Kommentarer til forurensningsforskriften.

Til § 19-2
Forurensningsforskriften kapittel 19 regulerer sammensetning og bruk av kjemiske dispergeringsmidler og strandrensemidler og gjelder for bekjempelse av akutt oljeforurensning på vann eller i strandkanten, i ferskvann og i saltvann, fra skip, fra landbasert virksomhet og fra virksomheten på kontinentalsokkelen, uavhengig av forurensningens størrelse.

Bestemmelsene retter seg mot den eller de som bruker eller som planlegger bruk av dispergeringsmidler eller strandrensemidler for bekjempelse av akutte oljeutslipp.

Til § 19-3
Dispergeringsmidler kan benyttes for å finfordele olje ned i vannmassene slik at den lettere er tilgjengelig for mikrobiell nedbryting. Kjemisk dispergert olje synker ikke til bunns, men finfordeles i vannmassene. Dispergering av olje i vann er derfor en fortynningsprosess som hindrer olje i å feste seg til makroorganismer og substrat ved og på vannoverflaten.

Strandrensemidler er i hovedsak av to forskjellige typer. Den ene typen midler løsner den fastsittende oljen fra underlaget, i tillegg til at oljen løser seg opp i vannet som et dispergeringsmiddel, når den spyles av stranden. Andre typer midler løsner oljen fra underlaget slik at den må samles på overflaten når den spyles ut i vannet igjen for opptak. Hvilke av de to typer midler som bør brukes i de enkelte tilfellene må vurderes ut fra miljøets sårbarhet, muligheten for videre behandling av oljen og vannutskiftningen i områdene hvor midlene benyttes.

Til § 19-4
Bruk av dispergeringsmidlet/strandrensemidlet skal medføre en så liten belastning på miljøet og menneskene som arbeider med det, som mulig. Så snart det kan dokumenteres internasjonalt aksepterte metoder for testing av bioakkumulerbarhet for overflateaktive stoffer, vil det bli stilt krav om slik testing.

Det settes krav om giftighetstesting av midlene i forhold til marine planktonalger, jf. vedlegg 1 til kapittel 19. Forurensningsmyndigheten har valgt testorganisme og test som er beskrevet i OSPAR kommisjonens testsystem (Konvensjon om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav), og som det er internasjonal enighet om for giftighetstesting av kjemikalier som benyttes offshore. Forurensningsmyndigheten har fastsatt grenseverdier for giftighetstesten for å sette en terskelverdi for hvor miljøgiftig et dispergeringsmiddel eller et strandrensemiddel kan være før det ikke tillates brukt.

Når det gjelder effektiviteten av dispergerings- og strandrensemidler, vil denne variere svært meget, avhengig av hva slags olje den benyttes på. Selv om det settes krav til at produktene skal testes med hensyn til effektivitet, er det ikke hensiktsmessig å sette spesifikke grenser for effektivitet når det ikke samtidig bestemmes hvilken oljetype midlet skal benyttes på. Brukeren har imidlertid ansvar for at det mest effektive midlet i forhold til relevante oljetyper benyttes.

Testing av dispergeringsmidlenes effektivitet utføres enten med oljetyper som er typiske for norske forhold (bunkersoljer og en typisk nordsjøolje), eller med de enkelte beredskapspliktige selskapers oljetyper. Dersom en potensiell bruker kjøper inn midler uten på forhånd å vite nøyaktig hva slags olje de skal brukes mot, må midlene være testet for effektivitet med såkalte gjennomsnittsoljer. For de som bygger opp en beredskap mot oljeforurensning i egen bedrift, der oljetypen eller -typene er kjent, må testingen skje med bedriftens egne oljer. For bedrifter som behandler mange oljetyper, skal bedriften teste de oljetypene som dispergeringsmidlene planlegges brukt på. Ved håndtering av svært mange oljetyper, hvor testkostnadene vil bli urimelig store, må bedriften selv plukke ut og sannsynliggjøre et utvalg oljetyper for testing. For offshore industrien vil dette skje på bakgrunn av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) og bestemmelser om beredskap mot akutt forurensning i forskriftene om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

