Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo

Dato: 07.09.01
Vår ref.: 1998/2354-

Oversendelse av klage.

______________________________________________________________________
SFTs vedtak av 24.10.2000 om endring av utslippstillatelse for Nord Norsk Energigjenvinning er påklaget, og saken oversendes til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse.

Dagens nivå av luftforurensninger i Mo i Rana er uønsket høyt, men utløser høyst sannsynlig ikke negative helseeffekter blant befolkningen. Forurensningssituasjonen ventes å bli vesentlig bedre i årene framover. SFTs vurdering er at anlegget til Nord-Norsk EnergiGjenvinning ikke vil endre denne utviklingen. SFT tilrår derfor at klagene ikke tas til følge.
______________________________________________________________________

SFTs vedtak av 24.10.2000 om endring av utslippstillatelse for Nord-Norsk Energigjenvinning (NNEG)er nå påklaget av:

1. Folkeaksjonen Stopp Spesialavfallsanlegget ved brev av 14.11.2000 og 11.12.2000

2. Kathlyn Gullesen ved brev av 04.11.2000

3. Karl P. Karlsen ved brev av 06.11.2000

4. Ruth Haug Thørnquist ved brev av 14.11.2000

Vedlagt følger nevnte klagebrev samt de øvrige relevante saksdokumenter. Inntil departementet har avgjort saken, vil SFT oversende eventuell ytterligere korrespondanse som anses relevant for klageavgjørelsen.

Ugildhetsinnsigelse

21.12.2000 erklærer Stopp Spesialavfallsanlegget Trond Syversen som inhabil på bakgrunn av følgende oppslag i Rana Blad 13.12.2000: "Trond Syversen er forsiktig med å spå noe utfall av klagebehandlingen, men han innrømmer at han har vanskelig for å se at konsesjonen skal bli trukket tilbake. - Det er ikke tilkommet oss informasjon som vi ikke hadde kunnskap om på det tidspunktet konsesjonen ble gitt, sier Syversen"

SFT kan ikke se at Trond Syversen sin uttalelse gir grunnlag for å erklære han inhabil til å treffe avgjørelse i denne saken.

Bedrift/vedtak

NNEG skal drive et energigjenvinningsanlegg for sluttbehandling av avfall. Søknaden om utslippstillatelse gjaldt for et anlegg basert på EnviroArcs PYROARC-teknologi, hvor det ble søkt om behandling av 40 000 tonn avfall hvorav 14 000 tonn problemavfall og 5 000 tonn våtorganisk avfall.

NNEGs anlegg skal lokaliseres på den såkalte spesialavfallstomta ved Mofjellet i Mo Industripark. Bedriften vil ha 20 ansatte og døgnkontinuerlig drift.

Resipient for prosessavløpsvannet vil være Ranafjorden via Mo Industripark AS sin hovedkloakk. Avstand til nærmeste boligbebyggelse er oppgitt til ca 665 meter.

Vedtaket innebærer at NNEG gis tillatelse til å behandle inntil 40 000 tonn avfall per år, uavhengig av hvilke avfallstyper det gjelder, så lenge spesifiserte utslippskrav overholdes. Utslippskravene oppfyller kravene gitt i forskrift om forbrenning av spesialavfall, og tilpasset kravene som ligger i utkast til forskrift som skrives på bakgrunn av EU-direktiv om avfallsforbrenning. Kravene til utslipp av kvikksølv er skjerpet med 40% i forhold til kravene i forskrift om forbrenning av spesialavfall. Det stilles også vilkår om utredning av samfunnsøkonomiske effekter før eventuell behandling av våtorganisk avfall.

Sakens historie

12.06.98: SFT ga NNEG tillatelse til behandling av inntil 40 000 tonn avfall per år. Utslippstillatelsen omfattet den gangen ikke tillatelse til forbrenning av spesialavfall og våtorganisk avfall. Tillatelsen ble påklaget til Miljøverndepartementet av NNEG, Folkeaksjonen mot spesialavfallsanlegget og flere privatpersoner i Mo.

