Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo

Dato: 19.09.02
Vår ref.: 1998/3043- 

Status for utslipp og tiltak for å redusere utslipp fra petroleumsvirksomheten
SFTs vurdering

-------------------------------------------------------------------------------------------
I Stortingsmeldingen om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (St.meld.nr.58 (1996-97)) ble det etablert en målsetning om nullutslipp av mulig miljøfarlige stoffer til sjø fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Etter krav fra SFT har operatørene årlig rapportert fremdrift i tiltakene etter 1999. I 2003 skal de levere en mer konkret rapport om tiltak og planer for å nå målet innen 2005. Denne rapporten vil danne grunnlag for vurdering av pålegg fra SFT om ytterligere tiltak.

De store utslippskildene fra petroleumsvirksomheten er utslipp av produsert vann og fra boring av brønner. De største oljeutslippene kommer fra produsert vann mens de største kjemikalieutslippene kommer fra boring. Utslippene av produsert vann øker raskt, nå med ca 20 % per år. Ca 10 % injiseres, mens det øvrige vannet renses for dispergert olje før utslipp til sjø. Renseeffektiviteten har ikke bedret seg vesentlig de senere årene, og det totale oljeutslippet vil derfor fortsette å øke dersom det ikke settes inn mer effektive tiltak. Kjemikalieutslippene er også økende, men den miljøfarlige andelen av de tilsatte kjemikaliene er redusert som følge av streng regulering. Det forventes imidlertid at utslippene av miljøfarlige stoffer vil fortsette å øke, fordi størstedelen av disse forekommer i produsert vann.

Det største hindret for å nå nullutslipp til sjø er gamle felt med stor vannproduksjon som ikke har tatt i bruk ny teknologi og nye felt som tilknyttes gamle felt uten at det implementeres ny teknologi for å få ned utslippene. I tillegg kommer at kjemikaliebruken øker når man tar ut de siste reservene av gamle felt. Uten at det iverksettes tiltak på flere felt, vil vi ikke nå målsetningen om nullutslipp.

Vi viser til brev fra Miljøverndepartementet av 24. juni 2002 vedrørende status i nullutslippsarbeidet. I brevet er det en punktvis detaljering av spørsmål departementet ønsker svar på.

Nedenfor er brevet besvart i samme rekkefølge. Brevet er vedlagt en oversikt over samtlige felt på norsk sokkel med indikasjon av de viktigste nullutslippstiltakene.

Generelle kommentarer

Målsetningen om nullutslipp av mulig miljøfarlige stoffer til sjø ble etablert i Stortingsmeldingen om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (St.meld.nr.58 (1997-98)) og gjentatt i Storingsmeldingen om et Rent og rikt hav (St.meld.nr.12 (2001-2002)). SFT samarbeider med petroleumsindustrien og Oljedirektoratet for å etablere en felles forståelse av bl.a. rapporteringskrav og nødvendige tiltak gjennom det såkalte Nullutslippsprosjektet. SFT har siden 1999 krevet at samtlige operatører redegjør for sine planer og tiltak for å oppfylle kravene til nullutslipp. I 2003 skal selskapene levere en spesielt grundig og detaljert rapport. Først etter denne rapporteringen vil vi få en fullstendig oversikt over mulighetene til å nå nullutslipp innen 2005.

Sammenlikning av utslipp over tid er i mange tilfeller vanskelig. Dette skyldes at rapporteringskrav, omregningsfaktorer, målemetoder osv. endrer seg, noe som kan gi store utslag i rapporterte utslippsmengder. I tillegg endres kategoriseringen av mange stoffer over tid, både som følge av nye nasjonale og internasjonale målsetninger og som følge av ny kunnskap om stoffenes egenskaper. Dette kan for eksempel gi seg utslag i at de beregnede eller målte mengdene i en utslippskategori går betydelig ned eller opp fra et år til det neste, mens utslippene i virkeligheten er stabile. I tidsseriene nedenfor vil vi forsøke å kommentere årsakene til slike endringer.