De fysiske egenskapene til dispergeringsmidlet har betydning for bruksegenskapene. Særlig vil egenskapene til vannløselige dispergeringsmidler kunne endre seg i kaldt vær. Bruk av helikopterbuckets eller annet sprayutstyr krever også at dispergeringsmidlet har en viss minimumsviskositet. Det bør også sjekkes hvorvidt dispergeringsmidlet endrer bruksegenskapene etter en tid under lagring. Som en rettesnor kan derfor følgende tall for et "bruksvennlig" dispergeringsmiddel settes opp:

Viskositet: 50 - 250 cp ved 0 ^oC

Flammepunkt: > 60 ^oC (etter ASTM D 93/IP 34)

Lagringstest: Ingen utfelling av komponenter over en 7 dagers lagringstest ved 15 ^oC etter IP-metoden, samt "Cloud-point" < -15 ^oC etter ASTM D 2500/ IP 219

Det fremheves at det er brukeren av midlene som har ansvaret for at det benyttes et riktig middel, og at det benyttes i henhold til bestemmelsene i kapittel 19. Forurensningsmyndigheten vil stille kontrollspørsmål i forbindelse med godkjenning av beredskapsplaner, revisjoner eller øvelser, og i forbindelse med bruk av dispergeringsmidler under aksjoner. Brukeren må derfor sørge for at all nødvendig dokumentasjon om dispergeringsmidlet er tilgjengelig, jf. § 19-7.

Til § 19-5 
Dersom det oppstår en forurensningssituasjon der bruk av dispergeringsmidler eller strandrensemidler vil kunne begrense miljøpåvirkningen, og som en virksomhet, med rimelig grunn ikke har planlagt for, kan det søkes om særskilt tillatelse til å benytte slike midler. 

Søknader etter § 19-5 første ledd blir behandlet gjennom den 24 timers vaktordningen som eksisterer i Statens forurensningstilsyn.

Ved akutt forurensning av hydrokarboner kan det oppstå situasjoner med uakseptabel fare for liv og helse, for eksempel ved høy brann- eller eksplosjonsfare. I slike tilfeller vil dispergeringsmidler/strandrensemidler kunne benyttes uten særskilt tillatelse. Bruken må rapporteres til Statens forurensningstilsyn i etterkant.

Den som aksjonerer mot akutt oljeforurensning, bør velge den eller de aksjonsmåter som gir minst belastning på naturmiljøet. Bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler skal derfor både kunne være et selvstendig alternativ og et supplement til andre metoder i beredskapssammenheng.

Bruk av dispergerings- og strandrensemidler må være gjenstand for en kritisk vurdering. Kriteriene i § 19-5 må derfor ses på som et grunnlag for vurdering av riktig bruk av dispergeringsmidler.

Dispergeringsmidler og strandrensemidler skal brukes til å akselerere den naturlige nedbrytingen av olje i åpen sjø og indre farvann. Det er viktig at dispergeringsmidler ikke benyttes på løst eller porøst underlag der den dispergerte oljemassen kan trekke inn eller ned i substratet.

En generell regel for påføring av dispergeringsmiddel på olje i åpen sjø, er å påføre dispergeringsmiddel i forholdet 1 til 10 i forhold til oljens volum dersom foregående vurdering ikke tilsier annet. Mange moderne dispergeringsmidler er imidlertid svært effektive overfor spesielle oljetyper. Andre volumforhold kan derfor gjelde. Påføring av dispergeringsmidler bør skje på oljeflakets tykkeste deler, oftest i fronten av flaket. Det skal tas hensyn til vær- og bølgeforhold under påføringen. Ved bølgehøyde under ca. 0,5 m kan det være en fordel at blandingen olje/dispergeringsmiddel omrøres for å oppnå god kontakt mellom dispergeringmiddel og olje. Ved bølgehøyde mer enn ca. 2-3 m og ved brytende bølger er sannsynligvis bølgeenergien tilstrekkelig i seg selv til å dispergere oljen. Bruk av dispergeringsmiddel ved stor omrøring i vannmassene er derfor unødvendig. 

Bruk av dispergeringsmiddel i innsjøer og vassdrag med begrensede vannmengder har tidligere vært forbudt fordi vannmassene, som er tilgjengelige, ofte er for små til en tilstrekkelig uttynning av den dispergerte oljen. Forurensningsmyndigheten kan imidlertid tenke seg perioder av året i større innsjøer eller i flomstore vassdrag hvor bruk av dispergeringsmidler kan ha en berettigelse. Ved forslag om slik bruk i forbindelse med Statens forurensningstilsyns gjennomgang av beredskapsplaner, vil eventuell miljøfare bli nøye vurdert.

