Fundia Armeringsstål AS
Postboks 500
8601 MO 

98/2901- TFæ 408/95-026

 Midlertidig tillatelse til utslipp av kvikksølv fra stålverket

Ny behandling av søknad
Endring av utslippstillatelse av 04.03.97

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
I brev av 24.10.00 fastsatte SFT midlertidig utslippsgrense for kvikksølv til luft fra bedriftens stålovn. Avgjørelsen ble påklaget til Miljøverndepartementet av Miljøstiftelsen Bellona. Under klagebehandlingen fremkom bedriften med nye opplysninger om vansker med å redusere kvikksølvinnholdet i skrapjern som benyttes som råmateriale og om sin økonomiske situasjon. Dette resulterte i at departementet opphevet SFTs vedtak og sendte saken tilbake til SFT for ny behandling i førsteinstans. 

Etter at saken har vært lagt ut til offentlig gjennomsyn, har SFT gjennom ny behandling fastsatt en midlertidig utslippsgrense på 140 kg kvikksølv, regnet som løpende 12 måneders middel. Videre er bedriften pålagt å utarbeide beslutningsgrunnlag for kvikksølvrenseanlegg innen 31.03.02. Basert på beslutningsgrunnlaget vil SFT fastsette varige utslippsgrenser for kvikksølv og visse tungmetaller. 

1 Sakens bakgrunn

Det ble i begynnelsen av 2000 avdekket at Fundia Armeringsstål (den gang Fundia Bygg AS) hadde et utslipp av kvikksølv til luft på over 100 kg pr år. Bedriften produserer stål basert på skrapjern, og kvikksølv foreligger som forurensning i skrapjernet.

Etter at bedriften hadde startet undersøkelse av sammenhengen mellom kvikksølvutslipp og skrapjerntyper, ga SFT i brev av 24.10.00 midlertidig tillatelse til utslipp av 80 kg kvikksølv pr år, samtidig som bedriften ble pålagt å planlegge et renseanlegg for kvikksølv. I brevet ble det forutsatt at bedriften innen 01.07.01 skulle utarbeide et beslutningsgrunnlag for et kvikksølvrenseanlegg basert på beste tilgjengelige renseteknologi. Med utgangspunkt i dette beslutningsgrunnlaget skulle SFT fastsette en varig og strengere utslippsgrense som skulle gjelde fra 01.07.02. Den midlertidige utslippsgrensen på 80 kg pr år skulle gjelde frem til sistnevnte tidspunkt.

SFTs avgjørelse ble påklaget til Miljøverndepartementet av Miljøstiftelsen Bellona ved brev av 14.11.00.

Bedriften uttalte i brev av 06.12.00 at den ikke ville påklage avgjørelsen, men gå inn for å overholde den. I brevet beskrev bedriften sin situasjon med svak lønnsomhet og med begrensede økonomiske muligheter til å foreta vesentlige endringer av skrapsammensetningen. Som følge av usikkerheten knyttet både til økonomien og til muligheten for å redusere kvikksølvinnhold i skrapjernet opplyste bedriften at det kunne bli nødvendig å søke om dispensasjon på et senere tidspunkt hvis kvikksølvutslippene ikke ble så lave som forventet.

I brev av 23.03.01 til SFT redegjorde bedriften for de tiltak som er gjennomført for å redusere kvikksølv i mottatt skrapjern, både gjennom arbeid med kvalitetssikring i forhold til bedriftens leverandører og ved å eliminere innkjøp fra visse utenlandske leverandører. Til tross for tiltakene var det ifølge bedriften ikke mulig å overholde utslippsgrensen på 80 kg kvikksølv pr år ved normalt produksjonsnivå. Bedriften søkte derfor om en endret grense på 140 kg pr år, regnet som løpende 12 måneders middel.

For å kunne opprettholde regulær drift mens søknaden ble behandlet, anmodet bedriften om å kunne avvike gjeldende utslippsgrense på 80 kg pr år mens saksbehandlingen pågikk.

I brevet ble det også redegjort for bedriftens økonomiske stilling og det dårlige økonomiske resultatet for 2000. Bedriften opplyste at redusert produksjon for å overholde en utslippsgrense på 80 kg, ville svekke både økonomien og kunderelasjonene betydelig.

