SFTs vedtak av 19.01.01 om endring av utslippstillatelsen til Tinfos Jernverk AS Øye Smelteverk er påklaget av bedriften og Miljøstiftelsen Bellona. Saken oversendes til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. SFT tilrår at vedtaket opprettholdes .

SFTs vedtak av 19.01.01 om endring av utslippstillatelsen til Tinfos Jernverk AS Øye Smelteverk er påklaget av:

1) Miljøstiftelsen Bellona, ved brev av 25.01.01

2) Tinfos Jernverk AS, ved brev av 08.02.01

Vedlagt følger nevnte klagebrev samt de øvrige relevante saksdokumenter. Inntil departementet har avgjort saken, vil SFT oversende eventuell ytterligere korrespondanse som anses relevant for klageavgjørelsen.

Bedrift/vedtak

SFT endret gjeldende utslippgrense for kvikksølv ved Øye Smelteverk fra 20 kg/år til 25 kg/år for perioden 01.06.00 - 01.06.01 i vedtak av 19.01.01. Vedtaket om endring av utslippsgrensen ble fattet med hjemmel i forurensningslovens § 18 første ledd nr. 5 etter en helhetsvurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske hensyn. Utslippsgrensen på 15 kg/år fra 01.06.01, som ble fastsatt av SFT i vedtak av 28.10.98, ble ikke endret.

SFT varslet også i brevet av 19.01.01 at det ville kunne bli truffet vedtak om tvangsmulkt på kr. 500 000,- for hver kilo kvikksølv som den nye utslippsgrensen på 25 kg/år eventuelt ble overskredet med og påla bedriften med hjemmel i forurensningslovens § 49 å rapportere sine akkumulerte kvikksølvutslipp månedlig fram til 01.06.01.

Kopi av SFTs vedtak av 19.01.01 ble oversendt Kvinesdal kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøstiftelsen Bellona og Naturvernforbundet i Vest-Agder.

Sakens historie

Kvikksølvutslippene fra Øye Smelteverk ble oppdaget gjennom utslippsmålinger som ble foretatt i 1993/94. Det ble raskt klarlagt at kvikksølvutslippene skyldtes et relativt høyt innhold av kvikksølv i en malmtype som bedriften hadde benyttet mer eller mindre kontinuerlig siden verket ble startet opp i 1974. I utslippstillatelsen av 06.03.96 ble det fastsatt en utslippsgrense på 100 kg kvikksølv pr. år til luft, samtidig med at det ble gitt pålegg om å redegjøre for utslippsreduserende tiltak.

De mest aktuelle tiltakene var å gå over til en malmtype med lavere kvikksølvinnhold og å installere renseanlegg. Bedriften informerte SFT i brev av 10.2.98 og 26.02.98 om at de valgte å satse på rensing, siden malmleverandøren på dette tidspunkt ikke kunne garantere leveranser av egnet malm med lavt kvikksølvinnhold.

Bedriften engasjerte firmaet MILTEC for å gjennomføre uttesting av et kvikksølvrenseanlegg i pilotskala. Det ble oppnådd relativt god rensegrad i pilotforsøkene, og bedriften informerte SFT om at et fullskala-anlegg ville kunne settes i drift innen 01.04.99. Sommeren 1998 fikk imidlertid bedriften signaler om at en ny type malm med lavt kvikksølvinnhold ville bli tilgjengelig på markedet i løpet av første halvår 2001. Bedriften ønsket da å gå over til å bruke denne malmtypen istedenfor å bygge renseanlegg og søkte SFT om dette.

En overgang til malm med lavt kvikksølvinnhold ville ha flere fordeler sammenlignet med bygging av renseanlegg, blant annet ville kvikksølvinnholdet i slam fra støvrenseanlegget bli redusert. SFT fant derfor å kunne etterkomme bedriftens ønske om å redusere utslippene ved å skifte malm og informerte bedriften om dette i brev av 28.10.98. SFT fastsatte samtidig en ny utslippsgrense for kvikksølv til luft på 15 kg/år med virkning fra 01.06.2001.

