Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo 

Oljedirektoratet
Postboks 600
4003 Stavanger

Dato: 11.09.01
Vår ref.: 2000/1269-

Om klager fra Norges Miljøvernforbund, Bellona og Natur og Ungdom på SFTs vedtak om utslippstillatelse og krav til beredskap mot akutt forurensning ved Norsk Agips boring av brønn 7122/7-2 i Barentshavet

SFTs behandling av klagene og anbefaling til Miljøverndepartementet
------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Klagernes hovedankepunkter er at oljevernberedskapen ikke er tilfredsstillende, at Norsk Agips beregninger av anslåtte utslippsmengder er feilaktige og at miljørisiko- og beredskapsanalysene er mangelfulle.

Etter SFTs vurdering er miljørisikoen forbundet med Norsk Agips boring av brønn 7122/7-2 innenfor de rammene som gjelder for norsk sokkel for øvrig. Det er lav sannsynlighet for utblåsning og forventet akseptable forhold for beredskapstiltak mot akutt forurensning.

Etter SFTs vurdering er utslippene i forbindelse med leteboringen av begrenset mengde og varighet. SFT har stilt strenge krav til hvilke kjemikalier som tillates sluppet ut, og anser at utslippene ikke vil medføre uakseptable miljøeffekter.

SFT anbefaler Miljøverndepartementet å opprettholde SFTs vedtak om utslippstillatelse og krav til beredskap mot akutt forurensning av 10.08.2001. For utslippstillatelsen anbefaler SFT at det gjøres en liten presisering angående vilkåret knyttet til forbruket av kjemikalier.

Vi viser til klager fra Norges Miljøvernforbund av 28.08.2001, fra Bellona av 31.08.2001 og 07.09.2001 og fra Natur og Ungdom av 30.08.2001 og 03.09.2001 på SFTs vedtak av 10.08.2001 om utslippstillatelse og krav til beredskap mot akutt forurensning til Norsk Agips planlagte leteboring av brønn 7122/7-2, med boreriggen West Alpha. Bellona og Natur og Ungdom klager i tillegg på Oljedirektoratets (ODs) vedtak av 13.08.2001 om samtykke til boringen.

I alle fem klager ble det begjært oppsettende virkning. SFT ga i sitt brev av 04.09.2001 til Norges Miljøvernforbund, Bellona og Natur og Ungdom klagene oppsettende virkning i henhold til forvaltningslovens § 42. Dette ble begrunnet med at tiltaket ikke ville kunne reverseres dersom leteboringen startet før klagebehandlingen var ferdig.

Klager på SFTs utslippstillatelser skal etter gjeldende koordineringsavtale mellom OD og SFT behandles av Miljøverndepartementet (MD) direkte, mens klager på SFTs vedtak om krav til beredskap mot akutt forurensning behandles av MD etter oversendelse fra SFT via OD og Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD). Fordi saken haster sender SFT en samlet vurdering av klagene i et likelydende brev til MD og OD. På denne måten sikres OD og AAD innsikt i saken samtidig som klagebehandlingen ikke forsinkes.

SFT har vurdert Norsk Agips merknader oversendt i telefaks av 31.08.2001, 04.09.2001, 05.09.2001, 07.09.2001 og 10.09.2001.

1. Sakens bakgrunn

SFT fattet 10.08.2001 vedtak om utslippstillatelse og krav til beredskap mot akutt forurensning. Vedtakene ble gitt med hjemmel i forurensningsloven §§ 11, 16, 40 og 41. Vedtaket om utslipptstillatelse ble sendt til Norsk Agip med kopi til OD. Vedtaket om krav til beredskap ble meddelt Norsk Agip via OD i forbindelse med at OD i brev av 13.08.2001, med hjemmel i forskrift om sikkerhet i petroleumsvirksomheten § 15, ga samtykke til leteboring til Norsk Agip med West Alpha i brønn 7122/7-2, tilhørende produksjonslisens 229. Brønnen er lokalisert 85 km nordvest for Hammerfest, med et havdyp på 377 meter. I SFTs oversendelsesbrev til OD av 10.08.2001 ble det presisert at SFT ikke kunne uttale seg om et eventuelt samtykke til boringen før klagefristen på våre to vedtak var utløpt.