SFT oversendte bedriftens brev av 23.03.01 til Miljøverndepartementet i forbindelse med den pågående klagebehandlingen, slik at departementet kunne vurdere opplysningene i forbindelse med klagebehandlingen. Departementet fant at det forelå opplysninger som ikke lå til grunn for SFTs vedtak av 24.10.00 og som gjorde det nødvendig at saken ble undergitt en helt ny vurdering i underinstansen. I brev av 10.05.01 opphevet departementet derfor SFTs vedtak og sendte saken tilbake til SFT for ny behandling. Opphevelsen innebar at både utslippsgrensen og andre vilkår i vedtaket av 24.10.00, herunder pålegg om utredning av renseanlegg, ble opphevet.

I brev av 11.05.01 ga SFT bedriften midlertidig tillatelse til å slippe ut inntil 12 kg kvikksølv pr måned inntil saken er behandlet på nytt. Ved eventuell overskridelse påløper tvangsmulkt på 0,5 mill. kr pr kg kvikksølv.

Vedtaket av 11.05.01 ble påklaget av Bellona i brev av 14.05.01. Klagesaken sammen med SFTs vurdering av klagen ble oversendt Miljøverndepartementet ved brev av d.d.

2 Bedriftens redegjørelse

Bedriften har i sitt brev av 23.03.01 opplyst at den ikke klarer å overholde den midlertidige utslippsgrense på 80 kg kombinert med normal utnyttelse av produksjonskapasiteten, til tross for sin innsats med å tilpasse skrapjerninnkjøpene.

I følge bedriften har den satset intensivt og kontinuerlig på å kartlegge sammenhengen mellom skrapjernkvaliteter og kvikksølvutslipp, og innenfor bedriftens økonomiske muligheter har den søkt å tilpasse skrapjerninnkjøpene for å redusere kvikksølvutslippene mest mulig.

Bedriften har også satset på motivasjon og krav til kvalitetssikring hos sine leverandører. I tillegg har Miljøverndepartementet gjennomført tiltak for å sikre bedre frasortering av kvikksølvholdige komponenter i bilvrak.

Til tross for de nevnte tiltak oppstår det stadig betydelige og uforutsigbare variasjoner i kvikksølvinnholdet i skrapjern innenfor samme skrapjernkvalitet og innenfor leveranser fra samme leverandør. I begynnelsen av 2001 var det en tendens til økning i kvikksølvutslippet, samtidig som importandelen måtte økes noe på grunn av redusert tilgang av norsk skrap. Bedriften antyder at sistnevnte forhold kan skyldes at kvalitetskravene for å kunne levere skrap til Fundia er blitt så strenge at det er mer attraktivt for enkelte norske leverandører å eksportere skrapjernet.

I mars 2001 lå det an til et årsutslipp på 140 kg. I dette estimatet ligger det en usikkerhet knyttet til målemetoden. MOLAB har vurdert denne usikkerheten til 22 %. (22 % av 140 kg tilsvarer 30 kg.)

Bedriften har ved flere anledninger påpekt at alternativet til normal drift er full stans, ettersom det ikke er mulig å tilpasse driftskostnadene til salgsinntektene ved redusert drift. Full stans vil kunne medføre alvorlige langsiktige skadevirkninger for bedriften, bl.a. fordi det ikke forventes at kundene vil binde seg til en leverandør med usikre leveringsmuligheter fordi bedriften har andre rammevilkår enn konkurrentene.

Midlertidig stans vil i tillegg medføre kortsiktige problemer for lokalsamfunnet, de ansatte, kunder og leverandører som følge av permitteringer og av at bedriften ikke blir i stand til å overholde sine kontraktsmessige salgs- og innkjøpsforpliktelser.

Bedriften, som er det eneste stålverket i Norge og den største bedriften i Rana med ca 420 ansatte, hadde i 2000 et underskudd på 62 mill kr.

3 Uttalelser til søknaden

Bedriftens brev av 23.03.01, som gir en oppsummering av bedriftens situasjon og presenterer de omsøkte midlertidige utslippsvilkår, er kunngjort og lagt ut til offentlig innsyn i overensstemmelse med forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven.

Det er mottatt uttalelser fra Rana kommune, Fylkesmannen i Nordland, Miljøstiftelsen Bellona og Trygve Aasjord, Fauske.

Uttalelse fra Rana kommune

Rana kommune uttaler at kommunen tar situasjonen angående kvikksølvutslippene svært alvorlig og tolererer ikke langvarige utslipp av denne type og omfang fra industrien i kommunen.

Rana kommune tilrår at Fundia Armeringsstål gis midlertidig tillatelse til utslipp av 140 kg kvikksølv pr år fram til et renseanlegg er installert og satt i drift.