27.10.1999: Miljøverndepartementet (MD) opphevet SFTs avslag på NNEGs søknad om tillatelse til behandling av spesialavfall under henvisning til forurensningslovens §31, om et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av spesialavfall. MD ba SFT vurdere saken på nytt, ut fra rent forurensningsmessige synspunkter. I samme brev trekker departementet frem nye opplysninger som er kommet frem i saken gjennom brev fra overlege Dag Johansen om overhyppighet av reduksjonsdeformiteter hos personer født i Rana kommune.

06.12.1999: SFT påla NNEG å få utarbeidet en uavhengig helsefaglig vurdering av om planlagte utslipp ville kunne øke faren for negative langtidsvirkninger.

13.07.2000: SFT mottok vurdering av helsemessige konsekvenser ved eventuell etablering av utslipp fra NNEG. Vurderingen er utført av Statens institutt for folkehelse, på bakgrunn av data fra Norsk institutt for luftforskning og spredningsberegninger fra Scandpower. I rapporten konkluderes det med at utslippet fra NNEG er forsvarlig.

24.10.2000: SFT fattet vedtak om endret utslippstillatelse

Hendelser etter at tillatelsen ble gitt

21.11.2000: Rana kommunestyre vedtok at enhver byggemelding fra NNEG skal avslås.

På bakgrunn av overhyppighet av medfødte misdannelser i enkelte lokalsamfunn, har Folkehelsa startet en kartlegging for finne ut hvilke faktorer som er mest betydelige for å gi slike misdannelser. Det gjøres en større undersøkelse i Grenlandsområdet og i Rana, der hvert tilfelle skal analyseres. Dette arbeidet er forventet å bli ferdig i løpet av år 2001.

NNEG har på eget initiativ fått utredet et miljøregnskap over hvordan en etablering av det planlagte anlegget vil påvirke de samlede utslipp fra industriparken. Dersom forutsetningene i rapporten er riktige, vil de samlede årlige utslippene fra industrien verken øke eller minke i noen vesentlig grad.

Klagene

Forurensningsmessige forhold

Folkeaksjonen Stopp Spesialavfallsanlegget viser til uttalelse fra tidligere Folkeaksjonen mot spesialavfallsanlegget av 28.08.1998 om vedtak fattet av SFT 12.06.1998. Merknadene i denne gjøres gjeldende også overfor det nye vedtaket. I denne uttalelsen hevdes det at Rana og Ranafjorden hører til de mest forurensede områdene i Norge. At Rauvatnet ca 2 mil fra Mo er sterkt forurenset blir sett i sammenheng med luftforurensningssituasjonen i Mo, og de er skuffet over at drikkevannskilden som ligger 1,7 km unna ikke er nevnt som resipient for nedfall fra luft.

Stopp Spesialavfallsanlegget refererer til rapporterte utslippsmengder fra Jernverket og mener at høye verdier for tungmetall ikke er tatt med i Folkehelsas vurdering av luftforurensningen. Stopp Spesialavfallsanlegget hevder Mo i Rana er Norges mest tungmetallforurensede sted og mener en økning av tungmetallutslippene på 25% er uakseptabelt. Folkehelsa vurderer luftforurensningen til å være betydelig redusert siden 1990. Stopp Spesialavfallsanlegget påstår dette utsagnet er galt på grunnlag av de høye utslippene av kvikksølv som først er avdekket nylig. De hevder dette bekrefter at forurensningen i lokalområdet er totalt ute av kontroll, og at dette må få følger for utslippstillatelsen til NNEG. Folkehelsa har i sin vurdering tatt forbehold om at forutsetningene er i samsvar med de faktiske forhold. Stopp Spesialavfallsanlegget mener at forutsetningene avviker fra de faktiske forhold i så stor grad at den helsemessige vurderingen må forkastes.

