjonshindrende kjemikalier vil ikke bli benyttet. Videre påpekes det at dersom senere optimaliseringsstudier konkluderer med at karbonstål kan benyttes, vil bruk av saltvann tilsatt korrosjonshindrende kjemikalier bli vurdert. Denne vurderingen vil også gjelde CO₂-rørledningen og MEG-rørledningen.

Utredningen er uklar mht hvor klargjøringsvannet vil bli sluppet ut, samt mangelfull mht vurderinger av miljørisiko og avbøtende tiltak

I forbindelse med trykktesting og oppstart av rørledninger bli sluppet ut kjemikalier. Det er uklart hvor utslippet fra klargjøring og oppstart vil finne sted (på feltet eller i kystnære områder), og om det er gjennomført vurderinger av miljørisiko og avbøtende tiltak i forhold til kystnære områder, samt i forhold til vannrenseanlegget ved eventuelt mottak av kjemikalieholdig vann fra trykktesting og oppstart av rørledningen. Ettersom disse utslippene finner sted over et relativt kort tidsrom, og dermed representerer en betydelig punktbelastning, forutsetter SFT at bruken av og behovet for eventuelle kjemikalier vurderes i lys av kravet om nullutslipp og ut fra mulige miljøskadelige effekter. Videre bør miljøvurderinger og risikovurderinger knyttet til rense- og vanntømmingsoperasjoner gjennomføres i forhold til aktuelt utslippssted.

Snøhvit rørledningen er planlagt bygget som et lukket system, hvor alle tilsetningskjemikaliene kanaliseres til LNG-anlegget på Melkøya. Under drift vil det bli nødvendig med kontinuerlig injeksjon av MEG, pH-stabiliserende kjemikalier, NaOH og korrosjonsinhibitor. I tillegg vil metanol bli tilsatt brønnstrømmen i forbindelse med oppstart, ventiltesting og nedstengning. Utslipp knyttet til drift av rørledningen vil skje via LNG-anleggets vannrenseanlegg.

SFT gjør oppmerksom på at kravet om nullutslipp også gjelder utslipp i tilknytning til drift av rørledningen.

Steindumping

Utredningen er mangelfull mht vurderinger knyttet til biologisk mangfold og påvirkning på økosystemet

Klargjøring av rørtraséen og legging av rør krever grøfting og omfattende steindumping. Steindumping vil endre sjøbunnen permanent over et betydelig område. Vi savner i denne sammenheng en oversikt over hvor store mengder stein som planlegges dumpet, hvor store bunnarealer som vil bli endret som følge av grøfting/dumping og en vurdering av hva dette vil bety med hensyn til endringer i det biologiske mangfoldet og dermed påvirkning på økosystemene.

LNG-anlegget

LNG-anlegget vil bidra til utslipp til sjø i anleggsfasen og i driftsfasen.

a) Anleggsfasen

SFT forventer at Statoil utarbeider planer og gjennomfører nødvendige avbøtende tiltak for å redusere utslippene til sjø i denne perioden, herunder belastningen av finpartikulært materiale, for å hindre tilgrising og forurensning av grunnen/steinfyllinger med hydraulikkolje, smøreoljer, glykol etc, dvs kjemikalier generelt som anvendes /forekommer i anleggsfasen. Videre at byggematerialer, inkludert sement, ikke føres til sjø. SFT forventer også at håndteringen av kloakk og sanitæravløpsvann er klarlagt før anleggsdriften igangsettes.

b) Driftsfasen

LNG-anlegget vil i driftsfasen bidra til følgende utslipp til sjø:

• renset vann fra biologisk renseanlegg, dvs prosessvann, overflatevann og produsert vann fra brønnstrømmen inn til LNG-anlegget som består av utkondensert vann og formasjonsvann 
• kjølevann - hvor vann som benyttes til kjøling av prosessene er planlagt sluppet ut direkte, eller sammen med renset prosessavløpsvann. Det er ikke planlagt klorering eller tilsetting av kjemikalier for å hindre begroing. 
•  kloakk og sanitæravløpsvann

Produsert vann fra brønnstrømmen

Miljørisiko og avbøtende tiltak mhp formasjonsvann og utkondensert vann er mangelfullt dokumentert

