Om roller og ansvar

Hvilken rolle/oppgave har SFT?
SFT er forurensningsmyndighet. Det innebærer at SFT har vurdert søknadene fra tiltakshaverne og gitt tillatelse til mudring, tildekking av forurenset sjøbunn med rene masser samt til etablering av dypvannsdeponi ved Malmøykalven, i henhold til forurensningsloven. SFT har også gitt tilsagn om inntil 40 millioner kroner til oppryddingen, som en del av et spleiselag, der Oslo Havn, Oslo kommune, Statens vegvesen og utbyggerne skal bidra. Staten deltar i spleiselaget,  fordi det på en del områder er uklart hvem som kan holdes ansvarlig i forhold til  forurensningen i havna, som har mange kilder.


Tillatelse til mudring til Oslo Havn
Tillatelse til mudring til Statens vegvesen
Tillatelse til dypvannsdeponi ved Malmøykalven


Hvilken rolle/oppgave har Oslo Havn KF?
Oslo Havn KF er tiltakshaver på vegne av Oslo kommune og er ansvarlig for etablering av og nedføring av masser i dypvannsdeponiet. Oslo Havn KF er også ansvarlig for mudring i alle områder med unntak for områdene i Bjørvika og Bispevika der Statens vegvesen mudrer. Oslo Havn KF har valgt Secora (tidligere Kystverket Produksjon) som hovedentreprenør. Oslo Havn KF er også ansvarlig for overvåkingen av dypvannsdeponiet.


Hvilken rolle/oppgave har Statens vegvesen?
Statens vegvesen er tiltakshaver og skal mudre områder i Bjørvika og Bispevika (primært i forbindelse med trasé for senketunnelen). Oslo Havn KF, ved entreprenøren Secora, står for transport og deponering av disse massene.  


Kan SFT stanse prosjektet dersom kravene i tillatelsene ikke overholdes?
SFT kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsene samt stanse arbeidet dersom vi mener dette er nødvendig.


Hvem skal overvåke og kontrollere?
SFT krever at arbeidet overvåkes. Det er tiltakshaver, det vil si Oslo Havn KF, som er ansvarlig for å følge opp tillatelsen og de kravene SFT har satt til overvåking i forbindelse med mudring og deponering i dypvannsdeponi. Statens Vegvesen er ansvarlig for å følge opp sin tillatelse og de kravene SFT har satt til overvåking i forbindelse med graving og mudring i senketunneltraseen.

SFT vil i tillegg følge opp med kontroller underveis.


Hvorfor har ikke SFT stilt spesifikke krav til metodene som benyttes?
SFT baserer sine tillatelser på funksjons- og rammekrav – det vil si at det settes krav til oppnådde resultater etter at arbeidene er gjennomført og at det stilles krav til rammene arbeidene skal utføres innenfor. SFT har også satt krav til overvåking av arbeidene underveis. Tiltakshaverne (her Oslo Havn KF og Statens vegvesen) velger selv metoder ut fra de kravene og innenfor de rammene SFT og andre myndigheter har satt.


Hvorfor har SFT gitt penger til oppryddingen?
For å få realisert den helhetlige oppryddingen i Oslo havneområde, er det lagt opp til et spleiselag der utbyggere, Statens vegvesen, Oslo kommune, Oslo Havn KF og Miljøverndepartementet ved SFT er med. SFT vil bidra med inntil 40 millioner kroner til helhetlig opprydding. Midlene fra SFT skal brukes til å delfinansiere mudring der ansvarsforholdene er uklare og til tildekking med rene masser. For øvrig er prinsippet om at "forurenser betaler” lagt til grunn.

Om deponiet

Hva er deponering?
Som en del av en helhetlig opprydding i indre Oslofjord, skal forurensede masser legges kontrollert ned (deponeres) i et dypvannsdeponi og tildekkes slik at miljøgiftene ikke virvles opp og spres.

Man har erfaring fra havneoppryding hvor massene er deponert i sjøen. Blant annet på Herøya og i Sandefjord er det etablert deponier som fungerer slik de skal. Det vil si at det ikke lekker ut giftstoffer.


Er det sikkert at det ikke vil lekke ut forurensning fra dypvannsdeponiet – er det trygt?
Dypvannsdeponiet ved Malmøykalven skal etableres i en naturlig fordypning i sjøbunnen 60-70 meter under overflaten. Deponiområdet er omgitt av terskler (forhøyninger). Sjøbunnen i deponiet er i dag forurenset på grunn av tidligere tiders dumping av forurensede sedimenter.