2. Klagernes anførsler

Miljøvernforbundet klager i hovedsak over at oljevernberedskapen ikke er tilstrekkelig for boring etter olje og gass i Barentshavet. Videre mener de at å tillate boring etter olje og gass i Barentshavet uten tilfredsstillende oljevernberedskap er et brudd på Stortingets forutsetninger for leteboring i Barentshavet. Til sist påpeker klageren at et oljeutslipp vil få for store konsekvenser for de sårbare økosystemene i Barentshavet og langs kysten av Finnmark.

Bellona har sendt to klager:

Klage 1:
Første klage omhandler SFTs vedtak om utslippstillatelse. Bellona anbefaler at SFT får klarhet i forholdene rundt utslipp av kjemikalier som brukes til testing av Blow Out Preventer (BOP) da det etter Bellonas oppfatning er uklart hvorvidt det er mulig å samle opp denne væsken eller ikke. Videre mener Bellona at tillatelsen må gis som glidende månedsmiddel da det søkes om månedlige utslipp. Dette for å hindre uklarheter i forbindelse med tolkning av tillatelsen for eksempel dersom boreperioden strekker seg over to kalendermåneder men samtidig har en varighet på under fire uker. Bellona ber også SFT se nærmere på årsaken til de store forskjellene i utslipp av gjengefett i forbindelse med boringene til Norsk Hydro på Røst og Norsk Agip i Barentshavet, og at det fattes et vedtak til fordel for miljøet.

Bellona mener at forurensningsloven § 7 må tolkes slik at alle utslipp av stoffer det ikke er gitt spesiell tillatelse til må anses som ulovlig, og at utslipp av såkalte PLONOR-kjemikalier er å anse som forurensning som går inn under forurensningsloven §7 jfr § 6. Bellona mener at såkalte ufarlige kjemikalier inneholder mindre mengder tilsetningsstoffer som kan ha negativ effekt på miljøet slik som hormonhermende effekter.

Bellona mener at tillatelsen skal gi utrykk for hva som maksimalt er tillatt å slippe ut.

Klage 2:
Bellona klager her på ODs vedtak om samtykke av 13.08.2001. Argumentene er imidlertid knyttet til SFTs vedtak av 10.08.2001 vedrørende krav til beredskap mot akutt forurensning og blir behandlet av SFT.

Bellonas ankepunkter er at Stortingets forutsetninger om lik risiko ikke blir oppfylt fordi de mener det ikke lar seg gjøre å ha lik risiko i Barentshavet og i Nordsjøen med dagens teknologi. Videre mener Bellona at de utredninger som er gjennomført er mangelfulle. I dette legger de at følgene av en eventuell produksjonsvirksomhet ikke er utredet. De mener videre at metoden for miljørisikoanalysen ikke er god nok og at bruken av effektivitetstall for oljevernutstyr er lite realistisk.

Bellona mener at uansett hvilke områder av Barentshavet eller hvilken sesong den planlagte virksomheten blir lagt til, så vil svært mange sjøfuglbestander av internasjonal verneverdi stå i fare for å bli meget hardt rammet ved oljesøl.

Natur og Ungdom (NU) har sendt to klager.

Klage 1:
Klagen er knyttet til SFTs utslippstillatelse, og argumentene er at det ikke går klart frem av utslippstillatelsen om det tillates utslipp av alkylfenoler. Klagen viser til alarmerende forskningsresultater fra Havforskingsinstituttet som viser at alkylfenoler påvirker torskens evne til å reprodusere.

NU peker på at det under SFTs revisjon av Norsk Agip høsten 2000 ble avdekket alvorlige brudd på utslippstillatelsen bla for kjemikaliet NF-6, og NU finner det derfor overraskende at SFT gir tillatelse til utslipp av NF-6 med den begrunnelse av at det ikke forventes uakseptabel miljøeffekter. Videre påpeker NU at det under SFTs revisjon ble avdekket fem avvik, og miljøorganisasjonen stiller derfor spørsmål om Agip mangler systematikk, kompetanse og vilje til å følge myndighetenes krav.

