A. Krav

1. Generelt om SFTs krav til eiere av tankanlegg
SFT har overfor enkelte tankanlegg gitt særskilte beredskapskrav, jfr. pkt. 4 nedenfor. For anlegg som ikke har fått slike krav gjelder uansett den generelle plikten om å unngå og begrense forurensning, tiltaksplikten og beredskapsplikten, som er nedfelt i forurensningsloven, §§ 7 og 40, jfr. pkt. 3 og 4 nedenfor. I tillegg er alle tankanlegg, på lik linje med andre virksomheter, underlagt Forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 01.01.97 (Internkontrollforskriften), jfr. pkt. 1 nedenfor. Utover dette har SFT ikke gitt detaljerte krav for sikring, overvåking, inspeksjon, vedlikehold og utslippskontroll.

Nedenfor, jfr. pkt. 2- 7, er det gitt en noe mer utdypning av SFTs krav til eiere av tankanlegg :

2. HMS-/internkontrollforskriften, generelle krav
I denne forskriften stilles det bl.a. krav om kartlegging og vurdering av miljørisiko, rutiner for registrering og behandling av avvik og at aktiviteter/operasjoner/rutiner etc. som kan ha betydning for utslipp/ytre miljø, skal være beskrevet og implementert i virksomhetenes internkontroll. 

3. Risikokartlegging, ytre miljø
Et sentralt krav i forurensningslovens § 7 og internkontrollforskriften er at anleggenes risikopotensiale, blant annet for skade på ytre miljø, skal være kartlagt, vurdert og fulgt opp med eventuelle risikoreduserende tiltak. Både forebyggende driftsrutiner, overvåkings- og sikringstiltak, inspeksjons- og vedlikeholdsprogrammer (bl.a. av tank- og rørsystemer) og anleggets beredskap skal være dimensjonert og tilpasset miljørisikoen ved anlegget. Jfr. Forskrift om helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften).

4. Plikten til å unngå forurensning (”tiltaksplikten”)
Eier av anlegget eller virksomhetsutøver, har en generell tiltaksplikt og beredskapsplikt etter forurensningslovens § 7, for å begrense forurensningsfaren og å fjerne/begrense eventuell forurensning som har skjedd.

5. Varsling og beredskap
Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal sørge for nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense konsekvensene av forurensningen. Dette er nedfelt i forurensningslovens § 40.

De fleste tankanleggene har i tillegg fått beredskapskrav fra SFT gitt i egne tillatelser. Kravene medfører at virksomheten må ha gode interne varslingsrutiner og en beredskap som er tilpasset virksomhetens miljørisiko. Virksomheten skal også varsle til eksterne parter ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning i henhold til varslingsforskriften.
 
Miljørisiko beskrives ofte gjennom ulike uhellsscenarier og disse skal på forhånd være identifisert og vurdert som en del av virksomhetens internkontroll. Beredskapen skal dimensjoneres på bakgrunn av miljørisikoanalysen. Sentrale elementer her er varsling, responstid, kompetanse/opplæring, organisering, materiell og øvelser som tester beredskapens virkeevne. Beredskapen skal være beskrevet i en beredskapsplan for akutt forurensning som skal inngå i virksomhetens internkontroll.

6. Nedgravde tanker
Det er utarbeidet forskrifter for nedgravde oljetanker og myndighet for forskriftene er lagt til kommunene. Her reguleres tiltak som skal forebygge akutt forurensning fra slike tanker, blant annet regelmessige kontroller av tankens tilstand, når tanker skal tas ut av bruk, meldeplikt etc. Jfr. Forurensningsforskriftens § 1, kap. .. ???
 

B. Forventninger

Våre forventninger til tankanleggene baserer seg på de krav som følger av forurensningsloven (jfr. §§ 7 og 40) og  internkontrollforskriften (jfr. særlig forskriftens §§ 4 og 5).

1. Anleggets konstruksjon
Det er eier av tankanlegget som er ansvarlig for å velge tilfredsstillende tekniske løsninger på sine tankanlegg, for å forebygge utslippsfare, feks. som følge utstyrssvikt. Dette ansvaret innebærer at anleggseier må sørge for at tanker, rørsystemer og annet tilhørende teknisk utstyr/anleggsenheter er av egnet kvalitet, i forhold til det mediet som skal lagres, både mhp. materialvalg, eventuelt påkrevd korrosjonsbeskyttelse, utforming, plassering og sikring.

