
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Utredning av helse- og miljørisiko til dumpet ammunisjon i Mjøsa
23.07.01 SFTs pålegg av 26.09.00 til Nammo as og DKØ om å gjennomføre en nærmere utredning av helse- og miljørisiko til dumpet ammunisjon i Mjøsa er ikke godt nok oppfylt. Manglende opplysninger og vurderinger skal sendes SFT innen 1. november 2001.
Distriktskommando Østlandet
Postboks 4024
2306 HAMAR
Nammo AS
Postboks 142
2806 Raufoss
Dato: 04.07.01
Vår ref.: 2001/262-
Utredning av helse- og miljørisiko til dumpet ammunisjon i Mjøsa
SFTs pålegg av 26.09.00 til Nammo as og DKØ om å gjennomføre en nærmere utredning av helse- og miljørisiko til dumpet ammunisjon i Mjøsa er ikke godt nok oppfylt. Manglende opplysninger og vurderinger skal sendes SFT innen 1. november 2001. Likelydende brev sendes til Nammo as og DKØ.
Bakgrunn
Det ble i november i 1999 funnet gjenstander og beholdere på 180 m dyp i Mjøsa som ble antatt å være dumpet av Raufoss ASA og/eller Forsvaret i perioden 1940-1970. Raufoss ASA sendte SFT den 28. januar 2000 en redegjørelse for ammunisjonsfabrikkens dumping av ammunisjon utfra arkivmateriale ved bedriften. Distriktskommando Østlandet (DKØ) sendte en liknende redegjørelse for Forsvarets dumping av ammunisjon i Mjøsa den 31. januar 2000. Rapportene ble av SFT sendt til Norsk institutt for vannforskning, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Statens institutt for folkehelse for uttalelse. Nammo as og DKØ ble pålagt å gjennomføre en nærmere utredning av helse- og miljørisikoen av det dumpede materialet basert på miljøundersøkelser på dumpeområdene og kartlegging av fare for lekkasjer fra ammunisjonsavfallet på dumpeområdene i brev fra SFT den 26. september 2000. En utredning ble sendt SFT den 30. mars 2001 av Forsvarets bygningstjeneste, som ledet utredningsarbeidet på vegne av DKØ og Nammo as. Utredningen ble sendt ut på høring til kommuner, fylkesmenn, miljøorganisasjoner, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Statens institutt for folkehelse med høringsfrist den 7. mai 2001.
Mjøsa er drikkevann for fem kommuner og det er 11 drikkevannsinntak plassert i Mjøsa i tillegg til direkte inntak til fritidshytter og bruk som næringsvann i industrien. Flere av de stoffene som er oppgitt i rapportene er giftige/meget giftige, etsende/irriterende og meget eksplosjonsfarlige. Vanninntaket til vannforsyningen på Gjøvik ligger 1-2 km lenger nord opp i Mjøsa på samme dyp som funn av dumpet ammunisjon. Det har derfor vært av stor betydning å få kartlagt mengder og typer "avfall" som er dumpet i Mjøsa, samt å få en vurdering av sikkerhets og ev. miljø- og helserisiko som dumpingen kan medføre på sikt.
Konklusjoner og sammenfatning i utredningen fra DNV
Sedimentene er lite forurenset av tungmetaller. Det er ikke registrert noen sammenheng mellom registrerte tungmetallkonsentrasjoner i sedimentene og funn av ammunisjon. Registrerte tungmetallkonsentrasjoner antas å gjenspeile det generelle forurensningsnivået i Mjøsa. Tungmetallnivåene i vannet er så lave at de oppfyller kravene til drikkevann. Det er ikke påvist sprengstofforbindelser i vann eller sediment over deteksjonsgrensen.
Kartlegging av bunnen viste kun intakt ammunisjon på overflaten eller tomme hylser. Sprengstoff i granater og håndvåpenammunisjon dumpet i Mjøsa er omgitt av stål eller messing av varierende tykkelse. Utfra et forsiktig anslag for korrosjonshastigheten til messing og stål antas stålhylser teoretisk å være gjennomkorrodert etter 400 - 500 år og messing etter 1500 år.
Når sprengstoffet en gang i fremtiden blir frigjort til sediment/vann antas følgende å være sannsynlig; sprengstoffet er helt eller delvis nedbrutt, det er tildekket av sediment, en stor del bindes til sedimentene og spredning til vannmassene er forholdsvis begrenset.
