Miljøvernmyndighetene utarbeidet i 2002 en handlingsplan for å nå dette reduksjonsmålet. Planen inneholder risikoreduserende tiltak som forbud mot bruk av enkeltstoffer, informasjonsspredning, innhenting av kunnskap og skjerpet kontroll med innsamling og avfallsbehandling. Handlingsplanen er nå oppdatert med hensyn til nye kunnskaper og tiltak.

Arbeidet med tiltakene på de ulike områdene er kommet godt i gang, men det tar tid å spre kunnskap samt øke kompetansen om problemene med bromerte flammehemmere. Dette er en stor gruppe stoffer med ulike helse- og miljøskadelige egenskaper. De er viktige i forhold til brannsikring av ulike produkttyper og for en del produkttyper er det vanskelig å finne alternativer. Analysemetodene som kreves for å få økt kunnskap om innhold i og utslipp fra produkter og avfallsanlegg samt nivåene i miljøet er foreløpig kompliserte og dyre.

Forbudet mot 2 stoffer har sannsynligvis medført en mindre reduksjon i forbruket, men også en overgang til andre bromerte flammehemmere. Det er oppnådd over 80 % innsamling av EE-avfall og de viktigste bromerte flammehemmerne skal nå håndteres som farlig avfall. Det vil ta tid før reduksjoner i bruk og utslipp av disse stoffene kan måles.

Utfordringene

Bromerte flammehemmere er betegnelsen for en gruppe bromerte organiske stoffer som har en hemmende effekt på flammer i organisk materiale. De brukes i elektriske og elektroniske (EE-) produkter, tekstiler og plast i transportmidler, byggematerialer, maling og fugemidler. Anslagsvis 60 tonn brukes i norsk produksjon. Den totale mengden bromerte flammehemmere som omsettes i produkter i Norge er anslått til å være ca. 300 tonn/år.

Mange bromerte flammehemmere har uønskede helse- og miljøvirkninger. Fordi de er meget stabile, skjer det en spredning i miljøet, en oppkonsentrering i næringskjeden og en opphopning i sedimentene hvor det skjer kun en sakte nedbrytning. Derfor sammenlignes disse stoffene ofte med Persistente Organiske Pollutants (POP), som for eksempel PCB. En rekke undersøkelser har vist at bromerte flammehemmere finnes i stigende mengder i naturen og i mennesket. Stoffene gjenfinnes i sedimenter fra mange elver i Europa, i fisk fra Østersjøen, Mjøsa, vann i Hordaland og på Bjørnøya, i fisk fanget utenfor Island og Åland og de nyere data viser at de lekker fra avfallsdeponier. Nye data viser en stadig økning i Arktiske områder. Noen av stoffene er også påvist hos mennesker i morsmelk og blod. Ved brenning av avfall som inneholder bromerte flammehemmere kan det dannes bromerte dioksinforbindelser.

Tilførsler til miljøet forekommer fra produksjon av produkter, produkter under bruk og som avfall. Produksjon av produkter uten utslipp er ikke tilstrekkelig. Man må også unngå utslipp fra produkter ved bruk og senere som avfall. Langtransporterte luftstrømmer er også en kilde for tilførsler av bromerte flammehemmere til miljøet i Norge. For å få til en reduksjon fra denne kilden er det nødvendig med internasjonalt forpliktende avtaler som begrenser bruken globalt.

Det finnes ca. 70 ulike bromerte flammehemmere på markedet. Tidligere skilte man ofte mellom additive og reaktive bromerte flammehemmere. De additive ble tradisjonelt ansett som mest betenkelige fordi de skulle frigjøres lettest fra produktene. Dette synes ikke lenger å være en riktig antagelse. Stoffenes helse- og miljøegenskaper varierer. Behovet for reduksjon av bruken vil avhenge av disse egenskapene, samtidig som det kan være nødvendig ut ifra et føre-var-prinsipp å treffe tiltak, selv om det ikke er fullt ut er klarlagt alle egenskaper hvert enkelt stoff har.