NU peker dessuten på at utslipp av kjemikalier, også det som i utgangspunktet er listet som A og B kjemikalier, kan ha konsekvenser for biologien i Barentshavet da man ikke har fått testet disse kjemikaliene på alle organismer.

Klage 2:
Klagen er knyttet til ODs vedtak om samtykke og SFTs vedtak om krav til beredskap mot akutt forurensning. Argumenter knyttet til ODs samtykke og riggspesifikke spørsmål blir behandlet av OD.

Natur og Ungdom mener at beslutningsgrunnlaget for SFTs vedtak om krav til beredskap mot akutt forurensning ikke tilfredsstiller regelverkets krav. De peker på manglende synlig sammenheng mellom miljørisikoanalysen og andre risikoanalyser som berører riggen. De hevder videre at den metoden som er benyttet for analyse av miljørisiko (MIRA), ikke gir et godt nok bilde av reell risiko knyttet til boringen. Dette begrunnes i manglende dokumentasjon av faglig relevans av selskapets akseptkriterier for miljørisiko. De mener at det ikke er tilstrekkelig å vurdere risiko forbundet med den aktuelle boringen, men at også risiko forbundet med andre aktiviteter i området må tas med. Natur og Ungdom viser til at konsekvenskategoriene som brukes i miljørisikoanalysen er basert på restitusjonstid. De mener dette ikke er hensiktsmessig fordi restitusjonstid er et usikkert begrep og fordi analysen ikke ivaretar påvirkning som ikke skyldes et eventuelt oljeutslipp.

Natur og Ungdom mener det ligger store usikkerheter i oljedriftsberegningene og at dette betyr at beredskapsanalysen bli mindre relevant. De påpeker at det er et gjennomgående problem i underlagsmaterialet at usikkerhetsberegninger ikke er dokumentert. Videre mener de at nødvendige VSKTBer (Virksomhetens Spesifikke Krav Til Beredskap) ikke er behandlet i beredskapsanalysen.

Natur og Ungdom etterlyser krav til beredskapskompetanse og etterspør en redegjørelse for hvordan oppsamlet olje skal overføres til tankfartøy. Videre mener de mørketidsproblematikken ikke er godt nok behandlet i beredskapsanalysen, spesielt fordi det ser ut til at boringen drar ut i tid. Natur og Ungdom savner en ytterligere vurdering av bølgehøydens betydning for redusert opptakskapasitet.

Natur og Ungdom er av den prinsipielle oppfatning at virksomhet i Barentshavet ikke er miljømessig forsvarlig. De mener å ha støtte for en kritisk holdning både i uttalelser fra miljøvernmyndighetene og i vedtak i Stortinget fra siste halvår.

3. Norsk Agips merknader til klagene

Merknader til Miljøvernforbundets klage
Norsk Agip viser til sin beredskapsplan som definerer fem uavhengige barrierer for å håndtere et eventuelt akuttutslipp av olje, hvor hver barriere har en nominell oppsamlingskapasitet som overstiger det som er teknisk mulig å slippe ut fra brønnen. Norsk Agip innrømmer at ekstreme værforhold kan gjøre oppsamling umulig, men peker på at erfaring og analyser viser at mulig konsekvens er størst under værforhold der beredskapen er effektiv. Dette skyldes i følge Norsk Agip at kraftig vind og opprørt hav i betydelig grad bidrar til at oljen fordamper eller blandes ned i vannmassene slik at oljens akutte virkninger reduseres kraftig, og reduserer faren for at olje skal nå kysten.

Norsk Agip peker videre på at Barentshavets sydlige deler ikke er mer værhardt enn Nordsjøen i den aktuelle boreperioden. Lysforholdene er også gode og ising vil ikke være noe problem ved boring i september/oktober.

