http://www.sft.no/nyheter/dbafile5123.html

02.08.01
Mest sur nedbør over Sør-Østlandet

Det var mye sur nedbør over de sørlige delene av Østlandet, Sørlandet og Sørvestlandet i fjor. En ny rapport viser at disse regionene kan betegnes som markert til sterkt forsuringsskadet. Norge bruker 100 millioner kroner årlig til å kalke vassdrag og innsjøer som er rammet av sur nedbør. 

Sur nedbør skyldes utslipp av svovel- og nitrogenforbindelser til luft. Utslipp fra andre land i Europa står for omtrent 90 prosent av den sure nedbøren som faller ned over Norge. Resultatene fra overvåkingen i 2000 tyder på at forsuringsforholdene fortsatt er ustabile. Det skal små økninger til i tilførslene før leveforholdene for dyrelivet i ferskvann forringes.

Sur nedbør er et grenseoverskridende problem i de fleste land i Europa, og derfor har landene gått sammen om å redusere de totale europeiske utslippene av svovel og nitrogen. I 1999 ble en protokoll som omhandler både svovel og nitrogen undertegnet (Göteborgprotokollen). Denne vil styre utslippene av svovel og nitrogen i Europa fram mot år 2010.

Surhetsgraden økte kraftig
De store nedbørsmengdene i Sørøst-Norge i fjor førte til at nedfallet av svovel med nedbør var i fjor omtrent like stort som på slutten av 80-tallet. Dette ga en tydelig negativ virkning på forsuringssituasjonen. Surhetsgraden økte kraftig under høstflommen, samtidig som konsentrasjonene av andre komponenter avtok på grunn av fortynning. Etter flommen var verdiene raskt tilbake til normalt nivå. Det er for tidlig å si noe om langtidsvirkningene av denne episoden, men den synliggjør at områder som har fått en forbedring av tilstanden fortsatt kan være utsatt i spesielle situasjoner.

I de nordlige delene av Sør-Norge er forholdene mer varierte, med klar forbedring av vannkvaliteten og indikasjoner på bedring av dyrelivet i ferskvann på Østlandet. På Vestlandet er det ikke like klare tegn til bedring av vannkvaliteten. Der ser en også mer varierte virkninger på dyrelivet i ferskvann. Midt-Norge og Nord-Norge er de regionene som mottar minst tilførsler av forsurende forbindelser. Disse områdene har også har minst tegn til forsuringsvirkninger.

Nærheten til de store utslippene fra smelteverkene på Kola gjør at Øst-Finnmark fortsatt har de høyeste konsentrasjonene av svoveldioksid (SO2) i luft. Men forurensningsbelastningen har variert mye fra år til år. I de siste årene har de vannkjemiske forholdene bedret seg noe i dette området. Forurensingsvirkningene på dyrelivet i ferksvann i regionen varierer fra lite/moderat skadet til markert påvirket, avhengig av dyregruppe.

De europeiske svovelutslippene redusert med 56 prosent
Utslippene av svovel i Europa er redusert med ca. 56 prosent siden 1980. Også utslippene av nitrogen er redusert med rundt 20 prosent for nitrogenoksider og 14 prosent for ammoniakk. Som en følge av de reduserte utslippene har konsentrasjonene av forurensninger, først og fremst svovel, i luft og nedbør blitt mindre de fleste stedene i landet, og mest i sør. Målingene i fjor var blant de laveste som er registrert siden målingene startet midt på 70-tallet.

Reduserte konsentrasjoner av svovel i luft og nedbør har resultert i lavere svovelkonsentrasjoner i elver og innsjøer i mange regioner. Svovelkonsentrasjonene i innsjøer har avtatt med fra 23 prosent i Finnmark til 51 prosent på Sørvestlandet. Det er ingen klare endringer for nitrogen, selv om konsentrasjonene har avtatt noe i flere regioner siste to-tre år.

Tre statlige overvåkingsprogrammer
Den nye rapporten baserer seg på resultater fra de tre statlige overvåkingsprogrammene Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør, Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) og Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). Overvåkingen inngår i Statlig program for forurensningsovervåking, som administreres av SFT.

Rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk), Norsk instiututt for vannforskning (NIVA), Norges Landbrukshøgskole, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), Zoologisk institutt ved Universitetet i Bergen og Botanisk hage og museum ved Universitetet i Oslo. Oppdragsgivere har vært Direktoratet for naturforvaltning, Landbruksdepartementet og SFT.

Les mer
Tips en venn             Utskriftsversjon             Abonner på SFTs nyheter per e-post

Send tipset til:  Din e-post: 
Din melding:
 
 
Statens forurensningstilsyn (SFT)


Strømsveien 96, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo | Tlf: 22 57 34 00 | Faks: 22 67 67 06 | E-post: postmottak@sft.no