De forurensede massene skal dekkes til etter at de er deponert. Dekklaget vil stoppe utlekking av miljøgifter og vil være tykt nok til at dyr som lever i sedimentene ikke kan komme i kontakt med de forurensede massene. Dermed vil de forurensede massene ligge isolert og stabilt i deponiet.


Er deponi på land sikrere?
Noen ønsker at massene skal deponeres på land hos NOAH Langøya utenfor Holmestrand i stedet for ved Malmøykalven. SFT mener begge løsningene er miljømessig forsvarlige, og har derfor, etter en nøye vurdering, gitt tillatelse til å etablere dypvannsdeponi.

Et flertall av politikerne i Oslo har også vedtatt dypvannsdeponi som løsning for forurenset sjøbunn fra havna. Den eneste helhetlige plan som er lagt fram, inkluderer plassering av masser i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. NOAH Langøya har i dag ikke tilltatelse til mottak av så store mengder masse som ryddes i Oslo havn. De har søkt om utvidet tillatelse, men søknaden er ikke ferdigbehandlet. Et sentralt spørsmål er hvilken type masser NOAH Langøya skal brukes til.


Hva skjer med massene når de legges ned i deponiet?
Massene skal pumpes fra lekter (båt) og direkte ned i deponiet gjennom et rør med diamter på 500 mm. Det vil si at massene som deponeres føres helt ned uten å være i kontakt med vannmassene. Nedføringen av deponimassene skal overvåkes og styres slik at massene fordeler seg jevnt i deponiet.


Er det mye strøm på deponistedet?
Det er foretatt grundige målinger av strømmen på sjøbunnen ved deponiet. Disse viser at det normalt er lite strøm langs bunnen i området, som vil kunne frakte med seg eventuelle forurensede partikler til omkringliggende områder.

Vinterstid vil det imidlertid kunne forekomme en dypvannsutskiftning i deponiområdet. SFT har derfor stilt som krav at det skal gjennomføres strømmålinger ved Drøbak-terskelen om vinteren, i den perioden der nedlegging av masser foregår. Når denne viser at en dypvannnsutskiftning er på vei, skal det gjennomføres kontinuerlige strømmålinger i deponiområdet. Dersom strømmen blir for sterk, skal deponeringen stanses. Selv under fjorårets dypvannsutskiftning, viste strømmålingene at strømmen ikke fraktet partikler ut av deponiet.  Kravet til strømmålinger er derfor stilt som en ekstra sikkerhet. Strømmen på bunnen vil heller ikke fjerne dekklaget med rene masser.


Vil bruk av splittlekter for frakt av masser til deponiet føre til at det lekker ut forurensning underveis?
SFT har stilt som krav at transport og håndtering av masser skal gjøres slik at det blir minimal spredning av forurensning. Det innebærer at Oslo Havn KF må velge utstyr for transport av massen som oppfyller dette kravet. Det vil benyttes splittlekter for å frakte massene fra mudringsområdene og ut til deponiet. Lekteren er tilpasset for å unngå lekkasje under transport.


Skal deponiet ligge utildekket?
Deponiet vil ligge utildekket så lenge deponering av forurensede sedimenter foregår. Etter at deponeringen er avsluttet, skal deponiet i første omgang dekkes til med et tynt lag rene masser. Når deponiet har stabilisert seg, vil den endelige tildekkingen finne sted. Det skal da legges på et minimum 40 cm tykt lag med rene masser over hele deponiet.


Skal det foretas overvåking av dypvannsdeponiet?
Under deponeringen må Oslo Havn KF blant annet overvåke turbiditeten, det vil si spredningen av partikler i vannet. Videre skal det foretas strømmålinger om vinteren når det kan forventes en dypvannsutskiftning. Etter at deponeringen er avsluttet, skal utbredelsen og tykkelsen av tildekkingslaget sjekkes. Oslo Havn KF skal dokumentere at det ikke foregår transport av forurensning gjennom tildekkingslaget. SFT bestemmer når overvåkingen kan trappes ned. Dette vil uansett først skje etter flere år. Overvåkingen vil da mest sannsynlig inngå i det vanlige overvåkingsprogrammet for i indre Oslofjord.