Merknader til Bellonas klage
Klage 1: Agip påpeker at de har valgt en rigg med returlinje fra BOP, noe som medfører at bruk av BOP-væske i all hovedsak vil foregå uten utslipp til vannsøylen. Når det gjelder utslipp av gjengefett, har Agip basert sine anslag på erfaringer fra boring av en brønn i samme området i fjor. Tallene er således verifisert mot tidligere erfaringer, og representerer i følge Agip et korrekt bilde både av forbruk og utslipp. Agip påpeker at det i forbindelse med boring av en avgrensningsbrønn ikke vil forekomme utslipp av produsert vann og at kommentarene knyttet til utslipp av alkylfenoler derfor ikke er relevante for denne boringen. Videre viser de til at Havforskningsinstituttet ikke hadde noen innvendinger mot at utslippstillatelse ble gitt for boring av avgrensningsbrønnen.

Klage 2: Norsk Agip finner ikke grunnlag for å hevde at de sørlige delene av Barentshavet er spesielt sårbare. De mener at å trekke frem forholdene ved Bjørnøya ikke er relevant da de meteorologiske forholdene omkring denne øya ikke er representative for de kystnære områdene rundt Finnmark. Norsk Agip påpeker videre at SFT har pålagt dem en betydelige strengere beredskap enn det de utfra sine beregninger anså som nødvendig for å ivareta en forsvarlig sikkerhet. Basert på en vurdering av miljøet i området og planen for beredskapen mener de at Stortingets forutsetninger ikke er brutt. I forhold til Bellonas henvisning til Namsrettens kjennelse i 1994 om lav beredskapseffektivitet vinterstid viser Norsk Agip til sine boreplaner der det ikke er lagt opp til noen aktivitet vinterstid.

Norsk Agip presiserer at beregningene av miljørisiko er foretatt uten at konsekvensreduserende tiltak som oljevern er inkludert, og at miljørisikoen allikevel er langt under det såkalte ALARP-nivået som ligger 50% under akseptkriteriene. Videre hevder de at sjøfuglforekomstene totalt sett er mye mindre i den aktuelle boreperioden enn i hekkesesongen. Videre viser Norsk Agip til at effektiviteten av oljevernutstyret vil være redusert ved store bølger og mye vind, men at denne typen vær vil føre til økt nedblanding og mindre sjanse for stranding av olje.

Merknader til Natur og Ungdoms klage
Klage 1: Norsk Agip presiserer at det ved leteboring ikke vil bli produsert vann, og derfor heller ikke sluppet ut alkylfenoler. Først ved en eventuell utbygging av olje- og/eller gassfelt i Barentshavet vil spørsmålet omkring produsert vann være aktuelt, og Norsk Agip vil påpeke at utslipp til sjø ikke er den eneste måten å håndtere produsert vann på.

Norsk Agip er enige i at ukritisk bruk av kjemikalier vil kunne gi uante konsekvenser. At Agip fikk et avvik knyttet til kjemikaliet NF-6 skyldes imidlertid at dokumentasjon ikke var innsendt innen fristen gitt fra SFT. Agip påpeker at gjennom kommunikasjon med SFT er det besluttet at NF-6 er et miljøakseptabelt kjemikalium på bakgrunn av foreliggende dokumentasjon.

Tallene for forbruks- og utslippsmengder var ifølge Agip for optimistiske for brønn 7019/1-1 da de møtte uforutsette problemer, noe som ble anmerket ved SFTs revisjon. Agip skriver i sin tilbakemelding at de i forbindelse med revisjonen har brukt SFTs kommentarer for å forbedre interne rutiner.

