Tilbake

Det vises til Deres brev av 23.03.01 med søknad om endret utslippsgrense for kvikksølv i forhold til den midlertidige utslippstillatelsen av 24.10.00. I tillegg anmodes om dispensasjon fra samme utslippstillatelse inntil søknaden om endret utslippsgrense er ferdig behandlet.

Sakens bakgrunn

SFT ga i brev av 24.10.00 midlertidig tillatelse til utslipp av kvikksølv på 80 kg, regnet som løpende 12 måneders middel. Grensen gjelder til 30.06.02. Fra dette tidspunkt skal det være installert kvikksølvrenseanlegg, og bedriften vil da få ny utslippgrense som bl.a. er tilpasset bruk av beste tilgjengelige renseteknologi.

Da SFT fastsatte den midlertidige utslippsgrensen på 80 kg, var siktemålet at bedriften skulle få en reell mulighet til å opprettholde normal produksjon, forutsatt at den la maksimalt arbeid i å konsentrere innkjøpene om de skrapjernkvaliteter som sannsynligvis ville gi de laveste kvikksølvutslippene. Bedriften antydet den gang at den kunne bli nødt til å benytte inntil 15 mill kr i året som ekstrakostnader for innkjøp av skrapjern med tilstrekkelig lavt kvikksølvinnhold.

Ved avgjørelsen ble det lagt vekt på at Fundia, etter det SFT kjenner til, er den eneste bedriften i verden med utslippsgrense for kvikksølv som medfører en reell begrensning av handlefriheten for skrapjerninnkjøp. Ettersom bedriften driver i en bransje med sterk internasjonal konkurranse og beskjeden inntjening, ble det lagt vekt på å fastsette vilkår som ikke ville svekke bedriftens økonomi og markedsposisjon så mye at det ville oppstå større langsiktige skadevirkninger. SFT la også vekt på at utslippsgrensen ville få en begrenset varighet ved at den kun skulle gjelde frem til renseanlegg er installert i juni 2002.

SFTs avgjørelse ble påklaget til Miljøverndepartementet av Miljøstiftelsen Bellona. Klagen ble oversendt til departementet 29.03.01.

Bedriften uttalte i brev av 06.12.00 at den ikke ville påklage avgjørelsen, men gå inn for å overholde den. Bedriften beskriver i brevet sin situasjon med svak lønnsomhet og med økonomiske begrensninger når det gjelder vesentlige endringer av skrapsammensetningen. Som følge av usikkerheten knyttet både til økonomien og til kvikksølvinnhold i skrapjernet opplyste bedriften at det kunne bli nødvendig å søke om dispensasjon på et senere tidspunkt hvis kvikksølvutslippene ikke ble som forventet.

I forbindelse med Miljøverndepartementets behandling av klagen fra Bellona har SFT oversendt departementet kopi av bedriftens brev av 23.03.01, slik at departementet er oppdatert om utviklingen ved bedriften. SFT har dessuten anmodet departementet om å vurdere hvilken betydning bedriftens søknad om endring i utslippstillatelsen vil få for klagesaksbehandlingen.

I brev av 10.05.01 til SFT har Miljøverndepartementet opplyst at det i bedriftens brev av 23.03.01 etter departementets vurdering er fremkommet opplysninger som ikke lå til grunn for SFTs vedtak av 24.10.00. Departementet anser det derfor nødvendig at saken undergis en helt ny vurdering i førsteinstans, og departementet opphever på dette grunnlag SFTs vedtak av 24.10.00. Saken blir i tråd med dette oversendt SFT til ny behandling.

Bedriftens situasjonen i dag

Bedriften har i brevet av 23.03.01 redegjort for at den ikke klarer å overholde utslippsgrensen på 80 kg kombinert med normal utnyttelse av produksjonskapasiteten, til tross for sin innsats med å tilpasse skrapjerninnkjøpene. Fem måneder etter at den midlertidige utslippstillatelsen ble gjort gjeldende, ligger det an til et årsutslipp på140 kg.

I estimatet ligger det en usikkerhet knyttet til målemetoden som MOLAB har vurdert til 22 %. (22 % av 140 kg tilsvarer 30 kg).