Hvilke erfaringer er det SFT bygger sine tillatelser på?
Dypvannsdeponiet ved Malmøykalven er godt utredet og i henhold til lovbestemte krav. Det er gjennomført flere undersøkelser. Deponiet er i tillegg konsekvensutredet, og det foreligger også en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS analysen avdekket ingen hendelser som vurderes å ha miljørisiko av betydning knyttet til deponiet.

Det er ikke riktig at vi ikke har erfaring med deponering av forurensede masser i sjø. Det er etablert deponier blant annet på Herøya og i Sandefjord. Selv om dette ikke er dypvannsdeponier har det gitt oss erfaring fra deponering i sjø. Erfaringene fra disse stedene viser at deponiene fungerer som forutsatt, det vil si at det ikke er utlekking av miljøgifter.

SFT mener at dypvannsdeponi ved Malmøykalven er en forsvarlig løsning. Vi hadde aldri gitt tillatelse til dette dersom vi ikke mente at dette var en god løsning. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norges geotekniske institutt (NGI), Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom støtter løsningen med dypvannsdeponi.


Er det satt konkrete krav til saltinnblanding?
I tillatelsen til Oslo Havn KF har SFT satt krav om at saltlake skal tilsettes dersom overskuddsvannet har en lavere saltholdighet enn bunnvannet i deponiområdet. Dette for at de forurensede massene skal sedimentere (det vil si legge seg stabilt på bunnen) så raskt som mulig. Oslo Havn KF skal derfor tilsette salt ved behov. Ved tilføring av saltlake vil denne føres direkte inn i pumpeledningen for å oppnå optimalt resultat.


Er det satt øvre grense for hvor stor konsentrasjon av miljøgifter massene som skal deponeres kan inneholde?
Nei. Innhold av miljøgifter i sedimentene i Oslo havn er godt dokumentert. SFTs vurdering er at de konsentrasjonene som finnes i sedimentene i havna, ikke vil være problematiske ved deponering i dypvannsdeponiet. Miljøgiftene utgjør bare en svært liten del av de massene som skal deponeres.


Hvem er juridisk ansvarlige for deponiet?
Oslo Havn KF er tiltakshaver. Siden Oslo Havn KF er et kommunalt foretak, er det Oslo kommune som er juridisk ansvarlig for deponiet. Det innebærer at det er kommunen som er ansvarlig for at arbeidet gjennomføres i tråd med SFTs tillatelse. Dersom virksomheten som drives av Oslo Havn KF skulle bli solgt, vil det være den nye eieren som overtar ansvaret for deponiet.


Har SFT ønsket å være pådrivere for oppryddingen og dypvannsdeponiet?
SFT har sett det som svært viktig å få gjennomført en helhetlig opprydding i området. Oslofjorden er 1 av 17 områder i Norge som har fått første prioritet i forhold til at det skal ryddes opp i forurensede sedimenter. Alternativet til oppryddingen i havna vil være fortsatt spredning av miljøgifter som PCB, kvikksølv, PAH og kadmium.


Hvorfor ble dypvannsdeponi valgt som løsning?
Det var i utgangspunktet to løsninger til deponering av de forurensede massene: dypvannsdeponi ved Malmøykalven og NOAH Langøya. SFT mener at begge disse løsningene er miljømessig gode. Oslo Havn KF søkte om dypvannsdeponi som løsning for de forurensede sedimentene. Det er kun fremlagt én helhetlig plan for oppryddingen, og denne inkluderer dypvannsdeponiet. SFT har etter en nøye vurdering og høring, gitt tillatelse til å etablere dypvannsdeponiet. Et flertall av politikerne i Oslo og på Nesodden har også vedtatt dypvannsdeponi som løsning for forurenset sjøbunn fra havna.


Hvordan har disse sakene blitt behandlet? Har alle blitt hørt?
SFT har gitt tillatelse til mudring og deponering av ca 650 000 m³ forurensede sedimenter i Oslo havn og småbåthavner, til deponering av inntil 1 million m³ forurensede sedimenter i dypvannsdeponi, og til graving og mudring i forbindelse med etablering av senketunnelen. Tillatelsene har vært behandlet av alle relevante miljøinstanser, og søknadene har vært sendt på offentlig høring.

SFT har behandlet saken i forhold til forurensingsloven og gitt tillatelser med strenge vilkår, blant annet på bakgrunn av de høringsuttalelsene som ble gitt. Ingen har klaget på tillatelsene SFT har gitt.

