Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 OSLO

Dato: 08.11.01
Vår ref.: 1999/2483-52

Forbud mot bruk, import, eksport, produksjon og omsetning av blyhagl
Oppsummering og vurdering av høringsuttalelser og forslag til endelig forskrift

SFT opprettholder det opprinnelige forslaget om totalforbud mot blyhagl, men på bakgrunn av høringsuttalelsene foreslås at det gis en overgangsperiode på 6 måneder for bruk av blyhagl på skytebaner, for å gi tid til sikkerhetsgodkjenning av banene ved overgang til stålhagl.

Utkastet til forskrift med forbud mot blyhagl ble sendt på høring den 18.06.01. Høringsbrev, forskriftsforslag og konsekvensvurderingen ble i tillegg lagt ut på SFTs hjemmeside.

Oppsummering av høringsuttalelsene
Det er mottatt 28 høringsuttalelser.

Uttalelser med ingen merknader eller støtte med mindre merknader til forslaget
Dette gjelder:
Direktoratet for naturforvaltning, Veterinærinstituttet, Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Nord Trøndelag, Fylkesmannen i Telemark, Fylkesmannen i Rogaland, Norsk Handelsorganisasjon, Norskog as, Det frivillige skyttervesen og Våpenforetning Willy Røgeberg as.

Flere av fylkesmennene viser til at det i dag finnes gode alternativer til blyhagl. Fylkesmannen i Telemark viser til en test av alternative hagl utført i Sverige (Svensk Jakt Nr. 6 og 7 i 1998). Andre begrunnelser fylkesmennene bygger sin støtte på er forurensningshensyn, vilthensyn, at kontrollmulighetene vil bli mye bedre gjennom et totalforbud, at det bør være et samsvar i krav til ulike sektorer, at blyhagl er en betydelig kilde til blyforurensning og at avtale om frivillig reduksjon ikke har ført frem.

Fylkesmannen i Rogaland viser til at blyhagl er et problem for våtmarksområdene i fylket med forurensing og fugledød. En undersøkelse utført av fylkesmannen indikerer at mange jegere ikke overholder det eksisterende forbudet mot bruk av blyhagl til jakt på ender, gjess, vadere unntatt rugde, på tross av økt kontroll og informasjonskampanjer gjennomført av fylkesmannen (Miljørapport nr. 2 -1997. Fylkesmannen i Rogaland).

Fylkesmannen i Telemark støtter et totalforbud, men foreslår at overgangsperioden for jakt skal utvides og samordnes med ikrafttredelse av forbud for jakt i Sverige for å øke forståelsen hos jegere. De foreslår også at eksisterende forbud mot bruk av blyhagl til jakt i våtmarksområder blir utvidet til andre arealer i overgangsperioden.

Fylkesmannen i Rogaland mener at den lange overgangsperioden for jakt ikke er nødvendig, ettersom jegerene allerede har hatt mulighet til å tilpasse seg over en lenger periode gjennom intensjonsavtalen mellom myndighetene og Norsk jeger- og fiskerforening, som ble inngått for ti år siden. De foreslår at overgangsperioden skal kortes ned.

Våpenforetningen Willy Røgeberg stiller seg nøytral til forslaget om totalforbud. De foreslår at en overgangsperiode på 6 måneder innføres for skytebaner ettersom det kreves en godkjenning av banene for bruk av stålhagl. De påpeker at en eventuell forurensning fra stålhagl bør utredes.

Mindre merknader til forskriftsteksten
Direktoratet for Naturforvaltning informerer i sitt brev om arbeidet med en forenkling av regelverket for utøving av jakt og fangst. Ny forskrift "Forskrift om utøving av jakt og fangst" vil tre i kraft fra 01.04.02 og "Forskrift om våpen og ammunisjon til storvilt- og til småviltjakt, og skyteprøve for storviltjegere" vil da opphøre. Blyhaglforskriften må derfor henvise til denne forskriften etter 01.04.02.

Uttalelser mot totalforbud men med støtte til forbud på skytebaner
Dette gjelder:
Norges bondelag, Norges jeger- og fiskerforbund, Trondheim senterstudenter, Norges Skogeierforbund, Fylkesmannen i Finnmark og Fylkesmannen i Aust Agder.

