I føge adresseliste 

Dato: 29.06.01
Vår ref.: 2001/1086-1 

Forskrift om behandling av tillatelser etter forurensningsloven

Anmodning om kommentarer innen 15. oktober 2001 

Forslaget til forskrift om behandling av tillatelser etter forurensningsloven er dels gjennomføring av de viktigste bestemmelsene i EUs direktiv om integrert forurensningsbekjempelse og kontroll (IPPC-direktivet), dels en revisjon av forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven fra 1983. Forskriften samler disse reglene og foretar en viss forenkling. Forskriften er en utdypning og presisering av forurensningsloven og gjeldende praksis og har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Forslaget kan videreutvikles og derved bidra til ytterligere forenkling av behandlingsmåten for utslipp. Kommentarer bes sendt Statens forurensningstilsyn innen 15. oktober 2001.

1. Bakgrunn

Bakgrunnen for forslaget til ny forskrift er gjennomføring av de viktigste bestemmelsene i rådsdirektiv 96/61 om integrert forurensningsbekjempelse og kontroll (IPPC-direktivet), som er innlemmet i EØS-avtalen. Norsk lovgivning og praksis ble ansett å være i samsvar med direktivet allerede før det trådte i kraft for Norge i oktober 1999. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) fra 1983 bygger på det samme hovedprinsipp som direktivet, om at alle utslipp fra en virksomhet skal vurderes under ett og reguleres samlet. I forbindelse med gjennomføring av direktivet i Norge ble forurensningsloven endret på ett punkt for å gi klarere hjemmel for direktivets prinsipp om at energi skal utnyttes effektivt. European Surveillance Authority (ESA) har nylig gjennomgått Norges implementering og stilt spørsmål ved om direktivet, som på flere punkter er mer detaljert enn forurensningsloven, på noen punkter burde vært kommet mer direkte til uttrykk i generelle regler, selv om norsk lov og forvaltningspraksis innholdsmessig oppfyller direktivets innhold. Miljøverndepartementet besluttet på denne bakgrunn å utarbeide en ny forskrift som innarbeider hovedprinsippene i IPPC-direktivet mer konkret i norsk rett.

Samtidig har man funnet det hensiktsmessig å gjennomgå eksisterende forskrifter om saksbehandling for konsesjonssaker fra 1983 som bl.a. gir utvidede rettigheter til berørte og allmennheten til å uttale seg før det fattes vedtak. Disse reglene var modne for modernisering på bakgrunn av snart 20 års praksis.

Forslaget til forskrift samler disse elementer i ett regelverk. Det er lagt vekt på at forskriften på sikt skal kunne utbygges med flere selvbærende elementer og slik bidra til ytterligere forenkling av reguleringsmåten for utslipp.

2. Hovedinnhold

Her gis en oversikt over hovedinnholdet i forslaget. Forøvrig vises til kommentarene til de enkelte bestemmelser.

Forskriften nedfeller de viktigste elementene i IPPC-direktivet. Bestemmelsene er i nødvendig grad tilpasset norsk terminologi og praksis. De viktigste bestemmelsene er samlet i kapittel 4 og er gjort gjeldende for de typer virksomheter direktivet omfatter, og som er listet i vedlegg I. Dette er forurensende virksomhet innenfor visse bransjer og av en viss størrelse - i dag omlag hundre konsesjonsbehandlede virksomheter i det norske systemet. I det alt vesentlige behandles disse sakene av Statens forurensningstilsyn, SFT.

Den som driver virksomhet som er listet i vedlegg I skal drive sin virksomhet i henhold til grunnleggende prinsipper i § 8. Forurensningsmyndigheten legger disse hovedhensyn til grunn ved sin behandling av tillatelsen, og skal også sette vilkår som er utslag av de samme hensyn, jf. § 9. Et hovedhensyn er at utslippsgrenser som minimum skal settes i henhold til hva de beste tilgjengelige teknikker (BAT) kan yte. Hva som er BAT er nærmere definert (jf. § 8 siste ledd. Tekniske veiledningsdokumenter (BAT Reference Documents) (BAT) vil etterhvert bli utarbeidet i EU for grupper av virksomheter som omfattes av vedlegg I, og vil veilede myndigheten i hva som anses som BAT i den enkelte bransje. Forurensningsmyndigheten kan stille strengere utslippskrav enn det som følger av BAT.

Forskriftens andre hovedelement er en videreføring av hovedprinsippene i gjeldende forskrifter om saksbehandling etter forurensningsloven fra 1983, hvor særskilt berørte og allmenheten gis rett til å uttale seg før det fattes vedtak i konsesjonssak. Disse reglene er samlet i kapittel 3 og gjelder alle konsesjonssaker. Det er søknaden som varsles eller legges ut til allmenn høring. Reglene er gjort medienøytrale og åpner for større fleksiblitet i gjennomføringsmåten. På samme måte som i dagens forskrift er det hjemmel for å gjøre unntak fra varslingsplikten. Adgangen til å gjøre unntak er ikke ubetinget. Det er forsøkt gjort tydeligere enn tidligere hvilke betingelser som må være oppfylt for unntak. Avgjørelsen vil i likevel en viss grad være skjønnsmessig og forurensningsmyndigheten må foreta et forsvarlig skjønn hvor hensynet miljøet og allmennhetens interesse i deltakelse vil veie tungt.

Når det gjelder direkte varsel til sakens parter etter § 4 og de som har krav på direkte varsel etter § 5, skjer underretningen normalt gjennom skriftlig forhåndsvarsel. Dette vil kanskje i fremtiden kunne erstattes med for eksempel elektronisk saksbehandling. Når det gjelder varsel til allmennheten er praksis i dag at vedtaket kunngjøres i to aviser som normalt leses på stedet. Ettersom flere og flere får tilgang til Internett vil dette kanskje også i fremtiden kunne erstattes av elektronisk kunngjøring på SFTs offisielle hjemmesider og/eller andre egnede nettsteder.