Rana kommune er innforstått med at det i dag ikke finnes renseanlegg for skrapbaserte stålverk og at bedriften trenger nødvendig tid (eventuelt ut over 01.07.02) for å få frem tekniske løsninger som gir ønsket rensegrad. De viser til at dette arbeidet er i gang på bedriften, og at aktuelle leverandører er i ferd med å utarbeide sine forslag.

Kommunen fremholder at Fundia Armeringsstål er Norges største gjenvinningsbedrift og at bedriften i stor grad bidrar til å forbedre miljøet nasjonalt. Det er derfor Rana kommunes klare oppfatning at myndighetene må bidra finansielt til å realisere et renseanlegg for kvikksølv ved bedriften. Dette må betraktes som et utviklingsprosjekt som vil danne mønster for lignende anlegg i den øvrige jern- og stålindustrien.

Kommunen peker på viktigheten av fortgang i saken, både fra Fundias og SFTs side.

Uttalelse fra Fylkesmannen i Nordland

På bakgrunn av sin rolle i saken finner Fylkesmannen det i utgangspunktet ikke hensiktsmessig å gi konkrete innspill. Det uttales imidlertid at opplysninger knyttet til den lokale effekten av utslippet bør vektlegges i avgjørelsen.

Uttalelse fra Miljøstiftelsen Bellona

Bellona påpeker at kvikksølv er en høyt prioritert miljøgift med fare for betydelige skader for mennesker og miljø. Både nasjonale og internasjonale målsettinger krever en reduksjon av utslippene. Bellona kan ikke se noe som kan ha endret den miljøfaglige vurderingen av utslippene og som skulle forsvare en så stor økning av utslippsgrensene i forhold til SFTs tidligere uttalelser og krav.

Det vises også til overhyppigheten av barn født med reduksjonsdeformiteter i Mo i Rana og til at Folkehelsa ønsker å sette i gang en undersøkelse for å avklare om det er noen sammenheng mellom utslipp av blant annet kvikksølv og reduksjonsdeformiteter hos barn født av foreldre i disse områdene. Videre vises til at undersøkelser av kvikksølv i poteter, bær og grønnsaker dyrket i Mo i Rana tyder på lokalt forhøyede nivåer (i følge prosjektrapport fra Næringsmiddeltilsynet i Nord-Helgeland, januar 2001).

På bakgrunn av hva som har vært uttalt om de miljømessige følgene av kvikksølv- og andre tungmetallutslipp i Mo i Rana, mener Bellona at skrapmetall bør lagres i påvente av at Fundia har installert renseanlegg som ifølge planen skal være på plass 01.07.02. Etter at renseanlegget er på plass, bør derimot mest mulig skrapmetall smeltes om på bedriften for å forhindre økte lokale utslipp.

Bellona mener også at det i en midlertidig tillatelse som skal gjelde i mindre enn et år, bør unngås å fastsette grensen som 12 måneders middel. Dette vil kunne gi rom for spekulasjoner fra bedriftens side slik at de faktiske utslipp kan bli vesentlig høyere enn det som er tilsiktet i tillatelsen.

Uttalelse fra Trygve Aasjord, Fauske

Trygve Aasjord uttaler at det er indikasjoner på skader på mennesker og fauna av kvikksølvutslipp og ønsker at økningen av kvikksølvutslipp ved bedriften blir stanset.

Bedriftens kommentarer

Bedriften har i brev av 28.05.01 presisert at den oppfatter brevet av 10.05.01 fra Miljøverndepartementet slik at det ikke lenger foreligger en formell frist for planlegging og installering av kvikksølvrenseanlegg, men bekrefter at bedriften fortsetter planleggingen.

Bedriften uttrykker behov for å få klarlagt om og i hvilken utstrekning det kan påregnes offentlig støtte til så vel bygging som drift av renseanlegget. Kostnadene til bygging ventes kjent i relativt nær fremtid, og driftskostnadene vil bl.a. være avhengig av hvilke krav SFT stiller til behandling og deponering av restprodukter fra renseanlegget.

Videre ønsker bedriften at den fremtidige utslippsgrensen fastsettes som løpende 12 måneders middel.

4 SFTs vurdering

Miljømessige forhold og internasjonale forpliktelser

Kvikksølv representerer et betydelig globalt problem, og Stortinget har fastsatt klare mål om utslippsreduksjoner (jf bl.a. Stortingsmeldingene nr 58 (1996-97) og nr 8 (1999-2000)).