Stoffene penta-, okta- og deka-BromDifenylEter (-BDE), TetraBromBisPhenol A (TBBPA) og HeksaBromCykloDodekan (HBCDD) utgjør den største andelen bromerte flammehemmere i bruk på verdensbasis. Det er dokumentert at stoffene penta-, okta- og deka-BDE har svært alvorlige miljø- og helsemessige egenskaper. TBBPA og HBCDD er de bromerte flammehemmerne som nå er i størst bruk i Norge. HBCDD er additiv, mens TBBPA brukes mest reaktivt, men også i en viss utstrekning additivt. Til tross for størst bruk reaktivt har man de senere årene også funnet TBBPA i blod hos mennesker og at stoffet lekker fra deponier. Nyere resultater viser utlekking fra plasten i kasserte EE-produkter. Disse stoffenes betenkelige miljø- og/eller helsemessige egenskaper er nå stadig bedre dokumentert. Det er imidlertid fortsatt behov for mer kunnskap om stoffenes effekter og skjebne i miljøet samt en nøye oppfølgning av bruken. SFT mener at det på grunn av stoffenes utstrakte bruk og spredning, kan være grunn til å regulere bruk, selv om endelige konklusjoner fra risikovurderingene ikke er trukket.

For en del produktgrupper finnes internasjonale standarder med krav til brannsikkerhet, bl.a. en del bygningsmaterialer, fyllmaterialer til vei- og jernbanefyllinger, elektrisk materiell, industriemballasje, tunnelisolasjon, polstrede møbler, gardiner, elektroniske apparater for husholdning og elektriske kabler. I disse standardene stilles det kun krav til flammehemmende egenskaper og ikke krav til hvilke flammehemmende midler som skal brukes. De bromerte flammehemmerne har hittil vært ansett som billigst og mest effektive. I dag har det stadig blitt mer vanlig å erstatte disse stoffene enten med flammehemmere uten brom eller ved å endre produktets konstruksjon slik at det ikke er behov for fortsatt bruk av flammehemmer. I tillegg er det viktig å unngå bruk av produkter tilsatt flammehemmere hvis dette ikke er absolutt nødvendig ut fra brannsikkerhet.

Det er vanskelig å forutsi hvilke alternativer som tas i bruk som erstatningsstoffer når bruken av dagens mest brukte bromerte flammehemmere nå begrenses. Økt kunnskap om mulige erstatningsstoffer er en stor utfordring i de kommende år, fordi det er viktig at helse- og miljøvirkningene er godt kartlagt ved overgang til nye, alternative flammehemmere.

Reguleringer i dag

Kjemikalier som inneholder bromerte flammehemmere som har helse- og/eller miljøskadelige egenskaper skal klassifiseres og merkes før de omsettes. Klassifiseringen medfører ikke bare en merkeplikt, men også andre konsekvenser som blant annet omsetningsrestriksjoner, reguleringer i arbeidsmiljøet og pålegg om håndtering som spesialavfall. Erfaringene tilsier at industrien forsøker å erstatte klassifiseringspliktige stoffer med ikke-klassifiseringspliktige i sine produkter for å unngå disse konsekvensene. Dette gjør at mengden bromerte flammehemmere i produkter vil bli redusert etter hvert som skadelige virkninger dokumenteres. Penta- og okta-BDE er klassifisert pr. i dag, mens det for HBCDD og TBBPA foreligger forslag.

To bromerte flammehemmere (tris(2,3-dibrompropyl)fosfat og PolyBromerteBifenyler (PBB)) er gjennom begrensningsdirektivet forbudt både i Norge og i EU i tekstiler som kommer i kontakt med hud. Kontroller de siste årene har ikke påvist bruk i Norge.

Fra 1.1.2004 er produkter som inneholder mer enn 0,25 % av enten HBCDD, TBBPA, penta-, okta- eller deka-BDE ved kassasjon klassifisert som farlig avfall. Dette har ført til et økt fokus på substitusjon av stoffene. Industrien ønsker generelt å redusere bruken av produkter som ved kassasjon er farlig avfall, fordi det medfører økte kostnader.

EU og Norge forbød fra henholdsvis 15.8.2004 og 1.7.2004 bruken av penta- og okta-BDE. EU har dessuten ført opp poly-BDE på listen over stoffer som skal rapporteres iht. IPPC-direktivet, mens penta-BDE er på listen over prioriterte stoffer i Vanndirektivet. Stoffene penta-, okta- og deka-BDE, TBBPA og HBCDD står på EUs liste over stoffer som det skal utarbeides risikovurderinger for. Risikovurderingene for penta- og okta-BDE er ferdigbehandlet.