Statusrapport om utslipp av olje og kjemikalier

Totale operasjonelle utslipp av olje

De totale operasjonelle utslippene av olje øker på norsk sokkel. Dette skyldes at mengden produsert vann som slippes ut øker, selv om oljeproduksjonen har vært tilnærmet på samme nivå siden 1997. Oljeinnholdet i vannet har vært relativt stabilt rundt 25 mg/l de siste fem år. Fra 2000 til 2001 økte injeksjonen fra 8 til 10 %. Prognosene tilsier en fortsatt økning i injeksjonsgraden, men dette vil på kort sikt bidra lite til å redusere oljeutslippene, siden økningen i den produserte vannmengden er flere ganger større. Oljeutslipp fra produsert vann utgjør ca 85 % av de totale oljeutslippene fra petroleumsvirksomheten. Figuren nedenfor viser utviklingen i de totale operasjonelle utslippene av olje på norsk sokkel.

Bruk og utslipp av kjemikalier

Kjemiske stoffer kan finnes i produkter eller forekomme naturlig i for eksempel produsert vann. I tillegg finnes det kjemiske stoffer som er forurensning i produkter, særlig i vektstoffene i borevæsker. SFT regulerer bruken av kjemikalier i produkter strengt. Det er imidlertid vanskeligere å fase ut naturlig forekommende stoffer og slike som er forurensning i naturlige, ellers ufarlige mineraler (barytt, bentonitt, ilmenitt osv.).

På figuren nedenfor er utviklingen i bruk og utslipp av totalmengde kjemiske stoffer fremstilt. Naturlig forekommende miljøfarlige stoffer er bare blitt rapportert etter at St.meld.nr. 58 kom. Vi har derfor ikke fullstendig oversikt over disse stoffene i hele tidsperioden. Se for øvrig detaljert oversikt over miljøfarlige stoffer på sidene 5, 6 og 7.

Nedgangen i bruk og utslipp fra 2000 til 2001 skyldes i hovedsak reduksjon i bruken av bore- og brønnkjemikalier. Bruken av kjemikalier i de andre gruppene, særlig blant de såkalte produksjons- og hjelpekjemikaliene, viste imidlertid en svak oppgang i samme periode.

Vurdering av årsaker og sammenhenger

De operasjonelle oljeutslippene domineres av oljerester i produsert vann. Økende bruk av vannreduserende teknikker og forskjellige typer injeksjon vil bidra til at økningen i utslippene av produsert vann blir noe redusert, men det kan ikke stanse utslippene. Nye renseteknikker kan også bidra til å redusere innholdet av flere av de miljøfarlige komponentene, men det eneste tiltaket som kan gi reelt nullutslipp av miljøfarlige stoffer fra produsert vann er å stoppe utslippene. Det finnes i denne sammenheng flere aktuelle teknikker som vannavstengning i formasjonene, reinjeksjon eller injeksjon fra plattformen, havbunnsseparasjon og nedihullsseparasjon. Reinjeksjon fra plattformen er kostnadseffektivt dersom vannet kan benyttes til trykkstøtte, mens havbunnsseparasjon, som nå fungerer meget godt på tre produksjonsbrønner på Troll, ser ut til å være den mest lovende nye teknikken, sammen med vannavstengning. Problemet med produsert vann er imidlertid først og fremst at de største utslippene kommer fra de tre-fire store gamle feltene, hvor det kan være vanskelig å iverksette effektive tiltak på grunn av plassmangel og betydelige kostnader. Så lenge disse feltene produserer uten at det gjøres betydelige utslippsreduserende tiltak vil vannmengdene derfor fortsette å øke. Nye installasjoner har i større grad tatt i bruk injeksjon/reinjeksjon og de totale utslippene vil derfor etter hvert synke når de gamle feltene stanser produksjonen.

Kjemikaliebruken er blitt sterkt regulert ved bruk av utslippstillatelser og krav om substitusjon. Dette har bidratt til at andelen miljøfarlige komponenter i utslippene er redusert (se figurene nedenfor). Haleproduksjon for å få ut mest mulig av oljereservene fører imidlertid til økende bruk av kjemikalier. Mange av disse kan være miljøfarlige. Totalt var det likevel en reduksjon i bruk og utslipp av miljøfarlige stoffer fra 2000 til 2001.

Norges utslipp sammenliknet med andre OSPAR-land

Bruk og utslipp av olje og kjemikalier i petroleumsvirksomheten skal rapporteres til OSPAR. Tall for olje er blitt regelmessig rapportert de siste årene, mens rapporteringssystemet for kjemikalier ikke har fungert innen OSPAR. Norge har vært det eneste land som har rapportert fullstendig. Vi har derfor ikke tallmateriale som gjør det mulig å sammenlikne OSPAR-landenes kjemikaliebruk og -utslipp. Figuren nedenfor viser endringene i de petroleumsproduserende OSPAR-landenes utslipp av olje fra 1982 til 2000 (siste rapporteringsår).