Det fremgår av konsekvensutredningen at mengden produsert vann er beregnet til ca 5 m³/døgn, bestående av utkondensert vann og formasjonsvann. Formasjonsvannet inneholder bla naturlige salter og mineraler, rester av hydrokarboner og fenoler etc, og sammensetningen vil variere fra brønn til brønn og gjennom feltets levetid. Karakteristisk for formasjonsvannet er at det er meget salt, og i tillegg vil vannstrømmen inneholde rester av produksjonskjemikalier som korrosjonsinhibitorer, pH-stabilisatorer etc. Det settes i utredningen likhetstegn mellom kondensvann og destillert vann. Dette er feil. Statoil påviste selv i tilleggsutredningen til Kristin-feltet at det utkondenserte vannet vil inneholde betydelige konsentrasjoner av løste komponenter, særlig meget giftige BTEX-forbindelser.

SFT anser derfor konsekvensutredningen for å være mangelfull mht vurderinger av miljørisiko og avbøtende tiltak i forhold til formasjonsvannets høye innhold av salter, samt mht de giftige forbindelsene i det utkondenserte vann.

Brønnstrømmen bli tilsatt MEG for å hindre hydratdannelse i systemene. Vannstrømmen fra MEG-regenereringen vil bli ledet til det biologiske vannrenseanlegget.

SFT forventer at bruken av og behovet for kjemikalier i driftsfasen vurderes i lys av kravet om nullutslipp, beste tilgjengelige teknikker (dvs mht materialvalg, prosessutstyr, renseutstyr, bruk av kjemikalier etc) og ut fra mulig miljøskadelige effekter (dvs ut fra potensielle miljøvirkninger som giftighet, akkumulerbarhet og nedbrytbarhet i saltvann).

Videre forventer SFT at Statoil i den videre prosjekteringsfasen utarbeider en oversikt over hvor stor andel av kjemikaliene som blir gjenvunnet/-brukt (følger MEG-strømmen i retur) og som sendes til vannrenseanlegget for utslipp til sjø.

Prosessvann fra LNG-anlegget

Alt vann som inneholder organiske forurensninger, dvs overflatevann og prosessvann som kan tenkes å være forurenset med kondensat og/eller kjemikalier, vil bli behandlet i et biologisk vannrenseanlegg. Hovedmengden av prosessvannet kommer fra MEG-gjenvinningen. Etter rensing vil prosessavløpsvannet bli ført sammen med kjølevannet for fortynning før utslipp til sjø.

Vurderingene av miljøskadelige effekter og avbøtende tiltak, samt bruken av EIF-faktor knyttet til LNG-anlegget, er ikke akseptable

SFT finner ikke å kunne akseptere Statoils vurderinger av miljøskadelige effekter knyttet til utslipp til sjø fra det biologiske vannrenseanlegget. Vurderingene tar utgangspunkt i at avløpsvannet blandes med store mengder kjølevann (36 000 m³/time ) før det slippes til sjø på 40 meters dyp, dvs at Statoils vurderinger og konklusjoner er basert på konsentrasjonsverdier etter fortynning. SFT aksepterer heller ikke Statoils anvendelse av EIF-faktoren som er beregnet på produsert vann offshore, og vurderer faktoren som lite egnet i kystnære områder. SFT ber derfor om at Statoil gjennomfører en ny konsekvensvurdering av utslipp til sjø fra LNG-anlegget, dvs uten fortynning med kjølevann. Ny, tilfredsstillende konsekvensutredning vil være nødvendig som grunnlag for vurdering av utslippstillatelse.

SFT anser kvikksølvkonsentrasjonen (Hg) oppgitt til 0,01 mg/liter (s. 83) som høy. Vi stiller også spørsmål ved de estimerte utslippsmengdene/konsentrasjonene etter rensing, oppgitt i tabell 5-5 s. 84, som eksempel kan nevnes BTEX, beregnet utslipp er 844 kg/time. SFT forventer at Statoil vurderer avbøtende tiltak i forhold til miljøgifter som utslipp fra Snøhvit LNG vil kunne medføre.

Det er Statoils ansvar å sørge for å ha oppdatert kunnskap om/og kjennskap til om virksomheten medfører utslipp av prioriterte miljøgifter. SFT forventer at Statoil anvender BAT for effektiv reduksjon av utslipp til vann.