Tiltaket støttes også av Naturvernforbundet og Natur og ungdom. Bystyret i Oslo og kommunestyret på Nesodden har sluttet seg til planene.

Om mudringen

Hva er mudring?
Mudring er å grave opp og fjerne/flytte på sjøbunn (sedimenter).


Hvorfor skal de forurensede massene i Oslo indre havn fjernes? Og hvorfor kan dette betegnes som et miljøtiltak?
Oslo kommune har utarbeidet en helhetlig plan for opprydding av forurenset sjøbunn. Planen innebærer mudring i områder hvor sjøbunnen forstyrres av skip og småbåter, og tildekking i andre forurensede områder. Oslo Havn KF skal derfor, på vegne av Oslo kommune, mudre ca. 650 000 m³ (tilsvarende over 65 000 lastebillass) innerst i havneområdet.

Dette gjøres primært for å øke seilingsdybden langs kaiene. Det skal imidlertid mudres mer enn strengt tatt nødvendig – ned til ren sjøbunn – slik at man også oppnår en positiv miljøeffekt av mudringen. Her skal sjøbunnen ikke tildekkes etter mudringen, men SFT har satt krav til at bunnen skal tilfredsstille forurensningsklasse II, som er et strengt krav i byområder. Det er i områdene utenfor der det er mudret, at den forurensede sjøbunnen skal tildekkes med rene masser.

Statens vegvesen skal mudre områder i Bjørvika og Bispevika – primært i forbindelse med trasé for senketunnelen.


Hvorfor skal det ikke dekkes til i indre deler av Oslo havn (der det skal mudres)?
I Oslo kommune sin tiltaksplan er det valgt å mudre i de områdene hvor det er skipstrafikk og hvor sjøbunnen virvles opp som følge av dette. Det vil være lite hensiktsmessig å dekke til bunnen der det er mudret. Hvis målet med en tildekking i etterkant skal være å hindre at det blir et løst forurenset topplag, vil det være et minst like bra alternativ å overmudre (det vil si mudre en gang til – godt ned i ren leire).

SFT har satt krav til at bunnen etter mudring skal tilfredsstille forurensningsklasse II som er et relativt strengt krav i byområder. Det er opp til tiltakshaver Oslo Havn KF å bestemme hvordan kravene skal innfris.


Skal det foretas noen overvåking under mudringen?
SFT krever at Oslo Havn KF og Statens vegvesen foretar målinger av blant annet partikler i vannet (turbiditet) under mudringen siden størstedelen av forurensingen er bundet til partikler. Dersom turbiditeten overstiger grenseverdien i tillatelsen, skal arbeidene stanses.


Vil mudringen ta bort all forurensning?
Etter mudringen vil det mest sannsynlig være igjen et tynt, forurenset, løst lag på sjøbunnen. Den totale mengden av miljøgifter som befinner seg i dette laget, er veldig liten fordi mesteparten av dette laget består av vann (over 90 prosent). En eventuell forekomst av et forurenset, tynt lag vil derfor ikke være noe stort eller langsiktig problem.

Alt i alt vil mudringen og tildekkingen sammen utgjøre en stor forbedring av forurensningssituasjonen i havna.


Hvorfor er det valgt å mudre med grabb i Oslo havn?


Mudringsmetodene som er valgt av Statens vegvesen og Oslo Havn KF er basert på en helhetlig vurdering hvor det blant annet er tatt hensyn til krav fra kulturminnemyndighetene og krav i tillatelsen fra SFT.

Den forurensede sjøbunnen fra mudringen av senketunneltraseen mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen (Bjørvikatunnelen) og fra mudringen ellers i havna, vil bli fjernet med en tett grabb. Det vil si at grabben lukker seg når den er fylt med masser fra bunnen og klar til å løftes opp. Graving i sedimenter vil imidlertid alltid kunne gi noe oppvirvling på bunnen. Alle mudringmetodikker har sine fordeler og ulemper.

Om massene på sjøbunnen

Hvorfor kan ikke de forurensede massene bare ligge der de gjør i dag?
De forurensede massene utgjør ikke en akutt helsefare der de ligger. Men miljøgiftene vil over tid tas opp av organsimer og fisk. Hver dag blir det som følge av havneaktivitetene, virvlet opp forurensninger fra sjøbunnen. Dette bidrar til spredning av miljøgifter til miljøet (deriblant til dyr som lever i området). Ved å fjerne de forurensede sedimentene og legge dem samlet og tildekket på ett sted, vil forurensningssituasjonen gradvis bli mye bedre. Mudringen i Oslo indre havn er en nødvendig etappe framover i oppryddingsarbeidet.