Figuren viser at Norge er det eneste landet som har hatt økende oljeutslipp etter at utslippene av oljebasert borevæske ble faset ut. Norsk og britisk oljeproduksjon er imidlertid av samme størrelsesorden, og det fremgår at oljeutslippene per produsert enhet er større på britisk sokkel. Dette skyldes blant annet at Storbritannia har vært senere ute med å stille strenge krav til utslippene enn Norge.

Nærmere spesifisering av utslipp av miljøfarlige stoffer

Som MD nevner i sitt brev er størstedelen av kjemikaliene som slippes ut offshore PLONOR-kjemikalier, i praksis komponenter i borevæsker. Når det gjelder rapporterte miljøfarlige stoffer vil det være en del som ikke står på den nasjonale prioriteringslisten. I oversikten nedenfor forholder vi oss til prioriteringslisten. Tall over utslipp av miljøfarlige utslipp fra petroleumsvirksomheten fra andre kilder kan derfor avvike noe.

Kravene til rapportering av kjemiske stoffer har endret seg over tid. Vi har derfor sammenliknbare tall bare fra 1997. Dette ble også påpekt i SFTs brev til MD av 7. juni 2002 om utslipp av kjemikalier.

Figuren nedenfor viser utslipp av miljøfarlige stoffer fra 1997 til 2001. Det er skilt mellom stoffer som er tilsetninger i produkter og slike som forekommer naturlig i produsert vann eller som forurensning i produkter.

Tallene for PAH og alkylfenoler er bare omtrentlige. Dette skyldes at laboratoriemetodene for analyse ikke har vært standardisert. Industrien har imidlertid nå gjennomført en standardisering av metodene, og ny metodologi er tatt i bruk fra 2001. Senere tall vil derfor være sammenliknbare fra år til år.

Utslippene av tungmetaller i produsert vann ble redusert fra 18 tonn i 2000 til 12 tonn i 2001, særlig gjaldt dette utslippene av sink, bly og krom. Utslippenes sammensetning varierer betydelig fra felt til felt. De store variasjonene fra år til år skyldes dels at det har skjedd et skifte av metodikk ved at selskapene har gått over til å bruke feltspesifikke konsentrasjonsfaktorer, dels analyseproblemer fordi tungmetallkonsentrasjonene ligger nær eller under deteksjonsgrensen på mange felt. Generelt er tungmetall-konsentrasjonene i produsert vann lave sammenliknet med bakgrunnsnivået i sjøvann.

Tungmetallkonsentrasjonene i produkter gikk betydelig ned fra 2000 til 2001. Dette skyldes først og fremst at forbruket av bore- og brønnkjemikalier var på et svært høyt nivå i 2000. I tillegg ble det benyttet en del barytt som hadde høyt tungmetallinnhold. Generelt vil tungmetallutslippene fra denne kilden variere med boreaktiviteten. SFT forsøker imidlertid å få utslippene ned ved å pålegge selskapene å benytte vektstoffer med lavest mulig tungmetallinnhold og ved å være pådriver for at selskapene skal benytte mindre miljøfarlige vektstoffer som saltlake.

Tungmetaller som er tilsetninger i produkter utgjør en liten del av totalutslippene. Utslippene viser imidlertid en økende tendens. Tungmetallene finnes i hovedsak i gjengefett, og selv om det arbeides med å redusere tungmetallinnholdet har en ikke funnet gode alternativer som kan benyttes i alle sammenhenger. Det forventes derfor en stabilisering eller fortsatt svak økning til det eventuelt er utviklet mindre miljøfarlige alternativer.

Kategorisering av kjemikalier

Som hovedregel stilles det krav om økotoksikologisk testing av samtlige kjemikalier som benyttes, basert på deres iboende egenskaper. Utslippene av kjemiske stoffer rapporteres i definerte kategorier etter økende miljøfarlighet som henholdsvis grønne, gule, røde og sorte.

