Dato: 10.12.01
Vår ref.: 2000/1353-9 

Forslag til forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard

Det anmodes om kommentarer til forslaget innen 15. mars 2002.

Bakgrunn

Svalbardmiljøloven ble vedtatt av Stortinget 15.06.01. De nye bestemmelsene om forurensning og avfall i lovens kap.VII pkt.ii, bygger i stor utstrekning på forurensningslovens bestemmelser for fastlandet med de forenklinger og tilpasninger som er nødvendige av hensyn til de spesielle forholdene på Svalbard. Flere forskrifter som utfyller loven må være på plass på det tidspunkt når denne trer i kraft. På forurensningsområdet gjelder dette regler om miljøgifter (§66.3.ledd), om avfall (§71) og om avløps- og avfallsgebyrer (§72.1.ledd). Statens forurensningstilsyn (SFT) foreslår at disse reglene av hensyn til forenkling og brukervennlighet, fastsettes i en felles forskrift.

Forskriftsforslaget har tatt utgangspunkt i de rammer som angis i svalbardmiljøloven. Det skal bla. føres en restriktiv praksis når det gjelder utslipp av miljøgifter, det skal gjennomføres effektive og fleksible ordninger og systemer for avfallshåndteringen og det skal være full kostnadsdekning ved fastsettelse av avløps- og avfallsgebyrer på Svalbard.

Forskriftsforslaget er utarbeidet i samarbeid med Sysselmannen på Svalbard.

Gjeldende bestemmelser

Forurensning og avfall reguleres i dag av forskrift om vern av naturmiljøet på Svalbard av 16.12.1983.

Naturvernforskriften har ikke et generelt forbud mot forurensning, men bestemte typer virksomhet som kan medføre forurensning skal meldes til Sysselmannen. Departementet/Sysselmannen kan pålegge endringer i meldte planer, og kan gi pålegg om særskilte tiltak for å hindre, begrense eller motvirke forurensning. Vilkåret for å forby en aktuell virksomhet er at det er fare for visse alvorlige miljøkonsekvenser.

Etter naturvernforskriftens §5 er det forbudt å tømme, etterlate eller oppbevare avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Det er adgang til å kreve at visse typer avfall skal fraktes vekk for gjenvinning og til å fastsette nærmere regler for utforming og drift av behandlingssted/opplagsplass for avfall. Det kan bestemmes at særlig skadelig avfall skal behandles andre steder.

Nærmere om forskriftens innhold

1. Bestemmelsene om miljøgifter.

Miljøgifter er definert i forskriftens §3. Jfr. også kommentaren til denne bestemmelsen.

Utslipp av miljøgifter reguleres av svalbardmiljølovens §66. I henhold til bestemmelsens tredje ledd kan det gjøres unntak fra forbudet mot utslipp av miljøgifter i første ledd etter departementets nærmere bestemmelser. Denne forskriften er ment å ivareta behovet for et tilpasset system når det gjelder utslipp av miljøgifter fra eksisterende og nye virksomheter.

Utgangspunktet er at virksomhet som er lovlig etablert før forskriften trer i kraft, kan fortsette virksomheten som før, jfr. forskriftens §5.

For eksisterende kullgruvevirksomhet og kullkraftverk kan Sysselmannen i enkeltvedtak på bakgrunn av søknad sette vilkår for driften. Søknad kan være aktuell dersom det framkommer opplysninger om uheldige miljømessige virkninger fra denne type virksomhet.

For annen etablert og lovlig virksomhet kan Sysselmannen sette en frist for når forbudet mot utslipp av miljøgifter etter §4 skal settes i verk. Det vises til forskriftens §5 tredje ledd og kommentaren til denne bestemmelsen.

For ny virksomhet med utslipp av miljøgifter kan departementet eller den departementet bemyndiger i særlige tilfeller gi tillatelse, jfr. forskriftens §6 og svalbardmiljølovens §66 tredje ledd annen setning. Vesentlig utvidelse av eksisterende virksomhet følger reglene for ny virksomhet.

2. Bestemmelsene om avfall.

Hovedbestemmelsen om avfallsdisponeringen på Svalbard finnes i svalbardmiljølovens §71. Bestemmelsen avløser naturvernforskriftens §5 som mangler nødvendige hjemler til å kunne etablere og håndheve et effektivt og miljøforsvarlig avfallssystem på Svalbard.

Etter bestemmelsens tredje ledd kan det fastsettes utfyllende forskrifter til forbudet mot forsøpling og import av avfall, som fremgår av første og annet ledd.

