
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Boring av brønn 6710/6-1 (Castor) i PL 219 med boreriggen Transocean Arctic: Krav til beredskap mot akutt forurensning
Norsk Hydro Produksjon as
Postboks 7190
5020 Bergen
Dato: 13.07.01
Vår ref.: 2001/908- 441
Boring av brønn 6710/6-1 (Castor) i PL 219 med boreriggen Transocean Arctic
Krav til beredskap mot akutt forurensning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
SFT stiller med dette krav til beredskap mot akutt forurensning. Kravene er basert på Hydros egne analyser og beredskapsplan, høringsinstansenes uttalelser og SFTs egne vurderinger. SFT har valgt å skjerpe kravene til responstid i forhold til Hydros forslag til beredskapsløsning.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vi viser til oversendt miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av brønn 6710/6-1 i PL 219 med boreriggen Transocean Arctic (deres ref. NH/SFT-B-4370/01), samt øvrig kommunikasjon om beredskapsløsning.
Denne dokumentasjonen ble, sammen med søknad om utslippstillatelse, sendt på høring 29.05.2001 med frist 29.06.2001. En oppsummering av høringsuttalelsene og SFTs vurdering av disse følger nedenfor. På bakgrunn av høringskommentarene og egne vurderinger stiller SFT skjerpede krav til beredskapen. Vilkår for planlagte utslipp er gitt i utslippstillatelse for brønn 6710/6-1 av 13.07.2001, vår ref. 2001/912 448.1. Her er også høringsuttalelser knyttet til søknaden om utslippstillatelse oppsummert og kommentert.
1. Oppsummering av høringsuttalelser vedrørende miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse
Havforskningsinstituttet (HI)
HI påpeker at fordi boringen skal foregå på høsten i henhold til gjeldende borerestriksjoner, vil den hverken komme i konflikt med gytende torsk eller sild. Et eventuelt konfliktområde for denne boringen kan være forurensning av bunnsubstratet og forstyrrelse av innvandrende voksen sild fra Norskehavet på vei inn Vestfjorden for å overvintre. HI bekymrer seg først og fremst om konsekvensene av et eventuelt olje/gassfunn i disse områdene. HIs skepsis til boring i et så miljøfølsomt område har økt siden 1998. Grunnen til det er at bruken av Røstbanken som gyteområde har økt i omfang både når det gjelder norsk-arktisk torsk og sild.
Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet legger vekt på at analysearbeidet fremstår som et grundig og detaljert arbeid. De mener videre at det er svært viktig at det stilles strenge krav til omfanget og grundigheten av analysearbeidet da leteboringen skal foregå i det Fiskeridirektoratet karakteriserer som et høyrisikoområde med hensyn på værforhold i relasjon til potensielle skadevirkninger ved akutte oljeutslipp. Vedrørende beredskap for akutte oljeutslipp vil fiskeridirektoratet fremheve viktigheten av at relevant beredskapsutstyr er raskt tilgjengelig og dimensjonert etter de rådende forhold som kan forventes i influensområdet.
Direktoratet for naturforvaltning (DN)
DN påpeker at det inngår såkalte spesielt miljøfølsomme områder (SMO) i boringens influensområde. Ved igangsetting av aktivitet som kan true SMO må strenge føre-var hensyn legges til grunn. DN understreker at ved utforming av endelig beredskap må det legges vekt på å få ned responstiden i forhold til å beskytte SMO.
Norges Fiskarlag
Norges Fiskarlag slutter seg til uttalelse fra Samarbeidsrådet Nord. Samarbeidsrådet Nord påpeker at området er av enorm betydning som gyteområde for våre viktigste fiskeslag samt at influensområdet omfatter store sjøfuglbestander. På denne bakgrunn mener de myndighetene legger altfor liten vekt på hvilken betydning et uhell i området vil kunne ha både for fiskerinæringa og kystbefolkningen som helhet. De mener videre at den mekaniske oljevernberedskapen er verdiløs i dette området, da bølgehøyden som oftest er høyere enn det oppsamlingsutstyret kan håndtere. Samarbeidsrådet utelukker bruk av dispergeringsmidler, da effekten ikke er godt nok utredet i fiskerinæringas øyne.
Samarbeidsrådets største ankepunkt er imidlertid de kontinuerlige utslippene under både leteboring og eventuell drift. I tillegg har de sterke innvendinger til at operatøren skriver at perioden august-oktober er en stille periode med liten eller ingen fiskeriaktivitet. Samarbeidsrådet anfører at arealbeslaget i et område hvor det drives yrkesfiske medfører fangsttap.
Samarbeidsrådet mener videre at det ikke er akseptabelt at operatøren ved en tallfesting av skadevirkningene på sjøfugl skal kunne skaffe seg legitimitet til å igangsette en virksomhet med store negative konsekvenser. Ut fra en total vurdering hvor hensynet til det marine miljøet, fiskeressursene og sjøfuglbestandene er overordnet, vil Samarbeidsrådet Nord fraråde at det gis tillatelse til leteboring i Nordland VI.
Norges Miljøvernforbund (NMF)
NMF påpeker at det i miljørisikoanalysen er vurdert med stor sannsynlighet at svært sårbare bestander av sjøfugl og kystområder i Lofoten, Vesterålen og Vestfjorden vil bli forurenset ved et eventuelt oljeutslipp. Dette mener NMF er fullstendig uakseptabelt. Videre finner de det svært beklagelig at miljørisikoanalysen kun vurderer et oljeutslipp som en mindre, kortvarig hendelse uten kronisk forurensningsfare for fugl- og dyreliv. NMF påpeker vanskelighetene med å gjennomføre et forsvarlig oljevern ved redusert dagslys, 3-4 meters bølger og en effektiv mekanisk bekjempelse på maks. 66 %. I en slik situasjon mener NMF at sannsynlighetsberegninger for utslipp og miljøkonsekvenser ikke er noe verdt.