En foreløpig orientering om utslippene og om måleusikkerheten ble gitt i møte 09.03.01 mellom bedriften og SFT.

Det har fra bedriftens side vært satset intensivt og kontinuerlig på å kartlegge sammenhengen mellom skrapjernkvaliteter og kvikksølvutslipp. Innenfor bedriftens økonomiske muligheter har den søkt å tilpasse skrapjerninnkjøpene for å redusere kvikksølvutslippene mest mulig. Bedriften har også satset på motivasjon og krav til kvalitetssikring hos sine leverandører. I tillegg har Miljøverndepartementet gjennomført tiltak for å sikre bedre frasortering av kvikksølvholdige komponenter i bilvrak.

Bedriften, som er det eneste stålverket i Norge og den største bedriften i Rana med ca 420 ansatte, hadde i 2000 et underskudd på 62 mill kr.

Slik forholdene nå ligger an, må det antas at bedriften ikke vil kunne opprettholde normal drift og samtidig overholde någjeldende grense for kvikksølvutslipp. Bedriften har understreket at alternativet til normal drift er full stans, ettersom det ikke er mulig å tilpasse driftskostnadene til salgsinntektene med redusert drift. Full stans vil kunne medføre alvorlige skadevirkninger for bedriften, bl.a. fordi det ikke forventes at kundene vil binde seg til en leverandør med usikre leveringsmuligheter fordi den har andre rammevilkår enn konkurrentene.

I tillegg kommer mer kortsiktige problemer for lokalsamfunnet, de ansatte, kunder og leverandører som følge av permitteringer og av at bedriften ikke blir i stand til å overholde sine kontraktsmessige salgs- og innkjøpsforpliktelser.

Det var forventet at arbeidet med blant annet selektive innkjøp av skrapjern skulle føre til reduserte utslipp. Fire måneder etter at den midlertidige tillatelsen ble gitt, var det likevel en tendens til økning i kvikksølvutslippet, samtidig som importandelen måtte økes noe. Bedriften antyder at sistnevnte forhold kan skyldes at kvalitetskravene for å kunne levere skrap til Fundia er blitt så strenge at det er mer attraktivt for enkelte norske leverandører å eksportere skrapjernet.

Bedriften er nå kommet i en situasjon der alternativet til en midlertidig lempning av utslippskravene antas å være full stans.

SFTs vurdering

Med bakgrunn i at SFTs tillatelse av 24.10.00 er opphevet ved Miljøverndepartementets brev av 10.05.01, må bedriftens søknad om midlertidig utvidelse av utslippsgrensen for kvikksølv vurderes som et spørsmål om omgjøring etter forurensningsloven § 18 nr. 5). Det vises for så vidt til redegjørelsen i SFTs vedtak 24.10.00, side 1 og 2, på dette punkt. Slik omgjøring kan foretas dersom de fordeler forurenseren eller andre får av at et vilkår blir lempet, er vesentlig større enn de skader eller ulemper det vil føre til for miljøet.

Behovet for å begrense norske utslipp av kvikksølv er uforandret. Kvikksølv representerer et betydelig globalt problem, og Stortinget har fastsatt klare mål om utslippsreduksjoner, jf bl.a. Stortingsmeldingene nr 58 (1996-97) og nr 8 (1999-2000). Norge deltar dessuten i forpliktende internasjonalt samarbeid om reduksjon av utslipp av tungmetaller, herunder kvikksølv.

Selv om det ikke er registrert lokale skadevirkninger av kvikksølvutslippene, er de samlede tungmetallutslipp i Rana relativt høye, og det er sterkt ønskelig med en reduksjon.

Gjennom rapporter og løpende kontakt med bedriften er SFT kjent med innsatsen for å begrense kvikksølvutslippet. Denne innsatsen er først og fremst knyttet til smelteforsøk med ulike skrapkvaliteter, anskaffelse av utstyr for utslippsmålinger, samt kvalitetskrav og motivasjon overfor innsamlings- og behandlingsleddene i skrapjernsystemet. SFTs oppfatning er at bedriften lojalt har gått inn for å overholde den fastsatte utslippsgrensen som var fastsatt i vedtaket av 24.10.00, men at resultatene ikke er blitt som forventet.

