Økningen i partikler i sjøen skyldes milde vintre. Dette har gitt økt transport med vannmassene fra kontinentet mot Sørlandskysten, og inngrep på land som har gitt økt avrenning også via norske elver.
Oppsummerer 12 års overvåking
Resultatene fremkommer i en ny rapport som oppsummerer 12 års overvåking av vannkvaliteten langs norskekysten. Rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet på oppdrag for SFT.
Grunn til bekymring
- Den sterke økningen i mengden av partikler i kystvannet de siste 5 til 10 år gir grunn til bekymring, og dette er den første sikre observasjonen vi har på hvilke effekter det kan gi. Det er for tidlig å si helt sikkert hva som er årsakene, hvilket omfang det har og hva konsekvensene kan bli. Disse problemstillinger må vi jobbe videre med, sier seksjonssjef Kari Holden i seksjon for miljødata i SFT.
 | Sukkertare: Mer partikler i havet gir mindre tang og tare. Bildene er fra overvåkingsstasjonen Buøya ved Arendal. Bildet til venstre er fra 1992, til høyre det samme området i 2002. Foto: Frithjof Moy, NIVA |
Endring av biologisk mangfold
Økt mengde partikler fører til at lyset avtar raskere i dypet. Tang, tare og andre alger er avhengig av lys for å vokse, og med mindre lys kan de ikke vokse like dypt. Nedslamming reduserer også spiring og vekst. Problemer med nedslamming er størst for dyptlevende alger og dyr, og livet i strandsonen behøver ikke å være synlig berørt. Mindre tang og tare gir dårligere oppvekstvilkår for fisk og andre dyr.
Sukkertare forsvinner
Partiklene øker slamlaget på fjellbunn. Sukkertare påvirkes negativt av dette, dør og erstattes av andre arter, eller bunnen forblir uten vegetasjon. Økt partikkelbelastning er trolig en medvirkende årsak til disse endringene i biologisk mangfold. Bilder fra overvåkingsstasjonen Buøya ved Arendal viser at sukkertaren er forsvunnet.
Klima påvirker vannkvaliteten
Siden Kystovervåkingsprogrammet startet i 1990 har det har vært flest milde vintre med mye nedbør. De milde vintrene gir økt langtransport av partikler med vannmassene mot Norskekysten fra kontinentet. Dessuten har de milde vintrene enkelte år gitt flom også i norske elver som igjen fører med seg partikler ut i havet.
 | Grumsete vann: Næringssalter, organisk stoff og partikler kommer langtransportert via havstrømmer, og fra elver i Norge. Kyststrømmen i Skagerrak får størst tilførsler av vann fra Østersjøen, Kattegat, Nordsjøen og Atlanterhavet. Kart: SFT |
Avrenning fra land en viktig kilde
De langtransporterte tilførslene har mye større betydning enn lokale tilførsler, og er dominerende om høsten og vinteren. Om våren og sommeren har lokale norske tilførsler av nitrogen betydning for planteplanktonproduksjonen og dermed også partikkelmengden i kystvannet.
I tillegg til klimapåvirkning har inngrep i nedbørfeltene (drenering langs vassdrag, fjerning av våtmarksområder, fjerning av skog og annen vegetasjon som holder tilbake vann og partikler), både på kontinentet og i Norge ført til økt partikkelavrenning.
Les mer:
Spørsmål kan rettes til: - SFT: Seksjonssjef Kari Holden, seksjon for miljødata
telefon 22 57 35 18, e-post: kari.holden@sft.no - SFT: Rådgiver Karen Fjøsne, seksjon for miljødata
telefon 22 57 34 68, e-post: karen.fjosne@sft.no - NIVA: Forsker Frithjof Moy
telefon 37 29 50 71, mobil: 957 71 328, e-post: frithjof.moy@niva.no
