Her publiseres innlegg av ymse slag for debatt og ytringer.

FRA DEMOKRATI TIL KORPORATIVISME

Noen synspunkter på konsekvenser av den nye styringsordningen ved HBO

Sulisseminaret 15-16/3-07. Av Alf-Håvard Dahl (nestleder i FF)  på utfordring fra den valgte dekanus

Etter den nye moskvaprosessen ble implementert ved Høgskolen i Bodø, har flere relasjoner mellom de styrende og de styrte endret karakter. Valg til sentrale posisjoner som rektor, prorektor dekaner, prodekaner og kollegiet er erstattet av utnevnelse av rektor og dekanat.

Dermed er et grunnleggende demokratisk prinsipp der ansatte velger sine representanter erstattet av et udemokratisk prinsipp. Dette innebærer en overgang fra ”buttom up til top down” styring.

Ved Handelshøgskolen har det som sedvanlig vært lite motstand og protest, mens det på andre avdelinger preget av større andel samfunnsvitere har vært betydelig mer synlig motstand.

Dette har kanskje sin bakgrunn i synet på hva demokrati er, og viktigheten av formell medbestemmelse i denne typen kunnskapsvirksomheter. Demokrati innebærer valg, og når disse valgene kuttes ut er det vanskelig å hevde at demokratiet ikke blir svekket. For å trekke en prinsipiell sammenligning til økonomien,  vil det være som å hevde at bedriften skal bli mer effektiv gjennom å fjerne konkurransen mellom aktørene. HBO organisasjonsform samsvarer i stor grad med det Mintzberg typologiserer som er fagbyråkrati. Denne typen kunnskapsvirksomheter kjennetegnes av to parallelle syringsystem. En valgt faglig og en tilsatt administrativ. Det grunnleggende organisasjonsteoretiske poenget bak en slikt styringssystem er at kjerneproduksjonen i disse cratiene er forskning og undervisning. Innovasjoner bør derfor komme via FoU fra de ansatte og ikke som i et masseproduserende maskinbyråkrati fra teknostab. En pervertering av demokratiet kan således legge grunnlaget for en mer standardisert og formalisert styringssystem, som vil være opptatt av målbare kriterier og lederverktøy. Autonomien til utøverne av kjerneproduksjon vil således kunne bli presset mot formaliserte prosedyrer med det resultat at opportunisme og økt byråkratisering vokser fram. Samtidig kan kvantitet bli viktigere enn kvalitet.

I dette demokrativakumet våkner fagforeningene til liv, fordi det er den eneste arenaen for formell medbestemmelse fra medarbeiderne. Høgskolen endres således fra demokratiske trekk til trekk av korporativisme. Historisk kan begrepet føres tilbake til både stenderstaten og de yrkes og næringsorganisasjonene som kjøpmenn og håndverkere etablerte fra 1100 – tallet av.

I tiden etter annen verdenskrig ble begrepet lenge ensidig forbundet med autoritære styreformer, i første rekke med Mussolinis forsøk på å skape korporative ordninger på alle samfunnsnivå. Den demokratiske korporativismen ble utviklet mellom intervensjonstatens og organisasjonssamfunnets fremvekst. Å utvikle kunnskapsgrunnlaget og å ansvarliggjøre berørte parter ved økt innflytelse og legititet i sentrale beslutningsprosesser, er grunnmotiver bak denne formen for medvirkning. Forutsetningen er at representanter for staten møtes i organiserte former der de samtaler, fører overlegninger eventuelt forhandler.

Offentlig sektor har en høy stabil organisasjonsgrad, der 85% av de ansatte er organisert. Forskerforbundet er den største fagforeningen for administrative og vitenskapelig ansatte innen forskning og høgere utdanning med vel 15.000 medlemmer.

Begrensninger i styringsretten

Høgskolens tilknytningsform som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter medfører, at en rekke særlover,  samt avtaler som et resultat av forhandlinger mellom fagforeningsammenslutninger og staten i form av hovedtariffavtalen og hovedavtalen, kommer til anvendelse. Som et resultat av svekket medvirkning gjennom demokratiske trekk vil fagforeningene kreve økt innflytelse på bakgrunn av gjeldende avtaleverk. En ny tilpasningsavtale skal forhandles fram mellom fagforeningene og ledelsen ved HBO. Årsmøtet i FF ved HBO ga sin tilslutning til at det velges avdelingstillitsvalgte på alle avdelinger, og at de ansattes medbestemmelse sikres i tråd med hovedavtalen. Fagforeningene kan således få økt innflytelse i styrende organer bl.a. gjennom representanter i lederteam og strategiforumet.

Frikjøp for forhandlingsberettige organisasjoner, oppsett av møteplaner med oversikt over saker som skal drøftes/forhandles, og organisering av samarbeidsfora mellom fagforeningene, er eksempler på nye saker. Særtrekk ved statlige virksomheter begrenser da også styringsretten til det nye rektoratet og dekanatet. Lover som Arbeidsmiljøvernloven, ferieloven, tjenestemannsloven, likestillingsloven, aldersgrenseloven, pensjonsloven, folketrygdloven offentlighetsloven, forvaltningsloven, tjenestetvistloven, arbeidstvistloven og universitets og høgskoleloven illustrerer dette.  Avtaler som personlige arbeidsavtaler, kunngjøringsteksten og tariffavtaler er et annet begrensende forhold. Lønns og arbeidsvilkår i form av hovedtariffavtaler og særavtaler, samt hovedavtalens regler om medbestemmelse gjør at en ny tilpasningsavtale er like om hjørnet.

Ved Høgskolen i Akershus ble verneombud og arbeidstilsynet koblet inn, og etter en forsøksperiode blir normalordningen ved valg av rektor, dekan mv. gjeninnført.

Det kan således forsiktig konkluderes med at endringer av organisasjonsstruktur har konsekvenser og påvirker atferd. Det er heller ikke bare personlighetstrekk ved lederen som avgjør resultatet til virksomheten. I rekkruteringen av lederposisjoner ved HBO vil FF likevel arbeide for å finne personer som har kompetanse på samarbeid mellom de som forsøker å styre og de som utøver kjærneproduksjonen.