Klage 2: Norsk Agip viser til at miljørisikoanalysen for brønn 7122/7-2 bygger på det omfattende arbeidet som ble utført før fjorårets borekampanje. Valget av MIRA som metode skyldes at denne er etablert i industrien og i forhold til myndighetene som en anerkjent norm (NORSOK-standard Z-013) og at den er tilstrekkelig konservativ for å ta høyde for usikkerhet ved de forskjellige parametre som brukes som inngangsverdier. De gir Natur og Ungdom rett i at modellen i liten grad fanger opp forholdet mellom de enkelte arter/Verdsatte økologiske komponenter (VØK'er) men at bruken av VØK er det beste alternativet for å ivareta objektiviteten. Norsk Agip påpeker at arbeidet med akseptkriterier for miljø har pågått i oljeindustrien siden begynnelsen av 1990-tallet og de størrelser som en er kommet frem til, er nå allment akseptert i industrien. De mener videre at bruken av restitusjonstid er en fornuftig tilnærming til skadekategori i en rekke sammenhenger, selv om begrepet ikke er entydig definert.

Natur og Ungdom betviler i sin klage opptakseffektiviteten til beredskapsutstyret, men Norsk Agip henviser til at man i samråd med myndighetene har kommet fram til effektivitetstall som skal brukes i analysesammenheng. Disse tallene skal ta høyde for usikkerhet og naturlig variasjon.

Norsk Agip opplyser om at det under boringen av 7122/7-1 ble beregnet oljedrift hvert døgn ut fra de aktuelle meteorologiske forhold. I løpet av hele denne perioden ville det aldri være utslipp som kunne nådd land, samtlige viste at eventuell olje ville drevet videre ut i havet.

4. SFTs merknader til klagene

Generelle kommentarer
SFT vil understreke at utgangspunktet for våre vedtak av 10.08.2001 er at området er åpnet av Stortinget for leteboring selv om SFT frarådet en slik åpning. Våre rammevilkår for saksbehandlingen er at miljørisiko skal være på samme nivå som ved tilsvarende aktiviteter ellers på norsk sokkel. En leteboring er av begrenset varighet, og boretidsbegrensninger i Barentshavet sørger for at boring ikke skal foregå i de perioder av året hvor flest sårbare ressurser er tilstede. I den perioden av året hvor det er åpnet for leteboring inngår også de perioder hvor mulighetene for en effektiv beredskap mot akutt forurensning kan være sterkt begrenset.

Klagerne viser til SFTs brev til Miljøverndepartementet av 08.08.2001 og SFTs syn på videre utvidelse av aktivitetene i Barentshavet. Vår bekymring er i første rekke knyttet til manglende utredning av mulige konsekvenser ved senere produksjon og drift, men også til tildeling av nye blokker for leteboring. Etter vår vurdering har vi fremdeles manglende kunnskap om langtidseffekter av utslipp av produsert vann, olje og andre kjemikalier til marint miljø. Dette gjelder spesielt operasjonelle utslipp av kjemikalier og produsert vann i driftsfasen. Ved en eventuell produksjon i Barentshavet må operatørene derfor forvente meget strenge miljøkrav.

En leteboring utgjør normalt en mindre miljøbelastning enn en produksjonboring. Ved leteboring i nye områder vil derimot flere faktorer gi større usikkerhet i beregningene, både med hensyn til behovet for borekjemikalier og sannsynlighet for akutte utslipp. Brønn 7122/7-2 er imidlertid andre brønn i samme område, og operatør har derfor tilegnet seg bedre kunnskaper om hvordan boringen kan forløpe på sikrest mulig måte ved hjelp av riktig mengde og type borekjemikaler, kunnskap om forventet oljetype og om reservoarforhold og trykkforhold i brønnen. Dette gir en mindre grad av usikkerhet i beregningene.

Det er allikevel faktorer som medfører usikkerhet i beslutningsgrunnlaget. Det finnes ikke sikre definisjoner av betydelig miljøskade, restitusjonstid for en populasjon etter eksponering og skade, eller antall fisk og sjøfugl som befinner seg i et bestemt område til enhver tid. Enkelte spørsmål kan videre forskning gi svar på, mens andre vil forbli usikre. Usikkerheten gjelder alle boringer som utføres på norsk sokkel. Petroleums-virksomhet gir risiko for miljøskade i større eller mindre grad. Ved åpning av havområder for petroleumsvirksomhet aksepterer dermed Stortinget en økning av miljørisiko i de aktuelle områdene.