Stopp Spesialavfallsanlegget kritiserer måleprogrammet for svevestøv i Mo, og mener at det må foretas kontinuerlige målinger av svevestøv. Stopp Spesialavfallsanlegget mener diffuse utslipp fra jernverksområdet må tas med i luftmåleprogrammene for industriparken.

Stopp Spesialavfallsanlegget hevder at man i USA stiller krav til forbrenningsanlegg som er mikroskopiske sammenlignet med de krav som stilles i EU-området.

Stopp Spesialavfallsanlegget fremmer i klagen også krav om full kartlegning av forurensningssituasjonen i Rana.

Kathlyn Gullesen hevder at forurensningsmyndighetene ikke fører godt nok tilsyn med forurensningen i Mo.

Ruth Haug Thørnquist mener utslippstillatelse ikke burde vært gitt før annen forurensning var redusert.

Karl P. Karlsen motsetter seg at Rana skal få flere forurensningskilder da han anser eksisterende forurensning fra tungindustrien som stor nok. Karlsen ber Miljøverndepartementet om å trekke konsesjonen.

Reduksjonsdeformiteter

Stopp Spesialavfallsanlegget viser til arbeidet som gjøres med å kartlegge medfødte misdannelser i Rana, og mener at føre-var prinsippet skulle tilsi at man venter med å gi utslippstillatelse til årsaken er klarlagt. I brev av 11.12.2000 viser de til overhyppighet av misdannelser også i Grenlandsområdet, og på denne bakgrunnen mener man det bør stilles skjerpede krav også i denne saken.

Ruth Haug Thørnquist mener utslippstillatelse ikke burde vært gitt før årsakene til overhyppighet av misdannelser var kjent.

Beredskapsmessige forhold

Stopp Spesialavfallsanlegget er i uttalelsen fra 1998 redd konsekvensene ved eventuelle uhellsutslipp. De viser i den forbindelse til tidligere gassdannelse over Langøya og at NNEG benytter ny teknologi.

Kathlyn Gullesen mener lokaliseringen av anlegget nær tett befolkning er uforsvarlig

Tillit og ansvar

Stopp Spesialavfallsanlegget uttrykker i klagen stor skepsis til industriens evne til å kontrollere egne utslipp, og til forurensningsmyndighetenes tilsyn. Skepsisen bygger på tidligere erfaring. Stopp Spesialavfallsanlegget forventer hyppige uhellsutslipp som følge av at behandlingsprosessen for spesialavfall er relativt komplisert og at variasjoner i avfallets sammensetning over tid stiller høye krav til kompetanse og kontroll med prosessen. Stopp Spesialavfallsanlegget vektlegger i denne sammenheng at initiativtakerne bak NNEG delvis er de samme som lederne i industriparken for øvrig.

Kathlyn Gullesen fremmer i klagen påstander om at den etablerte industrien har unnlatt å rapportere forurensning til SFT og at industrien innstiller forurensningen når representanter fra myndighetene er tilstede.

Hensiktsmessighetsvurderinger

Stopp Spesialavfallsanlegget peker på at det etablerte anlegget for behandling av organisk spesialavfall i Brevik har tilstrekkelig kapasitet til å behandle alt aktuelt spesialavfall i Norge og at et slikt anlegg i Mo derfor ikke er nødvendig å etablere. De mener videre at dette ikke er en bransje som er egnet for konkurranse.

Forvaltningens håndtering av saken

Kathlyn Gullesen hevder at utslippstillatelsen kun er gitt på bakgrunn av samfunnsøkonomi, og at det menneskelige og etiske er helt utelatt.

Karl P. Karlsen klager over at Miljøverndepartementet overlot til SFT å gjøre en ny forurensningsmessig vurdering etter at klagen over hensiktsmessighetsspørsmålet var avgjort.