I løpet av våren 1999 oppstod det imidlertid ny usikkerhet omkring mulighetene for å få tilgang til den nye malmtypen med lavt kvikksølvinnhold og bedriften informerte SFT i møte 07.07.99 om at det likevel ville bli bygd renseanlegg med sikte på å overholde den nye utslippsgrensen på 15 kg fra 01.06.2001. Et slikt anlegg ville kunne stå ferdig allerede i løpet av våren 2000, slik at kvikksølvutslippene derfor kunne reduseres raskere enn tidligere forutsatt. På bakgrunn av dette, fastsatte SFT i vedtak av 07.12.99 en utslippsgrense på 20 kg pr. år med virkning for perioden 01.06.00 - 01.06.01. Denne grensen innebar en betydelig innskjerping i forhold til den gjeldende grensen på 100 kg/år, men var samtidig ment å skulle gi rom for noe forhøyede utslipp i en innkjøringsperiode.

Kvikksølvrenseanlegget ble bygd og satt i drift i løpet av våren 2000. I løpet av sommeren og høsten 2000 oppsto det enkelte innkjøringsproblemer som periodevis resulterte i forhøyede utslipp. Det var bl.a. nødvendig å stoppe renseanlegget i en periode for å installere tilleggsutstyr med sikte på å forbedre renseeffekten. Bedriften fikk derfor problemer med å overholde den fastsatte utslippsgrensen for kvikksølv på 20 kg/år, og søkte SFT om endring av utslippsgrensen i brev av 22.12.00.

SFT fikk også oversendt til behandling et brev fra bedriften datert 17.11.00 om samme sak som opprinnelig var sendt til Miljøverndepartementet. I dette brevet anmoder bedriften Miljøverndepartementet om å omgjøre SFTs utslippsgrenser for kvikksølv og fastsette en grense på 27 kg/år.

Klagene

Tinfos Jernverk AS
Tinfos Jernverk AS påpeker i sin klage av 08.02.01 at kvikksølvrenseanlegget som er installert ved bedriften er det første i sitt slag i verden, og at bedriften er den første på verdensbasis innen sin bransje som har installert kvikksølvrenseanlegg. Bedriften finner det derfor urimelig at det skal stilles så strenge krav til kvikksølvutslippene som det SFTs vedtak av 19.01.01 innebærer. Bedriften finner det også urimelig at det vil kunne bli ilagt tvangsmulkt ved overskridelse av grensene i innkjøringsperioden.

Bedriften mener kravene, med hensyn på spesifikke utslipp, er dobbelt så strenge som de kravene som er stilt til kvikksølvutslipp ved konkurrerende virksomheter i Norge og stiller spørsmål ved om SFT har vurdert økonomiske konsekvenser av vedtaket og hvorvidt kravene virker konkurransevridende.

Bedriften mener det ikke vil være mulig å overholde en grense på 15 kg/år og ber om at departementet omgjør SFTs vedtak og fastsetter en utslippsgrense for kvikksølv på 27 kg/år. Bedriften ber også om at departementet fjerner SFTs vedtak om tvangsmulkt og at departementet slår fast at utslippsgrensene gjelder som løpende 12-måneders middel.

Miljøstiftelsen Bellona:
Bellona har i sin klage av 25.01.01 merknader både til SFTs saksbehandling og vedtakets innhold.

Når det gjelder saksbehandlingen, er det i hovedsak 3 forhold som Bellona påpeker.

- For det første kan ikke Bellona se at det var grunnlag for å fravike hovedregelen om forhåndsvarsling i "Forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven", § 3. Bellona mener således at det er fare for at saken ikke var tilstrekkelig belyst før vedtaket av 19.01.01 ble fattet, og at det således dreier seg om en saksbehandlingsfeil fra SFTs side.

- For det andre skriver Bellona at SFT i vedtaket av 19.01.01 har gitt tillatelse for tidsrommet 01.01.00 - 01.06.01. Bellona mener derfor at det er gitt tillatelse med tilbakevirkende kraft og at dette skyldes en glipp som vil bli rettet opp når SFT blir gjort oppmerksom på forholdet.

- For det tredje mener Bellona at SFTs tolkning av forurensningslovens § 18, som er brukt som hjemmelsgrunnlag for omgjøringsvedtaket, må være feil. Bellona påpeker at § 18 ikke gir en generell omgjøringsadgang bare grunnene er tungtveiende nok, men at det settes helt bestemte skranker for når det er adgang til omgjøring.

Når det gjelder vedtakets innhold, mener Bellona at en økning i kvikksølvutslippene på 5 kg ikke er ubetydelig. Bellona mener derfor at bedriften burde se på måter å redusere utslippene på i innkjøringsperioden framfor å søke om økte utslippsgrenser. Bellona finner det også merkelig at bedriften går over til drift på 3 ovner i innkjøringsperioden.