Der områder med særlig følsomme miljøressurser er åpnet for petroleumsvirksomhet stiller derfor SFT strenge krav til hvilke kjemikalier som kan brukes og slippes ut og i hvilke mengder. Videre stiller vi strengere krav til responstider for beredskap mot akutt forurensning og krever et betydelig større beredskapsopplegg enn for tilsvarende boringer ellers på norsk sokkel.

Kommentarer vedrørende vedtak om utslippstillatelse
Allerede før leteboringene i 2000 hadde SFT en dialog med operatørene om hvilke vilkår som ville bli stilt i forbindelse med boringer i Barentshavet. Operatørene ble skriftlig informert i brev av 24.03.2000 om at SFT ville være restriktive når det gjelder hvilke kjemikalier det vil bli gitt tillatelse til.

Utslipp utover mengdene som inngår i tillatelsen
SFT har i tillatelsen presisert at Agip ikke behøver å søke om ny tillatelse, men internt kan avviksbehandle utslipp inntil 25% mer enn det som er angitt for kjemikaliene i tabell 1-3 under kapittel 1, Tillatelsens omfang. Bakgrunnen for dette er at SFT erfaringsvis får søknad om utvidelse av opprinnelig tillatelse i forbindelse med leteboringer grunnet tekniske og operasjonelle problemer. Dette var også tilfellet under Agips boringer høsten 2000. De aller fleste utslippene er en funksjon av boretid, og boretiden er avhengig av brønnens lengde og formasjonens beskaffenhet. En variasjon i området - 10 til 25 % i forhold til operatørens estimater regnes som vanlig for denne typen aktivitet. Det er SFTs vurdering at en fleksibilitet med hensyn på utslippsmengder på 25% i dette tilfellet ikke vil medføre uakseptable effekter på det marine miljøet.

Tillatelsen presiserer at økte utslipp ikke er i tråd med de opprinnelige estimatene og derfor skal behandles som avvik i forhold til utslippene det er søkt om, men ikke som brudd på forurensningsloven. SFT ber om at Miljøverndepartementet inkluderer følgende presiseringer i tillatelsen: Vilkåret knyttet til framgangsmåte ved en økning i forbruket av kjemikalier på inntil 25% gjelder kun dersom det oppstår tekniske eller operasjonelle problemer i forbindelse med boringen eller pga. en økning i boretid utover det som lå til grunn i søknaden.

Kjemikalier som ikke nevnes spesifikt i tillatelsen
Agips tillatelse av 10.08.2001 omfatter alle operasjonelle utslipp. De kjemikaliene det ikke er satt spesifikke grenser for, er PLONOR-kjemikalier (chemicals which Pose Little Or NO Risk to the environment). Listen over PLONOR-kjemikalier er utarbeidet av OSPAR og gjelder således for alle Nordsjølandene.

Utslipp av PLONOR-kjemikalier vil ikke medføre nevneverdige skader eller ulemper, og er derfor å anse som lovlig forurensning etter forurensningsloven § 8, 3. ledd. Det er dermed ikke påkrevet å regulere utslipp av disse kjemikaliene gjennom tillatelse til utslipp etter forurensningsloven § 11. SFT vil imidlertid presisere at vilkåret om at utslipp skal begrenses mest mulig også gjelder PLONOR-kjemikalier. Disse kjemikaliene er testet med hensyn på økotoksikologiske egenskaper på relevante organismer.

Utslipp per måned
Når det gjelder tillatelse til utslipp som er gitt per måned ser SFT at dette kan være noe uklart presisert i tillatelsen, og at det kan gi rom for ulike tolkninger. Tillatelse gitt per måned skal forstås på samme måte som om kravet var spesifisert til å gjelde per løpende fire ukers periode.

