Uttalelse til søknad om utslipp av rotenonløsning
SFT kan ut fra forurensningsmessige hensyn ikke anbefale at det gis tillatelse til utslipp av 6500 liter av rotenonløsningen CFT-legumin i Steinkjervassdragene. Hovedbegrunnelsen er de akutte forurensningseffektene av utslippet over et meget stort område.

Flere forhold bidrar til at SFT finner det vanskelig å anbefale at utslippstillatelse skal gis etter forurensningsloven: 1) økotoksikologiske effekter av rotenon og tilsetningsstoffene i CFT-legumin og manglende kunnskap om visse aspekter ved tilsetningsstoffene, 2) usikkerhet rundt sannsynligheten for at utslippene vil fjerne alle parasitter, 3) mangelfull utredning av alternative metoder og 4) bekymring knyttet til forurensingsomfanget av gjentatte utslipp i samme vassdrag.

Søknaden som ble sendt på høring i des-98/jan-99 inneholdt ikke tilstrekkelig informasjon om dagens planlagte utslipp og effekter. SFT anbefaler derfor at Miljøverndepartementet tar stilling til søknaden på bakgrunn av en ny høringsrunde.

Vi viser til søknad av 23.12.98 fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om utslipp av 4500 liter i Steinkjervassdragene. Søknaden ble forhåndsvarslet og kunngjort med uttalefrist 22.1.99. Fylkesmannen oversendte fire høringsuttalelser til SFT i brev av 25.1.99. I ettertid har vi mottatt uttalelser fra Norges Miljøvernforbund og Lakserådet for Trondheimsfjorden.

Vi viser videre til følgende endringer av opprinnelig søknad fra Fylkesmannen:

• utsettelse til år 2000, jf brev av 8.4.99 
• utvidelse av utslippet til 5000 liter og utvidelse utslippsperiodene, jf søknad av 31.1.2000 
• utsettelse til år 2001, jf brev av 7.3.2000 
• utvidelse av utslippet til 6500 liter og justering av utslippsperiodene, jf søknad av 4.10.2000

Vi viser også til supplerende informasjon og utredninger fra søker i ettertid, herunder spesielt vedlegg til brev av 15.2.99, 31.1.2000, 4.10.2000 og 30.10.2000 og faks av 11.12.2000.

Vi viser også til Miljøverndepartementets brev av 20.12.2000 hvor det fremgår at søknader om bruk av rotenon for bekjempelse av Gyrodactylus salaris inntil videre skal avgjøres av departementet.

Om søknaden
Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i Figgavassdraget og Steinkjervassdraget i 1980. I 1993 søkte Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om å slippe ut 700-1500 liter rotenonløsning i Steinkjervassdraget, Figgavassdraget og Lundselva, fordelt over elvestrekninger som samlet utgjorde ca 50 km. SFT ga utslippstillatelse 22.6.93, med en øvre grense på 1500 liter rotenonløsning.

Gyrodactylus salaris ble påvist på nytt høsten-97, og utbredelsen er nå den samme som før rotenonutslippene i 1993. Fylkesmannen søker derfor om slippe ut opptil 6500 liter rotenonløsning i Steinkjer- og Figgavassdraget samt i 8 småelver/bekker innerst i Beitstadfjorden. Hensikten med utslippene er å utrydde parasitten fra de infiserte vassdragene. SFT forstår søknaden dithen at det dreier seg om rotenonløsningen CFT-legumin.