Kjølevann

Opplysninger om kjølevannsutslippet, miljøvurderinger og avbøtende tiltak er mangelfull

SFT anser opplysninger om kjølevannsutslippet, miljøvurderinger og avbøtende tiltak for mangelfull. Dette gjelder bla forhold som

• kjølevannsmengder, oppgitt til hhv 36 000 og 47 900 m³/time. Det er uklart for SFT om dette er å betrakte som alternativer, om kjølevannsutslippet skal slippes ut samlet eller splittes, om effektvurderingene er knyttet til den ene eller den andre vannmengden etc 
• kjølevannstemperatur, inngående og utgående kjølevannstemperatur. SFT savner en vurdering i forhold til bla energioptimalisering og kjemikaliebruk, overtemperatur etc ved alternative kjølevannstemperaturer. 
• utslippspunktet(enes) plassering. SFT savner en angivelse av inntaks- og utslippspunkt i resipienten.

SFT ber om at Statoil redegjør nærmere for kjølevannsutslippet i konsekvensutredningen for kraftvarmeverket, og forventer at kjølevannsinntaket plasseres tilstrekkelig dypt for bla å unngå tilsats av kjemikalier/begroingshindrende midler.

Utslipp til luft

De planlagte utslippene fra Snøhvit LNG omfatter utslipp av CO₂, NOx og VOC fra
1) feltet, dvs fra utbyggingsfasen, representert ved utslipp fra boreaktiviteten (kraftgenerering om bord), samt utslipp fra supplybåter og andre støttefartøyer
2) rørledning, dvs fra rørleggingsfartøyet
3) LNG-anlegget, dvs i anleggsfasen fra de mange anleggsmaskinene og i driftsfasen, dvs energiproduksjon, produsert gass, fakling og diffuse utslipp

LNG-anlegget vil bidra med betydelige utslipp av CO₂ og NOx lokalt og nasjonalt.

Nedenfor følger SFTs kommentarer til de planlagte utslippene til luft. SFT gjør oppmerksom på at disse kommentarene ikke er endelig, da vi vil komme tilbake med ytterligere og mer utfyllende kommentarer i tilknytning til utredningsprogram og konsekvensutredning for kraftvarmeverket.

Klimavurderinger

CO₂-utslippet fra LNG-anlegget vil øke de norske utslippene med ca 2.1.% i forhold til CO₂-utslippene i 1999

Det planlagte LNG-anlegget vil slippe ut 900 000 tonn CO₂ årlig, hvorav kraftvarmeverket bidrar til 860 000 tonn.

Utredningen er uklar mhp utslipp fra Fase I og II

Det er uklart hvorvidt de årlige utslippene til luft i tabell 5-9 s. 89, omfatter Fase I - 184 MW kraftvarmeverk (4 turbiner a 46 MW) og/eller Fase II - 230 MW (dvs ytterligere 1 turbin a 46 MW). SFT ber om at utslippene fra hhv Fase I og II tydeliggjøres i melding og konsekvensutredning for kraftvarmeverket.

Utredningen er uklar mhp feltets levetid og årlige mengder CO₂-reinjisert

Ifølge Statoil vil ca 23 millioner tonn CO₂ bli reinjisert i løpet av feltets levetid. Levetiden er i konsekvensutredningen oppgitt til hhv 25 og 30 år. SFT anser derfor totalmengde CO₂ reinjisert for uklar, og forventer at Statoil redegjør nærmere for både forventet levetid samt årlig mengde CO₂ reinjisert.

De samlede norske utslipp av CO₂ var i 1999 42,3 millioner tonn. Utslippene fra det planlagte LNG-anlegget vil øke de nasjonale utslippene med ca 2,1 %. Norges forpliktelse i henhold til Kyotoprotokollen er at klimagassutslippene i forpliktelsesperioden (2008- 2012) ikke skal være mer enn 1 % høyere enn i 1990. I 1990 var klimagassutslippene 52 millioner tonn CO₂ -ekvivalenter. Klimagassutslippene har økt med 8 % fra 1990 til 1998. Denne veksten er forventet å fortsette uten at ekstra tiltak gjennomføres. I henhold til St.meld nr. 29 (1997-98) "Norges oppfylling av Kyotoprotokollen" ble det forutsatt at utslippene vil øke med 23 % fra 1990 til 2010 uten nye tiltak. Dermed må Norge redusere utslippene med drøye 12 millioner tonn CO₂ -ekvivalenter i forhold til forventede utslipp i 2010. Etter 2012 er det ikke usannsynlig at Kyotoavtalen skjerpes, og at Norge vil få nye og strengere utslippsforpliktelser.