Observasjoner fra fly eller helikopter kan være av stor nytteverdi under vurdering av effektiviteten av påføringen, og bør alltid benyttes dersom dette er mulig. I mange tilfeller kan det gå noe tid før det påførte dispergeringsmidlet gir synlig virkning. Dette gjelder særlig dersom oljen har forvitret i noen grad og har dannet emulsjoner. I slike tilfeller trenger dispergeringsmidlet tid til å trenge inn i emulsjonen og starte dispergeringsprosessen.

Til § 19-6
Hensikten med bestemmelsene er å tillate planlagt og dokumentert bruk av dispergerings- og strandrensemidler. Virksomheter som er pålagt en beredskap mot akutt forurensning, vil få anledning til å benytte dispergeringsmidler eller strandrensemidler dersom dette er planlagt i godkjente beredskapsplaner. All annen bruk av slike midler er forbudt dersom det ikke foreligger en spesiell tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller det foreligger uakseptabel fare for liv og helse, jf. § 19-5.

Forurensningsmyndigheten vil kunne stille spesielle krav til beredskapspliktig virksomhet i medhold av forurensningsloven når det gjelder bruk av dispergerings- eller strandrensemidler. Myndighetene kan gi direkte pålegg om å etablere en dispergeringsberedskap dersom dette blir ansett for å ha en skadereduserende effekt ved oljeforurensning. Nærmere krav vil eventuelt bli gitt under gjennomgang av virksomhetenes beredskapsplaner. Beredskapsplanen skal angi, ut fra prioriterte, kartfestede sårbare miljøressurser, hvor dispergerings- og strandrensemidler kan benyttes. Det skal tas hensyn til årstid, selvrensingseffekt og alternative aksjonsformer når prioritering av innsats foretas.

Til § 19-7
Bruker må ha gjennomført en vurdering av potensiell miljøskade ved bruk av dispergeringsmiddel/strandrensemiddel. Herunder inngår en vurdering av hvilke naturressurser som finnes i området og som kan skades av dispergert olje sett i forhold til den skaden oljen kan medføre uten dispergering som tiltak. Effektiviteten av det enkelte middel må vurderes opp mot den oljen som skal dispergeres, jf. krav til testing. Virksomhet med godkjent beredskapsplan med gitte vilkår for bruk av dispergeringsmiddel/strandrensemiddel kan fritt benytte dette tiltaket når vilkårene er oppfylt. Bruker som ikke har beskrevet bruk av dispergeringsmiddel/strandrensemiddel på forhånd, må kunne legge frem en slik vurdering for Statens forurensningstilsyn før en særskilt tillatelse etter § 19-5 første ledd kan gis.

Til § 19-8
Når det er besluttet at et oljeflak skal dispergeres, er det viktig at påføring settes i verk så raskt som mulig for å oppnå best mulig effekt. Påføring av dispergeringsmiddel skal skje med gjennomprøvd utstyr i et bestemt mengdeforhold til oljen. Mengde dispergeringsmiddel pr. areal oljeflak bør overvåkes gjennom påføring med øvet mannskap og helst overvåkes fra luftfartøy. 

Mange av dagens dispergeringsmidler påføres som konsentrat. I forhold til tidligere tiders utstyr, som er beregnet for påføring av fortynnet dispergeringsmiddel, vil derfor moderne konsentrater kunne være for viskøse for optimal påføring. Det er viktig at brukeren forsikrer seg om at utstyret er beregnet på den type påføring som planlegges utført.

Til § 19-9
Statens forurensningstilsyn kan, i særskilte tilfeller, og etter en totalvurdering av situasjonen, avgjøre at det skal gis dispensasjon fra forskriftens bestemmelser.

§ 19-4, jf. vedlegg 1 stiller krav til testing av akutt giftighet og effektivitet. Disse prosedyrene er gjenstand for internasjonale diskusjoner og avtaler og kan endre seg etter hvert som ny kunnskap erverves. Statens forurensningstilsyn har derfor anledning til å endre vedleggene til forskriften.