Hva som forstås med begrepet "avfall" fremgår av definisjonen i forskriftens §3. Avfallsbegrepet er videre inndelt i ulike avfallskategorier. Grunnen til dette er at det delvis gjelder ulike regler i forskriften for de enkelte gruppene. Dette tilsvarer den ordningen som gjelder for fastlandet etter bestemmelsene i forurensningsloven.

SFT viser spesielt til de plikter som den planansvarlige får etter forskriftens §9 til å sørge for at det etableres et tilstrekkelig tilbud om innsamling og mottak av forbruks- og spesialavfall innenfor hvert av planområdene. Innsamlet avfall skal leveres videre til lovlig mottak. (Lovlig mottak er definert i §3 og i kommentarene til denne bestemmelsen.) Sysselmannen kan gi nærmere bestemmelser tilpasset forholdene i det enkelte planområdet for å sikre en hensiktsmessig oppbevaring, innsamling, transport og behandling av avfallet, herunder tiltak for å redusere avfallsmengden og om gjenvinning og borttransport av avfall.

Den som genererer forbruksavfall plikter å delta i de avfallsordninger som er etablert, og det skal betales gebyr for de tjenester som tilbys, jfr. forskriftens §10.

Den som vil etablere nye anlegg for mottak eller behandling av avfall som kan medføre fare for forurensning eller virke skjemmende, skal ha tillatelse av Sysselmannen. Sysselmannen kan avgjøre om eksisterende anlegg må søke om tillatelse til videre drift. Det er ikke tillatt å foreta sluttbehandling av spesialavfall med farlige egenskaper. Forbudet omfatter ikke prosesser som fører til at ressursene i avfallet kan utnyttes til nye produkter eller råvarer, så lenge virksomheten kan foregå uten utslipp. Det vises for øvrig til forskriftens §11 og kommentarene til denne bestemmelsen.

Forskriftens §12 fastsetter særlige regler for merking, deklarering og emballering av spesialavfall med farlige egenskaper.

Det kan være spesielt behov for å ta hensyn til lokale forhold ved gjennomføringen av forskriftens kapittel III om innsamling m.m. av avfall. Sysselmannen kan ta hensyn til slike forhold og kan bestemme ulik gjennomføring for de enkelte planområdene, jfr. §22.

3. Bestemmelsene om avløps- og avfallsgebyrer

I henhold til svalbardmiljølovens §71 fjerde ledd skal kostnadene ved avfallshåndteringen på Svalbard bæres av den som eier eller har gitt opphav til avfallet, slik ordningen er på fastlandet. Hjemmelen for å fastsette forskrifter om gebyrer fremgår av lovens §72. Det er krav om at gebyrene skal dekke kostnadene fullt ut. SFT mener at tilsvarende system også bør gjelde for utgifter i forbindelse med tilknytning til felles avløpsanlegg.

Forskriftsforslagets kapittel IV om gebyrer for avløps- og avfallstjenester følger ellers stort sett de prinsipper som gjelder på fastlandet, men i en mer enkel og grovmasket form. Gjennomføringen av gebyrsystemet er for øvrig basert på at Sysselmannen eller den Sysselmannen bemyndiger i lokal forskrift fastsetter nærmere regler for beregning og innkreving av gebyrene, gebyrenes størrelse m.m., jfr. forskriftens §15.

Konsekvensvurdering av forskriftsforslaget

Svalbardmiljøloven er langt på vei en rammelov som det til de enkelte bestemmelsene i loven vil være nødvendig å fastsette utfyllende regler til. Innføringen av forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall vil å så måte medføre presiseringer i forhold til de aktuelle hjemmelsbestemmelsene i loven.

I vedlagte utredning er det gjort rede for forventede konsekvenser ved innføring av forskriften. I utredningen gis det en beskrivelse bla. av eksisterende miljøproblemer, gjeldende praksis, nytteeffekter og kostnader/ulemper ved gjennomføring av forskriften. Det antas å være relativt beskjedne kostnader/ulemper forbundet med innføringen av forskriften.

Forskriften gir grunnlag for å kunne redusere lokale utslipp av kullstøv og tungmetaller, samt fra olje og oljeprodukter, avløpsvann m.m. De nye reglene om avfallshåndteringen vil medføre at det kan etableres et effektivt og miljøforsvarlig avfallssystem på Svalbard. Forskriften vil derfor bidra til en bedre lokal miljø- og helsekvalitet for befolkningen. I tillegg vil miljøbelastningen på plante- og dyrelivet fra utslipp av miljøgifter , bli redusert.