NMF kan på denne bakgrunn ikke akseptere at det tillates leteboring etter olje og gass på Nordland VI. Dersom deres henstilling ikke tas til følge krever NMF at det etableres et mobiliseringslager på Røst under leteboringen. Systemene mener de må være operative i løpet av 6 timer.
2. Norsk Hydros kommentarer til høringsuttalelsene
Norsk Hydro Produksjon a.s (Hydro) har vurdert samtlige uttalelser, og ser at flere av de momenter som trekkes frem er relatert til en mulig fremtidig permanent produksjon av hydrokarboner i denne regionen. Hydro kan ikke se at det er fremmet kommentarer som endrer på de forutsetninger og de konklusjoner som Hydro har presentert for tilsynsmyndighetene i forbindelse med den planlagte leteaktiviteten.
3. SFTs kommentarer til høringsuttalelsene
Nordland VI er besluttet åpnet for leteboring. Høringsuttalelser angående åpning av området og eventuell produksjon blir derfor ikke kommentert. SFT deler høringsinstansenes bekymring for skader på miljøet i området som følge av en eventuell permanent produksjon av hydrokarboner fra feltet. Vi viser i denne forbindelse til våre kommentarer til Miljøverndepartementet (ref. 93/6625-2, datert 22.12.1993) i forbindelse med konsekvensutredningen for åpning av Skagerak og Midt Norge for leteboring, blant annet Nordland VI hvor Castorprospektet befinner seg. SFT anbefalte den gang at Nordland VI ikke burde åpnes. Vi viser også til våre kommentarer i forbindelse med 15. konsesjonsrunde hvor blokk 219 skulle utlyses (ref. 94/5942-8, datert 09.12.1994). Også i denne sammenheng anbefalte SFT at blokken ikke burde utlyses.
Hydros analyser viser at miljørisiko ligger i ALARP-området, det vil si over 50% av operatørens akseptkriterier. Dette innebærer derfor behov for å vurdere risikoreduserende tiltak. Helt konkret viser analysen at miljørisiko ligger oppe på 93% av akseptkriteriet for høyeste skadekategori (restitusjonstid på over 10 år) for Sunnlandsfjorden, som betegnes som strand-VØK. (VØK: Verdsatt Økosystem Komponent) For de andre utvalgte VØK'ene er miljørisiko vurdert å være godt innenfor akseptkriteriene og også under ALARP-nivå.
Hydro har utarbeidet en beredskapsplan oljevern for denne aktiviteten. Planen er basert på NOFOs regionale planverk samt avtaler som er inngått for å møte de beredskapsbehov som selskapet har identifisert. Det planlegges 5 barrierer, bekjempelse i åpent hav, oppsamling i kystsonen, beskyttelse av kystnære miljøressurser, bekjempelse i strand/tidevannssonen og strandsanering.
Sannsynligheten for at en utblåsningssituasjon skal oppstå, har Hydro beregnet til å være svært liten. I tillegg er utblåsningsraten begrenset som følge av forventet oljetype og geologiske forhold.SFT mener at dettetil sammen gjør at miljørisiko forbundet med akutt forurensning kan være akseptabel for en enkelt leteboring. Boringen foregår i et begrenset tidsrom og i en periode av året hvor værforholdene er relativt gode. Beredskapsanalysen viser til at det i september kan forventes bølgehøyder over 2,5 meter i ca 27 % av tiden. Det vil si at mekanisk oppsamlingsutstyr vil kunne ha god effekt i 73 % av tiden. Hydro planlegger med at det første havgående oljevernsystemet ligger ved plattformen og vil ha en responstid på 2 timer. System nr. 2 vil ha en responstid på 12 timer. De øvrige 2 havgående systemer vil en responstid på 24 timer. På grunn av boringens nærhet til land og sårbare miljøressurser, mener SFT det er behov for å skjerpe responstiden for system nr. 2. Vi mener det også er behov for en innskjerping av responstiden for barriere 3, dvs. den delen av beredskapen som er beregnet for beskyttelse av kystnære miljøressurser.
4. Krav til beredskap mot akutt forurensning
Vi viser til beredskapsplan mot akutt forurensning som er utarbeidet for brønn 6710/6-1 i PL 219 pkt. som beskriver beredskapsløsningen. SFT fastsetter følgende tilleggskrav:
- Responstiden for system nr. 2 i barriere 1 settes til 9 timer.
- Responstiden for barriere 3 skal være minimum den tid det tar eventuell olje å nå land.
- Dersom det viser seg at eventuell olje er voksrik, skal operatør sørge for å ha tilstrekkelig opptakskapasitet for å kunne håndtere slik olje.
- Operatør skal orientere SFT før oppstart av boring i oljeførende lag.
- Operatøren skal orientere SFT (v/beredskaps- og kontrollavdelingen, Horten) om eventuell planlagt brønntesting minst én uke før testingen finner sted, slik at SFT kan fly over området med sitt overvåkingsfly. Meldingens innhold skal være i samsvar med spesifikasjon gitt i SFTs brev av 04.02.99. I tillegg skal melding sendes SFT senest én virkedag før testingen starter. Kostnadene ved den delen av overvåkingen som går ut over rutinemessig overvåking vil bli belastet operatøren.
6. Klagebehandling
SFTs vedtak om spesifikke krav til virksomheten er fattet i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) §§ 40 og 41.
Kravene til virksomheten kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter innen 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Eventuell klage skal angi hvilke forhold klagen omfatter, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes SFT.
Med hilsen
Morten Hauge (e.f.)
Seksjonssjef
Ole Kristian Bjerkemo
Senior Rådgiver