Tinfos Jernverk AS Øye Smelteverk
Postboks 246
4491 Kvinesdal 

Dato: 10.12.01
Vår ref.: 1998/2561- 

Vedr. utslipp av kvikksølv fra Tinfos Jernverk;
Endring av utslippsgrensen for kvikksølv til luft,
Avslag på søknad om tillatelse til deponering av kvikksølvholdig avfall,
Pålegg om å utrede utslippsreduserende tiltak,
Varsel om pålegg om miljøundersøkelser

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
SFT endrer gjeldende utslippsgrense for kvikksølv til luft fra 15 kg/år til 25 kg/år med virkning fra 01.06.01 til 31.12.02 og til 20 kg/år med virkning fra 01.01.03. Bedriften pålegges innen 01.03.02 å utrede tiltak for å redusere kvikksølvutslippene i forbindelse med øsetørking. SFT avslår bedriftens søknad om tillatelse til å deponere avfall fra kvikksølvrenseanlegget på bedriftens deponi på Fosselandsheia. Bedriften skal betale et gebyr på kr. 19 300,- for SFTs behandling av søknaden. SFT varsler at bedriften vil bli pålagt å gjennomføre undersøkelser av kvikksølvforurensning i omgivelsene innen 31.12.02 og ber om kommentarer til varselet innen 3 uker. Vedtaket om endring av utslippstillatelsen, vedtaket om å avslå søknaden om tillatelse til deponering av slam, pålegget om utredning og fastsettelsen av gebyrklasse kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi viser til Deres søknad av 09.07.01.

Sakens bakgrunn

Tinfos Jernverk AS skal i henhold til gjeldende utslippstillatelse overholde en utslippsgrense for kvikksølv til luft på 15 kg/år ved verket i Kvinesdal med virkning fra 01.06.01. Bedriften har tidligere hatt tillatelse til utslipp av inntil 100 kg kvikksølv pr. år fram til 01.06.00 og inntil 25 kg/år for perioden 01.06.00 - 01.06.01.

SFTs fastsettelse av utslippsgrensen på 25 kg for perioden 01.06.00 - 01.06.01 ble påklaget av bedriften og Miljøstiftelsen Bellona, og saken er for tiden til endelig avgjørelse i Miljøverndepartementet. Det at klagesaken ikke er avgjort er imidlertid etter SFTs vurdering ikke til hinder for at SFT kan behandle bedriftens søknad av 09.07.01 på vanlig måte, siden denne gjelder utslippsgrensen etter 01.06.01.

Bedriften installerte et renseanlegg for kvikksølv våren 2000. Anlegget er basert på teknologi som ikke tidligere er utprøvd i full skala, og det har derfor vært knyttet usikkerhet til hvilken rensegrad det ville bli mulig å oppnå. Bedriften har etter oppstart av anlegget arbeidet med å optimalisere renseprosessen og har etter hvert oppnådd relativt stabil drift av anlegget.

Etter å ha høstet erfaringer med anlegget i noe over ett år, vurderer imidlertid bedriften det som umulig å overholde den fastsatte utslippsgrensen på 15 kg/år uten å måtte gå over til å benytte andre malmtyper enn de som er i bruk i dag, og som bedriften anser seg for å være avhengig av for å opprettholde en tilfredsstillende lønnsomhet. Bedriften har på bakgrunn av dette søkt om endring av utslippsgrensen.

Bedriftens søknad

Søknaden gjelder endring av utslippsgrensen for kvikksølv til luft fra 15 kg/år til 27 kg/år med virkning fra 01.06.01. Bedriftens prognoser for kvikksølvutslippene inneværende år er i henhold til søknaden på ca. 24 kg, og bedriften anser det ikke for realistisk å overholde utslippsgrensen på 15 kg/år uten å måtte endre råstoffsammensetningen på en måte som vil kunne ha alvorlige konsekvenser for bedriftens lønnsomhet. Bedriften installerte en tredje smelteovn i år 2000, og viser også til at lønnsomhetsvurderingen i forkant av denne investeringen var basert på fortsatt bruk av Comilog-malm.