Videre deltar Norge i forpliktende internasjonalt samarbeid om bl.a. reduksjon av utslipp av tungmetaller, herunder kvikksølv, gjennom:

- UN Economic Commision for Europe (ECE) 1998 Protocol on Long-range Transboundary Air Pollution on Heavy Metals (Hg, Cd and Pb)

- OSPAR Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic (OSPAR-konvensjonen)

SFT vil i disse sammenhenger arbeide aktivt for at også andre land vil gå inn for strammere regulering av industrielle tungmetallutslipp.

Ifølge NILU og Folkehelsa antas at de aktuelle kvikksølvutslipp i Rana ikke vil medføre noe lokalt luftforurensningsproblem.

Som ledd i det norske nasjonale overvåkningssystemet for langtransporterte forurensninger foretas det hvert femte år registrering av nedfall av tungmetaller ved analyse av moseprøver. Ved undersøkelsen i 2000 ønsket SFT å få gjennomført en tilleggsundersøkelse rundt 15 navngitte bedrifter, herunder Fundia Armeringsstål. Rundt bedriftene i Mo i Rana ble det registrert nedfall som er høyere enn bakgrunnsverdiene for så vel kvikksølv som en rekke andre tungmetaller. For kvikksølv er de fleste registrerte verdier 2-3 ganger så høye som bakgrunnsnivået, med det er også en enkeltregisrering som er 10 ganger så høy.

I store deler av landet har nedfall av langtransportert kvikksølv medført forhøyet innhold av kvikksølv i ferskvannsfisk. Det er derfor innført kostholdsråd for visse typer ferskvannsfisk som gjelder hele landet. Undersøkelser viser imidlertid at ferskvannsfisk i Rana inneholder lite kvikksølv og trygt kan spises av alle (jf Årsmelding 2000 for Næringsmiddeltilsynet for Nord-Helgeland).

Næringsmiddeltilsynet for Nord-Helgeland har også undersøkt innhold av tungmetaller, herunder kvikksølv, i poteter, bær og grønnsaker fra hager i Mo i Rana. Analyseresultatene tyder på lokalt forhøyede nivåer av kvikksølv og enkelte andre tungmetaller. Innholdet av tungmetaller varierte mellom uttaksstedene og de ulike vekstene. For en del av tungmetallene ble innholdet redusert ved vasking.

Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert resultatene og konkludert med at det ikke medfører helsefare å innta poteter, bær og grønnsaker fra Mo, men at det vil være en fordel om man skyller eller vasker næringsmidlene først.

Selv om det ikke er registrert lokale skadevirkninger av kvikksølvutslippene i Rana, er de samlede tungmetallutslipp relativt høye, og ut fra "føre vâr"-prinsippet er det sterkt ønskelig med en reduksjon av utslippene både av kvikksølv og andre tungmetaller.

Bedriftens situasjon

Gjennom brev, rapporter og løpende kontakt med bedriften er SFT kjent med innsatsen for å begrense kvikksølvutslippet. Denne innsatsen er først og fremst knyttet til smelteforsøk med ulike skrapkvaliteter, anskaffelse av utstyr for utslippsmålinger, samt kvalitetskrav og motivasjon overfor innsamlings- og behandlingsleddene i skrapjernsystemet. SFTs oppfatning er at bedriften har gått aktivt inn for å redusere kvikksølvutslippene gjennom disse tiltak, men at resultatene ikke er blitt som forventet. Det antas derfor at den eneste løsningen som vil medføre mer enn marginale forbedringer, er å installere renseanlegg for avgassen fra stålovnen. Inntil renseanlegg er installert, står valget mellom å tillate regulær produksjon eller å begrense produksjonen slik at utslippsnivået reduseres.

SFT legger til grunn at en vesentlig reduksjon av bedriftens produksjon, enten den skjer med full stans i en avgrenset periode eller med redusert drift over en lengre periode, kan ha store langsiktige konsekvenser, blant annet gjennom svekket tillit i markedet og gjennom svekkelse av bedriftens egen økonomi. Også de kortsiktige konsekvenser vil kunne bli betydelige både for de 420 ansatte, lokalsamfunnet, kunder og leverandører. Bedriften er den største i lokalsamfunnet og sysselsetter dessuten indirekte et stort antall personer hos underleverandører.

Globalt sett vil det ikke bidra til reduserte kvikksølvutslipp dersom bedriftens produksjon reduseres og skrapjernet omsmeltes hos bedriftens konkurrenter.

