
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Uttalelse om rotenonløsning i Steinkjer- og Figgavassdragene
| Postboks 8013 Dep | |
| 0030 Oslo | |
Dato: | 17.08.01 |
Vår ref.: |
Søknad om utslipp av rotenonløsning i Steinkjer- og Figgavassdragene |
Uttalelse til søknad om justering av behandlingsopplegget.
..............................................................................................................................................................
De undersøkelser som ble gjort under og etter rotenonbehandlingen våren 2001, har gitt nyttig informasjon om effekter av rotenonutslipp. De viser at rotenonbehandlingen våren 2001 sannsynligvis ikke vil føre til langsiktige skader på miljøet i vassdraget.
SFT mener fortsatt at de akutte effektene av denne type kjemikalieutslipp og størrelsesorden ikke er forenlig med kjemikaliepolitikken som er vedtatt og særlig fordi rotenon er meget giftig og ikke virker artsspesifikt.
-------------------------------------------------------------------------------
Vi viser til Deres brev av 10. 07.2001 angående søknad av 03.07.2001 fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om rotenonbehandling av Steinkjer- og Figgavassdragene høsten 2001. Vi viser også til følgende rapporter om vårbehandlingen av Steinkjervassdraget i 2001:
- Overvåking av elvemusling i forbindelse med rotenonbehandling av Steinkjervassdraget våren 2001. (NINA, 2001)
- Overvåking av oter i Steinkjervassdragene. Rapport til Direktoratet for naturforvaltning, juni 2001 (NINA, 2001)
- Korttidseffekter av rotenonbehandlinga på bunnfaunaen i Steinkjervassdragene: foreløpige resultater (NTNU Vitenskapsmuseet)
- Overvåkning av rotenon og piperonyl butoksid under rotenonbehandlingen av Steinkjervassdraget våren 2001. (Aquateam-Norsk vannteknologisk senter A/S, 2001)
Om søknaden
Fylkesmannen søker om rotenonbehandling av Steinkjer- og Figgavassdraget i perioden 15.09.2001- 15.10.2001. Hensikten er å utrydde parasitten Gyrodactylus salaris fra de infiserte vassdragene. Ifølge Fylkesmannen kan behandlingen gjennomføres innenfor utslippstillatelsen på 2500 liter rotenonløsning som MD ga 02.02.2001 (hvorav 1200 liter er nyttet), samt en reserve på 400 liter i tilfelle større vannføring enn under våraksjonen. Fylkesmannen viser til at ved en eventuell tillatelse til høstbehandling vil det ikke være aktuelt med vårbehandling i 2002. SFT forstår søknaden dithen at det dreier seg om rotenonløsningen CFT-legumin.
SFTs vurdering
Vår uttalelse til søknaden er basert på forurensningsmessige hensyn og på ovennevnte rapporter. Alternative metoder som fiskesperrer nevnes i søknaden og det vises til at det i tillegg til fiskesperren nederst i Figga også er bygget fiskesperrer i to sidelever til Ogna. Det vises også til at det er prosjektert ytterligere fiskesperrer i tre andre sidevassdrag. SFT ser positivt på tiltak som redusere utslipp av rotenon.
De undersøkelser som er gjort under og etter rotenonbehandlingen våren 2001, har gitt nyttig informasjon om effekter av rotenonutslipp. I vilkår 4 i tillatelsen av 02.02.2001 står det at overvåkingen "så langt som mulig" også skal omfatte biologisk materiale. Vi kan imidlertid ikke se av rapportene at konsentrasjonen av rotenon eller piperonylbutoksid er målt i biologisk materiale.
Vi viser for øvrig til SFTs tidligere uttalelse av 04.01.01 til søknad om rotenonbehandling av Steinkjervassdraget. SFT mener fortsatt at de akutte effektene av denne type kjemikalieutslipp og størrelsesorden ikke er forenlig med kjemikaliepolitikken som er vedtatt og særlig fordi rotenon er meget giftig og ikke virker artsspesifikt.
Rapporten fra Aquateam: Overvåking av rotenon og piperonylbutoksid under rotenonbehandlingen av Steinkjervassdraget våren 2001.
Målinger av konsentrasjonen av disse to stoffene i vannfasen og i sedimentene ble gjort på fire målestasjoner. Stasjonene var lagt på steder i vassdraget med bløtbunn og roligere vannføring, da man ut fra en tidligere miljørisikovurdering antok at det var mulighet for at disse stoffene kunne binde seg til suspendert materiale og akkumuleres i sedimenter. Piperonylbutoksid ble ganske raskt fjernet fra vannfasen og i sedimentene, mens det gikk 4 dager før rotenon var borte fra vannfasen og to måneder før rotenon var borte fra sedimentene. Rapporten konkluderer med at rotenonbehandlingen sannsynligvis ikke vil føre til langsiktige skader på miljøet i vassdraget.
De øvrige tre rapportene
De øvrige tre rapportene om overvåking av elvemusling, bunndyr og oter vil bli vurdert av DN. Rapportene tyder på begrenset effekt på disse organismene og at de er funnet igjen etter behandlingen. Det bemerkes at elvemusling vil miste to årsklasser ved rotenonbehandlinger både vår og høst. På den annen side er elvemuslingen truet fordi elvemuslinglarvene mister sin vert når G. Salaris parasitterer på laksunger.
Anbefaling om videre oppfølging
Vedrørende det videre behandlingsopplegget vil vi anbefale at det ved høstbehandlingen tas en ny måleserie for sedimentene slik at den blir mer fullstendig mht. måletidspunkter. Vi vil også anbefale at det sikres en bedre koordinering mellom rapporter som tar for seg samme rotenonbehandling. Ovennevnte rapport om bunndyr referer til rotenonmålinger som f.eks ikke nevnes i Aquateams rapport.
SFT har tidligere kommentert at det vil være en belastning for miljøet med gjentattebehandlinger mht. reetablering av bunnfaunaen. Det er nå mindre bekymring for eventuelle negative langtidseffekter knyttet til bruk av rotenon og piperonylbutoksid på bakgrunn av etterundersøkelsene, jf. Aquateams rapport.
Med hilsen
Trond Syversen
Direktør for Lokalmiljøavdelingen
Kopi til:
DN, Tungasletta 2, 7468 Trondheim
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 7734 Steinkjer
Fylkesveterinæren for Trøndelag, Statens hus, 7468 Trondheim