Grunnlaget for SFTs vurdering
Hovedmomentene som ligger til grunn for vår vurdering er:

Effekter av utslippet grunnet rotenonløsningens akutte giftighet
Den akutte giftigheten til rotenon er ekstremt høy. Rotenon er heller ikke særlig artsspesifikk. Behandlingen dreper verten og dermed parasitten, samt mange andre arter. Erfaring fra utslippene i 1993 og andre tilsvarende utslipp viste at store utslipp av rotenon påførte miljøet i Steinkjervassdragene og i munningsområdet akutte skader og ulemper, som:

• Død fisk. Innsamlet mengde død fisk etter rotenonutslippene i Steinkjervassdragene i 1993 var ca 750 kg, hvorav mesteparten var sjøørret. 
• Døde bunndyr. I følge oppdragsmelding nr 617 "Parasitten Gyrodactylus salaris på norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000", som er vedlagt søknaden, ble det registrert et katastrofedriv av døde bunndyr, hvor de fleste bunndyrgrupper var representert, da rotenon ble sluppet ut i Steinkjervassdragene i 1993. Mengden bunndyr som levde i de øvre bunnlag ble midlertidig redusert med 86-96 %. 
• Reduserte årsklasser av elvemusling. Elvemusling har laks som foretrukket vertsfisk på de anadrome strekningene, og en reduksjon i antall laksunger i disse områdene vil redusere muligheten for vellykket rekruttering hos elvemusling i vassdragene. I følge foreløpig rapport 1.2.2000 om "Elvemusling Margaritifera margaritifera i Steinkjervassdraget og Figga, Nord-Trøndelag. Forundersøkelse i forbindelse med planlagt rotenonbehandling.", som er vedlagt søknaden, ble det funnet svært få individer mindre enn 50 mm, noe som kan antyde at rekrutteringen har vært dårlig i flere år i alle vassdragene, og at det har skjedd en opphopning av eldre individer i bestanden. Elvemusling er ført opp på listen over truede dyrearter i Norge.

Bunndyrundersøkelser i forbindelse med rotenonutslipp i norske elver viser at store deler av bunnfaunaen etablerer seg raskt etter at utslippene er over og at noen arter bruker 1-3 år på reetableringen. I Rauma ble 8 fåtallige, sporadisk forekommende arter ikke registrert i etterkant. Det er lite kunnskap om hvorvidt gjentatte utslipp i samme vassdrag eller munningsområde kan føre til forrykninger i faunasammensetningen, spesielt for fåtallige og sjeldne arter med få spredningssentre, og til tap av genetisk variasjon.

Langtidseffekter av utslippet
Det er fire stoffer i CFT-Legumin som har miljøbetenkelige effekter: rotenon, piperonylbutoksid, dodekylbensensulfonsyre og tallfettsyreester (Fennedefo 99). Kunnskapen om økotoksikologiske parametre for de tre førstnevnte stoffene er i senere tid blitt bedre og de er mulige å analysere i miljøprøver. Det mangler en egnet analysemetode for Fennedefo 99 og fordi stoffet er overflateaktivt, er det vanskelig å forutsi spredningsveiene i miljøet. Giftighet og nedbrytbarhet er bare målt i vannfasen for de fire stoffene. Det er derfor liten kunnskap tilgjengelig om bl.a. giftighet på bunndyrsorganismer og bionedbrytbarhet i sediment for de firenevnte stoffene.

Ifølge Aquateams notat "Revidert miljørisikovurdering for rotenonbehandling av Steinkjervassdraget" vil det være konsentrasjoner av CFT-legumin i munningsområdet som er akutt giftig på fisk inntil 900 meter fra utløpet av Steinkjervassdraget. For å komme under grensen for forventede skadelige effekter av rotenon i vannmassene må man 2200 meter fra utløpet.

Miljørisikovurderingen påpeker videre at sedimentene er en kritisk resipient. Stoffene rotenon, piperonylbutoksid og tallfettsyre kan forventes å bindes til suspendert stoff i vannmassene og senere akkumuleres i sedimentene. Nedbrytningen for de fire tidligere nevnte stoffene tar lengre tid i sedimenter enn i vann. Det kan derfor stilles spørsmål ved om man kan ekstrapolere nedbrytningen fra vann til sediment uten videre slik Aquateam har anslått i sin rapport. Dette fordi det ofte er anaerobe forhold i sedimentene, noe som ytterligere vil forsinke nedbrytningstiden av stoffene. Halveringstiden for rotenon og piperonylbutoksid i sediment er anslått til 300 dager og for tallfettsyren vil halveringstiden kunne være enda lengre. Tilsetning av f.eks. kalk for å gjøre rotenonløsningen tyngre kan forsterke de negative effektene på miljøet.

