Høringsbrev om:

Avfallslista

Gjennomføring av EU-vedtak 2000/532/EC, 2001/118/EC, 2001/119/EC og 2001/573/EC i norsk rett

Innhold:

1 Innledning og bakgrunn

2 Revideringsprosessen

3 Økning i spesialavfalloppføringer, typer endring

4 "Farlige stoffer" og "speilinnganger"

5 Hvordan lese Avfallslista

6 Konsekvenser ved innføring av Avfallslista

Implementering av avfallslista 2000/532/EC, 2001/118/EC, 2001/119/EC og 2001/573/EC - endringer i forskrift om spesialavfall (spesialavfallsforskriften)

1 Innledning og bakgrunn

Arbeidet med klassifiseringen av avfallstyper og spesielt farlige avfallstyper er et kontinuerlig arbeid. Det skjer ved at alle EU- og EØS-landene melder inn endringsforslag til EU-kommisjonen, noe som er beskrevet i avfallsregelverket. Dette resulterer i stadige endringer i de relevante EU-direktiver. Direktivendringer skal i henhold til EØS-avtalen innarbeides i norsk regelverk. I løpet av det siste året har det flere ganger blitt vedtatt endringer av eksisterende lister over avfall (herunder EWC og HWL) ved vedtagelse av 2000/532/EC, 2001/118/EC, 2001/119/EC og 2001/573/EC.

Norge har implementert EUs regler på spesialavfallsområdet gjennom forskrift om spesialavfall av 19.5.1994, med senere endringer. Forskriften har et særskilt vedlegg som angir hele den europeiske avfallskatalogen (EAK) med spesialavfall særskilt markert. I tillegg har den norske forskriften en generell bestemmelse som medfører at også annet avfall med farlige egenskaper kan defineres som spesialavfall (vedlegg 3 i spesialavfallsforskriften).EUs nye vedtak om lister over avfall vil medføre endringer i vedlegg 1 (EAK) i spesialavfallsforskriften. Det vil blant annet bli færre norske og særnorske tillegg som en følge av økt harmonisering mellom EUs nye lister og eksisterende norske spesialavfallsoppføringer i vedlegg 1.

Oppdatering og endringer i listene over avfall og især farlig avfall/spesialavfall er i samsvar med norsk politikk. Det er en kontinuerlig prosess å vurdere om stoffer og stoffblandinger som har vært ansett som ufarlige likevel må karakteriseres som helse- og miljøskadelige. I tillegg skjer det hele tiden en utvikling av nye stoffer og stoffblandinger som kan føre til utslipp av helse- og miljøskadelige kjemikalier. De nye spesialavfallsoppføringene i EUs liste anses som miljømessig godt begrunnet.

EUs nye avfallsliste (List of Wastes) er et resultat av en omfattende revisjon i henhold til avfalls- og spesialavfallslovverket i EU (75/442/EEC og 91/689/EEC). Som en konsekvens av innføring av endringer i EU-regelverket vil den Europeiske Avfallskatolgen (EAK) i vedlegg 1 i spesialavfallsforskriften nå erstattes med norsk utgave av Avfallslista. I Avfallslista vil spesialavfall være merket med en *.

EUs regelverk sier at medlemsstatene ved god dokumentasjon av innholdet i et spesifikt avfall som står merket som farlig, kan unnta dette avfallet fra å være farlig avfall hvis det ikke innehar noen av egenskapene H1 til H14 og overstiger tilhørende prosent-grenseverdier (jf. vedlegg 3 i spesialavfallsforskriften). Et slikt unntak må fremmes til SFT. Det må framlegges grundig dokumentasjon om avfallets innhold og egenskaper. Medlemsstatene kan også i spesielle tilfeller bestemme at et avfall som ikke er merket farlig, kan være det på bakgrunn av de samme egenskapene, altså H1 til H14. Beslutninger knyttet til de ovenfornevnte unntakene som medlemslandene og EØS-landene foretar, skal sendes til EU-kommisjonen årlig. Kommisjonen skal samordne beslutningene og vurdere om det skal foretas endringer i lys av disse.

2 Revideringsprosessen

Oppdateringen av EUs avfallsliste har vært gjenstand for en omfattende prosess over flere år, med svært mange ulike innspill fra medlemslandene. Det vil ikke være hensiktsmessig å redegjøre for disse i detalj for de ulike avfallstypene. Generelt er Tyskland, Østerrike, Nederland og de nordiske landene aktive med å foreslå endringer i listene. Norsk industri har på enkelte områder vært aktive i forbindelse med den vedtatte revisjonen, både nasjonalt og direkte i EU. EUs avfallsliste er foreløpig ikke oversatt til norsk. Dette arbeidet pågår parallelt med denne høringen. For at høringen skal bli forståelig for flest mulig har SFT valgt å legge ved de danske utgavene av vedtakene.

