Programmets oppbyggning

• Aksjon 1: Erasmus Mundus master- og doktorgradsprogram, inkl stipendordninger
• Aksjon 2: Partnerskap med institusjoner i tredje land, inkl stipendordninger
• Aksjon 3: Tiltak for å promotere europeisk høyere utdanning

To viktige strukturelle brikker i Erasmus Mundus

1. Erasmus Mundus Master Courses og Erasmus Mundus Doctoral Programs er betegnelser bare de utvalgte programmene får benytte. Disse programmene må tilbys som samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i minst tre europeiske land (hvorav minst to må være EU-land) og studentene må ta kurs ved minst to av institusjonene for å få tildelt graden. Ut over dette kan man også involvere institusjoner i tredje land som partnere.

   Kursene skal ideelt sett gis som fellesgrader, joint degrees, men det aksepteres også såkalte felles studieprogram, joint study programmes. Bakgrunnen for dette er at det i dag fortsatt ligger juridiske hindringer i veien for etablering av fellesgrader på tvers av landegrensene i de fleste europeiske land. På dette området går imidlertid utviklingen fort og alle deltakerlandene i Bologna-prosessen har forpliktet seg til å arbeide for å fjerne lovmessige hindringer for fellesgrader. Programmer med Joint Degrees vil prioriteres.

2. Stipend til studenter fra tredje land og til lærer/forskermobilitet mellom europeiske institusjoner og institusjoner i tredje land. Tredjeland defineres her som land som ikke deltar i EUs program for livslang læring (LLP). Omkring 2/3 av de totale midlene vil gå til stipendiering av studenter fra tredje land. Også europeiske studenter kan få stipend for å reise til partnerinstitusjoner i tredje land.

Et europeisk program
Det er viktig å huske på at Erasmus Mundus primært er et europeisk program, hvor hovedmålet er å fremme europeisk utdanning. I runde 2 utvides mulighetene for samarbeid med ikke-europeiske institusjoner, men disse kommer inn som supplement til de europeiske for ytterligere å heve kvaliteten på tilbudene, slik at kjernen i programmene alltid er europeisk.