- Grønne stoffer (PLONOR-stoffer) er slike som også forekommer naturlig i sjøvann og/eller er miljømessig akseptable.
- Gule stoffer er slike som ikke faller inn under SFTs krav til substitusjon
- Røde stoffer er slike som skal prioriteres for substitusjon.
- Sorte stoffer er de mest miljøfarlige stoffene som det vil normalt ikke bli gitt tillatelse til å slippe ut.

Figurene nedenfor viser utviklingen i utslipp av stoffkategoriene.

For de miljøfarlige stoffene har det også skjedd endringer i rapporteringskrav og kategorisering de siste årene, og et nytt regelverk om kjemikalierapportering blir innført i 2002. Dette betyr at tallene fra år til år i figurene ikke er helt sammenliknbare, men hovedtendensen er riktig.

Mengden røde kjemikalier utgjør størstedelen av de miljøfarlige stoffene. Utslippene av disse stoffene (prioriteringslisten) er på vei ned, og det er forventet at de vil fortsette å synke som følge av regulering og krav om utfasing.

Mengden svarte kjemikalier viser en økende tendens i figuren. Dette skyldes dels omklassifisering fra en av de lavere kategoriene, dels at en del kjemikalier ikke er fullstendig testet etter de nye kravene og derfor er plassert i svart kategori av føre var-hensyn.

Utslipp av produsert vann

Utslippene øker først og fremst på grunn av at de store feltene på norsk sokkel eldes og produserer stadig større mengder vann. Figuren viser utviklingen i utslipp og injeksjon, samt bidragene fra de fire største feltene. Disse slapp ut til sammen 81.6 % av totalutslippet i 2001.

For å vise hvilken betydning mengden produsert vann har for utslippene av olje og kjemiske stoffer er det laget en oversikt over dette, fordelt på totaltall og tall for de største bidragsyterne.

Tekniske løsninger

De mest effektive tiltakene for å hindre utslipp av olje og kjemiske stoffer via produsert vann er vannavstengning i formasjonene, reinjeksjon for trykkstøtte eller injeksjon i en egnet formasjon (på den sydlige delen av sokkelen; aqviferen Utsira). Reinjeksjon /injeksjon er imidlertid ikke alltid mulig og injeksjonsanlegg vil ha perioder hvor de er ute av drift. Da må det benyttes renseteknikker.

I dag er hydrosykloner og/eller sentrifuger som fjerner dispergert olje installert på alle felt. Disse teknikkene fjerner imidlertid i liten grad oppløste oljekomponenter som er den mest miljøfarlige delen av oljen. Som følge av nullutslippsarbeidet legges det derfor stor vekt på å utvikle nye og bedre rensemetoder for vannet som kan fjerne flest mulig av de miljøfarlige komponentene. Flere av disse er nevnt i tabellen for nullutslippstiltak, og nedenfor er det gitt en oversikt over disse teknikkene, hvordan de fungerer og hva de fjerner.

Ny renseteknologi på norsk sokkel

Status for selskapenes tiltak for å nå nullutslipp

Det er vedlagt en tabell som viser samtlige felt på norsk sokkel. Felt som allerede er nedstengt er merket med grått, og de som har levert PUD etter at St.meld.nr.58 kom er merket med gult. For hvert felt er det oppgitt operatør, dato for PUD og den dato feltet ble satt i drift, dette for å gjøre det lettere å forholde feltene til nullutslippskravet i Stortingsmeldingen. For hvert av feltene er de viktigste nullutslippstiltakene som er under vurdering, er planlagt eller er implementert indikert. I tillegg er det på mange av feltene gjort andre mindre tiltak. Mange av disse ville også blitt implementert som følge av reguleringskrav.

Innsats for å nå nullutslipp på nye felt

Mange nye felt som har startet opp etter at St.meld.nr. 58 kom har implementert eller planlegger injeksjon av miljøfarlig borevæske og produsert vann. Mange planlegger, tester ut eller har allerede tatt i bruk ny renseteknologi. På enkelte felt har det imidlertid vist seg vanskelig å implementere nullutslippstiltak som planlagt.