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) støtter forbud på skytebaner og viser til at det finnes fullgode lerduepatroner av stål til denne bruk. De anslår at bruken av blyhagl på skytebaner utgjør 80 % av det totale blyhaglforbruket. Et forbud på skytebaner vil derfor alene gi en betydelig reduksjon av blyutslippene i Norge

Norges Skogeierforbund mener at også konkurranseformene jaktsti og figurjakt som utøves i skogsterreng skal omfattes av forbudet. Norges jeger- og fiskeforbund ber imidlertid om at dispensasjonsmulighetene i forskriften også skal omfatte terminlistede stevner i regi av NJFF innefor skytegrenene figurjakt og jaktsti til alternativ til stålskiver som skytemateriell er utviklet.

Uttalelser mot totalforbud

Uttalelser mot forbud på skytebaner
Dette gjelder:
Norges skytterforbund, Scandinavian Western Shooters, Norges forbund for praktisk skyting.

Alle tre skytterforbundene mener at forslaget til forskrift vil medføre problemer for norske utøvere av internasjonale skyteprogrammer. Det er i følge de internasjonale reglene forbudt å bruke stålhagl i skyteprogrammene bl.a. av sikkerhetshensyn. De vil trenge dispensasjon for trening og konkurranse for skyttere som vil kvalifisere seg til eller delta på internasjonale skytestevner.

De mener også at miljøproblemene forbundet med bruk av blyhagl på skytebaner og jakt er så små at det ikke er nødvendig med et totalforbud. Det vises bl.a. til en undersøkelse på Løvenskioldbanen (Nicolaysen, Skytternytt Nr. 6 1991).

Norges Skytterforbund viser til at andre kilder, tiltak og alternative løsninger ikke er utredet. Alternative løsninger som foreslås er å bedre kontrollen i våtmarksområder, oppsamling og resirkulering av blyhagl på skytebaner og/eller kun tillate lerduepatroner. De foreslår å nedsette en bred sammensatt komité som dekker alle fagområder for å utarbeide et nytt forslag til forskrift. Norges forbund for praktisk skyting etterlyser en miljøvurdering som grunnlag for videre behandling.

Uttalelser mot forbud av blyhagl til jakt
Dette gjelder:
Norges bondelag, Norges jeger- og fiskerforbund, Trondheim senterstudenter, Norsk våpeneierforbund, Norges skogeierforbund, Norges skytterforbund, Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Aust Agder samt privatpersoner.

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) støtter ikke forbud av blyhagl til jakt utenfor våtmarksområdene. De mener at det ikke finnes fullgode alternativer til bly utfra egenskaper, pris og tilgjengelighet. Størst vekt legger de på faren for skadeskyting, som de mener vil øke ved bruk av alternativ hagl. Forurensningsfaren ved småviltjakt anses ikke å være tilstrekkelig for å innføre et totalforbud. I stedet for et totalforbud, foreslår de at det gjøres en ny vurdering av forbud til bruk av blyhagl til jakt i 2005.

Norges jeger- og fiskerforening mener at det å utvikle bedre alternativer må skje på et internasjonalt nivå og at et forbud i Norge ikke vil ha noen større effekt på utviklingen av alternative hagl. De mener at det er viktig at det tas et nordisk initiativ til å utvikle alternative hagl og vil gjerne bidra på et nordisk nivå.

De andre uttalelsene fremhever følgende grunner til å ikke forby blyhagl til jakt;
- bruk av blyhagl til jakt er ikke forbundet med en miljøtrussel
- svanedøden kan komme av gammelt hagl i våtmarksområder
- det finnes ikke fullgode alternativer
- rikosjettfaren ved bruk av stålhagl
- løpsprengning ved bruk av stålhagl
- fare for skadeskyting
- store kostnader forbundet med å skifte ut gevær
- forbud ikke vurdert i forhold til andre tiltak
- problemer innenfor skogsindustrien med hensyn til arbeidssikkerhet, kostnader for nye metalldetektorer og skade på snekkermaskiner og finérkniver.

Norsk våpeneierforbund og Norges skytterforbund henviser til undersøkelser av Løvenskioldbanen (Nicolaysen, Skytternytt Nr. 6 1991), Jonsvatnet og en tysk undersøkelse som viser at blyhagl ikke er et miljøproblem. De mener at det er dokumentert at jegerens sikkerhet blir dårligere på grunn av rikosjettfaren og viser til en norsk undersøkelse (Nicolaysen, Skytternytt Nr. 2 1992).

Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund mener at det må være en betingelse for forbud at det foreligger akseptable alternativer utfra drepeevne, ballistiske egenskaper, rikosjetter, løpsprengning, pris og økonomiske tap i treindustrien. Fylkesmannen i Finnmark vil ha utsatt et forbud til etter en utredning av konsekvensene for viltet. Fylkesmannen i Aust Agder vil ha utsatt et forbud til etter en utredning av miljøproblem ved småviltjakt.

Andre kommentarer
Flere har påpekt at et forbud mot blyhagl krever gode informasjonstiltak fra omsetningsledd til kjøper for å få en bedre forståelse for forbudet. Norges jeger- og fiskerforening vil gjerne bidra i et slikt informasjonsarbeide.

SFTs vurderinger

Grunnlaget for forslaget
Blyhaglproblematikken har vært i fokus i cirka 20 år. Direktoratet for naturforvaltning gjorde en omfattende utredning 1981. SFTs konsekvensvurdering er basert på denne utredning sammen med nyere forskning og teknologisk utvikling siden da samt faglige utredninger av myndighetene i Danmark og Sverige. Konsekvenser av betydning som er påpekt i høringsuttalelsene har blitt behandlet i konsekvensvurderingen. Andre kilder og alternative tiltak er vurdert både i konsekvensvurderingen til forskriftsforslaget og i en tiltaksanalyse for bly. SFT finner derfor at det ikke er nødvendig med ytterligere utredninger og at grunnlaget for et forbud er godt nok utredet. Vi velger allikevel å gå nærmere inn på noen av temaene på grunnlag av at det til dels har fremkommet nye opplysninger og fordi vi ser et behov for visse klargjøringer.

Miljørisiko ved bruk av blyhagl på skytebaner
SFT finner at det er godt dokumentert at blyhagl er en viktig kilde til blyforurensning, og at dette utgjør en betydelig miljørisiko (Konsekvensvurderingen kap 2.3).

De undersøkelser som er referert til i høringsuttalelsene viser at blykonsentrasjonen i avrenningsvannet fra banene er høy og at konsentrasjonen raskt avtar bort fra banene og ned i jordmassene under banene. Det forklares med at blyet avsettes eller felles ut som tungtløselige blysalter. I denne sammenheng er det etter SFTs vurdering viktig å undersøke videre skjebne til blysaltene i avrenningsvannet og om de er tilgjengelige for opptak i organismer (biotilgjengelige). Flere undersøkelser har vist at det kan være betydelige mengder av biotilgjengelige blysalter som avgis fra banene. Undersøkelsene viser at de tas opp i planter og kan spres videre til beitende dyr gjennom inntak av planter og jord (Konsekvensvurderingen Kap 2.3). En undersøkelse ved NIVA i 1999 med resultater fra 8-års overvåking av militære skytebaner viser at skytebanene avhengig av jordforhold kunne ha lave til svært høye konsentrasjoner av biotilgjengelige blysalter i avrenningsvannet (Konsekvensvurderingen Kap 2.3). Undersøkelsen var basert på målte blynivåer i vannmoser som vokste i avrenningsbekkene fra banene (NIVA rapport LNR 4044-99). En dansk undersøkelse inneholdt dyrkingsforsøk som viste at forplanter til kveg, som vokste i jord fra ulike lerduebaner, inneholdt 7 ganger de konsentrasjoner av bly som er tillatt i ublandede fôrblandinger (Blyforurening omkring flugtskydningsbaner. Miljøstyrelsen i Danmark 1983). Blynivåene i plantene overskred anbefalte nivåer i for og næringsmiddel. De fant videre at det var ti ganger mer bly i jorden enn i plantene, 10 % av kvegenes fødeinntak besto av jord og de ville dermed få største delen av sitt blyinntak fra jorden. I følge denne og andre undersøkelser kan bly som inntas på denne måte frigjøres fra jorden i mavens sure miljø og opptas i organismen.

Miljørisiko ved småviltjakt
SFT finner på grunnlag av ulike undersøkelser at bruk av blyhagl til jakt utgjør en miljørisiko som man bør unngå (Konsekvensvurderingen Kap 2.3):

- Overvåking av bly i Norge viser at bakgrunnsnivåene mange steder er forhøyede og at det flere steder er konsentrasjoner som ligger betydelig over det som regnes som naturlig bakgrunnsnivå. Bruk av blyhagl bidrar til de forhøyede nivåene.