Det konkluderes med at det i dag er ingen eller meget liten sannsynlighet for at den dumpede ammunisjonen vil føre til spredning av miljøgifter til vann eller sediment forutsatt at den får ligge i ro.
Uttalelse fra Gjøvik kommune
Gjøvik kommune ønsket særlig svar på spørsmål knyttet til faren for utlekking og spredning til kommunens drikkevannsinntak og var initiativtaker til at avdekkingen av dumpet materiale skulle følges opp fra myndighetene. De etterlyser, med bakgrunn i pålegget,
- en modellberegning om spredningsforhold og vurdering av spredningsfare for potensielle helseskadelige stoffer til kommunens drikkevannsinntak.
- Større undersøkelse av dyreplankton og bunnlevende organismer fra området rundt det dumpede materiale.
I tillegg ønsker de en klar anbefaling i forhold til eksplosjonsfare ved ankring, fiske og installasjoner av VA-tekniske anlegg på mjøsbunnen.
Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oppland ønsket en vurdering av både sikkerhetsrisiko og eventuell miljø- og helserisiko som det dumpede materialet kan representere på lang sikt, både med hensyn til vannkvalitet og vanninntak, og mulig akkumulering av miljøgifter oppover i næringskjeden. De finner at det ikke er gjort tilstrekkelige undersøkelser av fisk eller bunnlevende organismer i utredningen til å kunne trekke en konklusjon om eventuell akkumulering av stoffer som kan forbindes med den dumpede ammunisjonen i levende organismer. Fylkesmannen finner det derfor hensiktsmessig at overvåking av akkumulering av disse stoffene i levende organismer skal legges inn som en del av den langsiktige overvåkingen av Mjøsa, selvom de utfra de lave konsentrasjonene i sediment og vannprøver finner at det er lite sannsynlig at levende organismer er påvirket så langt.
De er enig i Veritas konklusjon at liten fare for utlekking tilsier at ammunisjonen bør ligge i ro, ettersom opprydding er forbundet med en viss sikkerhetsrisiko.
Uttalelse fra Statens institutt for folkehelse
Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) anser at rapporten synes å gi en tilstrekkelig grundig vurdering av faktisk spredningsfare til sedimenter og vann fra dumpet ammunisjon, og risikoen for miljø- og helseskade ved fremtidig utlekking. De vurderer at ammunisjonen, slik den ligger i dag, ikke utgjør noen økt helserisiko i forhold til drikkevannsinntakene i Mjøsa. At ikke SFTs pålegg om vurdering av fysiske parametre av betydning for spredningsforhold og modellberegninger av potensialet for spredning til vanninntak er besvart i rapporten antas av Folkehelsa å være begrunnet med resultatene fra undersøkelsene som viser lav risiko for utlekking fra ammunisjonen på kort og lang sikt.
Basert på konklusjonene i DNVs rapport vil de understreke betydningen av at ammunisjonen får ligge i ro.
Uttalelse fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern finner at vurderingen i rapporten samsvarer med deres oppfatning av det sikkerhetsmessige i saken og mener at eksplosivene bør bli liggende urørt ut i fra sikkerhetsmessige grunner. De anbefaler at stedet merkes på egnet måte og følges opp med passende intervaller.
SFTs vurdering og konklusjon
SFTs pålegg av 26.09.00 omfattet en nærmere utredning av eksponeringspotensialet og helse- og miljørisiko til den dumpede ammunisjonen. Utredningen skulle gi en vurdering av risiko for utlekking og spredning av skadelige stoffer fra den dumpede ammunisjonen til sediment, biota og vannmassene i Mjøsa, akkumulering i vannlevende organismer samt risiko for at mennesker blir eksponert gjennom bruk av Mjøsa som drikkevann, badevann og fiskevann. Grunnlaget for denne vurdering skulle være undersøkelser av vann, sedimenter og bunnlevende organismer for relevante kjemikalier og fysiske parametre på dumpingområdet.
Det er viktig at vurderingen av eksponering og helse- og miljørisiko er grundig, særlig da Mjøsa er viktig regionalt som drikkevann. SFTs vurdering er at rapporten har mangler og er uklar når det gjelder grunnlaget for antagelser som er gjort. Deler av pålegget fra SFT er ikke oppfylt og en begrunnelse for dette mangler. Vurderingen av eksponeringspotensialet og helse- og miljørisiko i dag og i fremtiden er derfor ikke grundig nok.