Ifølge RoHS-direktivet (Reduction of Hazardous Substances in EEE) skal ikke nye elektriske og elektroniske produkter inneholde PBB og poly-BDE etter 1.7.2006. Den videre diskusjonen innen EU/EØS vil vise om det blir gjort unntak for deka-BDE basert på de foreløpige resultatene fra EUs risikovurdering. RoHS-direktivet vil bli implementert i Produktforskriften innen kort tid.

Sommeren 2004 ble målet om 80 % innsamling av kassert elektrisk- og elektronisk utstyr nådd, jf. bestemmelsene om EE-avfall i avfallsforskriften. Dette innebærer at mesteparten av de flammehemmede produktene nå samles inn til kontrollert behandling. Videre arbeid for å øke innsamlingsgraden ytterligere vil hovedsakelig bli rettet mot de farligste produktene.

Annet arbeid nasjonalt og internasjonalt

Bromerte flammehemmere er oppført på OBS-lista som miljøvernmyndighetene har utarbeidet over stoffer som man ut fra dagens kunnskaper anser kan representere særlige problemer. Alle de 5 her nærmere omtalte bromerte flammehemmere er inkludert. SFT forventer at dette bidrar til at produsenter og importører gir stoffene økt oppmerksomhet, og at det som følge av substitusjonsplikten vil bli registrert redusert bruk av disse. Dette gir også muligheter for en aktiv oppfølgning fra SFTs side.

Forsøk ved 2 norske avfallsforbrenningsanlegg har vist at en kontrollert innblanding av flammehemmet plast i avfallet som brennes, ikke medførte økte utslipp av bromerte og/eller klorerte dioksiner. Det oppsto heller ingen merkbare utslipp av uforbrente flammehemmere. Undersøkelser av sigevann fra avfallsdeponier og områder som er påvirket av sigevann har vist at bromerte flammehemmere kan lekke fra deponiene, men de påviste konsentrasjonene i sigevannet er stort sett lave og gir ikke noe entydig bilde av situasjonen. SFT fortsetter derfor arbeidet med å innarbeide bromerte flammehemmere i måleprogrammene som gjennomføres ved deponiene. De tiltak som uansett skal gjøres ved deponiene frem mot 2009, vil bidra til å begrense faren for utslipp av bromerte flammehemmere fra disse.

Undersøkelser av den lette avfallsfraksjonen etter kverning av skrapmetall (fragmenteringsfluff) viser at dette inneholder mindre flammehemmere enn grenseverdien for farlig avfall, og at slik fragmenteringsfluff derfor kan behandles som ordinært avfall. Fragmenteringsanleggene er i ferd med å undersøke om nærmiljøet er forurenset av aktiviteten. Resultater som foreløpig foreligger, tyder på at det kan være noe forhøyede verdier av flammehemmere rundt slike anlegg. Vi har ikke tilstrekkelig informasjon til å avgjøre om anleggene er kilden til dette, og om verdiene er så høye at det blir behov for tiltak. Disse forholdene blir fulgt opp av SFT og fylkesmannen som en del av det løpende tilsynet med bransjen.

Det pågår også internasjonalt arbeid ut over EU for å begrense bruken av bromerte flammehemmere. Her kan nevnes at bromerte flammehemmere er på OSPARs (OSlo PARis konvensjonen for beskyttelse av det marine miljø i nord-øst Atlanteren) liste over prioriterte stoffer hvor handling er nødvendig for å beskytte havmiljøet, og på den 4. Nordsjøkonferansen ble det besluttet å fase ut bromerte flammehemmere innen 2020. De nordiske landene arbeider for at penta-BDE skal inkluderes i den globale POP-konvensjonen (Persistent Organic Pollutant). Arktisk Råd vedtok høsten 2004 et nytt arktisk prosjekt om reduksjon av bromerte flammehemmere. Prosjektet skal ledes av Norge.

Tiltak for å nå nasjonalt mål

De bromerte flammehemmere omfattes av det nasjonale målet om vesentlig reduksjon av utslippene innen 2010 (Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003)). Hovedutfordringen er å få til en redusert bruk av de mest helse- og miljøskadelige bromerte flammehemmere, samt å håndtere avfallet fra produkter som inneholder disse stoffene på en måte som ikke gir ytterligere utslipp til miljøet.

For å få til dette skal SFT sørge for å få gjennomført følgende tiltak.