Hvilke positive effekter vil innbyggerne langs indre Oslofjord merke som en følge av oppryddingen?
Oppryddingen i Oslo havneområde er et viktig skritt mot en renere fjord der kostholdsrådene fra Mattilsynet på sikt kan oppheves. Oppryddingen vil også gi muligheter for å opparbeide nye, fine friluftsarealer, badestrender og så videre (for eksempel på Filipstadområdet).

Ved deponistedet utenfor Malmøykalven er det allerede i dag forurenset sjøbunn. Det er tidligere dumpet forurensede sedimenter her. I tillegg ligger det mye skrot og gamle skip i området. Etter at de forurensede massene fra Oslo havn er plassert i deponiet, skal de dekkes til med rene masser og overvåkes i mange år. Deponistedet vil således bli langt renere enn det er i dag.


Hva er kildene til forurensningen i fjorden?
Forurensningene i sjøbunnen skyldes blant annet avfall og utslipp fra industri og havneaktivitet, tidligere snødumping og avrenning fra veier, og utslipp av kloakk gjennom mange år. Det forurensede laget er fra noen centimeter til to meter tykt.


Hvilke miljøgifter kan vi finne i sedimentene?
I bunnsedimentene i Oslo havneområde finner vi blant annet PCB (polyklorerte bifenyler) , TBT (tributyltinnforbindelser), PAH (polyaromatiske hydrokarboner),  kvikksølv (Hg), bly (Pb) og kadmimum (Cd). Sjøbunnen i Oslo havn er dessuten sterkt påvirket av store utslipp av urenset kloakk og overvann fra slutten av 1800-tallet og frem til opprettelsen og oppgraderingen av renseanlegg.


Hvor farlige er sedimentene i indre Oslofjord?
Stoffene vi finner i sedimentene er ikke akutt giftige i de konsentrasjonene de foreligger, men kan tas opp i næringskjeden og lagres i kroppens fettvev og lever. På sikt og sammen med andre miljøgifter vi utsettes for, kan de være skadelige. Den forurensede sjøbunnen har imidlertid ikke så høyt innhold av miljøgifter at den klassifiseres som farlig avfall. Den inneholder noen få promille farlige miljøgifter som PCB og kvikksølv. Over 90 prosent er sand, silt og leire, og vel fem prosent er organisk materiale som planterester.

I umiddelbar nærhet av mudringsstedet vil det kunne oppstå lukt fra massene som er tatt opp. Dette skyldes i hovedsak råttent organisk materiale og har ingen ting med å gjøre med miljøgifter i sjøbunnen. På grunn av dette, kan det hende at de som arbeider med mudringen, tidvis må bruke masker.


Er det farlig å spise fisk og annen sjømat fra indre Oslofjord i dag?
Det er ikke akutt farlig. Men mange miljøgifter lagres i kroppens fettvev og lever og kan være skadelige på lengre sikt. Kostholdsråd gitt av Mattilsynet fraråder folk å spise ål fanget innenfor Drøbak, og å spise lever fra fisk fanget innenfor Horten og Jeløya. Uten opprydding vil kostholdsrådet bli opprettholdt i lang tid.


Vil det være farlig å bade i Oslofjorden mens oppryddingsarbeidene pågår?
Nei, det vil ikke være farlig å bade. SFT tillater mudring hele året, men stiller krav om at det skal tas hensyn til naturressurser og friluftsliv. Det vil ikke pågå mudring nær badestrendene i badesesongen eller nær hekkeområder for fugl i hekkeperioden. Det skal også tas hensyn i perioder der laks og sjøørret vandrer inn og ut av vassdrag.

Mudringen vil føre til en midlertidig oppvirvling av sedimentene. Lokalt rundt mudringsstedet vil sjøen sannsynligvis bli grumsete. I umiddelbar nærhet av mudringsstedet vil det oppstå vond lukt fra massene som er tatt opp. Dette skyldes i hovedsak råttent organisk materiale og har ingen ting med å gjøre med miljøgiftene i sjøbunnen. På grunn av dette, kan det hende at de som arbeider med mudringen, tidvis må bruke masker.


Hva slags masser skal man bruke i tildekkingen?
SFT har stilt krav om at det skal benyttes rene masser til tildekking.