Tidligere brudd på utslippstillatelser
SFT avdekket brudd på utslippstillatelsene gitt under Agips første boring høsten 2000 for borekjemikalie og BOP-væske, men ikke for kjemikalie NF-6, som nevnt i NUs klage. Agip innførte systemer og endret rutiner før boring av den andre brønnen, basert på Agips egne erfaringene fra boring av den første brønnen. Etter SFTs vurdering vil de nå kunne ha god oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier.

Utslipp av alkylfenoler
Alkylfenoler er naturlig forekommende i produsert vann. Dette er vann som kommer opp fra reservoaret i forbindelse med utvinning av olje og gass. Ved leteboring vil produsert vann ikke forekomme, og regulering av utslipp av alkylfenoler fra produsert vann vil således ikke være relevant. SFT vil påpeke at det ikke er tillatt å slippe ut alkylfenoler som tilsats til kjemikalier på norsk sokkel jf vedlegg 2 i tillatelsen.

Utslipp av BOP-væske
SFT ga 10.08.01 Agip utslippstillatelse av inntil 1m³ av BOP-væsken Erifon HD 603 HP per måned i forbindelse med leteboringen i Barentshavet. Agip søkte opprinnelig ikke om utslippstillatelse av BOP-væske da denne i følge Agip ville gå i et lukket system med returlinje til rigg. Etter at SFT ba om en nærmere redegjørelse, søkte Agip 01.08.2001 om utslippstillatelse for BOP-væske da det på tross av at de har valgt en rigg med returlinje for BOP-systemet, ikke er mulig å samle opp all væske når ventilene testes på havbunnen. Regelmessig testing av BOP-systemet på havbunnen er viktig av sikkerhetsmessige årsaker.

Gjengefett
SFT har gitt Agip tillatelse til utslipp av 35 kg gjengefett under boring i Barentshavet, mens Norsk Hydro har fått tillatelse til forbruk av 1225 kg gjengefett under boringen på Røst. Vi baserer våre utslippstillatelser på operatørens søknad med anslag over forbruk og utslipp av kjemikalier. Operatørens anslag er igjen basert på erfaringer fra tidligere boringer. Agips tillatelse er basert på utslippstall, som Agip har anslått til 10% av forbruket. Norsk Hydro har derimot fått en tillatelse basert på forbruk av gjengefett. Det er store variasjoner i mengden gjengefett brukt og sluppet ut fra en rigg til en annen, og SFT har ikke funnet grunn til å gå ytterligere inn i Agips vurderinger.

Kommentarer vedrørende krav til beredskap mot akutt forurensning

Miljørisiko
Den metoden som er benyttet for analyse av miljørisiko (MIRA), brukes i stor utstrekning av operatørselskapene på sokkelen. Alle analysemetoder må nødvendigvis innebære forenklinger av virkeligheten dersom de skal ha noen verdi som beslutningsgrunnlag. Det kan diskuteres om de riktige "VØK-arter" blir valgt ut eller om restitusjonstiden er reell, men metoden gir et godt grunnlag for sammenligning av leteaktiviteter på ulike lokaliteter. Akseptkriteriene er de samme for hele den norske sokkelen, med små forskjeller mellom operatørselskapene. Spesielt miljøfølsomme områder, som Barentshavet, blir ivaretatt gjennom høyere skadekategori for en rekke ressurser. Operatørene setter selv sine akseptkriterier for miljørisiko forbundet med egen aktivitet. SFT har vurdert disse og funnet dem tilstrekkelige. Miljøvernforvaltningen har imidlertid satt i gang et prosjekt for å utarbeide nasjonale akseptkriterier.

SFT stiller ikke krav til at operatørene skal vurdere risiko for eventuelle skipshavarier eller andre forhold/hendelser som ikke er knyttet til den omsøkte aktiviteten. Operatøren skal heller ikke planlegge for en beredskap som dekker slike tilfeller.

Beredskap
SFT har stilt krav om daglige drivbaneberegninger for at operatøren skal være best mulig forberedt ved en eventuell akutt situasjon. Dette betyr at de riktige ressursene vil kunne settes inn på de riktige stedene til det riktige tidspunkt.