Den omsøkte utslippsgrensen på 27 kg/år er ifølge søknaden basert på et årlig forbruk av 178 000 tonn Comilog-malm med et kvikksølvinnhold på 3 ppm og en "rensegrad" på 95 %. Med rensegrad menes i denne sammenheng forskjellen på inngående mengde kvikksølv i prosessen ved maksimalt forbruk av Comilog-malm og utgående mengde kvikksølv etter renseanlegg.

Bedriften viser ellers til at kvikksølvbelastningen i verkets nærområde også i framtiden vil være betydelig lavere enn WHOs veiledende luftkvalitetskriterium, og at verkets utslipp av kvikksølv til luft ikke vil gi økt risiko for skader på helse eller miljø i nærområdene.

Bedriften påpeker for øvrig at de globale kvikksølvutslippene som skyldes avgassing fra jordens overflate anslås til mellom 25 000 og 125 000 tonn/år og at kvikksølvutslipp må anses som et globalt problem siden kvikksølv kan transporteres med luftstrømmene over hele kloden. Det er derfor en fordel at malm med høyt kvikksølvinnhold benyttes i verk med god renseteknologi og ikke i land hvor det ikke stilles krav til rensing.

Søknaden gjelder også tillatelse til deponering av kvikksølvholdig slam som genereres i renseanlegget på eget deponi på Fosselandsheia. Kvikksølvet i slammet foreligger ifølge søknaden som uløselig kvikksølvsulfid (HgS) og vil derfor etter bedriftens vurdering ikke utgjøre noen miljøfare.

Uttalelser til søknaden

Søknaden ble sendt på høring til Kvinesdal kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder Fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning, Miljøstiftelsen Bellona og Naturvernforbundet i Vest-Agder. Et sammendrag av søknaden ble dessuten sendt til Arbeidstilsynet 6. distrikt. Søknaden ble kunngjort i Norsk lysingsblad, Fædrelandsvennen og lokalavisen Agder-Flekkefjords Tidende, og ble lagt ut til offentlig innsyn i Kvinesdal kommune, teknisk etat.

SFT har mottatt uttalelser til søknaden fra:

• · Kvinesdal kommune (22.08.01)   
• · Fylkesmannen i Vest-Agder (03.09.01)   
• · Vest-Agder Fylkeskommune (27.08.01)   
• · Kjemisk Forbund (20.08.01)   
• · Solfrid Faret (24.08.01)

Kvinesdal kommune vil sterkt anbefale at Tinfos Jernverk AS gis tillatelse til utslipp av 27 kg kvikksølv pr. år til luft som omsøkt. Kommunen mener at verkets utslipp av kvikksølv til luft ikke vil gi økt risiko for skader på helse eller miljø i nærområdene og at det ikke er akseptabelt å pålegge bedriften bruk av råstoffer som medfører konkurransevridning og setter bedriften og arbeidsplassene i fare. Kommunen har tillit til at bedriften vil forbedre renseprosessen ytterligere dersom dette skulle vise seg mulig i fremtiden.

Fylkesmannen i Vest-Agder anmoder SFT om å vurdere en undersøkelse av den lokale forurensningsvirkningen av kvikksølvutslippet fra Øye Smelteverk i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. Fylkesmannen viser til prosjektet "Miljøgifter i innsjøsedimenter i Agder" som ble avsluttet i januar i år. Prosjektet undersøkte bl.a. betydningen av lokale industriutslipp i Arendal, Kristiansand og på Lista i forhold til langtransporterte miljøgifter. I forbindelse med prosjektet ble det dessuten utviklet en metodikk som Fylkesmannen anser å være godt egnet for å undersøke om utslippene fra Øye Smelteverk har gitt eller gir økte konsentrasjoner av kvikksølv i fisk og innsjøsedimenter i området.

Vest-Agder Fylkeskommune har ingen merknader til søknaden.