- Det er dokumentert at en del av de blyforbindelsene som frigjøres fra blyhaglet når det korroderer er biotilgjenglige salter, at de kan opptas i planter og dyr, at mengden avhenger av jordforhold samt at også bly bundet til jord kan utgjøre et problem for beitende dyr.

- Det er dokumentert at skadeskutte byttedyr med blyhagl innskutt i muskulaturen kan utgjøre en miljørisiko for toppredatorer. Blyforgiftningen av rovfugler i USA og Canada antas å være et resultat av oppkonsentrering av bly i næringskjeden.

- Det er dokumentert at bruk av blyhagl til jakt i våtmarksområder fører til blyforgiftning av ulike arter andefugl og at dødeligheten hos svaner ikke har gått ned på de ti år som et forbud mot jakt i disse områdene har eksistert. SFT finner det mindre sannsynlig at det kan skyldes ti år gammelt blyhagl, da det sannsynligvis er dekket av sedimentasjonslag. Rapporten utarbeidet av Fylkesmannen i Rogaland viser også at forbudet sannsynligvis ikke overholdes av flere jegere.

- Det er funnet svaner som har dødd av blyforgiftning som et resultat av annen type jakt enn det eksisterende forbud regulerer.

SFT finner at konsekvensene av en økt blyeksponering av dyrelivet i jaktområdene kan være alvorlig. Det vil være vanskelig å finne effektive tiltak ved allerede påvist miljøskade, ettersom blyhaglet er spredd ukontrollert over et større område. Blyhagl har blitt brukt over meget lang tid, slik at bruken i dag på ca. 46 tonn per år (20 % av omsatt mengde) bare kommer i tillegg til de lagrene som allerede finnes i jaktområdene.

Hvor gode er alternativene til blyhagl
SFT finner at nye opplysninger som fremkommet i høringsrunden støtter SFTs oppfatning om at de alternative haglene er gode nok til å erstatte blyhagl (Svensk Jakt Nr. 6 og 7 i 1998).

- Miljøegenskaper.
SFT vil understreke at de alternative haglene er mer miljøvennlige enn blyhagl. Jern, Bismuth og wolfram har mindre alvorlige egenskaper enn bly. Det mest brukte alternativet er stålhagl. Jern er et essensielt stoff for planter og dyr. Mange undersøkelser har vært gjort for å studere eventuelle skadevirkninger av stålhagl på dyre- og planteliv. Konklusjonen er at man finner ingen slike virkninger som kan tenkes å ha reell betydning (Bly eller stål. DN rapport nr 1-1988).

- Ballistiske egenkaper.
I en svensk test på alternative hagl viste det seg at stålhagl generelt skyter bedre treffbilder enn blyhagl, men at hastighet og inntrengningsevne var dårligere. Undersøkelsen konkluderer med at Vismut er et bra alternativ til bly, mens wolfram blir vurdert som fullt sammenlignbar med blyhaglpatroner og blir kåret som testens vinner (Svensk Jakt Nr. 6 og 7 i 1998).

- Skadeskyting og drepeevne.
Den svenske testen støtter opp SFTs konklusjon om at en eventuell økt skadeskyting i all hovedsak vil være knyttet til en overgangsperiode, ettersom jegerne må tilpasse sin jaktteknikk til ny ammunisjon (Konsekvensvurderingen, Kap 7.2.2). Den svenske testen viser at det finnes gode alternativer til blyhaglpatroner, noen av alternativene har ulike styrker og svakheter, mens andre er fult sammenlignbare med blyhagl. Fem forskjellige jaktformer ble undersøkt i en faglig rapport fra Danmarks miljøundersøgelser, Anskydning av vilt. Status for undersøgelser 1999, DMU, nr. 284. Konklusjonen i rapporten var at skudd på for stor avstand var den vesentlige årsak til skadeskyting, uavhengig av type ammunisjon (bly eller stål) og våpen.