Sannsynligheten for å lykkes
Det har ikke lykkes å fjerne parasitten fra noen av de vassdragene som har vært behandlet siden tidlig på 90-tallet. Parasitten er påvist på nytt i Beiarelva, Lærdalselva, Rauma, Skibotnelva og Steinkjervassdragene. Den omfattende dokumentasjonen SFT har mottatt viser imidlertid at søker har forbedret behandlingsopplegget vesentlig. Kunnskapsgrunnlaget om Steinkjervassdragene og munningsområdet og effekter av CFT-legumin på anadrom fisk er økt vesentlig, doseringsutstyret er forbedret, doseringsregimet er justert, med mer. Den uavhengige rådgivningsgruppen til DN har i rapport av desember 2000 gitt inntrykk av "... at Fylkesmannen i samarbeid med VESO har jobbet grundig og målbevisst med planene om ny behandling.".

Rådgivningsgruppen påpeker forbedringsmuligheter i søkers behandlingsopplegg, herunder organisatoriske endringer. Gruppen mener også at det er flere uløste problemer og uidentifiserte lokaliteter knyttet til grunnvann. Gruppen forutsetter at disse problemene løses før hovedbehandling av vassdraget starter.

Gruppen referer til at gjentatte behandlinger øker sannsynligheten for å lykkes, jf. det som synes å være oppfatning fra rotenonbehandling i Nord-Amerika. Gruppen "... anbefaler at det snarlig avgjøres om det er aktuelt med ytterligere gjentakelse av rotenonbehandling, i samme år, eller i flere år etter hverandre, i hele, eller deler av vassdraget.". Gruppen påpeker også at effektive sperrer nær elvemunningene vil sikre en forenklet rotenonbehandling og "... gi en større sannsynlighet for å fjerne G. salaris i første forsøk, og man unngår all usikkerhet med overlevelse av enkeltindivid av laksunger i et sammensatt vannsystem.".

Alternativer til omfattende rotenonutslipp*
I 1986 ble laksetrappen i Støafossen i Ogna stengt. I 1988 ble det bygget en laksesperre nederst i Figga. Det reduserte den lakseførende strekningen med ca 60 km, og har dermed begrenset omfanget av forurensningseffektene ved rotenonutslippet i 1993.

I ettertid er omsøkt mengde økt vesentlig i forhold til 1993, fra 1500 liter til 6500 liter. I tillegg har antall km med berørt elvestrekning økt, siden flere bekker til Beitstadfjorden skal behandles.

Rådgivningsgruppen påpeker at det den siste tiden har kommet flere nye ideer omkring bruk av sperrer nær vassdragenes munningsområder, og gruppen ser et betydelig forbedringspotensiale. Effektive sperrer vil sikre en svært forenklet rotenonbehandling, begrenset til elvestrekningen nedenfor sperrene. Gruppen anbefaler at det "... omgående blir gjort en vurdering omkring bruk av sperre i vassdragets nedre del, og om en slik løsning vil la seg gjennomføre i Steinkjerelva.".

SFTs vurdering av søknaden
SFT kan ut fra forurensningsmessige hensyn ikke anbefale at det gis tillatelse til utslipp av 6500 liter av rotenonløsningen CFT-legumin i Steinkjervassdragene og munningsområdet. Hovedbegrunnelsen er at de omsøkte rotenonutslippene vil drepe en rekke arter over et meget stort område under selve behandlingen og påvirke deler av faunasammensetningen i en overgangsperiode. Over 50 km med elvestrekning samt munningsområdet vil bli midlertidig berørt av effektene fra utslippet. SFT mener det er grunn til å anta at rotenonutslippene kan ha skadelige effekter utenfor munningsområdet.