Forbedring av estetiske forhold og lukt knyttet til avløp og avfall er viktig for lokalbefolkning, turistnæring og friluftsliv. At Svalbard framstår som et "velholdt" område med vel fungerende avløps- og avfallssystemer er et viktig grunnlag for å fremme både turisme og miljøhensyn. Samtidig vil gode og vel tilrettelagte systemer på disse områdene ha innvirkning på hvordan besøkende og fastboende opptrer både i og utenfor bosetningene.

Høringsfrist

Kommentarer til forskriftsforslaget bes sendt SFT innen 15. mars 2002.

Med hilsen

Trond Syversen (e.f.)
Direktør Lokalmiljøavdelingen

Øystein Wang
Seniorrådgiver

Vedlegg:
Forslag til forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall
Konsekvensvurdering

Høringsinstanser

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet    
• Barne- og familiedepartementet    
• Finans- og tolldepartementet    
• Fiskeridepartementet    
• Forsvarsdepartementet    
• Justisdepartementet    
• Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet    
• Kommunal- og regionaldepartementet    
• Kulturdepartementet    
• Landbruksdepartementet    
• Nærings- og handelsdepartementet    
• Olje- og energidepartementet    
• Samferdselsdepartementet    
• Sosial- og helsedepartementet    
• Utenriksdepartementet    
• Airlift    
• Arctic Wilderness Experience    
• Bellona    
• Bergindustriens Landssammenslutning    
• Bergmesteren for Svalbard    
• Bergvesenet    
• Bjørnøen AS    
• BP Norge AS    
• Braathen    
• Den norske Turistforening    
• Det norske Svalbardselskap    
• Direktoratet for naturforvaltning    
• Elf Aquitain Norge AS    
• Fina Exploration Norway AS    
• Fiskebåtredernes forbund    
• Fiskeridirektoratet    
• Friluftslivets fellesorganisasjon    
• Friluftsrådenes Landsforbund    
• Fritjof Nansens Institutt    
• Geologiske Tjenester as    
• Harald Soleim, fangstmann, Kapp Wiijk    
• Hans Lund, fangstmann, Farmhavna    
• Helikopterservice    
• Johan Horn/Kjødet    
• Kings Bay AS    
• Kystverket    
• Landsorganisasjonen    
• Longyearbyen Arbeiderforening    
• Longyearbyen hundeklubb    
• Longyearbyen hytteforening    
• Longyearbyen jeger- og fiskeforening    
• Longyearbyen Tur og Fjellsportslag    
• Louis Nilsen, fangstmann, Bellsund    
• Luftfartsverket    
• Meteorologisk institutt    
• Mobil Exploration Norway AS    
• Natur og Ungdom    
• Nord-Norsk Botanisk forening    
• NGU (Norges geologiske undersøkelser)    
• Norsk botanisk forening    
• Norsk Hydro    
• Norsk Institutt for Naturforskning    
• Norsk Institutt for Kulturminneforskning    
• Norsk Institutt for Luftforskning    
• Norsk Ornitologisk Forening    
• Norsk Polarinstitutt    
• Norsk Utenrikspolitisk institutt    
• Norsk Zoologisk Forening    
• Norges Fiskarlag    
• Norges Jeger- og fiskeforening    
• Norges forskningsråd    
• Norges Miljøvernforbund    
• Norges Naturvernforbund    
• Northlight Oil A/S    
• Norwegian Petroleum Group    
• Norwegian petroleum as    
• Norwegian Holding    
• NVE    
• Næringslivets hovedorganisasjon    
• Oljedirektoratet    
• Petro Arctic Resources AB    
• Reiselivsbedriftenes landsforening    
• Reistad Consult A/S    
• Riksantikvaren    
• SAS    
• Sjøfartsdirektoratet    
• Statens forurensningstilsyn    
• Statens kartverk    
• Statens kulturminneråd    
• Statens Naturforvaltningsråd    
• Statoil    
• Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S    
• Svalbard Miljøturer    
• Svalbard mineral (har 2 utmål)    
• Svalbard Næringsforening    
• Svalbard Reiselivsråd    
• Svalbard Samfunnsdrift A/S    
• Svalbard Science Forum    
• Svalbard Turn    
• Svalbardrådet    
• Sysselmannen på Svalbard    
• Telenor Svalbard    
• Totaktern    
• Trust Arktikugol    
• UNIS    
• Universitetet i Bergen    
• Universitetet i Oslo    
• Universitetet i Tromsø    
• Universitetet i Trondheim    
• Verdens naturfond    
• Økokrim