Bruksreguleringer
1. SFT har utredet konsekvensene av et forbud mot bruk av deka-BDE og vil utarbeide forslag til forbud mot deka-BDE med ikrafttredelse fra 1. juli 2006.

Arbeidet innen EU med risikovurderinger har vist at deka-BDE er svært lite nedbrytbar og er til dels påvist høyt oppe i næringskjeden, stoffet er nå også påvist i fugler og dyr i de Arktiske områdene. Det er mistanke om at stoffet kan skade nervesystemet under utvikling og omfattende studier blir nå igangsatt for å avklare dette. Deka-BDE kan etter all sannsynlighet også omdannes til penta-BDE (og andre homologer med tilsvarende egenskaper).

2. For stoffene HBCDD og TBBPA pågår det risikovurderinger og ytterligere testing i regi av EU programmet. SFT arbeider for at risikovurderingene og klassifiseringen blir ferdigstilt så fort som mulig og at resultatet blir tilfredsstillende for norske myndigheter. SFT vil i løpet av 2005 utrede mulige nasjonale reguleringer.

De foreløpige resultatene fra risikovurderingene viser at også disse stoffene har betenkelige helse- og miljøvirkninger, samtidig som de er i utstrakt bruk. TBBPA er den mest anvendte bromerte flammehemmere på verdensbasis. Både TBBPA og HBCDD er meget giftig for vannlevende organismer, stoffene er ikke lett nedbrytbare, og de kan forårsake langtidsvirkninger i vannmiljøet. Begge stoffene synes å tilfredsstille klassifisering som miljøskadelig. TBBPA er påvist i blod hos den generelle befolkningen i Norge og lekker fra EE-avfall og deponier. HBCDD er svært bioakkumulerende og kan derfor oppkonsentreres i miljøet og i organismer på forskjellige nivåer i næringskjeden. Det er nå igangsatt omfattende studier av nedbrytningen av HBCDD i miljøet. Risikovurderingene er ressurskrevende og det er viktig at alle EØS-landene, også Norge, bidrar aktivt for å ferdigstille risikovurderinger og klassifisering slik at behovet for risikoreduserende tiltak kan besluttes så raskt som mulig.

3. SFT følger opp forbudet mot penta- og okta-BDE i importerte produkter i aktuelle bransjer. Vi vil også, om nødvendig med pålegg, fremskaffe informasjon om hvilke andre bromerte flammehemmere enn de forbudte importerte EE-produkter inneholder. Importørene vil også måtte fremlegge planer for reduksjon eller utfasing av disse stoffene.

Det er et stort behov for eksakt kunnskap om eventuelt innhold av bromerte flammehemmere i de ulike EE-produktene som importeres. Erfaringen har vist at mange importører mangler kunnskap om innholdet av kjemikalier i sine produkter. Hittil har deres interesse og mulighet for å skaffe seg slik kunnskap vært begrenset. Produktkontrolloven stiller krav om at norske importører skal vise aktsomhet og ha kunnskap om de stoffer og produkter som de plasserer på det norske markedet. SFT har nå muligheten til å måle om produkter innholder ulike grunnstoffer. Dermed kan man ved kontroll få en rask pekepinn på produkters innhold av brom. Hvis produktene inneholder bromerte flammehemmere, vil importøren måtte utarbeide planer for reduksjon av innholdet eller en utfasing av de aktuelle stoffene. Målet vil være å fjerne behovet for flammehemmere i størst mulig grad der hvor dette er mulig eller bidra til en overgang til mindre helse- og miljøfarlige flammehemmere.

4. SFT følger opp forbudet mot penta- og okta-BDE hos norske produsenter. Vi vil også følge opp bruken av andre bromerte flammehemmere enn de forbudte. Produsentene må kunne dokumentere at substitusjonsplikten etter produktkontrolloven følges og/eller at utslippsreduserende tiltak iverksettes.

Produktkontrolloven stiller krav om at norske produsenter skal vise aktsomhet og ha kunnskap om de stoffer og produkter de benytter i sin produksjon. Dette vil også omfatte produsenter av for eksempel kjøretøy- og båtinnredninger og tekstiler hvor det kan foreligge spesielle krav mht. brannsikkerhet. Ved bruk av helse- og miljøfarlige stoffer og produkter, skal risikovurderinger og gjennomføring av risikoreduserende tiltak utføres. Fordi SFT allerede har inkludert bromerte flammehemmere på OBS-listen, forventer vi at det skjer en aktiv utskiftning av stoffene.