Følgende forhold bidrar til at SFT finner det vanskelig å anbefale søknaden:

• Det er fare for at akkumulering av rotenon i sedimentene i vassdraget og i munningsområdet. CFT-legumin inneholder miljøbetenkelige stoffer utover rotenon, hvor vi fortsatt mangler essensielle data for ett av stoffene. I arbeidet med å utarbeide miljømål for blant annet oppdrettsnæringen (Miljømål for norsk oppdrettsnæring 1998-2000) er det fokusert på at bruk av kjemikalier skal være optimalt effektive, ha god biotilgjengelighet for målarten og ikke medføre uakseptable miljøeffekter. Dette miljømålet bør ha overføringsverdi til kjemikaliebruk også i naturlige biotoper som vassdrag. Sett i denne sammenheng mener vi at bruk av rotenon for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Steinkjervassdragene er problematisk. 
• Til tross for at søker kan vise til omfattende forbedringstiltak, synes det å være en ikke-neglisjerbar fare for at behandlingen mislykkes. Dette blant annet fordi årsaken til reinfiseringen er ukjent og fordi det finnes sentrale forbedringstiltak som kunne ha øket sannsynligheten for at utslippene skal kunne utrydde parasitten. 
• Alternative metoder synes i liten grad å være utredet. Vi viser i den forbindelse til at Stortinget har lovfestet substitusjonsprinsippet. Dette innebærer at alle virksomheter, både i offentlig og i privat sektor, som bruker helse- og miljøfarlige kjemikalier i sin drift, produksjon og i sine produkter, må vurdere om de kan gå over til mindre farlige alternativer. 
• Forurensningsomfanget i vassdraget og munningsområdet er usikkert. Det skyldes at dette vil bli andre gang rotenon slippes ut i vassdragene og at det søkes om gjentatte utslipp i 2001 for deler av vassdraget.

Behov for ny forhåndsvarsling
I søknad av 4.10.2000 økte Fylkesmannen mengdene til 6500 liter, som er 44 % mer enn den mengden som ble forhåndsvarslet. Vi har i denne saken mottatt ny informasjon og utredninger om rotenonløsningen og dens miljøeffekter, både av generell art og spesielt knyttet til spredning og effekter. Det gjelder spesielt miljøeffektene i og utenfor munningsområdet. Utslippsperiode og utslippssted er økt i omfang (brev av 4.10.2000). Behandlingen er utvidet til en tilnærmet fullstendig vårbehandling og er tenkt å omfatte en fordose i munningsområdet.

Det er to år siden det ble søkt om tillatelse. Søknaden som ble sendt på høring inneholdt lite informasjon om forurensningseffektene. Det er tvilsomt om høringsinstansene er godt kjent med hva det nå søkes om. En ny kunngjøring vil kunne avdekke forhold som kan være både av betydning for avgjørelsen etter forurensningsloven § 11 og for eventuelle vilkår etter § 16. Kunngjøringen kan også bidra til at synspunkter fremmes nå i stedet for i en eventuell klage på Miljøverndepartementets avgjørelse. I forkant av en høring bør søker utarbeide én søknad, med aktuelle vedlegg, slik at både høringsinstanser og vedtaksmyndigheter får oversikt over hva det søkes og dets miljøkonsekvenser.

Vår uttalelse til søknaden er basert på forurensningsmessige hensyn og er i denne saken i liten grad vært nødvendig å basere seg andre sine uttalelser. SFT finner det mulig å avgi en uttalelse i forkant av en ev. ny kunngjøring siden uttalelsene ikke vil ha nevneverdig betydning for vår konklusjon.

Med hilsen

Trond Syversen (e.f.)
direktør for Lokalmiljøavdelingen

Vibeke Riis
seksjonssjef

Vedlegg: Søknad, høringsuttalelser, utredninger og andre sakspapirer
(ikke med i denne elektroniske versjonen)

Kopi til:
DN, Tungasletta 2, 7468 Trondheim
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 7734 Steinkjer
Fylkesveterinæren for Trøndelag, Statens hus, 7468 Trondheim