NNEGs kommentar til klagene

Kopi av klagene ble oversendt NNEG 13.12.2000. I brev av 10.01.2001 kommer bedriften med sine kommentarer:

I forhold til klagepunkt fra Stopp Spesialavfallsanlegget som handler om kompetanse og uhellsutslipp, anfører NNEG at kompetanse er viktig i all prosessindustri, og at etableringen av deres anlegg vil innebære en styrking av det teknologiske miljøet i Mo. Til påstanden om at uhellsutslipp vil bli regelen snarere enn unntaket, repliserer NNEG med at slik ukontrollert drift vil være for kostbart og følgelig må unngås. Videre viser NNEG til erfaring med tilsvarende teknologi brukt i andre anlegg, og til risikovurderinger som er utført av Scandpower.

Vedrørende klagepunkt fra Stopp spesialavfallsanlegget om spesialavfall som konkurransebransje, utdyper NNEG sitt tenkte tilbud, og grunnen til at de anser dette for å være hensiktsmessig. NNEG påpeker at de vil kunne behandle spesialavfallstyper som vanskelig kan behandles i Brevik, og at anlegget vil gi et regionalt tilbud om behandling av forskjellige typer avfall. De trekker også frem at anlegget er egnet til å behandle plast med flammehemmere, hvor man ikke har noen god sluttbehandlingsløsning i Norge i dag. NNEG er av den oppfatning at man ved å åpne for flere sluttbehandlingsanlegg, vil fremme utviklingen av ny og bedre teknologi.

Vedrørende Karl P Karlsens klage viser NNEG til Folkehelsas vurderinger.

For øvrig mener NNEG at klagene først og fremst retter seg til den eksisterende industrien i Mo, og ønsker derfor ikke å kommentere disse.

SFTs vurdering av klagepunktene

Forurensningsmessige forhold

I tillegg til utslipp fra NNEG tar klagerne også opp problemstillinger som er knyttet til eksisterende forurensning i området. Begge forhold er kommentert i dette brevet.

SFT har kartlagt innsjø-/ferskvannssedimenter som er forurenset med tungmetaller og organiske miljøgifter (SFT rapport 98:16). Forurensningene i Store Raudvatnet kan knyttes til den nå avsluttede gruveaktiviteten og råjernproduksjonen i Mo.

Spredningsberegninger av luftutslipp fra NNEG viser en maksimal merbelastning for tungmetaller på 25%. Dette betyr ikke at den generelle økningen i tungmetaller er 25%, men at så høy belasting kan forekomme i perioder enkelte steder. Utslipp av tungmetaller til luft spres effektivt, og slike utslipp har mer regionale enn lokale miljøeffekter. Analyser av etasjehusmose fra Mo i Rana og Grubhei viser med unntak for krom, ingen større belastning her enn i landet for øvrig. De høyeste verdiene for tungmetaller i etasjehusmose i Norge, finnes langs kysten av Skagerrak. Tungmetallene der stammer mest sannsynlig fra langtransport av forurenset luft fra kontinentet.

Når det gjelder krom, er forurensningsbelastningen i Mo i Rana større enn andre steder i landet. Kromutslippene i Mo er analysert spesielt og ble vurdert som ikke helsefarlige i 1998. Kromet stammer fra Elkem og består i all vesentlig grad av 3-verdig krom som ikke har helseeffekter før ved betydelig høyere eksponering enn det som er aktuelt i Mo. Et prosjekt som skal undersøke kromutslippets biotilgjengelighet er påbegynt. Andre kilder til krom i Mo enn Elkem, regnes som ubetydelige.

Diffuse utslipp og måleprogrammet for svevestøv i Mo er tema i Stopp Spesialavfallsanleggets klage. Diffuse utslipp vil normalt variere sterkt over tid og er rent praktisk vanskelige å måle. Forurensninger fra diffuse utslipp vil imidlertid komme til syne gjennom overvåkning av miljøtilstand. Dagens miljøovervåkning bygger på ukentlige døgnmålinger av svevestøv i Mo og målinger av tungmetaller i etasjehusmose.