- bruk av standarder (jfr. Essodommen !), eget avsnitt  ?? el. flyttes under pkt. 4 A om SFTs krav ???(selv om det ikke kan håndheves som krav ?)

2. Teknisk tilstand
SFT forventer at anleggene med tilhørende tanker, rørsystemer, rørkulverter, ventiler, pumper, oppsamlingsarrangementer, losseslanger, alarmer, oljeutskillere, sikringsutstyr, og annet utslippsrelatert/utslippskritisk utstyr, er i tilfredsstillende teknisk stand i forhold til utslippsrisiko. Det betyr at anleggseier må kjenne til teknisk tilstand på anlegget og at det for sentrale utstyrsenheter tas i bruk akseptkriterier for å kvalitetssikre de vurderinger som gjøres om utstyrets tilstand (feks. i forhold til korrosjon hvor tykkelse på bunnplater og tankvegger ofte legges til grunn for tilstandsbedømming). Det er anleggseiers plikt, som en del av virksomhetens ansvar for å kartlegge og vurdere risiko i forhold til ytre miljø, å dokumentere teknisk tilstand på anlegget. Vi viser i denne forbindelse til internkontrollforskriftens § 5, pkt. 6

3. Utslippsrelatert / utslippskritisk utstyr
- skal vi fremheve dette noe mer, feks. presisere at vi forventer at anleggseier har vurdert og identifisert slikt utstyr, som en del av sin risikokartlegging, og at dette utstyret er synliggjort og får den nødvendige oppfølging gjennom virksomhetens internkontroll, i overvåkings- drifts.- og  vedlikeholdsrutinene. … ????
(eks. i eget vedlegg)

4. Forebyggende rutiner
Det er SFTs forventning, som en del av virksomhetens internkontroll, at det etableres rutiner innen drift, overvåking, og vedlikehold av anlegget, som skal hindre/redusere faren for at det oppstår utslippshendelser eller situasjoner som medfører utslippsfare. De forebyggende rutinene innen vedlikehold skal ha til hensikt å opprettholde en tilfredsstillende teknisk tilstand på anlegget for å unngå utslippshendelser som følge av utstyrssvikt. SFT forventer også at anleggseier/virksomheten forholder seg aktivt og kritisk til tekniske standarder på dette området, og vedlikeholder utstyr oftere enn feks. API- standarder for tankanlegg tilsier, dersom egne vurderinger tilsier det. Jfr. til og si noe om Esso dommen .. ?????  Vi viser i denne forbindelse til internkontrollforskriftens § 5, pkt. 7 og 8

a) Overvåking
Overvåking av anleggene er viktig for tidlig kunne oppdage eventuelle utslippshendelser, overfyllinger, lekkasjer etc. De daglige (hvert skift) sjekkrundene nevnt under pkt. b nedenfor
er viktige tiltak i overvåkingen. Overvåkingen kan også foregå ved hjelp av alarmer og særlig nivåalarm er i tanker er svært viktige forebyggende tiltak, system for tidlig deteksjon av lekkasjer (feks. ”sladrerør”, inspeksjonsbrønner), overfyllingsvern, inspeksjons-/ uterunder, sjekk av oljeutskillere etc.). Vi viser i denne forbindelse til internkontrollforskriftens § 5, pkt. 7

b) Driftsrutiner
Med driftsrutiner menes det bl.a. sjekkrunder som gjøres daglig/på hvert skift av operatørene ute i anlegget, både av anleggsenheter, og aktiviteter, for å oppnå en god og sikker drift av anlegget. Slike rutiner er mao. et sentralt element for å forebygge hendelser og akutt forurensning, ved at de skal sikre mot feiloperasjon og bidra til å klargjøre ansvarsforhold.

SFT mener at virksomheten bør utarbeide en forenklet sjekkliste som spesifiserer hva som et minimum skal sjekkes på slik ”uterunder”, feks. utslippsrelatert utstyr, kritiske ventiler, rørsystemer, alarmsystemer, oppsamlingsbassenger, evnt. inspeksjonsbrønner, oljeutskillere etc. I tillegg til sjekkrundene, er det viktig at sentrale utslippsrelaterte aktiviteter, operasjoner og driftsoppgaver blir nedfelt og forankret i virksomhetens internkontroll. På den måten blir disse rutinene mer formelle og forpliktende i sin karakter.

Eksempler på utslippsrelaterte driftsrutiner:

• drenering av utskilt vannfase fra tanker 
• drenering av regnvann/snøsmeltevann fra oppsamlingsbassenger 
• mottak og påfylling av produkter og eventuelt spillolje fra/til båter og tankbiler
• sjekk og peiling av oljeutskillere 
• enkel journalføring av utslippsrelaterte driftsoppgaver, som en del av bedriftens internkontrolldokumentasjon
• avviksregistrering og avviksbehandling av ytre miljø relaterte hendelser

Effektiviteten/dimensjoneringen av oljeutskillerne må verifiseres ved å måle oljeinnholdet i utslippsvannet ved maks. belastning (ved kraftige nedbørsperioder, snøsmeltingsperioder etc.)

Vi viser i denne forbindelse til internkontrollforskriftens § 5, pkt. 7

c) Inspeksjon og vedlikeholdsprogram
Et forebyggende inspeksjons- og vedlikeholdsprogram, som på mange virksomheter i dag er databasert, er et viktig verktøy for å sikre at tankanleggets tekniske tilstand til enhver tid er tilfredsstillende. Et rutinemessig, periodisk system for inspeksjon og vedlikehold av anlegget må dessuten være beskrevet, feks. i en vedlikeholdsplan, som en del av virksomhetens internkontroll. Med inspeksjon menes her fortrinnsvis inspeksjon av utstyr, bla. for å forebygge og oppdage korrosjon, skader, funksjonsfeil/utstyrssvikt etc.

SFTs forventning når det gjelder inspeksjoner og vedlikehold av utstyr er at virksomheten har fått etablert et forebyggende vedlikeholdssystem som er tilstrekkelig til at teknisk tilstand på utstyr er tilfredsstillende. I denne forventingen ligger det at inspeksjonsintervaller, type vedlikehold og rutiner for øvrig, er fastlagt på bakgrunn av forutgående risikovurderinger av utstyrets kritikalitet i forhold til utslippsfare .... ???? (el. en bedre formulering ?).  

5. Sikring av anlegget
Det tenkes her på sikringstiltak i forhold til å hindre eller redusere spredning av et eventuelt utslipp til omgivelsene (feks. ved overfylling, lekkasje, rørbrudd etc.). Det er vanlig å tenke seg at sikringen består av en eller flere barriærer før et eventuelt utslipp når ut i miljøet. Selve tanken, rørsystemene eller andre deler av lagringssystemet regnes som den første barriæren. Dernest kan det tenkes en lang rekke tiltak som ytterligere begrenser muligheten for at et utslipp skal nå resipienten. En del av disse er nevnt nedenfor. Det bør alltid være minst to, helst tre, barriærer som skal hindre akutt forurensning.

a) Fast/tett dekke
Det er viktig at anlegget, med tanker, rørsystemer og andre utslippsrelaterte utstyrsenheter og kritiske områder, feks. mottak/påfyllingsplasser for tankbiler, fatlager, avfallslager etc., står på fast/tett dekke. Det er en forutsetning for å unngå forurensning til grunn og sjø ved at eventuelt søl, lekkasjer og uhellsutslipp på en kontrollert måte kan ledes til oppsamlingskummer etc. og deretter samles opp. Det er forskjell på fast og tett dekke. Asfalt (fast dekke) regnes her som et akseptabelt dekke, i forhold til utslipp, inne på tankanleggets områder selv om asfalt ikke er tett slik som betong er. Inne i oppsamlingsbassenger og oppsamlingskummer bør dekke imidlertid være av betong

b) Sikring av tanker
Alle tanker, både eksisterende og nye, må ha en form for sikring mot akutt forurensning. Normalt vil et oppsamlingsbasseng være en meget god barriære da denne sikrer både mot lekkasjer og overfylling.

For eksisterende tanker kan et slikt oppsamlingsarrangement i noen tilfelle være svært vanskelig å bygge på grunn av tankens beliggenhet i terrenget og fordi et slikt tiltak da vil kunne medføre en uforholdsmessig stor kostnad. Hvis tanken ikke er tilknyttet noe oppsamlingsarrangement må anleggseier, som del av sin miljørisikoanalyse, vurdere alternative barriærer eller andre kompenserende tiltak som gir en tilsvarende beskyttelse. Slike kompenserende tiltak kan være av teknisk karakter og/eller i form av skjerpede drifts- overvåkings- og vedlikeholdsrutiner.

For nye tanker, eller gamle/eksisterende tanker som skal flyttes, forventer SFT at en eller annen form for et oppsamlingssarrangement blir valgt som en ekstra sikkerhetsbarriære mot resipient. Oppsamlingsvolumet bør minst være så stort som tankvolumet og må arrangeres slik at ikke lekkasjer kan sprute over kanten av bassenget. Der flere tanker er tilknyttet ett basseng, bør bassenget minst romme den største tankens volum. Oppsamlingsvolumet må være tett og eventuelle dreneringsventiler skal være stengt unntatt ved drenering av regnvann.

c) Sikring av rørsystemer
Sikring av tankanleggenes rørsystemer, feks. ved å installere katodisk (korrosjons) beskyttelse og/eller legge åpne rørsystemer i kulverter, er viktig for å forebygge rørbrudd (katodisk beskyttelse) og for å hindre at eventuelle lekkasjer/rørbrudd medfører utslipp ut i en resipient. Eksempler på røropplegg som vi mener det bør være et særlig fokus på er rørtraseer som er lagt langs/over, men ikke minst under eller på utsiden av kaianlegg. Rørstrekk som er lagt under eller på utsiden av kaianlegget, med sine oppheng, står nær sjø i et korrosivt miljø og er utsatt for bevegelse og mekanisk slitasje fra bølgeslag, samtidig som det er lite synlig og lite tilgjengelig for inspeksjon.

Det er også viktig å ha fokus på sikring av rørsystemer og kulverter i forhold til kjøring inne på området (tankbiler, trucker etc.) og i forhold til snømåking/brøyting. Det er eksempler på utslipp pga. rørbrudd som følge av både truckjøring og snøbrøyting med bil.

Av andre forebygg. sikringstiltak kan nevnes tilbakeslagsventil og trykkvakt (konf. m/ Lars om dette pkt. ?)

d) Losseslanger
Losseslanger er særlig utslippskritisk utstyr både fordi det som regel pumpes store mengder gjennom slangene og fordi disse ofte er utsatt for store påkjenninger. Konsekvensene ved slangebrudd kan derfor bli at relativt store utslippsmengder med oljeholdig produkt havner på sjøen. Det er derfor viktig at det kun benyttes godkjente/sertifiserte slanger for det stoffet/produktet som skal pumpes og med de trykk og temperatur som er aktuelle. Dette gjelder både når tankanlegget bruker sine egne slanger og når båten/bilen selv har med  slanger. I sistnevnte tilfelle bør anleggseier kreve dokumentasjon som viser at slangen er sertifisert og har gjennomgått regelmessig trykkprøving.

e) Uvedkommende
Anlegget må sikres slik at uvedkommende ikke kan ta seg inn på området og slik at disse ikke kan åpne ventiler, starte pumper eller annet som kan medføre akutt forurensning. 

6. Varsling og beredskap
 !! Sjekk at dette avsnittet ikke overlapper for mye med det som står om beredskap under pkt. 4 A 5 !!!
Beredskapsplikten som er nedfelt i forurensningslovens § 40 gjelder alle virksomheter som kan medføre akutt forurensning. Plikten innebærer at virksomhetene må sørge for nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen.
I tillegg skal det varsles ved akutt forurensning eller ved fare akutt forurensning i henhold til  varslingsplikten som er nedfelt i en egen varslingsforskrift (gjelder den ansvarlige for forurensning og eventuelt andre såfremt det åpenbart er unødvendig).

Dersom det skulle bli et utslipp, en lekkasje etc. er det viktig at virksomheten har gode varslingsrutiner, både internt og eksternt, og en beredskap som er tilpasset anleggets utslippspotensiale og mulige utslippsscenarier. Slike uhells-/utslippsscenarier skal på forhånd være identifisert/kartlagt og vurdert i virksomhetens risikoanalyse, som en del av anleggets internkontroll. Beredskapen må på sin side dimensjoneres i forhold til risikopotensialet ved anlegget; jfr. ovennevnte uhells-/utslippsscenarier. Viktige elementer i anleggenes beredskap, foruten varslingsbiten, er kompetanse, opplæring, oppgave-/ansvarsfordeling, organisering, øvelser, responstid, tilstrekkelig og tilgjengelig utstyr/materiell. Virksomhetens beredskap bør for øvrig være beskrevet i en egen plan, som en del av virksomhetens internkontroll.
Vi viser i denne forbindelse til internkontrollforskriftens § 5, pkt. 7 og forurensningslovens § 40 om beredskapsplikten i forhold til akutt forurensning.