3 Økning i spesialavfallsoppføringer, typer endring

I den eksisterende EAK er det totalt 650 avfallsoppføringer, hvorav270 er spesialavfall. I den nye avfallslista er det 850 avfallsoppføringer totalt, hvorav 420 er spesialavfall. Dette tilsvarer en økning i antall spesialavfallsoppføringer på 150.

Endringene er av ulik karakter. Mange av de 150 nye spesialavfallsoppføringene har tidligere vært definert som "vanlig" avfall, noen få spesialavfallsoppføringer er helt nye. De resterende endringene er et resultat av omredigering, tekstendring eller spesifisering. I noen kapitler er det store endringer i underkapitlene, flytting, redigering og lignende. Enkelte endringer er gjort som følge av endringer under Basel-konvensjonen (omhandler grensekryssende transport, behandling og disponering av farlig avfall). Det er i denne omgang ingen spesifikke norske endringer. Definisjonen av avfall i det norske avfallsregelverket er mer generell enn i EU-landene. De nye avfallskodene er derfor sannsynligvis allerede omfattet av norsk regelverk og er uansett omfattet av forurensningslovens definisjon av avfall.

Av de totalt 150 nye spesialavfallsoppføringene er 30 oppføringer allerede eksplisitt omfattet av norsk regelverk gjennom de norske og særnorske tilleggene. Norske og særnorske oppføringer som ikke dekkes opp av EUs avfallsliste vil fremdeles være spesialavfall og inntas i den norske Avfallslista. Når det konkret gjelder de 120 nye spesialavfallsoppføringene, ansees disse som miljømessig godt begrunnet.

Enkelte av avfallstypene som er vedtatt å være farlig og som står i EUs avfallsliste, er ikke tatt inn i spesialavfallsforskriften og vil heller ikke bli tatt inn ved denne revideringen. Dette gjelder smittefarlig avfall og kasserte eksplosiver. Myndighetene er nå i ferd med å utrede hvordan smittefarlige avfallsfraksjoner fra medisinsk behandling, veterinærbehandling samt tilhørende forskningsaktiviteter på en mest hensiktsmessig måte skal håndteres. To farlige avfallsoppføringer i kapittel 18 i EUs avfallsliste, og som omhandler smittefare, vil derfor ikke bli tatt inn i Avfallslista. Eksplosiver er regulert av Kommunal- og Regionaldepartementet.

I EUs avfallsliste (vedtak 2001/119/EC) er kasserte kjøretøyer ført opp som farlig avfall. Dette omfatter alle typer kasserte kjøretøyer hvor væsker og andre farlige stoffer ikke er fjernet. I den norske Avfallslista vil 16 01 04 bli tatt inn som en ny spesialavfallsoppføring, men sannsynligvis være unntatt enkelte av spesialavfallsforskriftens bestemmelser. Dette gjelder de bestemmelser i spesialavfallsforskriften som vil bli ivaretatt av krav stilt i forskrift om kasserte kjøretøy. Sistnevnte forskrift er nå ute på offentlig høring og er tilgjengelig på vår internettside. SFT mener forslaget til forskrift om kasserte kjøretøyer dekker de miljømessige sidene ved behandling av kasserte kjøretøy på en tilfredsstillende måte, både i henhold til EU-regelverk og spesialavfallsregelverket.

4 "Farlige stoffer" og speilinnganger "mirror entries"

I EUs avfallsliste er det en del språklige endringer og den er delvis opparbeidet på en annen måte enn den eksisterende EAK.

Viktige endringer er at det ofte vil stå "inneholder farlige stoffer" ("dangerous substances"/"farligt stof"). I slike tilfeller vises det til stoffer som er klassifisert som farlig i forskrifter om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier (norsk gjennomføring av EU-direktivene 67/548/EEC og 99/45/EC). Disse forskriftene er også under revidering som en følge av endringer i ovennevnte EU-direktiver. En viktig endring er at det nå foreligger grenseverdier for egenskapen "miljøskadelig", noe som er nytt. Når disse grenseverdiene blir innført i Norge fra 1.1.2002 vil disse bli innarbeidet i spesialavfallsforskriften.

I Avfallista vil både "farlig stoff" og "tungmetall" være definert:

· Farlig stoff; ethvert stoff som er blitt eller vil bli klassifisert som farlig i forskrifter om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier

· Tungmetall; enhver forbindelse av antimon, arsen, kadmium, krom (VI), kopper, bly, kvikksølv, nikkel, selen, tellur, tallium og tinn, herunder nevnte metaller i metallisk form, såfremt de er klassifisert som farlige stoffer

En annen endring i EUs avfallsliste er de såkalte speilinnganger (mirror entries). Det vil stort sett alltid være en avfallsoppføring som ikke er farlig, rett etter en farlig avfallsoppføring som inneholder ordlyden " inneholder farlige stoffer". Denne avfallsoppføringen er da ikke-farlig.