Overvåkningsprogrammet for forurensninger i Mo er i ferd med å bli oppgradert, og man vil om noen år kunne gi en langt mer presis beskrivelse av betydningen av de diffuse utslippene.

I forbindelse med behandlingen av utslippssøknaden fra NNEG har Folkehelsa gitt uttalelser vedrørende forurensning ved to anledninger: I brev til SFT datert 29.04.1998, som omhandler eventuelle helseeffekter av utslipp til luft av sure gasser, og i forbindelse med den pålagte helsemessige vurderingen som NNEG oversendte SFT 13.07.2000. Det er sistnevnte vurdering som trekkes i tvil av klagerne fordi den bygger på beregninger fra NILU, som ikke inkluderer nye og høyere tall for tungmetallutslippene. Folkehelsa gir imidlertid klart utrykk for at de er kjent med de høye tungmetallutslippene (side 4 i vurderingen) og bygger sin vurdering i liten grad på NILUs data for tungmetaller.

Dagens utslipp av kvikksølv fra industriparken er vurdert som ikke helsefarlige, og Folkehelsa mener NNEGs bidrag av kvikksølv er ubetydelige sett i forhold til retningslinjer fra WHO. De påpeker imidlertid at kvikksølv spres og tas opp i naturen, og at høye kvikksølvutslipp er uheldig over lengre tid.

I Folkehelsas vurdering vises det til Molabs ukentlige målinger av svevestøv fram til 1999, som tyder på at det kan foreligge et støvproblem i Mo som bør reduseres. Molabs målinger viser vesentlig høyere verdier enn NILUs beregnede verdier, men bidraget av svevestøv fra NNEG vil uansett være meget lite. En oppgradering av overvåkningsprogrammet vil som nevnt gi tydeligere svar omkring denne problemstillingen om noen år.

Manglende dokumenterte tall for de diffuse utslippene av svevestøv og tungmetaller fra industrien svekker rapporten. SFT mener likevel at kravet om å forkaste Folkehelsas vurderinger i sin helhet, er urimelig.

Kvikksølv er en prioritert miljøgift og kvikksølvutslippene i Norge skal søkes stanset helt innen 2005 (St.meld. 58; 1996-97). SFT har forutsatt at blant annet kvikksølvutslippene fra Fundia Armeringsstål AS i Mo skal reduseres vesentlig innen 2 år. Bedriften samarbeider med mulige leverandører om å utvikle en egnet renseteknologi for å redusere utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller. Utprøving i pilotskala og valg av teknologi og leverandør forventes utført i 2. halvår 2001. Anlegget er trolig driftsklart i 2002/2003.

Kravene som er gitt til NNEG samsvarer med kravene til spesialavfallsforbrenning i EØS området. Stopp Spesialavfallsanleggets karakteriserer kravene i USA som mikroskopiske av disse kravene. Kravene som stilles for spesialavfallsforbrenning i USA er gitt i utslippstillatelser som bygger på en føderal utslippsstandard (EPA 40 CFR Part 60). SFT har sammenlignet kravene som er gitt til NNEG med den amerikanske utslippsstandarden. For støv, dioksiner og organisk forurensning er kravene SFT har stilt til NNEG strengere enn EPAs krav til amerikanske anlegg. Når det gjelder kvikksølv er kravene like. Utslippsnivået for andre tungmetaller synes å være i samme størrelsesorden, men stoffene er gruppert forskjellig, slik at kravene ikke er direkte sammenlignbare. SFT er derfor ikke enig i at kravene i USA er strengere enn kravene i EØS området.

Det kan konkluderes med at utslipp innenfor kravene som er gitt i tillatelsen til NNEG, ikke vil medføre uakseptable bidrag til forurensningssituasjonen i Mo i Rana.