Kjemisk Forbund påpeker i sin uttalelse at norske manganprodusenter pålegges strengere utslippskrav for kvikksølv enn utenlandske konkurrenter. Med de små marginene som er en realitet i dagens marked, vil dette i verste fall kunne bety fare for avvikling av virksomheter. Kjemisk forbund viser ellers til at Eramet Norway AS har fått innvilget utslippsgrenser for kvikksølv basert på 95 % rensegrad, og at Tinfos Jernverk utfra hensynet til likebehandling av norske produsenter derfor må få innvilget sin søknad om en utslippsgrense på 27 kg/år, som tilsvarer samme rensegrad. Kjemisk Forbund påpeker ellers de positive tilleggsmomentene ved at Tinfos Jernverk gjenvinner energi tilsvarende 270-290 GWh pr. år. Kjemisk Forbund støtter således bedriftens søknad, både når det gjelder ny utslippsgrense for kvikksølv og deponering av kvikksølvholdig avfall.

Solfrid Faret bor i nærheten av Tinfos Jernverk AS og har opplevd røyken fra bedriften som sjenerende i mange år. Hun setter også spørsmålstegn ved om røyken kan ha helsemessige konsekvenser og ber om at SFT opprettholder eksisterende utslippskrav for kvikksølv til luft.

Bedriftens kommentarer til uttalelsene

Bedriften bemerker at nedfallet av kvikksølv som stammer fra verket er meget lite og at det begrenser seg til et lite område rundt verket der det ikke finnes innsjøer. Bedriften viser også til undersøkelser som viser gjennomgående lavt kvikksølvinnhold i fisk fra vassdraget nedstrøms deponiet på Fosselandsheia, skalldyr og fisk fra Fedafjorden, piggvar fra oppdrettsanlegget på bedriftsområdet og i mose i bedriftens omgivelser.

Bedriften viser også til undersøkelser som tyder på at bedriftens bidrag til støvnedfall rundt verket er beskjedent. Nedfallet av både kvikksølv og støv vil dessuten reduseres nå som kvikksølvrenseanlegget er satt i drift.

På bakgrunn av dette ber bedriften om at Fylkesmannens anmodning om videre undersøkelser av forurensningsvirkningen av kvikksølv rundt verket, samt Solveig Farets anmodning om å opprettholde utslippsgrensen for kvikksølv, ikke blir tatt til følge.

SFTs vurderinger og avgjørelse

Miljømessige forhold og internasjonale forpliktelser

Kvikksølv er et meget flyktig metall som kan spres over store områder og bidra til forurensningsproblemer langt fra utslippskildene. Problemene er først og fremst knyttet til oppkonsentrering av kvikksølv i næringskjedene. Ferskvannsfisk synes å være særlig utsatt. Svenske undersøkelser har vist at man i fiskekjøtt av rovfisk ofte finner konsentrasjoner av kvikksølv som er i størrelsesorden 10 millioner ganger høyere enn i vannfasen omkring. Kvikksølvinnholdet i fiskekjøtt øker sterkt med økende alder og størrelse av fisken, og man kan finne forhøyede verdier i områder som ligger langt fra kjente utslippskilder.

I Norge er kvikksølvinnholdet i flere arter av ferskvannsfisk så vidt høyt at Statens næringsmiddeltilsyn har gått ut med generelle kostholdsråd som gjelder for hele landet. Gravide og ammende frarådes å spise gjedde, abbor over ca. 25 cm, ørret over 1 kg og røye over 1 kg. Andre frarådes å spise slik fisk mer enn en gang pr. måned.

Kvikksølv representerer på grunn av sin giftighet og bioakkumulerbarhet et betydelig globalt miljøproblem, og Stortinget har fastsatt klare mål om utslippsreduksjoner, jf bl.a. Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) og nr. 8 (1999-2000).

Norge deltar også i forpliktende internasjonalt samarbeid om reduksjon av utslipp av tungmetaller, herunder kvikksølv, gjennom:

- UN Economic Commision for Europe (ECE) 1998 Protocol on Long-range Transboundary Air Pollution of Heavy Metals (Hg, Cd and Pb)

- OSPAR Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic (OSPAR-konvensjonen)

SFT vil i disse sammenhengene arbeide aktivt for at også andre land skal innføre strammere regulering av industrielle tungmetallutslipp.