Bellona anmoder departementet om å opprettholde utslippsnivået i utslippstillatelsen av 07.12.99 på 20 kg.

SFTs kommentarer til klagene

Tinfos Jernverk AS
Bedriften tar opp en rekke forhold i sin klage. De ulike forholdene vil i hovedsak bli kommentert i den rekkefølge de er tatt opp av bedriften.

Bedriften ber i klagen om at Miljøverndepartementet fjerner SFTs vedtak om tvangsmulkt på kr. 500 000,- pr. kg overutslipp av kvikksølv. Til dette vil SFT bemerke at det foreløpig ikke er truffet vedtak om tvangsmulkt, men at bedriften har blitt varslet om at slikt vedtak vil kunne bli fattet ved eventuelle overskridelser av den fastsatte utslippsgrensen.

Bedriften ber videre i klagen om at departementet slår fast at utslippsgrensene skal gjelde som løpende 12-måneders middel og at all rapportering skal skje i henhold til dette. Til dette vil SFT bemerke at de fastsatte utslippsgrensene på henholdsvis 25 kg/år fra 01.06.00 og på 15 kg/år fra 01.06.01 allerede er fastsatt som løpende 12-måneders middel. Når det gjelder den tidligere utslippsgrensen på 100 kg/år, var denne ikke fastsatt som løpende 12-måneders middel, slik som bedriften synes å legge til grunn. Denne grensen opphørte dessuten å gjelde fra 01.06.00. SFT kan derfor ikke se at bedriftens kommentarer vedrørende midlingstider er relevante for klagebehandlingen.

Bedriften mener ellers at SFT ikke i tilstrekkelig grad har vurdert de økonomiske konsekvensene av vedtaket og at vedtaket virker konkurransevridende.

SFT har vært innforstått med at vedtaket ville kunne innebære redusert bruk av Comilog-malm i perioder, og at det således ville kunne ha økonomisk betydning for bedriften. SFT kan imidlertid ikke se at det er framlagt dokumentasjon som tyder på at vedtaket har virket konkurransevridende i disfavør av Tinfos. SFT vil i denne forbindelse påpeke at de krav som er stilt til Eramets verk i Porsgrunn og Sauda også har hatt betydelig økonomiske konsekvenser for disse bedriftene.

Til påstandene om forskjellsbehandling, vil SFT ellers bemerke at det ved fastsettelse av utslippskrav primært tas hensyn til miljømessige forhold og tekniske muligheter ved den enkelte bedrift, og at kravene som blir stilt til forskjellige bedrifter derfor ikke uten videre er direkte sammenlignbare. Tinfos fremstår i dag som et rent silikomanganverk, mens Eramet produserer både ferromangan og silikomangan. Tinfos og Eramet satser dessuten på forskjellige rensekonsepter for kvikksølv, og det er foreløpig ikke avklart hvilken rensegrad som kan oppnås med de respektive teknikker. Grensene er derfor fastsatt utfra det SFT, på grunnlag av informasjon fra bedriften, har vurdert som miljømessig akseptabelt og realistisk å oppnå ved de respektive verk.

Bedriften har ellers kommentarer til selve nivået på utslippsgrensene, og mener at SFT ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til variasjoner og driftsproblemer ved fastsettelsen av disse, men bare sett på hvilken rensegrad som kan oppnås i de beste periodene.

SFT vil i denne forbindelse presisere at utslippsgrensene er fastsatt som langtidsgrenser (kg/år), og at de derfor i prinsippet gir rom for visse variasjoner i renseeffektivitet. Når det gjelder selve nivået på utslippsgrensene, og hvorvidt det er realistisk å overholde dem, vil SFT vise til at det i løpet av årets 4 måneder er rapportert et utslipp på 7,9 kg kvikksølv, tilsvarende et årsutslipp på 23,7 kg. Utslippet synes altså nå å ligge på et nivå som tilsvarer et årsutslipp under 25 kg. På grunn av innkjøringsproblemer og noe forhøyede utslipp som oppstod sommeren og høsten 2000, ser det imidlertid ut til at det akkumulerte utslippet for perioden 01.06.00 - 01.06.01 vil kunne bli noe høyere enn den fastsatte grensen på 25 kg. Forutsatt at overskridelsene blir så vidt små som forventet, vil SFT imidlertid ikke forfølge dette videre.

Grensen på 25 kg/år gjelder frem til 01.06.01. Etter dette tidspunktet trer grensen på 15 kg/år i kraft. Bedriften har overfor SFT gitt uttrykk for et ønske om å endre denne grensen, og SFT avventer derfor en eventuell søknad om dette.