Brønnen er planlagt boret i september/oktober. I denne perioden forventes det ikke at værforholdene og lysforholdene i Barentshavet er vanskeligere enn i andre områder på norsk sokkel. Den mekaniske oljevernberedskapen vil kunne ha god effekt i ca 80 % av tiden (jf. DNMIs historiske data for bølgehøyder på Tromsøflaket). SFT stiller ikke krav til at operatøren skal utrede mulige værforhold og begrensninger i effektiviteten av beredskapen i perioder langt utover planlagt boretid.

Effektivitetstall for opptaksutstyr for en gitt årstid er gjennomsnittstall. I det ligger det at både større og mindre mengder olje kan tas opp av et system i løpet av en reell

tidsperiode. SFT og operatørene har diskutert dette i andre sammenhenger. På grunn av den usikkerhetsfaktoren som ligger i disse tallene har SFT valgt å øke antall opptakssystemer i forhold til hva Norsk Agip analyserte seg fram til i sin beredskapsanalyse, basert på gjennomsnittseffektiviteten.

SFT mener det ikke er hensiktsmessig å sette inn flere beredskapsressurser enn vi allerede har stilt krav om. Våre krav til beredskap mot akutt forurensning er betydelig mer omfattende enn for leteboringer ellers på norsk sokkel. Gjennomføring av leteboringen bryter derfor ikke med Stortingets forutsetninger for leteboring i Barentshavet. Det er likevel grunn til å minne om at det kan oppstå situasjoner der beredskapen vil ha liten eller ingen effekt, så vel i Barentshavet som andre steder på norsk sokkel.

5. Konklusjon

SFTs bekymring for petroleumsvirksomhet i Barentshavet knytter seg hovedsakelig til at konsekvensene ved de samlede aktivitetene ikke er tilstrekkelig utredet, og til at konsekvensene ved utslipp av kjemikalier og produsert vann i forbindelse med produksjon og drift ikke er tilstrekkelig utredet.

Når det gjelder Agips leteboring er utslippene både av begrenset varighet og mengde. SFT har dessuten stilt strenge krav til hvilke kjemikalier som tillates sluppet ut, og vi anser derfor at utslippene ikke vil medføre uakseptable miljøeffekter.

Etter SFTs vurdering er miljørisikoen forbundet med utføring av boringen av brønn 7122/7-2 innenfor de rammene som gjelder norsk sokkel for øvrig. Dette skyldes først og fremst at boringen er planlagt gjennomført på en årstid med relativt gode vær- og lysforhold, sannsynligheten for utblåsning er lav og Norsk Agips erfaring fra boring av brønn 7122/7-1.

På dette grunnlag er vår anbefaling at SFTs vedtak om utslippstillatelse og krav til beredskap mot akutt forurensning av 10.08.2001 bør opprettholdes. For utslippstillatelsen presiseres det at vilkåret knyttet til framgangsmåte ved en økning i forbruket av

kjemikalier på inntil 25% gjelder kun dersom det oppstår tekniske eller operasjonelle problemer i forbindelse med boringen eller pga. en økning i boretid utover det som lå til grunn i søknaden.

Med hilsen

Joakim Lystad (e.f.)
Direktør for beredskaps-og kontrollavdelingen

Ann Mari Vik
Avdelingsingeniør

Vedlegg:
SFTs vedtak av 10.08.2001
Brev fra Norges Miljøvernforbund av 29.08.2001
Brev fra Miljøstiftelsen Bellona av 30.08.2001
Brev fra Natur og Ungdom av 03.09.2001
Brev fra Norsk Agip av 03.09.2001, 04.09.2001, 05.09.2001 og 07.09.2001

Kopi med vedlegg til:
Norsk Agip AS, pb 101 Forus
Norges Miljøvernforbund region nord, pb 446, 9255 Tromsø
Miljøstiftelsen Bellona, pb 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo
Natur og Ungdom, pb 4783 Sofienberg, 0506 Oslo

Les også:

• Vil opprettholde vedtak for leteboring i Barentshavet (11.09.01)