5. SFT følger opp bruken av bromerte flammehemmer samt hvilke erstatningsstoffer som blir tatt i bruk som følge av forbudene mot penta- og okta-BDE. Vi vil skaffe kunnskap om bruksmengder og deres helse- og miljøvirkninger.

Forbudet mot penta- og okta-BDE medfører behov for enten å endre produktets konstruksjon slik at behovet for flammehemmende egenskaper reduseres/opphører eller erstatte stoffet med et annet. Det er behov for å følge med hvilke stoffer som blir tatt i bruk som erstatningsstoffer og å se at disse er minst mulig helse- og miljøfarlige.

Internasjonalt arbeid
6. SFT arbeider aktivt ved deltakelse innen EU og ulike internasjonale fora som Arktisk Råd, LRTAP (Convention on Long-Range Transboundary Air Pollution), OSPAR, Nordsjøsamarbeidet og POP-konvensjonen arbeidet i disse fora for reduksjon av bruken av bromerte flammehemmere.

Dette er stoffer som også langtransporters. Dermed blir global reduksjon av bruk og utslipp viktig. Vi følger derfor aktivt opp andre lands initiativ og eventuelle forslag om nasjonale forbud. Norge leder det nye ACAP-prosjektet under Arktisk Råd "Reduction or Elimination of Sources and Releases of Brominated Flame Retardants". Vi har også fremmet forslag om å inkludere penta-BDE i LRTAP og planlegger tilsvarende for POP-konvensjonen.

Grønn Stat og offentlige anskaffelser
7. SFT anser gjennomføringen av satsingen på Grønn Stat og på miljøhensyn ved offentlige innkjøp som viktig for å øke statens innkjøp av produkter som inneholder minst mulig bromerte flammehemmere.

Offentlig sektor er en stor innkjøper som kan bidra til å sette fokus på dette viktige problemområdet og skape en etterspørsel etter mindre helse- og miljøfarlige produkter. SFT vil bidra til at nettveilederen og annet informasjonsmateriell er lett tilgjengelig for offentlige innkjøpere for å få til grønne innkjøp.

Avfallsbehandling
8. SFT følger opp bransjeansvaret for innsamling av EE-avfall slik at den avtalefestede innsamlingsgraden på 80 % opprettholdes. For de typene EE-produkter som inneholder mye bromerte flammehemmere søker SFT å høyne innsamlingsgraden ytterligere gjennom strategien for økt innsamling av farlig avfall.

EE-avfallet utgjør en betydelig andel av avfallet der bromerte flammehemmere er brukt, og det er viktig å ha kontroll med behandlingen av dette avfallet. MD har en avtale med berørte bransjer om reduksjon, innsamling og behandling av avfall fra elektriske og elektroniske produkter (EE-avtalen), der målet er en returandel på 80 %.

9. SFT gjennomfører en strategi for økt innsamling av farlig avfall. Dette skal blant annet føre til at innsamlingsgraden for 3 prioriterte typer farlig avfall som inneholder mye bromerte flammehemmere øker vesentlig innen 2006.

Forskrift om farlig avfall medfører at kasserte produkter som inneholder penta-, okta-, deka-BDE, HBCDD eller TBBPA er farlig avfall. Gjennom strategien for økt innsamling av farlig avfall prioriteter SFT 12 typer farlig avfall for tiltak i perioden 2004-2006. Herunder de 3 avfallstypene: EE-plast, ekspandert og ekstrudert plast og cellegummi, som prioriteres fordi de inneholder mye bromerte flammehemmere.

10. SFT samarbeider med fylkesmannen og avfallsbransjen for å sikre at utslipp av bromerte flammehemmere blir en del av den kommende miljøovervåkningen ved de avfallsdeponiene der dette er relevant. Oppdaterte overvåkningsprogram forventes å kunnes være igangsatt ved alle deponier senest 1.7.2007.

Vann som strømmer igjennom et avfallsdeponi vil ta opp i seg forurensning fra det deponerte avfallet. Avfallsdeponiene regnes derfor som en potensiell kilde til utslipp av miljøgifter. Gjennom å styrke overvåkningen vil forurensningsmyndigheten få bedre data om disse utslippene og myndigheten kan kreve at det blir gjort tiltak der det er nødvendig.