Generell beskrivelse av hva som er gjort på eksisterende felt

Det er svært stor variasjon mellom feltene på norsk sokkel når det gjelder mulighetene for å implementere effektive nullutslippstiltak. Det er imidlertid også store forskjeller mellom selskaper og felt når det gjelder ambisjoner for nullutslipp. Etter å ha vurdert selskapenes årsrapporter er det SFTs inntrykk at BP er et av de selskapene som har kommet lengst når det gjelder å nå nullutslipp til sjø. Mange av selskapets tiltak var implementer før nullutslippskravet kom. Tilsvarende er det vårt inntrykk at Hydro er et av de selskapene som er minst ambisiøse når det gjelder å implementere tiltak. Disse selskapene beskriver planer og vurderinger, men tiltak blir ofte ikke implementert. Det inntrykket SFT sitter med kan imidlertid delvis skyldes at ikke alle selskapene er like flinke til å formidle egen innsats. Vi forventer imidlertid at sammenlikningsgrunnlaget blir bedre i 2003 når alle skal rapportere etter et felles rapporteringsformat.

Satellittutbygginger

Et spesielt problem er nye satellittutbygginger som knyttes opp mot eksisterende felt med gammel teknologi. I slike tilfeller blir det ofte ikke installert ny teknologi som kan etablere nullutslipp for satellittene. Statfjord og Gullfaks er eksempler på slike felt. Se for øvrig oversiktstabellen over felt i vedlegget.

Vurdering av fremdrift og mulighetene for å nå nullutslipp i 2005

SFT har bedt selskapene om en uttømmende rapportering av hvilke tiltak som er/vil bli implementert for å nå målsetningen innen fristen i 2005. Rapporten fra selskapene vil foreligge sommeren 2003. Siden svært mange installasjoner vurderer og prøver ut tiltak per i dag, og det er usikkert hvilke og hvor tiltak vil bli implementert. Vi kan derfor ikke gi en fullstendig vurdering av mulighetene før rapporten kommer i 2003.

Et generelt inntrykk fra de årlige rapportene er at det er svært stor forskjell i innsatsen fra selskap til selskap. Noen selskap er nær nullutslipp per i dag, mens andre vanskelig vil nå målet innen 2005. De største problemene har de store og gamle feltene hvor tiltak vil være teknisk utfordrende og ofte kostbare å implementere. Det er imidlertid disse feltene som også synes å være blant de med best inntjening og dermed kan ha størst økonomisk evne til å implementere tiltak.

Vurdering av i hvilken grad tiltakene vil bidra til å nå OSPARs mål om kjemikalier og OSPARs anbefalinger om produsert vann

Kjemikalier

Norge ligger i dag svært godt an når det gjelder å nå OSPARs mål for kjemikalier. Videre regulering, substitusjon og utfasing av de mest miljøfarlige stoffene vil bidra til å bedre situasjonen ytterligere.

Når det gjelder OSPARs anbefaling om produsert vann vil det ventelig ikke være noe problem å nå målsetningen for innholdet av dispergert olje i produsert vann innen 2006 (30 mg/l).

OSPARs anbefaling om at det totale utslippet av olje fra produsert vann skal reduseres med 15 % innen 2006 vil det bli svært vanskelig å nå. Det er viktig å merke seg at dette kravet gjelder totale oljeutslipp, det vil si både dispergert og oppløst olje. Oppløst olje fjernes ikke i særlig grad med eksisterende hydrosykloner og sentrifuger. Noen av de nye renseteknikkene kan imidlertid bidra til å rense vekk mye av disse komponentene fra vannet dersom de implementeres og fungerer som forventet. Produksjonen av vann øker nå med 20 % per år på norsk sokkel, og bare en liten del injiseres (10 % av totalmengden). Det eneste mulige tiltak for å nå målet om 15 % reduksjon vil derfor være et pålegg om at de gamle feltene skal implementere effektive tiltak som injeksjon, eller at det utvikles ny teknologi som effektivt renser det produserte vannet for både dispergert og oppløst olje. Tiltak på disse feltene kan være en teknologisk utfordring, og det kan medføre betydelige kostnader.

Etter rapporteringen av nullutslippstiltak i 2003 vil SFT vurdere pålegg for å nå målet på flest mulig felt som ikke allerede har nullutslipp. Siden mange nye felt planlegger eller allerede injiserer produsert vann vil disse forholdsvis enkelt kunne etablere tilnærmet nullutslipp av miljøfarlige stoffer fra denne kilden.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.)
Direktør for næringslivsavdelingen

Marie Nordby
Avdelingsdirektør

Vedlegg:
Tabell med de viktigste nullutslippstiltakene fordelt på felt