Reduksjonsdeformiteter

Enkelte lokalsamfunn i Norge har i den senere tiden hatt en høyere forekomst av medfødte misdannelser enn det som er vanlig i landet for øvrig. Blant disse samfunnene finnes industristedene Mo i Rana og Grenlandsområdet. Folkehelsa gjør nå en kartlegging for å fastslå om overhyppigheten er tilfeldig eller om de kan skyldes andre forhold. Nåværende industriforurensning regnes ikke blant de sannsynlige årsakene. Skulle det imidlertid vise seg at nåværende forurensning er av betydning, vil det få konsekvenser for den aktuelle industrien på disse stedene, og være grunnlag for endring i utslippstillatelsene i medhold av §18 i forurensningsloven.

Beredskapsmessige forhold

Vilkårene om beredskap som stilles til NNEG, tilsvarer beredskapskravene som stilles til andre sammenlignbare bedrifter. Dette innebærer blant annet at NNEG må gjennomføre risikovurderinger og kunne dokumentere at de systematisk arbeider for å redusere risikoen for uhell som kan medføre forurensning. Når Stopp Spesialavfallsanlegget refererer til ny teknologi, dreier dette seg om at det skal brukes en plasmagenerator til behandling av gass fra pyrolyse av avfall. Både pyrolyse og plasmageneratorer er hver for seg kjent teknologi. Dette dreier seg også kun om ett trinn i en lang rekke prosesser som er nødvendige fra avfallet mottas og lagres, og frem til det er ferdig destruert. Øvrige trinn i denne prosessen skiller seg ikke vesentlig fra andre avfallsforbrenningsanlegg.

Foruten kravene i utslippstillatelsen, må NNEG overholde kravene i storulykke-forskriften dersom bedriften oppbevarer mer farlig avfall og farlig vare enn det som følger av grenseverdiene i forskriften.

Tillit og ansvar

SFT har en tilsynsstrategi som bygger på at forurensende virksomhet skal gjøres ansvarlig gjennom egenkontroll med sin forurensning. SFT vil på sin side gjøre stikkprøvekontroller og større systemrevisjoner hvor virksomheten må kunne dokumentere at de jobber systematisk for å holde kontroll med sine utslipp og andre forhold av betydning for miljøet. Ved behandlingen av søknad om utslippstillatelse vurderer SFT om virksomheten har forutsetninger for å drive i henhold til de krav som stilles. SFT forutsetter at søker opptrer ansvarlig og etterlever vilkårene i tillatelsen. NNEG fremstår ikke som mindre seriøs enn annen industrivirksomhet, og SFT mener de bør være i stand til å drive forsvarlig. Dersom det motsatte skulle vise seg å bli tilfellet, er det grunnlag for reaksjoner fra myndighetenes side, enten med krav om ytterligere tiltak, stans av driften, eller ved å anmelde straffbare forhold.

Hensiktsmessighetsvurderinger

Stopp Spesialavfallsanlegget mener at spesialavfall ikke er en bransje som er egnet for konkurranse. Spørsmålet om hvorvidt det planlagte anlegget er til hinder for et hensiktsmessig og forsvarlig system for innsamling, mottak og behandling av spesialavfall, jf forurensningsloven § 31, er avgjort etter klage av Miljøverndepartementet 27.10.1999. I samsvar med forvaltningslovens § 28 kan dette vedtaket ikke påklages. SFT kommenterer derfor ikke dette punktet nærmere.

Tilsynet med industrien i Mo i Rana

De største industrivirksomhetene i Mo Industripark er alle plassert i kontrollklasse 1. Dette er den strengeste kontrollklassen og disse bedriftene følges opp tett fra SFTs side med hyppige kontroller. Forurensningssituasjonen i Mo karakteriseres fra helsefaglig hold som forsvarlig. Det er imidlertid fortsatt mulig å bedre miljøkvaliteten og det arbeides kontinuerlig for å redusere forurensningsbelastningene i Mo. I den sammenheng legges det vekt på å finne frem til de tiltakene som gir størst miljøforbedring innenfor tilgjengelige ressurser.