Sammenligning av utslippsgrenser innen bransjen

Bedriften fokuserer i søknaden på viktigheten av at det fastsettes mest mulig like utslippskrav til konkurrerende virksomheter innen samme bransje og viser i den forbindelse til Eramets utslippsgrenser. Kjemisk forbund framhever også viktigheten av likebehandling i sin høringsuttalelse. SFT er i utgangspunktet enig i at kravene innen samme bransje bør settes så like som mulig, men vil likevel påpeke at lokale forskjeller med hensyn til spredningsforhold og resipientforhold kan gjøre det nødvendig og riktig å fastsette forskjellige utslippskrav til forskjellige verk. Forskjeller i prosessteknologi, renseteknologi, råstoffbruk etc. vil også i visse tilfeller kunne tillegges vekt ved fastsettelsen av utslippskrav.

SFT vil også påpeke at det ikke uten videre er gitt på hvilket grunnlag man bør sammenligne bedriftene med tanke på å fastsette utslippskrav. Tinfos Jernverk baserer sin sammenligning på ønsket forbruk av Comilog-malm, men man kan også tenke seg å basere sammenligningen på totalt malmforbruk, transformatorkapasitet, reell rensegrad på kvikksølvrenseanlegget eller lignende.

Gjeldende utslippsgrenser for kvikksølv for Eramet Norway AS er 15 kg/år for verket i Porsgrunn og 36 kg/år for verket i Sauda -til sammen 51 kg/år. Utslippsgrensene ble fastsatt med utgangspunkt i et maksimalt samlet forbruk av Comilog-malm ved de to verkene på 400 000 tonn/år med et gjennomsnittlig kvikksølvinnhold på 2,5 ppm og en "rensegrad" på 95 %. Dette tilsvarer en inngående kvikksølvmengde på 1000 kg/år og et restutslipp på 50 kg/år. Dersom man foretar en tilsvarende beregning ved Tinfos Jernverk, basert på et ønsket malmforbruk på 178 000 tonn Comilog-malm pr. år, et kvikksølvinnhold på 2,5 ppm og en "rensegrad" på 95 %, ville dette tilsi en utslippsgrense på 22,5 kg/år.

Vedtak om endring av utslippsgrensen

Utslippene av kvikksølv ved Tinfos Jernverk har blitt redusert fra et nivå på 70-100 kg/år til et nivå på 20-30 kg/år etter at renseanlegget ble installert våren 2000. Dette er imidlertid fortsatt et betydelig utslipp i nasjonal målestokk, og SFT ser det som viktig at det oppnås ytterligere utslippsreduksjoner på sikt.

Kvikksølvrenseanlegget som har blitt bygd ved bedriften er det første i sitt slag, og det har derfor vært vurdert som nødvendig å tillate noe forhøyede kvikksølvutslipp i en innkjøringsperiode mens bedriften skaffet seg erfaring med anlegget og optimaliserte driften. Det framgår av søknaden at bedriften har iverksatt en rekke forbedringstiltak i løpet av det første året anlegget har vært i drift.

SFT ga i utgangspunktet tillatelse til utslipp av 20 kg kvikksølv det første året anlegget var i drift, men endret senere dette til 25 kg etter søknad fra bedriften. Bedriften har i ettertid rapportert et overutslipp på 5,6 kg i forhold til denne grensen. En betydelig del av overskridelsen skyldes innkjøringsproblemer sommeren og høsten 2000. SFT har etter en helhetsvurdering av størrelsen på overutslippet og årsaksforholdene ikke funnet grunnlag for å forfølge saken videre.

For perioden 01.06.01 - 21.09.01 har bedriften i e-post av 26.09.01 rapportert et kvikksølvutslipp på 7,5 kg, tilsvarende et årsutslipp på 25,6 kg. Dette tyder på at det ikke vil være realistisk å overholde den gjeldende utslippsgrensen på 15 kg inneværende år med dagens produksjonsnivå og råstoffsammensetning. En omlegging av produksjonen med sikte på å bringe utslippet ned til 15 kg/år, vil i følge bedriftens søknad kunne få alvorlige økonomiske og markedsmessige konsekvenser for bedriften. Bedriften viser til at ovn 3 ble installert høsten 2000, og at lønnsomhetsvurderingen i forkant av denne investeringen var basert på utstrakt bruk av Comilog-malm.