Mulighetene for anvendelse av CO₂-reduserende teknologier og for deponering og anvendelse av utskilt CO₂ bør utredes nærmere i forhold til kraftvarmeverket

Utslippssituasjonen innebærer at Norge har en betydelig utfordring i å innfri forpliktelsene allerede i dag, uten LNG-anlegget. SFT ser det derfor som positivt at CO₂ fra produsert gass blir separert ut og transportert via rørledning tilbake til feltet for reinjisering. Vi savner imidlertid en nærmere vurdering av mulighetene for anvendelse av CO₂-reduserende teknologier i forhold til kraftvarmeverket og mulighetene for deponering eller anvendelse av CO₂.

I tillegg til ovennevnte utslipp vil anleggs- og transportvirksomheten på Snøhvitfeltet og rørledningsaktiviteten, samt skipning av LNG, LPG, kondensat etc bidra til utslipp av hhv 215 000 tonn CO₂ (over en 2 års periode) og 194 000 tonn CO₂ (årlig utslipp).

Vurdering av energioptimalisering

Det fremgår av konsekvensutredningen at LNG-prosessen er mer energikrevende enn rørgassprosessering, fordi naturgassen i en LNG-kjede må renses til strengere krav enn rørgass for å kunne gjøres flytende og deretter transporteres ved en meget lav temperatur (- 163 _C).

I LNG-anlegget er det valgt å kombinere "aeroderivative" gassturbiner med varmegjenvinning til et varmeoljemedium som betegnes "hotoil" istedenfor combined cycle teknologi. Det fremgår av konsekvensutredningen at en av årsakene til at det ikke benyttes damp i varmegjenvinningen er kombinasjon av to effekter: 1) at eksosgasstemperaturen fra de valgte turbinene er lav og derfor mindre egnet til dampoverhetning enn fra såkalte industrigassturbiner, og 2) at det er mer økonomisk å produsere kraft med ytterligere gassturbiner fordi prosessens varmebehov balanserer eksosens avgassvarme.

Alternative energiløsninger og tiltak for økt energioptimalisering og for reduserte utslipp av CO₂ og NOx er mangelfullt dokumentert

SFT vurderer LNG-anleggets totale virkningsgrad (anslått til 67%) for å være lav, tatt i betraktning naturgitte betingelser og at dette er et nytt anlegg, og stiller spørsmål ved Statoils valg av energiløsning og de høye utslippene av CO₂ og NO_x som er sammenlignbart med de planlagte utslippene fra gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø. Statoil bør i konsekvensutredningen for kraftvarmeverket redegjøre nærmere for fordeler og ulemper ved alternative energiløsninger samt tiltak for å øke LNG-anleggets totale virkningsgrad.

SFT forventer at Statoil ved valg av prosessutstyr, energisystem, hjelpesystemer, rensesystemer etc legger beste tilgjengelige teknikker (BAT) til grunn for å oppnå en best mulig energioptimal produksjon samt effektiv reduksjon av CO₂ og NO_x. Videre at forutsetningene knyttet til design av LNG-anlegget ikke legger begrensninger i forhold til å oppnå dette. I tillegg bør en streng fortolkning av føre var-prinsippet legges til grunn ved valg av løsninger for å kunne ivareta miljøhensyn samtidig som det gis rom for fremtidige aktiviteter som for eksempel oljeutvinning, utvidelse av LNG-anlegget, etablering av nedstrømsanlegg etc.

SFT vil som tidligere nevnt komme tilbake med nærmere detaljerte kommentarer til utslippet av CO₂ fra gasskraftverket i tilknytning til utredningsprogram samt konsekvensutredning.

Vurdering av lokale og nasjonale konsekvenser

Årlig NOx-utslipp fra LNG-anlegget vil være 650 tonn, hvorav gasskraftverket bidrar til 635 tonn. I tillegg vil skipning av produkter medføre utslipp av 790 tonn NOx per år (fordelt over hele transportruten), samt at anleggs- og transportaktiviteten på Snøhvitfeltet og røleggingsaktiviten vil bidra til 4000 tonn over en to års periode.

Norge har forpliktet seg til å redusere NOx-utslippet med 29 % innen 2010 i forhold til utslippet i 1990. NOx-utslippet fra LNG-anlegget vurderes som betydelig både nasjonalt og lokalt. Utslippet vil derfor på lik linje med andre store NOx-kilder bli vurdert i forhold til oppfyllelsen av Gøteborg-protokollen. SFT forventer at Statoil som tidligere nevnt legger BAT til grunn for effektiv NOx-reduksjon.