Vektlegging av økonomiske hensyn

Kathlyn Gullesens oppfatning av at SFT kun har lagt vekt på de økonomiske sidene ved saken, kan trolig relateres til et vilkår om at NNEG må gjennomføre samfunnsøkonomiske beregninger før energigjenvinning av våtorganisk avfall igangsettes. Dette vilkåret må forstås som en tilleggsbegrensning for denne avfallstypen, og begrunnes med at man ønsker å sikre en best mulig ivaretakelse av den ressursen som våtorganisk avfall kan være for samfunnet. En samfunnsøkonomisk beregning vil inkludere en bred kost/nytte vurdering som også omfatter den forurensning som energigjenvinning innebærer. SFT stiller seg uforstående til at menneskelige og etiske forhold skal være oversett i denne saken: Utslippstillatelsen er gitt i medhold av gjeldende lover og regler, utslipp fra bedriften er vurdert helsefaglig og miljøfaglig til å ikke medføre negative effekter og NNEG ønsker å skape en effektiv måte å utnytte ressursene i avfallet på.

Forholdet mellom Miljøverndepartementet og SFT

Ved forrige klagesaksbehandling var det to forhold oppe til vurdering: spørsmålet om tillatelse til behandling av spesialavfall, sett i forhold til effekter av en slik tillatelse på spesialavfallssystemet, og de forurensningsmessige spørsmålene. MD fant det hensiktsmessig å behandle disse spørsmålene enkeltvis og valgte først å behandle hensiktsmessighetsspørsmålet. Når MD omgjorde tillatelsen på dette punktet, ble forutsetningene for de forurensningsmessige sidene av saken endret slik at det var nødvendig med en ny gjennomgang av saken. MD overlot dette til SFT fordi SFT er delegert myndighet i denne typen saker.

SFTs tilråding

Dagens nivå av luftforurensninger i Mo i Rana bør etter SFTs vurdering reduseres. Vi anser det likevel som lite sannsynlig at forurensningssituasjonen påfører befolkningen negative helseeffekter.

Grunnlaget for Folkehelsas vurderinger av helserisikoen er noe mangelfull, ettersom det er knyttet usikkerhet til betydningen av diffuse luftutslipp fra industrien i området. En sikrere konklusjon kan trekkes når de første resultater fra et mer omfattende og detaljert overvåkningsprogram i Mo foreligger. Utfallet av Folkehelsas utredninger om årsaker til overhyppighet av misdannelser hos nyfødte vil trolig også bidra til en nærmere avklaring. Et alternativ til å opprettholde vedtaket om utslippstillatelse til NNEG, er å utsette avgjørelse i saken i 2-3 år i påvente av et sikrere beslutningsgrunnlaget enn det som i dag foreligger.

Forurensningsnivået i Mo i Rana er høyst sannsynlig ikke uakspetabelt i dag. Det arbeides aktivt med å redusere forurensende utslipp fra eksisterende industri i området, blant annet vil Fundia Armeringsstål AS få nye utslippskrav fra sommeren 2002. Forurensningssituasjonen ventes derfor å bli vesentlig bedre i årene framover. Utslippene fra NNEGs planlagte anlegg er vurdert helsefaglig og miljøfaglig til å ikke medføre negative effekter. Det er SFTs vurdering at utslippene ikke vil innvirke nevneverdig på den forventede positive utviklingen i forurensningssituasjonen i Mo i Rana.

SFT anbefaler at utslippstillatelsen opprettholdes og at klagene ikke tas til følge.

Med hilsen

Trond Syversen (e.f.)
Direktør for Lokalmiljøavdelingen

Karl S. Norbraathen
Seksjonssjef

Vedlegg: Saksdokumenter

Kopier uten vedlegg i henhold til vedlagte liste

Les også

• SFT opprettholder NNEG-vedtak (07.09.01)