En landsomfattende undersøkelse av tungmetallinnhold i mose som ble foretatt i år 2000 viser noe forhøyede kvikksølvnivåer i Kvinesdal. Gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i moseprøver fra 10 lokaliteter rundt verket var på ca. 0,1 mg/kg våtvekt, mens det regionale bakgrunnsnivået var på ca. 0,07 mg/kg våtvekt. Moseundersøkelsene gir en indikasjon på nedfall av tungmetaller i løpet av de siste 3 årene, og materialet som ble samlet inn sommeren 2000 gjenspeiler derfor i all hovedsak utslippsforholdene før kvikksølvrenseanlegget ved Tinfos Jernverk ble installert. Det er derfor grunn til å anta at kvikksølvinnholdet i mose vil avta på sikt.

Når det gjelder fisk, tyder de foreliggende dataene på at kvikksølvinnholdet ligger i nærheten av bakgrunnsnivået for området. Datagrunnlaget når det gjelder fisk er imidlertid etter SFTs vurdering noe mangelfullt og bør suppleres med ytterligere undersøkelser. Dette vil bli omtalt nærmere nedenfor.

Etter en helhetsvurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold, finner SFT det forsvarlig å tillate noe høyere kvikksølvutslipp enn det som dagens utslippsgrense gir rom for. Utslippsgrensen for kvikksølv til luft endres derfor fra 15 kg/år til 25 kg/år med virkning fra 01.06.01 til 31.12.02. Utslippsgrensen gjelder bedriftens totale utslipp til luft, og fastsettes som løpende årsmiddelverdi, d.v.s. at utslippet over de siste 12 måneder ikke på noe tidspunkt skal overstige grenseverdien.

Etter dette mener SFT at det bør være realistisk å redusere utslippene ytterligere. SFT vil i denne forbindelse spesielt vise til at det i dag forekommer et urenset kvikksølvutslipp på anslagsvis 6 kg/år fra øsetørking. Det forventes også at fortsatt optimalisering av driften av renseanlegget vil kunne bidra til ytterligere utslippsreduksjoner. SFT fastsetter på grunnlag av dette en utslippsgrense for kvikksølv til luft på 20 kg/år med virkning fra 01.01.03. Utslippsgrensen fastsettes som løpende årsmiddelverdi.

SFT ser det som viktig at bedriften så snart som mulig får utredet mulighetene for å redusere kvikksølvutslippene fra øsetørking. Utredningen skal omfatte kostnader ved aktuelle tiltak og skal oversendes SFT innen 01.03.02.

Vedtaket om endring av utslippsgrensen for kvikksølv innebærer en endring av vilkår 3.1 i utslippstillatelsen og er fattet med hjemmel i forurensningslovens § 18 første ledd nr. 5. Pålegget om utredning av utslippsreduserende tiltak er gitt med hjemmel i forurensningslovens § 51 første ledd bokstav c.

Varsel om pålegg om miljøundersøkelser

Flere av miljøundersøkelsene som bedriften refererer til er relativt gamle, og SFT ser derfor behov for å få kartlagt dagens situasjon med hensyn på kvikksølvforurensning bedre. På bakgrunn av dette, varsler SFT at bedriften med hjemmel i forurensningslovens § 51 vil bli pålagt å gjennomføre undersøkelser av kvikksølvnivået i bedriftens omgivelser og rapportere resultater innen 31.12.02.

Fylkesmannen har i sin høringsuttalelse redegjort for prosjektet "Miljøgifter i innsjøsedimenter og fisk i Agder" som har blitt gjennomført av NIVA rundt andre metallurgiske bedrifter på Sørlandet. SFT ser det som naturlig at man under planleggingen av undersøkelsene rundt Tinfos Jernverk tar utgangspunkt i dette programmet. Undersøkelsene skal som et minimum omfatte innsjøsedimenter og ferskvannsfisk.

Undersøkelser av innsjøsedimenter med den metodikken som er referert i Fylkesmannens høringsuttalelse gir mulighet for å vurdere hvordan tilførslene av kvikksølv til miljøet i området har variert over tid, og hvorvidt utslippene fra Tinfos Jernverk har bidratt vesentlig til økte nivåer.