Både ved å fastsette midlertidige utslippsgrenser og ved å stille krav om renseanlegg påføres bedriften betydelige merkostnader som ingen av konkurrentene foreløpig har. I denne situasjonen finner SFT det forsvarlig at bedriften kan opprettholde en inntjening som muliggjør dekning av disse ekstrakostnadene.

Ut fra en samlet vurdering finner SFT at fordelene for bedriften og de øvrige samfunnsmessige interesser som knytter seg til virksomheten, er vesentlig større enn de ulemper for miljøet som en opprettholdelse av normal drift må antas å medføre. Ved vurderingen legger SFT vekt på at det ikke er registrert lokale skader på helse og miljø som følge av bedriftens kvikksølvutslipp, at de globale utslipp ikke påvirkes av redusert produksjon ved bedriften og at det aktuelle utslippsnivået kun gjelder inntil renseanlegg er installert.

SFT finner det derfor forsvarlig å fastsette en midlertidig utslippsgrense for kvikksølv til luft på 140 kg pr år, regnet som løpende 12 måneders middel, med virkning fra 01.11.2001. I tilfelle overutslipp vil bedriften bli ilagt tvangsmulkt på kr 500.000 pr. kg kvikksølv.

SFT har også vurdert tidsbehovet for å installere et nytt kvikksølvrenseanlegg.

Fra SFT fastsatte utslippsvilkår for kvikksølv for manganverkene til Eramet Norway AS kommer det til å ta ca 1,5 år før renseanlegg er satt i drift. Erfaringen fra design og installasjon av disse renseanleggene kan være til en viss nytte ved anskaffelse av renseanlegg for Fundia. Det er likevel enkelte fundamentale forskjeller som gjør at et renseanlegg for Fundia vil være et teknologisk utviklingsarbeid på samme måte som Eramets renseanlegg.

Ved manganproduksjon er utslippene jevne, mens de ved stålfremstilling varierer sterkt gjennom produksjonssyklusen, som er diskontinuerlig. I tillegg er avgassvolumene langt større i stålprosessen enn ved mangansmelting, selv om det nå kun tas sikte på rensing av avgassen fra primæravsuget (direkte-avsuget) fra ovnen, og ikke fra sekundæravsuget (hallgassen) som representerer ca 6 % av kvikksølvet i urenset avgass. En kompliserende faktor er også at Fundia antagelig må skifte ut eller foreta en vesentlig ombygging av støvrenseanlegget for å kunne få et kvikksølvrenseanlegg til å virke tilfredsstillende.

Bedriften opplyser i brev av 29.08.01 at den har kontakt med mulige leverandører til renseanlegg, men ingen av disse har erfaring med kvikksølv fra elektrostålovner. Planen er å velge ut 3-4 leverandører som vil gjennomføre pilotforsøk høsten 2001 for å vurdere renseløsninger og dimensjonere renseanlegg. Det forventes at forsøksresultatene kan være klare ved årsskiftet 2001/2002. Under forutsetning av at pilotforsøkene gir grunnlag for å satse på en av løsningene, vil det etter bedriftens vurdering tidligst være mulig å ha et renseanlegg i drift i andre halvår 2003.

SFT er enig i at det neppe vil være realistisk å få et renseanlegg i drift før dette tidspunkt.

SFT vurderer det som viktig at renseanlegg blir installert så snart som mulig, men ønsker likevel å gi bedriften tilstrekkelig tid til å komme frem til en løsning som både er driftssikker og som oppnår ønsket rensegrad. SFT pålegger derfor bedriften å utarbeide et fullstendig beslutningsgrunnlag innen 31.03.02 og vil deretter fastsette varige utslippsgrenser for kvikksølv og enkelte andre tungmetaller samt fastsette fra hvilket tidspunkt de nye grensene skal gjøres gjeldende.

5 SFTs vedtak

Tillatelsens varighet

Denne midlertidige tillatelsen gjelder fra 01.11.01. Den gjelder inntil en langsiktig utslippsgrense trer i kraft, jf pkt. 5 i Tillatelsens vilkår.

Tillatelsens vilkår

For øvrig gjelder vilkårene i bedriftens utslippstillatelse av 04.03.97.

Vedtaket er truffet med hjemmel i forurensningsloven § 18 første ledd og § 73.

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker etter at dette brevet er mottatt. Eventuell klage skal angi det vedtak det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes SFT. Eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføring av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
Seksjonssjef

Tor Færden
Rådgiver