- Rikosjettering.
Treffrekvensen i beregningen til Nicolaysen i Skytternytt nr 2 1992 synes å ligge noe over SINTEF-rapporten som SFT viser til i konsekvensvurderingen, selv om ikke testene er direkte sammenlignbare. Antagelsen til Nicolaysen om at 1-10 % av skuddene som fyres av i fjellrypejakta treffer mer eller mindre loddrette steinflater på 15 meter hold er ikke en del av undersøkelsen, men Nicolaysens egen vurdering. SFT kjenner ikke til undersøkelser som tallfester hvor mange skudd som avfyres mot steinflater, men at det kan være så mange som 1 - 10 % høres etter SFTs oppfatning mye ut også for fjelljakt. Stort sett skytes fjellrypa under flukt. Det vil si at jegeren avfyrer skuddet oppover, eventuelt bortover 5-6 meter over bakken dersom jegeren befinner seg høyere i terrenget enn rypa. Dersom en jeger jakter i et terreng og med en jaktform som innebærer rikosjettfare, bør jegeren bruke alternativer til stålhagl. Direktoratet for naturforvaltning anbefaler Molyshot i fjelljakt. Molyshot og Vismut har omtrent samme mykhet som bly og vil derfor ikke rikosjettere.

- Gamle geværer og løpsprengning.
Den svenske testen konkluderer at enkelte typer stålhaglpatroner egner seg dårlig i eldre geværer. Er man usikker på om et gammelt gevær tåler stålhagl, kan det være hensiktsmessig å gå over til alternativer som Bismuthagl eller Molyshot. Testen konkluderer med at Molyshot og Bismuthagl er myke og kan skytes i alle våpen som erstatning for blyhaglpatroner.

- Arbeidssikkerhet og økonomiske tap i skogbrukindustrien.
SFT har funnet at arbeidssikkerheten ikke vil bli dårligere med en overgang til stålhagl. En dansk undersøkelse viser at det ikke representerer noen risiko for de som arbeider med skjæringen (Bach og Thomsen. Den kgl. Veterinær- og landbrughøjskole, København 1991). SFT finner at de fleste sagbruk og høvlerier ikke vil oppleve å få økte kostnader av betydning som følge av et blyhaglforbud (Konsekvensvurderingen, Kap. 7.1). Det er flere muligheter for skogeiere, skogbruks- og treindustrien til å unngå betydende kostnader som en konsekvens av å overgå til stålhagl (Konsekvensvurderingen Kap 7.1, Bach og Thomsen. Konsekvenser ved brug av stålhagl for træindustri og skovbrug. Den kgl. Veterinær- og landbrughøjskole, København 1991). Overgangsperioden på tre år gir skogbruks- og treindustrien mulighet til å prøve ut hvilken løsning som egner seg best.

- Pris og tilgjengelighet
SFT finner at merutgiften den enkelte skytter må betale for overgang til stålhagl og alternativ hagl utgjør en svært liten andel av det totale budsjettet forbundet med jakt og/eller skyting (Konsekvensvurderingen, Kap. 7.2.1). Undersøkelser viser at prisene på gode alternative hagl varierer og er ofte betydelig lavere enn de dyreste haglene. I den svenske testen variere prisen på Molyshot og Bismuth mellom 9 - 16 skr pr stk, mens Wolfram ligger på om lag 18 skr pr stk.
Forbudet mot salg av blyhagl vil medføre at tilgjengeligheten av alternative hagl på utsalgsstedene vil bli bedre, da omsetterne må kjøpe inn og markedsføre andre hagl enn blyhagl. Flere alternative hagltyper er på vei ut på markedet i følge den svenske testen.

Forslag til endringer i forskriften

Utvide eksisterende forbud
Det er foreslått å utvide eksisterende forbud (jfr. fylkesmannen i Telemarks uttalelse). SFT mener at dette ikke vil løse problemene med å kontrollere overholdelsen av forbudet. Dessuten vil miljøproblemene forbundet med blyhaglbruken på lerduebaner og til småviltjakt fremdeles være tilstede. SFT støtter ikke dette forslaget.

Bedre kontrollen av eksisterende forbud
Rapporten fra Fylkesmannen i Rogaland indikerer at også i regelmessig kontrollerte områder kan eksisterende forbud brytes av jegere og at økt kontroll ikke bedret situasjonen. SFT mener dette er et godt argument for et totalforbud, som vil være langt enklere å håndheve. Et totalforbud vil redusere tilgjengeligheten av blyhagl. Forskriftsforslaget om totalforbud gir mulighet til å kontrollere omsetningsleddene, hvilket vil være lettere enn en kontroll av hver enkelt jegers bruk av hagl på jakt.