Utredningen er uklar mht vurdering av endret luftkvalitet i nærområder som følge av etablering av LNG-anlegget

SFT savner en tydeligere beskrivelse av endret luftkvalitet mht timesmiddelverdier i nærområdene til LNG-anlegget, herunder i hvilken grad en kan forvente episoder med overskridelser av anbefalte verdier for NO₂, og i så fall hvor. Det bør også redegjøres for om skorsteinshøydeberegninger tar hensyn til eventuelle overskridelser, andre kilder og nye kilder (for eventuelle utvidelser av LNG-anlegget og nedstrømsanlegg etc).

SFT savner også en angivelse av forventet utslipp av karbonmonoksider (CO) som følge av drift av LNG-anlegget, og dette utslippets betydning for luftkvaliteten i nærområdet.

Nitrogenavsetningen i nærområdene til LNG-anlegget ligger under naturens tålegrenseverdier for overflatevann og vegetasjon per i dag, og dette forventes også å være situasjonen etter oppstart av LNG-anlegget. Et stort kildeutslipp lokalt, som fra LNG-anlegget, vil likevel bidra til en relativ stor økning av nedfallet lokalt. SFT forutsetter derfor at Statoil gjennomfører nødvendige utslippsreduserende tiltak for å redusere belastningen på naturmiljøet som følge av etablering av LNG-anlegget.

Bakkenært ozon er dominert av langtransporterte forurensninger og forventes også å være det etter at LNG-anlegget er etablert.

Utredningen er mangelfull mht beskrivelse og vurdering av alternative NOx-reduserende tiltak/teknologier

Ettersom LNG-anlegget i driftsfasen vil bidra med betydelige utslipp av NOx, både lokalt og nasjonalt, bør Statoil i konsekvensutredningen for kraftvarmeverket redegjøre nærmere for alternative NOx-reduserende tiltak/teknologier og kostnadene ved disse sammenholdt med valgt energiløsning.

I tillegg til ovennevnte utslipp vil utslipp fra anleggs- og transportvirksomheten på Snøhvitfeltet samt skipning av LNG, LPG, kondensat etc bidra til utslipp av hhv 4000 tonn NOx (over en 2 års periode) og 790 tonn NOx (årlig utslipp). SFT forventer derfor at Statoil i den videre prosjekteringsfasen vurderer bruk av gassmotorer som alternativ til dieselmotorer. Dette gjelder spesielt i tilknytning til boreoperasjoner og skipning av produkter.

Utslippet av NMVOC og metan er mangelfullt beskrevet, Gøteborg-protokollen gjelder også nord for 62_ N

LNG-anlegget vil bidra til 200 tonn VOC per år. I tillegg vil anleggs- og transportvirksomheten på Snøhvitfeltet samt skipning av produkter bidra til utslipp av 285 tonn VOC (over en 2 års periode). SFT anser det som mest hensiktsmessig at Statoil spesifiserer utslippet av flyktige organiske forbindelser som NMVOC og metan, ettersom metan er en klimagass som omfattes av Kyotoprotokollen og NMVOC reguleres iht Geneve- og Gøteborg-protokollen og lokale miljøhensyn. Videre forventer SFT at Statoil anvender BAT mht ventiler, flenser, pumper etc samt reduserer antall lekkasjepunkter for å redusere diffuse utslipp fra anlegget.

SFT ser det som positivt at Statoil planlegger etablering av gjenvinningsanlegg for NMVOC i tilknytning til lasting av produkter, men forventer at gjenvinningsanlegget tilfredsstiller kravet om BAT. SFT vil for øvrig gjøre oppmerksom på at Gøteborg-protokollen også gjelder nord for 62_ N, dvs at LNG-anlegget vil bli underlagt de samme tiltaksvurderinger som sør for 62_ N.

Det fremgår av konsekvensutredningen at det ikke forutsettes kontinuerlig fakling, kun en pilotflamme for å opprettholde beredskap. Videre vil minimalisering av fakkelutslipp oppnås ved bruk av ventilstyrt trykkbeskyttelsessystem (HIPPS). SFT forventer at utslippet fra fakkel reduseres så langt det er mulig og at Statoil anvender BAT ved etablering av fakkelsystem.