Kapittel 6 om tillatelsen inneholder presiseringer av hva en tillatelse gjelder for og hvor lenge. Blant annet at de faktiske forhold tillatelsen baserer seg på, også er en rammebetingelse. Dersom det skjer endringer driftsmessige eller andre faktiske forhold, må den som har tillatelse gjøre forurensningsmyndigheten oppmerksom på dette slik at forholdet til tillatelsen kan bli vurdert. Det er viktig at det skjer i god tid før nye tiltak settes i verk. Søkeren må påregne at det skal være tid til en forsvarlig vurdering av miljøforholdene og en regulær saksbehandling.

Forskriften vil bli fastsatt av Miljøverndepartementet og tre i kraft fra 1.1.2002.

3. Konsekvenser

Forskriften inneholder ingen nye plikter for konsesjonspliktig virksomhet og inneholder forøvrig presiseringer og utfyllinger i samsvar med gjeldende rett og praksis. Forskriften medfører ingen økte økonomiske byrder eller administrasjon, men kan tvert imot innebære en viss positiv gevinst i form av forenkling på kort og lengre sikt til fordel både for forvaltningen og de reglene gjelder.

4. Frist m.v.

Synspunkter på forskriftsutkastet sendes Statens forurensningstilsyn, Postboks 8100 Dep., 0032 Oslo, innen 15. oktober 2001.

De som ønsker det kan få rådsdirektiv 96/61 om integrert forurensningsbekjempelse og kontroll (IPPC-direktivet) kan finne det på http://www.sft.no/lover/ eller ved henvendelse til SFT.

Høringsforslaget er sendt sentrale organisasjoner og det forutsettes at disse videreformidler forslaget i nødvendig utstrekning til sine medlemmer.

Forslaget er lagt ut på SFTs hjemmesider under http://www.sft.no/nyheter/horing/

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

Ingrid Bjotveit
Direktør i Næringslivsavdelingen

Vedlegg:
Forslag til forskrift med kommentarer

Adresseliste
Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Pb 8004 Dep, 0030 Oslo
Barne- og familiedepartementet, Pb 8036 Dep, 0030 Oslo
Finans- og tolldepartementet, Pb 8008 Dep, 0030 Oslo
Fiskeridepartementet, Pb 8118 dep, 0032 Oslo
Forsvarsdepartementet, Pb 8126 Dep, 0032 Oslo
Justisdepartementet, Pb 8005 Dep, 0030 Oslo
Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet, Pb 8119 Dep, 0032 Oslo
Kommunal- og regionaldepartementet, Pb 8112 Dep, 0032 Oslo
Kulturdepartementet, Pb 8030 Dep, 0030 Oslo
Landbruksdepartementet, Pb 8007 Dep, 0030 Oslo
Nærings- og handelsdepartementet, Pb 8014 Dep, 0030 Oslo
Olje- og energidepartementet, Pb 8148 Dep, 0033 Oslo
Samferdselsdepartementet, Pb 8010 Dep, 0030 Oslo
Sosial- og helsedepartementet, Pb 8011 Dep, 0030 Oslo
Utenriksdepartementet, Pb 8114 Dep, 0032 Oslo
Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim
Norsk polarinstitutt, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø
Riksantikvaren, Pb 8196 Dep, 0034 Oslo
Statens Kartverk, Serviceboks 15, 3504 Hønefoss
Direktoratet for arbeidstilsynet, Postboks 8103, Dep, 0032 Oslo
Direktoratet for brann og eksplosjonsvern, Postboks 355, Sentrum, 3101 Tønsberg
Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger
Statens helsetilsyn, Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo
Folkehelsa, Postboks 4044 Torshov, 0403 Oslo
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Miljøheimevernet, Pb 2113 Grünerløkka, 0505 Oslo
Miljøstiftelsen Bellona, Pb 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo
Natur og Ungdom, Torggt. 34, 0183 Oslo
Norges Miljøvernforbund, Pb 593, 5011 Bergen
Norges Naturvernforbund, Pb 342 Sentrum, 0101 Oslo
Verdens Naturfond WWF Norge, Pb 6784 St Olavs pl, 0130 OSLO
Den norske Turistforening, PB 7 Sentrum, 0101 Oslo
Greenpeace Norden, Postboks 6803 St Olavs plass, 1030 Oslo
Framtiden i våre hender, Postboks 4743 Sofienberg, 0506 Oslo
Norges Velforbund, Pottemakerveien 8, 0954 OSLO
Norges Fiskarlag, Pirsenteret, 7005 Trondheim
Norges Jeger- og fiskerforbund, Postboks 94, 1360 NESBRU
Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), Nedre Slottsgate 25, 0157 Oslo
Friluftsrådenes Landsforbund, Gamle Drammensvei 203, 1300 Sandvika
Kommunenes Sentralforbund, Pb 1378 Vika, 0114 Oslo
Landsorganisasjonen i Norge, Youngsgata 11, 0181 Oslo
Norsk renholdsverks-forening, Nedre Vollgt. 3, 0158 Oslo
Næringslivets Hovedorganisasjon, Pb 5250 Majorstua, 0303 OSLO
Prosessindustriens Landsforening, Pb 5487 Majorstua, 0305 Oslo
Teknologibedriftenes Landsforening, Pb 7072 Majorstua, 0306 OSLO
Maling og Lakkfabrikkenes Forbund, Stensberggt. 27, 0170 Oslo
Oljeindustriens Landsforening, Pb. 547, 4001 Stavanger
Rådgivende ingeniørers forbund, Pilestredet 56, 0167 Oslo