Forbud med unntak for lerduepatroner av bly kombinert med oppsamling og resirkulering av blyhagl på lerduebanene
SFT finner det mer hensiktsmessig med et totalforbud, ettersom lerduepatroner av stål anses å være fullgode alternativer. Når internasjonale regler forbyr stålhagl gir forskriftsforslaget muligheter for å søke om dispensasjon. Lerduepatroner av bly brukes også til jakt og en slik bruk vil kunne øke og minke effekten av et forbud mot jaktpatroner av bly. SFT mener det er viktig at stålhagl brukes på lerduebaner slik at jegere får trent med og tilpasset skyteteknikken til stålhagl.

Utsette forbud til jakt
SFT finner at det er et godt nok grunnlag til å vedta et totalforbud. Alle sider ved et blyhaglforbud er utredet. Alternativene til blyhagl er mer miljøvennlige og det finnes gode nok alternativer. Nye og bedre alternativer er under utvikling (Svensk Jakt Nr. 6 og 7 i 1998). Skogbruket og jegere vil ha tre år å tilpasse seg et kommende forbud.

Hvis man sammenligner erfaringene i Norge og Danmark tilsier de at et kommende forbud er mer stimulerende på utvikling og tilgjengeligheten av alternative hagl enn avtaler. Et eksisterende totalforbud i Danmark og et kommende totalforbud i Sverige, Norge og Finland vil kunne stimulere til utvikling av nye hagl og et nordisk samarbeid som foreslått av Norsk jeger- og fiskerforbund.

Overgangsperioden for jakt
Formålet med intensjonsavtalen, som ble inngått for ti år siden, var å øke bevisstheten hos jegere når det gjelder miljørisiko til blyhagl og tilgjengeligheten av alternativer til blyhagl. Samtidig har det vært et totalforbud mot blyhagl i Danmark. SFT finner at ytterligere tid for å øke bevisstheten hos jegerne ikke vil gi ønsket resultat. SFT opprettholder forslaget om tre år for å gi de impliserte en rimelig tid til å innrette seg etter det nye regelverket.

Overgangsperiode for skytebaner
SFT er gjort oppmerksom på at det vil være nødvendig med en 6 måneders overgangsperiode for forbud på lerduebaner. Eiere av skytebaner trenger tid til å få godkjent banene av politiet for bruk av stålhagl av sikkerhetsmessige årsaker (jf. forskrift om anlegg av, kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner i medhold av lov om skytevåpen og ammunisjon).

Dispensasjonsmuligheter i forskriften
Forslag til forskrift gir begrensede muligheter til dispensasjon. Dispensasjon vil avhenge av en konkret vurdering i hver enkelt sak. I vurderingen vil det bli lagt vekt på internasjonale konkurranseregler. Bruk av blyhagl til konkurranser som jaktsti og figurjakt som ikke foregår på skytebaner vil først bli forbudt i 2005. Hvis det ikke er utviklet alternative skivemateriel slik at stålhagl kan benyttes, finnes det andre alternative hagl i dag som ikke vil gi problemer med rikosjetter.

Konklusjon
SFT opprettholder det opprinnelige forslaget om totalforbud mot blyhagl, men endrer forskriftens § 9 for å gi en overgangsperiode på 6 måneder for bruk av blyhagl på skytebaner. Forslaget har dispensasjonsmuligheter som kan brukes i forbindelse med internasjonale skyteprogrammer.

SFT gjør Miljøverndepartementet oppmerksomme på Direktoratet for naturforvaltnings arbeide med å forenkle regelverket for jakt. Forbudet mot bruk av blyhagl i § 4.2 i "Forskrift om våpen og ammunisjon til storvilt- og til småviltjakt, og skyteprøve for storviltjegere" vil erstattes av § 17 i "Forskrift om utøving av jakt og fangst" når denne forskrift trer i kraft. Dette vil ha betydning i overgangsperioden før et totalforbud mot blyhagl.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f)
Direktør for Næringslivsavdelingen

Signe Nåmdal
Seksjonssjef

Vedlegg:
Forskriftsforslag
Forord og kommentarer til forskrift
Infoplan

Kopi til: Direktoratet for naturforvaltning

Les også: