Utslipp av kjemikalier kan føre til økt dødelighet, hemmet vekst eller nedgang i formeringsevnen hos dyr, planter og mikroorganismer. Miljøgifter kan oppkonsentreres i næringskjeden og mange brytes sakte ned.

Gjennom oppkonsentrering i næringskjeden kan miljøgiftene spres fra art til art og fra generasjon til generasjon. Hos pattedyr kan miljøgifter overføres til fosteret via morkaken, eller til diende unger via morsmelken, og på den måten kan neste generasjon skades.

Skader kan også overføres til senere generasjoner ved at arvematerialet i kjønnscellene skades. Ofte går det flere generasjoner og lang tid før skaden blir oppdaget. Da lar den seg vanskelig reparere.

Kilde: Miljøstatus i Norge

Den bromerte flammehemmeren deka-BDE ble målt i isbjørn og polarmåke i Arktis for første gang i 2004. Bromerte flammehemmere er funnet i prøver fra isbjørn og polarmåke fra Svalbard og Bjørnøya. Nyere undersøkelser viser at flere nye miljøgifter, deriblant bromerte flammehemmere og PFOS, er funnet i blodet hos kvinner i Nord-Norge og Russland. Funnene bekrefter at de nye miljøgiftene transporteres til Arktis og tas opp i mennesker, og ikke bare i dyr som tidligere påvist.

Både mennesker, isbjørn og polarmåke står øverst i næringskjeden, og funnene styrker dokumentasjonen for at den bromerte flammehemmeren deka-BDE kan langtransporteres og bioakkumuleres, det vil si hope seg opp i næringskjeden. Det er påvist at disse miljøgiftene påvirker polarmåkenes immunforsvar.

Funnene er oppsiktsvekkende fordi forskere ikke trodde stoffet kunne langtransporteres. Norge vil bruke resultatene aktivt ovenfor EUs arbeid med å redusere utslippene av deka-BDE.

Nivåene av bromerte flammehemmere i Arktis øker, og det er fortsatt bekymringsfullt høye nivåer av andre farlige organiske miljøgifter i mennesker, sjøfugl og marine pattedyr i området. En undersøkelse av innsjøsedimenter på Bjørnøya viser at tilførslene av bromerte flammehemmere til Arktis fordobles hvert femtende år.

Obs-listen er norske miljøvernmyndigheters liste over spesielt helse- og miljøfarlige stoffer som benyttes i et slikt omfang at de kan representere særlige problemer på nasjonalt nivå.

Listen er ikke en fullstendig liste over alle slike stoffer, men inneholder eksempler på ca. 250 stoffer/stoffgrupper. Bruken av disse stoffene bør reduseres dersom det er risiko for helse- og/eller miljøskade ved bruk, produksjon, lagring eller håndtering av avfall. Listen er ikke rettslig bindende, og den er ingen forbudsliste. Den kan imidlertid være til hjelp når virksomheter skal gjennomgå sin kjemikaliebruk med tanke på substitusjon.

Substitusjonsplikten er lovfestet i Produktkontrolloven §3a, og innebærer en plikt til å erstatte helse- og miljøskadelige stoffer med mindre farlige alternativer straks dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Opplysninger om stoffene er hentet fra Produktregisteret.

Obs-listen er søkbar og tilgjengelig for publikum på nettstedet Miljøstatus Miljøstatus i Norge.

I Stofflisten finner du informasjon om ca. 3500 stoffer som er helse-, miljø-, brann- og/eller eksplosjonsfarlige. Stoffene skal merkes i samsvar med bestemmelsene gitt i forskrift om klassifisering og merking av farlige kjemikalier.

Stofflisten er tilgjengelig og søkbar på nettstedet Miljøstatus i Norge.

Prioritetslisten omfatter i underkant av 30 stoffer eller stoffgrupper. Det nasjonale målet er at utslipp av disse stoffene skal stanses eller reduseres vesentlig innen henholdsvis 2000, 2005 og 2010.

Prioritetslisten er tilgjengelig på nettstedet Miljøstatus i Norge.