Når det gjelder bedriftens ønske om en grense på 27 kg/år, vil SFT stille spørsmål ved hvordan denne er beregnet. Dette er noe som dokumenteres bedre i forbindelse med en eventuell søknad om endring av grensen på 15 kg/år .

Når det gjelder bedriftens henvisning til SFTs tidligere uttalelser om fastsettelsen av grensene i innkjøringsperioden, kan ikke SFT se at bedriftens innvendinger er relevante. SFT fastsatte strenge utslippsgrenser i utgangspunktet, men opplyste samtidig om at det senere ville være mulig å søke om endring av utslippsgrensene hvis det skulle vise seg umulig å overholde dem. Dette er helt i tråd med vanlige saksbehandlingsrutiner.

Bellona:
Til Bellonas merknader angående forhåndsvarsling, vil SFT bemerke at forhåndsvarsling ble vurdert forut for vedtaket av 19.01.01, men ikke funnet å være påkrevd utfra de grunner som er angitt i vedtaket. Til anførslene omkring saksbehandlingsforskriftens § 7, kan det opplyses at SFT vurderte det som nødvendig å avgjøre saken raskt, siden bedriften stod i fare for å overskride gjeldende utslippstillatelse. SFT la også vekt på at en søknad om endrede utslippsgrenser for kvikksølv var på høring høsten 1999, og at forholdene rundt bedriftens kvikksølvutslipp derfor nylig var utredet og belyst. SFT mener derfor at saken var tilstrekkelig opplyst da vedtaket ble fattet.

Når det gjelder spørsmålet om tillatelsen av 19.01.01 ble gitt med tilbakevirkende kraft, skriver Bellona at tillatelsen ble gitt for tidsrommet 01.01.00 - 01.06.00. Dette medfører ikke riktighet. Det SFT har gjort i vedtaket av 19.01.01, er derimot å endre gjeldende utslippsgrense for kvikksølv for tidsrommet 01.06.00 - 01.06.01 fra 20 kg/år til 25 kg/år. Det akkumulerte kvikksølvutslippet ble i søknaden oppgitt å være 18,4 kg for perioden 01.06.00 - 31.12.00, og søknaden ble således fremmet før det oppstod overutslipp i forhold til grensen på 20 kg/år. SFT kan derfor ikke se at vedtaket av 19.01.01 skulle være i strid med gjeldende saksbehandlingsregler eller etablert praksis.

Det neste punktet som Bellona tar opp vedrørende SFTs saksbehandling gjelder bruken av forurensningslovens § 18 som hjemmelsgrunnlag for endring av utslippstillatelsen. SFTs vedtak om endring av utslippsgrensen var basert på en totalvurdering av miljømessige og økonomiske forhold, og det ble bl.a. lagt vekt på at bedriften ville komme i en meget vanskelig situasjon dersom utslippsgrensen på 20 kg/år ble opprettholdt, siden det ville bety at bedriften i praksis ville være avskåret fra å bruke Comilog-malm i tidsrommet 01.01.01 - 01.06.01. SFT fant derfor at vilkårene som er gitt i § 18 første ledd nr. 5 for endring av utslippstillatelsen var oppfylt. SFT kan ikke se at det i ettertid har kommet fram opplysninger som tilsier at denne vurderingen var uriktig.

Når det gjelder anførselen om vedtakets innhold, er SFT enig i at endringen ikke var ubetydelig, men at den sett i forhold til den tidligere grensen på 100 kg må anses å være relativt liten. Spørsmålet om full drift i innkjøringsperioden ble fra bedriftens side besvart med at det er nødvendig å teste renseanlegget ved full drift for å være sikker på at det fungerer som forutsatt. SFT har ingen kommentarer utover dette.

SFTs tilrådning

SFT tilrår på bakgrunn av dette at klagene ikke tas til følge.

Dersom bedriften mener det vil bli umulig å overholde utslippsgrensen på 15 kg/år fra 01.06.01, forutsetter SFT at bedriften søker om en endring av utslippstillatelsen og i den forbindelse legger fram den informasjonen som er nødvendige for å vurdere søknaden.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.)
Direktør for Næringslivsavdelingen  

Signe Nåmdal
Seksjonssjef

Vedlegg:
Saksdokumenter (ikke med i denne elektroniske versjonen)

Kopi til:
Tinfos Jernverk AS Øye Smelteverk
Miljøstiftelsen Bellona