SFT legger også til grunn at en vesentlig reduksjon av bedriftens produksjon, enten den skjer med full stans i en avgrenset periode eller med redusert drift over en lengre periode, kan ha store langsiktige konsekvenser, blant annet gjennom svekket tillit i markedet og gjennom svekkelse av bedriftens egen økonomi. Også de kortsiktige konsekvenser vil kunne bli betydelige både for de 420 ansatte, lokalsamfunnet, kunder og leverandører. Bedriften er den største i lokalsamfunnet og sysselsetter dessuten indirekte et stort antall personer hos underleverandører.

Globalt sett vil det ikke bidra til reduserte kvikksølvutslipp dersom bedriftens produksjon reduseres og skrapjernet omsmeltes hos bedriftens konkurrenter.

Ut fra en samlet vurdering finner SFT at fordelene for bedriften og de øvrige samfunnsmessige interesser som knytter seg til virksomheten, er vesentlig større enn de ulemper for miljøet som en foreløpig opprettholdelse av normal drift må antas å medføre. Ved vurderingen legger SFT vekt på at det ikke er registrert lokale skader på helse og miljø som følge av bedriftens kvikksølvutslipp, at de globale utslipp ikke påvirkes av redusert produksjon ved bedriften og at omgjøringen kun gjelder for et kort tidsrom inntil søknaden om endring av utslippsgrensen frem til renseanlegg blir installert, er avgjort.

Inntil søknaden om endring av utslippsgrensene frem til renseanlegg blir installert er avgjort, tillates et utslipp på inntil 12 kg kvikksølv pr måned, med virkning fra mai d.å. For eventuelle utslipp ut over dette vil det påløpe en tvangsmulkt på kr 500.000 pr. kg kvikksølv.

SFT har også regulert kvikksølvutslipp fra manganprodusentene. SFT finner grunn til å understreke at forholdene knyttet til utslipp fra manganproduksjon er annerledes enn ved utslipp fra stålproduksjon. Forskjellen består blant annet i at kvikksølvutslippene vil være langt mer forutsigbare når utslippskilden er manganmalm enn når utslippskilden er skrapjern.

Ved manganproduksjon er dessuten utslippene jevne og derved enklere å måle enn ved stålproduksjon der kvikksølvinnholdet i skrapjern kan ha betydelige variasjoner fra tonn til tonn og der dessuten utslippene av prosessmessige årsaker varierer sterkt gjennom produksjonssyklusen. Utslippstallene fra stålproduksjon er derfor langt mer usikre.

En annen forskjell er at skrapjern som samles inn i Norge, men ikke benyttes her, vil bli benyttet i naboland som ikke har krav til kvikksølvrensing. I manganbransjen er det eierforbindelser mellom gruvene og smelteverkene, og det er derfor langt mer tvilsomt om den kvikksølvholdige Comilog-malmen vil bli solgt til andre dersom de norske verkene ikke kjøper den.

På grunn av tidspresset i saken har det ikke vært mulig med offentlig kunngjøring og utlegging av sakens dokumenter til offentlig gjennomsyn før det tas avgjørelse. Unntaket er gjort med hjemmel i forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven av 11.7.83§ 7.

SFTs vedtak

SFT har til behandling bedriftens søknad om endring av utslippstillatelsen slik at det kan slippes ut inntil 140 kg kvikksølv, regnet som løpende 12 måneders middel, frem til renseanlegg blir installert.

Inntil denne søknaden er avgjort, tillater SFT at det med virkning fra mai d.å. slippes ut inntil 12 kg kvikksølv pr måned. Vedtaket er truffet i medhold av forurensningsloven § 18 nr. 5).

Dersom utslippsgrensen på 12 kg kvikksølv pr måned ikke overholdes, vil det påløpe en tvangsmulkt på kr. 500.000 pr. kg. kvikksølv. Vedtaket om tvangsmulkt er truffet med hjemmel i forurensningsloven § 73. Fundia er varslet muntlig om tvangsmulktvedtaket i medhold av forvaltningsloven § 16 annet ledd annet punktum.

Vedtakene kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker etter at dette brevet er mottatt. Eventuell klage skal angi det vedtak det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes SFT. Eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføring av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
Seksjonssjef

Tor Færden
Rådgiver

Tilbake