Undersøkelser av kvikksølvnivåer i ferskvannsfisk vil bl.a. gi bedre grunnlag for å vurdere fiskens spiselighet. Siden kvikksølvnivået i fiskekjøtt gjennomgående øker lineært med alder og størrelse, vil det være av spesiell interesse å framskaffe data for større fisk. SFT forutsetter at vassdraget nedstrøms deponiet blir undersøkt, og at det også blir tatt prøver fra innsjøer som kan tenkes å ha blitt belastet som følge av kvikksølvutslipp fra verket. Utvalget av lokaliteter bør gjøres ut fra det som foreligger av kunnskap om utslippenes spredningsmønster og meteorologiske forhold i området.

Varselet gjelder som forhåndsvarsling av enkeltvedtak i henhold til forvaltningslovens § 16. Vi ber om at eventuelle kommentarer til varslet sendes SFT innen 3 uker.

Deponering av kvikksølvholdig avfall

Bedriftens søknad gjelder også tillatelse til å deponere kvikksølvholdig slam fra kvikksølvrenseanlegget på eget deponi på Fosselandsheia. Dette deponiet benyttes i dag til deponering av slam fra renseanleggene for ovnsgass og er regulert gjennom en egen utslippstillatelse.

Slammet fra kvikksølvrenseanlegget inneholder betydelig høyere kvikksølv-konsentrasjoner enn det slammet som deponeres på Fosselandsheia i dag. Skadevirkningene ved eventuelle lekkasjer fra deponiet ville derfor bli større dersom man skulle tillate deponering av slammet.

Det at kvikksølv foreligger som tungt løselig kvikksølvsulfid i slammet, kan etter SFTs vurdering ikke tillegges avgjørende vekt, siden man ikke kan se bort fra at kvikksølvet under endrede fysiske og/eller kjemiske forhold kan konverteres til mer tilgjengelige tilstandsformer. SFT finner det derfor ikke miljømessig forsvarlig å tillate deponering av slammet på Fosselandsheia.

SFT har i vurderingen også lagt vekt på at den relativt beskjedne mengden slam fra kvikksølvrenseanlegget tilsier spesielt at det ikke bør være problematisk for bedriften å levere slammet som spesialavfall til godkjent mottak.

Miljøverndepartementet utarbeider for tiden en ny forskrift om deponering av avfall. Når forskriften trer i kraft, vil det måtte foretas en gjennomgang av alle aktive deponier som blir omfattet av forskriften med sikte på å avklare hvorvidt deponeringen vil kunne fortsette, og hva som evt. skal til for å bringe deponiet i overenstemmelse med de nye kravene i forskriften. SFT vil komme tilbake til dette i løpet av nærmeste framtid.

SFT har tidligere varslet at det vil bli foretatt en gjennomgang av utslippstillatelsen for deponiet og at de oppdaterte vilkårene vil bli tatt inn i tillatelsen for selve verket. SFT ser det nå som naturlig at dette vil bli gjort etter at den nye forskriften om deponering av avfall har trådt i kraft.

Gebyrfastsettelse og klagerett

SFTs behandling av søknader om endring av utslippstillatelser er omfattet av en gebyrordning. Bedriften skal betale et gebyr på kr. 19 300,- for SFTs behandling av søknaden, jf vedlagte gebyrforskrift og faktura.

Vedtaket om endring av utslippsgrensen for kvikksølv, vedtaket om å avslå søknaden om tillatelse til deponering av slam, pålegget om utredninger og vedtaket om plassering i gebyrklasse kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker. En eventuell klage bør begrunnes og skal sendes til SFT.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
Seksjonssjef

Bjørn A. Christensen
Overingeniør

Vedlegg:
Faktura
Forskrift om innkreving av gebyrer

Kopi til:
Kvinesdal kommune, Postboks 128, 4490 Kvinesdal
Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen, Tinghuset, 4605 Kristiansand
Bellona, Postboks 2141, Grünerløkka, 0505 Oslo
Naturvernforbundet i Vest-Agder, Postboks 718, 4601 Kristiansand
Solfrid Faret, 4484 Øyestranda
Kjemisk Forbund, Youngsgt. 11, 0181 Oslo

Les også:

• Nyhet om Tinfos Jernverk (11.12.01)