Alle sprengstoffer som ble antatt å være dumpet utfra arkivmateriale på Raufoss ammunisjonsfabrikk er ikke omfattet av undersøkelsen. En vurdering av risikoen for tilstedeværelse av, mulig helse- og miljøeffekt av og eksponering av menneske og miljø av disse sprengstoffene er nødvendig i vurderingen av helse- og miljørisikoen til den dumpede ammunisjonen. Eksponeringspotensialet, mulig helse- og miljøeffekt bør i tillegg belyses bedre i vurderingen av helse- og miljørisiko til de sprengstoffer og tungmetaller som nå er omfattet i utredningen sendt SFT.
I rapporten er opptak og akkumulering i bunnlevende organismer dårlig kartlagt for tungmetallene og mangler for sprengstoffene. I en utredning av eksponeringspotensialet skal risikoen for opptak og akkumulering av de ulike tungmetallene og sprengstoffene i levende organismer vurderes og vurderingene bør være basert på undersøkelse av opptak og akkumulering av tungmetaller og sprengstoff i bunnlevende organismer på stedet, eventuelt være basert på stoffenes egenskaper og andre undersøkelser.
Fysiske parametre og spredningsforhold på dumpingområdet er ikke kartlagt og en vurdering av risikoen for spredning av helseskadelige stoffer til Gjøvik kommunes vanninntak utfra fysiske parametre og spredningsforhold på dumpingområdet mangler. Korrosjonsrater for emballasjene er ikke vurdert i forhold til fysiske parametre på dumpingområdet eller innhold.
Manglende opplysninger og vurderinger skal sendes SFT innen 1. november 2001.
Vurderingen av eksponeringspotensialet og helse- og miljørisiko til det dumpede materialet skal inneholde:
- Vurdering av eksponeringspotensialet og helse- og miljørisiko til alle sprengstoffer, tungmetaller og nedbrytningsprodukter (oppgitt i redegjørelse fra Raufoss, datert 28. januar 2000). Vurderingen skal være basert på alle relevante parametre, også data på opptak og akkumulering i menneske, levende organismer og miljø.
- Kartlegging av fysiske parametre som vil ha betydning for vurdering av spredningsforhold. Kartleggingen må gi et godt nok grunnlag for å tilfredsstillende kunne vurdere risiko for spredning til drikkevannsinntak og andre vanninntak.
- Vurdering av lekkasjerate og risiko for store lekkasjer i fremtiden utfra emballasjenes beskaffenhet, materialets holdbarhet, innhold av etsende stoffer og fysiske forhold på dumpingstedene.
- Vurdering av potensialet for spredning av helseskadelige stoffer til drikkevannsinntak og andre vanninntak i nærheten av dumpingområdet ved hjelp av modellberegninger.
Likelydende brev sendes til Nammo as og DKØ.
Dersom deler av det ovennevnte ikke anses nødvendig skal det begrunnes med grunnlag i tilgjengelige data.
Når en fullstendig rapport foreligger kan SFT med hjemmel i forurensningsloven § 37, jfr. §§ 28 og 86 om nødvendig stille krav om tiltak og ytterligere undersøkelser.
Med hilsen
Signe Nåmdal (e.f.)
Seksjonssjef
Liselott Säll
Avdelingsingeniør
Kopi til:
Raufoss ASA,
Fylkesmannen i Oppland,
Fylkesmannen i Hedmark,
Fylkesmannen i Oslo og Akershus,
Østre Toten kommune,
Stange kommune,
Hamar kommune,
Ringsaker kommune,
Eidsvoll kommune,
Gjøvik kommune,
Miljøstiftelsen Bellona,
Statens institutt for folkehelse,
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern,
Forsvarets bygningstjeneste
Tidligere brev i saken:
- Dumpet ammunisjon i Mjøsa: Pålegg om undersøkelse i medhold av forurensningsloven § 51 [Brev til Nammo AS, 26.09.00]
- Dumpet ammunisjon i Mjøsa: Pålegg om undersøkelse i medhold av forurensningsloven § 51 [Brev til Distriktskommando Østlandet, 26.09.00]