11. SFT samarbeider med fylkesmannen om den løpende oppfølgingen av fragmenteringsanleggene, for å sikre forsvarlig håndtering av EE-avfall og annet avfall som inneholder bromerte flammehemmere. Det blir lagt særlig vekt på fragmenteringsanleggenes oppfølging av utslippstillatelsenes vilkår og om man finner igjen forurensning fra anleggene i omgivelsene.

Flere fragmenteringsanlegg mottar og behandler EE-avfall. Det er viktig at avfallet blir håndtert på en miljømessig forsvarlig måte som hindrer utslipp av bromerte flammehemmere til miljøet.

Informasjonstiltak om stoffenes alvorlige helse- og miljøskadelige egenskaper
12. SFT vil sørge for at det foreligger lett tilgjengelig informasjon til publikum. Denne forklarer de alvorlige problemene, er til hjelp for publikum til å kunne etterspørre produkter uten bromerte flammehemmere samt sørger for at produkter som inneholder bromerte flammehemmere leveres slik at det havner i retursystemet for EE-avfall.

Det foreligger en god del informasjonsmateriale om EE-produktenes innhold av bromerte flammehemmere og deres helse- og miljøskadelige egenskaper. Man må sørge for at den vanlige forbruker stadig husker at EE-avfall ikke skal i søppelkassen. Kunnskap om de alvorlige helse- og miljøvirkningene er nøkkelen til å opprettholde en endret adferd mht. avfallet samt til ønsker om å kjøpe miljøvennlige produkter.

13. Tilsvarende vil vi sørge for at det foreligger lett tilgjengelig informasjon rettet mot bransjene om de alvorlige helse- og miljøfarene ved de bromerte flammehemmerne i ulike produkter. Dette for å gi bransjene og aktuelle innkjøpere kunnskap om produktene og mulighet til å etterspørre mindre farlige produkter. SFT har god kontakt med de aktuelle bransjene som elektroniske og elektriske artikler, bil, maling, tekstil.

Svært mange bedrifter har i dag en overordnet strategi om å være mest mulig miljøvennlige/grønne i sine innkjøp. Dette er vanskelig å sette ut i praksis hvis kunnskap om problemene er dårlig. Det samme vil gjelde for få til endret adferd mht. avfallet. Derfor er det viktig for innkjøpere at det foreligger relevant informasjonsmateriale om EE-produktenes innhold av bromerte flammehemmere og deres helse- og miljøskadelige egenskaper. EE-avtalen pålegger EE-bransjen å arbeide for at det gjennomføres avfallsreduserende tiltak for EE-produkter blant annet ved å arbeide for å redusere bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produktene. SFT vil fortsette kontakten med andre myndigheter og etater for å sikre fortsatt arbeid med å unngå bruk av bromerte flammehemmere.

Miljøovervåkning
14. SFT forsetter miljøovervåkningen og vurderer fortløpende behovet for overvåkningsprosjekter for bromerte flammehemmere i Norge.

SFT har gjennom de siste årene gjennomført mange overvåkningsstudier, men det vil fortsatt være viktig å følge utviklingen i miljøet av bromerte flammehemmere. Penta-BDE er på listen over prioriterte stoffer i EUs Rammedirektiv for vann, og det vil dermed komme krav til overvåkning av forekomsten i ulike miljøer.

Oppfølgning av bromerte flammehemmere i Mjøsa
15. SFT vil fortsette arbeidet med bromerte flammehemmere som en del av handlingsprogrammet for kontroll med utslipp av miljøgifter i Mjøsa i samarbeid med andre myndigheter.

Det ble i 2003 etablert et handlingsprogram for kontroll med utslipp av bromerte flammehemmere i Mjøsa i samarbeid med Mattilsynet, Vassdragsforbundet, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Oppland. I 2004 ble programmet utvidet til å omfatte alle relevante miljøgifter i Mjøsa. Tiltak som angår bromerte flammehemmere blir fulgt opp som en del av dette handlingsprogrammet. 

Oppdatering av handlingsplan
16. SFT vil oppdatere handlingsplanen i løpet av 2006.

Vi forventer å få mer kunnskap om stoffene, produktene og deres bruksområder, samt få tilgang til tiltak og reguleringer i andre europeiske land som vi kan benytte av i vårt arbeid. Det vil uansett være behov for å vurdere hvorvidt de tiltakene som er bli iverksatt har virket etter sin hensikt og hvorvidt de er tilstrekkelige for å oppnå målsetningen.