5 Hvordan lese Avfallslista

I det norske regelverket vil de ulike EU vedtakene som omhandler farlig avfall bli innarbeidet i spesialavfallsforskriftens vedlegg 1 og fremstå som en enhetlig liste som har enkelte norske tilpassninger. Vedlegg 1 i spesialavfallsforskriften vil fra 1.1.2002 hete Avfallslista.

I dette høringsbrevet har SFT valgt å trekke frem de ulike avfallskapitlene og de nye/endrede spesialavfallsoppføringene i egne vedlegg i et forsøk på å gjøre identifiseringen av nye spesialavfalltyper innenfor de ulike bransjene tydeligere.

I tillegg har SFT valgt å presentere fremgangsmåten for identifisering av en avfallstype i et eget vedlegg. Denne fremgangsmåten fremkommer også i vedtak 2001/118/EC (s.3 pkt.3).

I vedlegg 2B er alle de nye/endrede spesialavfallsoppføringene, og kun disse, presentert. Dette vedlegget utgjør dermed bare deler av Avfallslista, og det gjøres oppmerksom på at det for mange av spesialavfallsoppføringene vil finnes en speilinngang. Vedtakene som utgjør Avfallslista (2000/532/EC, 2001/118/EC, 2001/119/EC og 2001/573/EC) er gjengitt i sin helhet i dansk versjon i vedlegg 3-6, med unntak for 2001/119/EC som foreligger i engelsk versjon. Man vil i den nye lista oppleve hull, altså en del nummer som er fjernet for godt. Dette er gjort for at det ikke skal oppstå forvirring av hva som er endret og ikke.

6 Konsekvenser ved innføring av avfallslista

Kostnader for avfallsbesitter

Det er vanskelig å tallfeste kostnaden av konsekvensene for avfallsbesitter ved innføring av Avfallslista. Disse vil variere fra avfallsbesitter til avfallsbesitter, avhengig av hvor drastiske endringene i Avfallslista er for de ulike prosessene/bransjene. Generelt kan det sies at enkelte berørte bransjer vil få økte kostnader til prøvetaking og dokumentasjon. I tillegg vil en økning i antall avfallstyper som er spesialavfall i seg selv medføre økte kostnader for sluttbehandling av avfallet. Sistnevnte henger sammen med at det generelt er dyrere å sluttbehandle spesialavfall sammenlignet med vanlig avfall. Dette er i tråd med 'forurenser- betaler- prinsippet', samt at man ønsker å påvirke til mindre bruk av farlige innsatsstoffer i utvikling av nye produkter, som før eller siden vil ende som avfall. Videre vil også konsekvensene være avhengig av samordningen med annet lovverk, både nye og eksisterende.

For enkelte virksomheter og bransjer vil den nye Avfallslista kunne medføre til dels store praktiske endringer sammenlignet med hva som er tilfellet i dag. Dette henger sammen med at avfallsbesitter vil måtte fremskaffe dokumentasjon og vurdere hvorvidt avfallet inneholder farlige stoffer eller ikke. Bygge- og anleggsbransjen vil kunne være en av disse bransjene. Bunnaske/slagg fra avfallsforbrenningsanlegg og sigevann fra avfallsdeponier vil være spesialavfall dersom de inneholder farlige stoffer. Praksisen for sluttbehandling av bunnaske/slagg har tidligere vært å legge dette på deponi for vanlig avfall. Hvorvidt dette er en praksis som kan opprettholdes må ses i lys av både Avfallslista og innføring av EUs direktiv om deponering av avfall.

Ettersom SFT har små forutsetninger for å anslå de økonomiske kostnadene de ulike avfallsbesitterene (industri, virksomheter) vil få som følge av innføring av EU direktiv 2000/532/EC, 2001/118/EC, 2001/119/EC og 2001/573/EC, ber vi om at høringsinstansene spesielt vurderer dette i sin uttalelse.

Ressursbruk knyttet til det offentlige

Endringene i avfallslistene og spesialavfallsforskriften innebærer ingen endringer i forhold til myndighet og ansvar. Det ligger ikke an til at endringene skal medføre nevneverdig økt ressursbruk for det offentlige. I den grad forurensningsmyndighetene (SFT og Fylkesmannens miljøvernavdeling) ser det som nødvendig å endre tillatelser for oppdatering i tråd med Avfallslista, vil dette kunne medføre noe økt ressursbruk i forbindelse med saksbehandling. Økningene i spesialavfalloppføringer i kapittel 20 - Kommunalt innsamlet avfall - vil kunne medføre økt bruk av ressurser i kommunene. Kommunene har ansvar for å ha et tilstrekkelig tilbud for mottak av spesialavfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder spesialavfall i kommunen. I den grad kommunen avgjør at dette tilbudet skal gjennomgås for å sikre at tilbudet også er dekkende for nye typer spesialavfall, vil det kunne medføre økt ressursbruk i kommunene.